Alder: 21
Vekt: ~ 73 kg
Stoff: 2.5 gram norsk spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata)
Jeg vil her prøve så godt jeg kan å forklare hvordan min første trip på flein var. Den er kanskje ikke helt enkel å følge, men de som har tatt sopp før vet at det er utrolig vanskelig å sortere hendelser kronologisk under en tur.
Litt om tidligere rusmiddelerfaring:
Jeg har ingen tidligere erfaring med psykedelika, men har utforsket stoffer som cannabis og MDMA. Har selvsagt også prøvd alkohol.
Kl. 21:03 Inntak
Etter å ha skaffet meg en liten pose med tørket produkt tok jeg meg en gåtur i nærområde fra der jeg bor. Underveis på turen konsumerte jeg hele posens innhold, og så på klokka at jeg hadde vært borte i omtrent 45 minutter, så jeg vendte snuten hjemover. Soppen smakte umiskjennelig skog og myrvann, men var likevel enkel å få ned. Da jeg entret leiligheten satt kjæresten min foran TV’en. Jeg hadde originalt planlagt å fortelle hva jeg hadde gjort, men av en eller annen grunn gjorde jeg aldri det. Jeg ble spurt om å sette på en episode fra den nye sesongen av ”House of Cards”, og gjorde villig det, da det i seg selv er en spennende serie!
Kl. Ca. 22:30
Midt inn i den andre episoden vi hadde begynte å se, la jeg merke til at det var noe rart med stua. De dempede lysene virket på en måte mye klarere samtidig som de fikk et ekstra kraftig gult skjær over seg. Ikke bare det, men selve rommets geometriske fasong så ut til å være smått endret. Alle kanter og hjørner så ut til å bule litt ut, eller bulet de kanskje inn? Alle detaljene i rommet ble også mye klarere, det var som om jeg la ekstra godt merke til rotet i leiligheten. Skyggene som ble dannet av ulike objekter i rommet begynte å få en visse tyngde over seg, de formelig pustet og nærmest beveget seg. Om det er ett ord som kan beskrive hvordan det var å oppholde seg i rommet, må det være ”snirklete”. Den enkleste parallellen jeg klarer å dra utover dette var at det føltes unektelig som om jeg var blitt transportert til ”Harry Potter”- universet.
Samtidig som alle disse subtile endringene rundt meg begynte å ta form, merket jeg en slags ekstra dybdeeffekt i TV’en. Jeg har ingen 3D-TV, men nå var det altså sånn at jeg hadde det likevel. Selve handlingen i serien begynte også å bli ufattelig spennende. Jeg begynte å nøste opp hvordan handlingen ville spinne av sted i fremtiden. Følelsen av at jeg visste hvordan historieforeløpet i episoden ville utarte seg gjorde at jeg følte meg litt ekstra glup, som om jeg hadde fått en innsikt vanlige folk ikke har tilgang på.
Det kan være verdt å merke seg at herfra har jeg litt problemer med å redegjøre for tiden da det virker som om den deakselererte på ulike øyeblikk som jeg i ettertid klarer å huske. Alt i mellom var stort sett det som best kan beskrives som en hinsides syk drøm, et tankespinn som gikk så fort at man ikke helt har grep om hva man faktisk tenker på, eller hvor man fysisk er.
Kl. Ca. 23:30
Kjæresten min har lagt seg i senga og leser en bok mens jeg går på badet for å pusse tenner. Jeg får plutselig lyst til å spille Fifa på Playstation, men i det jeg får denne tanken sier jeg høyt at ”vi har snakket lite sammen i det siste”. Kjærsten min sier at jeg bare må komme inn på soverommet og slappe av med henne.
I det jeg går inn døra på soverommet legger jeg umiddelbart merke til at rommet har en totalt ukjent og annerledes fasong. Til vanlig er det et snakk om et relativt kjedelig, hvitt og litt småtomt soverom, men nå var det som om jeg hadde beveget meg inn i en annen dimensjon. Absolutt alt var gjenkjennbart, men samtidig totalt annerledes. Jeg hadde plutselig blitt et barn igjen! Jeg kunne velge å vrake i ulike aktiviteter å gjøre, men akkurat nå ble det utrolig spennende å høre på kjæresten min fortelle om dagen sin. Mens jeg lå i senga og hørte på pratingen, la jeg plutselig merke til et slags blomstrete, snirklete og utrolig detaljerte mønstre i både taket og veggene. Det slo meg at de så utrolig ekte ut! Mønstrene beveget og rørte på seg samtidig som veggene pustet.
Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert over at selv en så ”lav” dose som 2,5g kunne gi meg så livlige hallusinasjoner! Mønstre danset langs tak og vegger, røde prikker danset og puslerte i et raskt tempo langs armene og resten av kroppen min. Dette var nesten for sykt til å være sant!
Kl. ??:??
Jeg begynte å space ut, men jeg klarte fortsatt til en viss grad å svare på enkelte spørsmål jeg fikk fra dama, men jeg kjente at det nesten begynte å bli litt for intenst, så jeg gikk for å ta en ”pause” på badet. I det jeg så meg selv i speilet ble jeg nesten overasket over å se kroppen min så intakt som den var da det ikke lenger føltes som om jeg var 100% inne i min egen kropp. Jeg stilte meg sidelengs slik at jeg kunne se speilbildet mitt i profil. Jeg hadde kun noen uker før dette fått meg en tatovering som går omtrent fra øvre del av hoftepartiet til latissimus dorsi (musklene som går fra siden av ryggen og opp mot musklene under armhulen), og kunne nå se at det var som om tatoveringen pustet uten at jeg selv gjorde det. Motivet rant litt rundt på kroppen som et nymalt oljemaleri mens jeg nytteløst forsøkte å holde det på plass ved å stramme musklene i regionen. Merkelig nok så dette bare veldig morsomt ut, men ble lei av å se på meg selv i speilet etter noen få minutter.
Jeg bestemte meg for å gå inn på soverommet igjen. Kjæresten min ga meg et nattakyss og sovnet nærmest umiddelbart. Jeg så utover rommet og la merke til at det var veldig lyst til at persiennene var trukket til og lyset var skrudd av. Rommet fortsatte å puste i et merkelig tempo samtidig som jeg kunne skimte de snirklete mønstrene på veggene i tussmørket. Tankene begynte å spinne noe voldsomt, spesielt da jeg lukket øynene. Følelsen av å eksistere hadde forsvunnet helt, og det føltes som om jeg delte kropp med en annen person. Tanken gjorde meg småredd, men jeg roet meg ned igjen ved å forsikre meg om at dette ikke var ekte. Jeg snudde meg mot kjæresten for å holde rundt henne, men oppdaget til min store forskrekkelse at ansiktet hennes var totalt deformert. Det lignet en slags grotesk og ekstra virkelig versjon av den populære hvite og svarte ”skrik-maska”. Dette var litt ekkelt, men gjorde meg av en eller annen grunn ikke noe. Tenkte at nå som jeg faktisk hadde blitt transportert til et skrekkfilmaktig univers kan jeg like så greit gjøre det motsatte av alle som faktisk dør i slike skrekkfilmer: slappe helt av.
Ca. 02:30
Tankene fortsatte å rase i et voldsomt tempo. Det var liksom umulig å holde en tanke gående før man gikk over på neste. Følelsen av å ikke eksistere ble enda sterkere i det jeg kjente at soppens merkelige parallelle univers kom og gikk litt i bølger. Jeg var på dette tidspunktet helt sikker på at jeg hadde sluttet å eksistere, og at kroppen min hadde fått et nytt sinn som innflytter, for det føltes ikke som om jeg selv kontrollerte mine fysiske bevegelser. Jeg lente den ene hånde nedenfor senga for å ta tak i telefonen. Skjermen var stor og liten samtidig, men jeg merket at det var deilig å kunne holde på noe som føltes som en slags livbøye fra virkeligheten. Jeg puslet litt videre på telefonen, men det var utrolig slitsomt ettersom all tekst virket så rar og snirklete. Den nærmest smeltet utover alt, og gjorde det vanskelig å lese.
Jeg kjente etterhvert at jeg smått klarte å holde en sammenhengende tanke i mer enn to sekunder, men hadde fortsatt den rare følelsen av å være utenfor min egen kropp helt til jeg sovnet. Våknet opp dagen etter uten noen fysiske ubehag, men det føles rart å måtte fortsette hverdagen som om ingenting har skjedd.
Alt i alt var det en helt utrolig rar opplevelse jeg ikke vil klassifisere som en rus, men som en reise. Man har virkelig null kontroll over hvor soppen tar deg hen og reduseres nærmest til en kinogjenger som opplever ens eget liv som på et filmlerret. Synet jeg har på hva som kan regnes som bevissthet har drastisk endret seg. Det føltes virkelig som å besøke en annen dimensjon. Alt var kjent, men samtidig så ufattelig merkelig og annerledes. Litt som å besøke en slags fake, men samtidig veldig ekte verden hvor en selv ikke klarer å forutsi hvilken retning soppen drar turen din. Jeg ser at teksten jeg har skrevet ikke på noen god måte forklarer hvor utrolig intens og visuelt nesten skremmende selve trippen var, men sliter også med å forklare et konsept som kun er forståelig dersom du selv har erfaring med det.
Litt til ettertanke vil jeg si at jeg har fått en enorm respekt for soppen og ikke minst hallusinogener i seg selv. De kan på ingen måte sammenliknes med noen andre rusmidler jeg har vært borti (litt cannabis og MDMA), og jeg vil gå så langt som å påstå at sopp i kan brukes rekreasjonelt, men mer i enn helende eller spirituell forstand. Jeg gleder meg til å videre utforske den ufattelig merkelige, men likevel veldig spennende verdenen fyllt av psykedeliske utfordringer!
Vekt: ~ 73 kg
Stoff: 2.5 gram norsk spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata)
Jeg vil her prøve så godt jeg kan å forklare hvordan min første trip på flein var. Den er kanskje ikke helt enkel å følge, men de som har tatt sopp før vet at det er utrolig vanskelig å sortere hendelser kronologisk under en tur.
Litt om tidligere rusmiddelerfaring:
Jeg har ingen tidligere erfaring med psykedelika, men har utforsket stoffer som cannabis og MDMA. Har selvsagt også prøvd alkohol.
Kl. 21:03 Inntak
Etter å ha skaffet meg en liten pose med tørket produkt tok jeg meg en gåtur i nærområde fra der jeg bor. Underveis på turen konsumerte jeg hele posens innhold, og så på klokka at jeg hadde vært borte i omtrent 45 minutter, så jeg vendte snuten hjemover. Soppen smakte umiskjennelig skog og myrvann, men var likevel enkel å få ned. Da jeg entret leiligheten satt kjæresten min foran TV’en. Jeg hadde originalt planlagt å fortelle hva jeg hadde gjort, men av en eller annen grunn gjorde jeg aldri det. Jeg ble spurt om å sette på en episode fra den nye sesongen av ”House of Cards”, og gjorde villig det, da det i seg selv er en spennende serie!
Kl. Ca. 22:30
Midt inn i den andre episoden vi hadde begynte å se, la jeg merke til at det var noe rart med stua. De dempede lysene virket på en måte mye klarere samtidig som de fikk et ekstra kraftig gult skjær over seg. Ikke bare det, men selve rommets geometriske fasong så ut til å være smått endret. Alle kanter og hjørner så ut til å bule litt ut, eller bulet de kanskje inn? Alle detaljene i rommet ble også mye klarere, det var som om jeg la ekstra godt merke til rotet i leiligheten. Skyggene som ble dannet av ulike objekter i rommet begynte å få en visse tyngde over seg, de formelig pustet og nærmest beveget seg. Om det er ett ord som kan beskrive hvordan det var å oppholde seg i rommet, må det være ”snirklete”. Den enkleste parallellen jeg klarer å dra utover dette var at det føltes unektelig som om jeg var blitt transportert til ”Harry Potter”- universet.
Samtidig som alle disse subtile endringene rundt meg begynte å ta form, merket jeg en slags ekstra dybdeeffekt i TV’en. Jeg har ingen 3D-TV, men nå var det altså sånn at jeg hadde det likevel. Selve handlingen i serien begynte også å bli ufattelig spennende. Jeg begynte å nøste opp hvordan handlingen ville spinne av sted i fremtiden. Følelsen av at jeg visste hvordan historieforeløpet i episoden ville utarte seg gjorde at jeg følte meg litt ekstra glup, som om jeg hadde fått en innsikt vanlige folk ikke har tilgang på.
Det kan være verdt å merke seg at herfra har jeg litt problemer med å redegjøre for tiden da det virker som om den deakselererte på ulike øyeblikk som jeg i ettertid klarer å huske. Alt i mellom var stort sett det som best kan beskrives som en hinsides syk drøm, et tankespinn som gikk så fort at man ikke helt har grep om hva man faktisk tenker på, eller hvor man fysisk er.
Kl. Ca. 23:30
Kjæresten min har lagt seg i senga og leser en bok mens jeg går på badet for å pusse tenner. Jeg får plutselig lyst til å spille Fifa på Playstation, men i det jeg får denne tanken sier jeg høyt at ”vi har snakket lite sammen i det siste”. Kjærsten min sier at jeg bare må komme inn på soverommet og slappe av med henne.
I det jeg går inn døra på soverommet legger jeg umiddelbart merke til at rommet har en totalt ukjent og annerledes fasong. Til vanlig er det et snakk om et relativt kjedelig, hvitt og litt småtomt soverom, men nå var det som om jeg hadde beveget meg inn i en annen dimensjon. Absolutt alt var gjenkjennbart, men samtidig totalt annerledes. Jeg hadde plutselig blitt et barn igjen! Jeg kunne velge å vrake i ulike aktiviteter å gjøre, men akkurat nå ble det utrolig spennende å høre på kjæresten min fortelle om dagen sin. Mens jeg lå i senga og hørte på pratingen, la jeg plutselig merke til et slags blomstrete, snirklete og utrolig detaljerte mønstre i både taket og veggene. Det slo meg at de så utrolig ekte ut! Mønstrene beveget og rørte på seg samtidig som veggene pustet.
Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert over at selv en så ”lav” dose som 2,5g kunne gi meg så livlige hallusinasjoner! Mønstre danset langs tak og vegger, røde prikker danset og puslerte i et raskt tempo langs armene og resten av kroppen min. Dette var nesten for sykt til å være sant!
Kl. ??:??
Jeg begynte å space ut, men jeg klarte fortsatt til en viss grad å svare på enkelte spørsmål jeg fikk fra dama, men jeg kjente at det nesten begynte å bli litt for intenst, så jeg gikk for å ta en ”pause” på badet. I det jeg så meg selv i speilet ble jeg nesten overasket over å se kroppen min så intakt som den var da det ikke lenger føltes som om jeg var 100% inne i min egen kropp. Jeg stilte meg sidelengs slik at jeg kunne se speilbildet mitt i profil. Jeg hadde kun noen uker før dette fått meg en tatovering som går omtrent fra øvre del av hoftepartiet til latissimus dorsi (musklene som går fra siden av ryggen og opp mot musklene under armhulen), og kunne nå se at det var som om tatoveringen pustet uten at jeg selv gjorde det. Motivet rant litt rundt på kroppen som et nymalt oljemaleri mens jeg nytteløst forsøkte å holde det på plass ved å stramme musklene i regionen. Merkelig nok så dette bare veldig morsomt ut, men ble lei av å se på meg selv i speilet etter noen få minutter.
Jeg bestemte meg for å gå inn på soverommet igjen. Kjæresten min ga meg et nattakyss og sovnet nærmest umiddelbart. Jeg så utover rommet og la merke til at det var veldig lyst til at persiennene var trukket til og lyset var skrudd av. Rommet fortsatte å puste i et merkelig tempo samtidig som jeg kunne skimte de snirklete mønstrene på veggene i tussmørket. Tankene begynte å spinne noe voldsomt, spesielt da jeg lukket øynene. Følelsen av å eksistere hadde forsvunnet helt, og det føltes som om jeg delte kropp med en annen person. Tanken gjorde meg småredd, men jeg roet meg ned igjen ved å forsikre meg om at dette ikke var ekte. Jeg snudde meg mot kjæresten for å holde rundt henne, men oppdaget til min store forskrekkelse at ansiktet hennes var totalt deformert. Det lignet en slags grotesk og ekstra virkelig versjon av den populære hvite og svarte ”skrik-maska”. Dette var litt ekkelt, men gjorde meg av en eller annen grunn ikke noe. Tenkte at nå som jeg faktisk hadde blitt transportert til et skrekkfilmaktig univers kan jeg like så greit gjøre det motsatte av alle som faktisk dør i slike skrekkfilmer: slappe helt av.
Ca. 02:30
Tankene fortsatte å rase i et voldsomt tempo. Det var liksom umulig å holde en tanke gående før man gikk over på neste. Følelsen av å ikke eksistere ble enda sterkere i det jeg kjente at soppens merkelige parallelle univers kom og gikk litt i bølger. Jeg var på dette tidspunktet helt sikker på at jeg hadde sluttet å eksistere, og at kroppen min hadde fått et nytt sinn som innflytter, for det føltes ikke som om jeg selv kontrollerte mine fysiske bevegelser. Jeg lente den ene hånde nedenfor senga for å ta tak i telefonen. Skjermen var stor og liten samtidig, men jeg merket at det var deilig å kunne holde på noe som føltes som en slags livbøye fra virkeligheten. Jeg puslet litt videre på telefonen, men det var utrolig slitsomt ettersom all tekst virket så rar og snirklete. Den nærmest smeltet utover alt, og gjorde det vanskelig å lese.
Jeg kjente etterhvert at jeg smått klarte å holde en sammenhengende tanke i mer enn to sekunder, men hadde fortsatt den rare følelsen av å være utenfor min egen kropp helt til jeg sovnet. Våknet opp dagen etter uten noen fysiske ubehag, men det føles rart å måtte fortsette hverdagen som om ingenting har skjedd.
Alt i alt var det en helt utrolig rar opplevelse jeg ikke vil klassifisere som en rus, men som en reise. Man har virkelig null kontroll over hvor soppen tar deg hen og reduseres nærmest til en kinogjenger som opplever ens eget liv som på et filmlerret. Synet jeg har på hva som kan regnes som bevissthet har drastisk endret seg. Det føltes virkelig som å besøke en annen dimensjon. Alt var kjent, men samtidig så ufattelig merkelig og annerledes. Litt som å besøke en slags fake, men samtidig veldig ekte verden hvor en selv ikke klarer å forutsi hvilken retning soppen drar turen din. Jeg ser at teksten jeg har skrevet ikke på noen god måte forklarer hvor utrolig intens og visuelt nesten skremmende selve trippen var, men sliter også med å forklare et konsept som kun er forståelig dersom du selv har erfaring med det.
Litt til ettertanke vil jeg si at jeg har fått en enorm respekt for soppen og ikke minst hallusinogener i seg selv. De kan på ingen måte sammenliknes med noen andre rusmidler jeg har vært borti (litt cannabis og MDMA), og jeg vil gå så langt som å påstå at sopp i kan brukes rekreasjonelt, men mer i enn helende eller spirituell forstand. Jeg gleder meg til å videre utforske den ufattelig merkelige, men likevel veldig spennende verdenen fyllt av psykedeliske utfordringer!
