Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  15 7232
Fulltime bitch
IsThisReal?'s Avatar
7 2
Heisann! Jeg er en jente på 22 år og som nettopp har opplevd søvnparalyse et par ganger.

Den første gangen gikk jeg og la meg midt på dagen, fordi jeg var trøtt/sliten. Jeg gikk og la meg, og i det neste, så tror jeg at jeg står opp og gjør mine vanlige rutiner, men så halvvåkner jeg igjen og tenker ''Hva faen var det for noe?'' Så jeg sovner igjen uten å klare å våkne. Og etter en stund, sikkert 10-15 min, så våkner jeg av at jeg er drit svimmel så jeg legger meg på rygg og tenker ''omg, nå svimer jeg av'' og tinnitusen ble høyere og høyere og til slutt så våkner jeg sikkert etter noen sekuner, kanskje minutter av at jeg ligger med armer og ben strak ut, og klarer ikke bevege på meg. jeg prøvde å rope/hyle, men ikke en damn shit skjer, så jeg får helt panic, men ikke nok med det, da jeg våknet i paralysert tilstand, så trodde jeg først at jeg så at dynen var oppreist, som om en eller annen hadde gjemt seg under den for å skremme meg, men når jeg så bedre etter, var det en skikkelse av en mann, bare helt svart, kunne ikke se mer enn det, så det jeg prøver på (vet ikke om jeg gjorde det i søvne eller ikke), er at jeg prøver å slå på lyset, men lyset vil ikke slås på, så jeg hopper opp i senga igjen, og tenker ''Ok, nå får jeg bare prøve å sove, for dette er helt fucked up'' Og i det jeg skal prøve å sove igjen, så hører jeg at noen ringer på en dørklokke som vi ikke har i det hele tatt, og hører barnelattter, så jeg prøver å ignorere det og klarer utrolig nok å sovne av det som skjedde rundt meg.
Når jeg våkner etter noen sekunder/minutter i min helt egen tilstand, går jeg raskt opp av senga og ut av rommet, og nærmet meg ikke soverommet før samboer kom hjem.. Jeg var skvetten og helt ifra meg resten av dagen..

Den andre gangen så våknet jeg på siden og kunne se at min samboer lå med ryggen mot meg, så jeg prøver å flytte på meg, men er helt paralysert, og jeg prøver å røre på armer og ben og det som er, men til ingen nytte, prøvde til og med å rope/snakke, men det gikk heller ikke. Jeg lå der og tenkte at nå må han snart snu seg sånn at han kan se at jeg er våken og kanskje prøve å røre meg på en eller annen måte, men neida. Jeg turte faen ikke se rundt i rommet fordi jeg var redd for å se noe jeg ikke vil se, så jeg prøvde å lukke øynene, så jeg bare prøver å sove videre og våkner som helt normalt..

Har Googlet litt om paralyse og astral projection, men jeg skjønner ikke hva dette kan forårsake. Kan det være av stress (har vært stresset så lenge jeg kan huske, men hvorfor akkurat nå?)
Har lest at paralyse kan forårsakes av stress/Valium-hypnotikum (Har tatt en del Valium i det siste, så det tror jeg kan være eneste grunnen til paralysen.
Men på den annen side, føler jeg at når jeg ''våkner'' føler jeg en eller annen ekkel tilstedeværelse, så om det er haux eller ikke, idk..
Har sett dokumentaren på Netlfix som heter Nightmare, og lærte en del om paralyse..

Føler ikke det er noe leger kan hjelpe med, dessverre..
What to do? Er det noen her som har opplevd lignende eller noen som har noe tips?
Både stress og Valium er kjente risikofaktorer for søvnparalyse, som det du beskriver absolutt høres ut som. Det finnes en del medikamenter som kan hjelpe (som forkorter REM-fasen), men i ditt tilfelle kan det jo være at doseringen av Valium kan endres, og at stresset du opplever kan behandles. Jeg ville absolutt tatt dette opp med din fastlege.
Høres skremmende ut det du opplever, men hvis jeg var deg ville jeg utnyttet til å lucid dreame, søvnparalyse skal visstnok være steget før.
Fulltime bitch
IsThisReal?'s Avatar
Trådstarter
7 2
Sitat av Smule Vis innlegg
Høres skremmende ut det du opplever, men hvis jeg var deg ville jeg utnyttet til å lucid dreame, søvnparalyse skal visstnok være steget før.
Vis hele sitatet...
Det minte meg på en ting, når lyset ikke ville slås på, så tenkte jeg ''ok, for å sjekke om dette er real eller drøm, så bit hardt i leppa''
Jeg beit, kjente ikke en dritt, og visste med en gang at jeg bare drømte, men jeg gikk bare rett i senga igjen, for det var en merkelig opplevelse.. Heehh
Kopierer denne fra en annen tråd jeg kommenterte på:

Sitat av Magnificent Vis innlegg
Her ser jeg folk har litt problemer med definisjoner.. Skal prøve å oppklare så bra jeg kan!

Det de fleste av dere snakker om er ikke søvnparalyse i det hele tatt, men noe som kalles hypnagoge hallusinasjoner

Søvnparalyse skjer rett før innsovning eller rett etter brå oppvåkning. Når man drømmer skrur kroppen av musklene dine så du ikke skal gjøre alt du gjør i drømmene dine. Normalt sett går dette greit under oppvåkning da kroppen får med seg at man holder på å våkne, men noen ganger våkner man så fort at den ikke rekker å reagere.
Det som skjer da er at du er våken i hodet, men du klarer ikke bevege kroppen din. Dette kan være ekstremt skremmende og traumatiserende om man ikke vet hva som skjer. Tips: begynn med å beveg tær og tunge, så kommer resten til etterhvert..

Hypnagoge hallusinasjoner derimot, er der det blir virkelig skremmende (også kalt WILD (Wake Induced Lucid Dreaming) for de som bevisst prøver på dette).

En hypnagog tilstand er den "mellomtilstanden" mellom våkenhet og søvn. Dette kan dessverre også kombineres med søvnparalyse.
Hypnagoge hallusinasjoner skjer når hjernen tror den sover, når den i realiteten ikke gjør det. Da begynner den å prosessere ting, og kan begynne å drømme mens du fortsatt er våken. Ikke bare kan du se kjempeskumle ting, men det går også lengre enn det. Du kan høre det, lukte det, ta på det og føle vekten dens. Du kan kjenne følelsen av mark og eddekopper som kryper ut av magen din, eller lukten av blodet til jenta i nattkjole som står ved siden av senga di..


Mange av dere beskriver hendelser med hypnagoge tilstander, som dere tror er Lucid Dreaming.. Men når man er bevisst under drømmer og kan bevege seg rundt, og du ikke føler at du er våken - da er det LD.

Bare spør meg om det er noe dere lurer på rundt søvn, for jeg har veldig mye erfaring rundt det - både forskningsmessig og "hendelsesmessig".
Vis hele sitatet...
Sitat av Magnificent Vis innlegg
Sitat.
Vis hele sitatet...
I utgangspunktet synes jeg ikke det er problematisk for lekmenn å kalle dette søvnparalyse, da det gjerne følger med en intens angstfølelse med tonustapet – som jo utgjør en dominerende del av symptombildet ved tilstanden som trådstarter beskriver.

Skal man likevel være pedantisk, hører det med til den fulle sannheten at det skilles mellom hypnagog (under innsovning) og hypnopomp (under oppvåkning) søvnparalyse, og på samme måte, hypnagoge og hypnopompe hallusinasjoner[1]. Det er således ikke riktig at "hypnagog tilstand" er "mellomtilstanden" mellom våkenhet og søvn – det avhenger av om man er på vei inn i eller ut av søvnen. Det er dermed godt mulig at hendelsene trådstarter skildrer i realiteten er hypnopompe hallusinasjoner.

[1]Nevrologi og nevrokirurgi –fra barn til voksen, Gjerstad et al., 5. utg., s. 435.
Sist endret av Pengui; 17. januar 2017 kl. 15:46. Grunn: Kildehenvisning.
Helt korrekt, grunnen til at jeg ikke spesifiserte det mer var for å gjøre det lettest å forstå..

Men søvnparalyse er følelsen av å ikke kunne bevege kroppen sin. At det går hånd i hånd med hypnagoge/-pompe hallusinasjoner er en ting, men folk har veldig lett for å skylde på søvnparalyse for alt. Meningen med kommentaren min var bare å opplyse om at det OP beskrev er ikke søvnparalyse (eller, ikke alt), men noe mer komplisert og en blanding av mange symptomer, som gjerne henger veldig sammen..
Sitat av Magnificent Vis innlegg
Helt korrekt, grunnen til at jeg ikke spesifiserte det mer var for å gjøre det lettest å forstå..

Men søvnparalyse er følelsen av å ikke kunne bevege kroppen sin. At det går hånd i hånd med hypnagoge/-pompe hallusinasjoner er en ting, men folk har veldig lett for å skylde på søvnparalyse for alt. Meningen med kommentaren min var bare å opplyse om at det OP beskrev er ikke søvnparalyse (eller, ikke alt), men noe mer komplisert og en blanding av mange symptomer, som gjerne henger veldig sammen..
Vis hele sitatet...
Absolutt, fint med klargjørende poster!
Greit med klargjøring siden man ikke trenger å ha alt på en gang. Jeg har stadig søvnparalyser, men (takk gode Gud i himmelen) ikke de hallisene folk snakker om. Tvert imot er jeg helt våken og får med meg alt som skjer i rommet, lyder utenfor osv.
Ja, har selv hatt hypnagoge hallusinasjoner, og fy faen.. Det unner jeg ikke.. Vanlige hallusinasjoner ser du bare visuelt (som oftest), men hypnagoge kan du høre, kjenne, ta på og lukte.. Du kan kjenne følelsen av tusen eddekopper som kravler ut av magen din, eller lukte blodet på nattkjolen til hun lille jenta som står ved siden av sengen din..
Fulltime bitch
IsThisReal?'s Avatar
Trådstarter
7 2
Det som skjer med meg under tilstanden, er at jeg bare våkner og ikke kan bevege meg, og føler at dette ikke er greit, så får nesten litt sånn følelse av angst.. Under selve hendelsen, så kan jeg se skygger, men ikke noe jeg stresser med. Det er forsåvidt lyder jeg hører mest av (noen som ringer på døra, barnelatter, skritt i andre rom osv), men har som regel bare ignorert det, lukket øynene og prøvd å sove igjen (noe som tydeligvis fungerer).
Er bare det at hele situasjonen er ubehagelig, for jeg liker som regel å ha kontroll over kroppen min, og funker ikke det, ja, så reagerer jeg med panikk av noe slag.

Noen flere her som vil fortelle om sine hendelser, kanskje? :-)
Jeg er ganske interessert i hvordan kroppen fungerer i en slik situasjon og kunne tenkt meg å lære mer om det.
Vet at Google kan gi meg en haug med svar, men ønsker gjerne å høre andres opplevelser her på forumet :-)
Sist endret av IsThisReal?; 17. januar 2017 kl. 23:12.
Sitat av IsThisReal? Vis innlegg
Det som skjer med meg under tilstanden, er at jeg bare våkner og ikke kan bevege meg, og føler at dette ikke er greit, så får nesten litt sånn følelse av angst..
Vis hele sitatet...
Jeg tror det er vanlig med angst bare pga paralysen også, i alle fall får jeg det. For det første fordi det selvsagt er ekkelt å være lam, men det er noe mer også. Akkurat som at jeg føler jeg synker inn i en slags transe som jeg må kjempe meg ut av. Har etterhvert fått kontroll på angsten da jeg vet at det eneste som skjer hvis jeg gir etter for "transen" er at jeg sovner (jeg får dette under innsovning). Men neste gang det skjer kommer jeg nok til å være redd for at Magnificent sine hallusinasjoner skal hjemsøke meg...

Selve paralysen er bare et resultat av dårlig timing i innsovningen/oppvåkningen. Musklene skal være utkoblet under REM-søvnen, av og til kobler de bare ut litt for tidlig/inn litt for sent.
Å vite hva det er kan også være veldig greit for å roe deg selv. Som Entropi sier, så er det bare dårlig timing. Du sovner eller våkner for fort, så hjernen våkner før kroppen.. Og de hypnagoge/–pompe hallusinasjonene er ikke noe du trenger å bry deg om, om du hadde fått de hadde du nok fått de allerede, så ikke vær redd for det.

Tips til å komme seg ut av paralyse: hold deg rolig, ikke få panikk. Begynn med å bevege på tunga di og krøll tærne dine.. Da kommer de andre musklene til etterhvert.

Happy sleeping!
Jeg opplever mye av det samme. Mine opplevelser er veldig like det som beskrives som "Old Hag Syndrome".
http://paranormal.about.com/od/human...g-Syndrome.htm

I begynnelsen var det ekstremt skremmende, men nå er jeg så obs på årsaken, samt at det bare er "fiktivt" så er det ganske festlig når det inntreffer.
Sitat av valldemar Vis innlegg
Jeg opplever mye av det samme. Mine opplevelser er veldig like det som beskrives som "Old Hag Syndrome".
http://paranormal.about.com/od/human...g-Syndrome.htm

I begynnelsen var det ekstremt skremmende, men nå er jeg så obs på årsaken, samt at det bare er "fiktivt" så er det ganske festlig når det inntreffer.
Vis hele sitatet...
Jeg har hørt at ordet mareritt kommer av det, altså at man blir ridd av en mare, som er en slags demon, som sitter oppå brystet på deg når du sover.
Sist endret av entropi; 18. januar 2017 kl. 10:40.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Sitat av IsThisReal? Vis innlegg
Det som skjer med meg under tilstanden, er at jeg bare våkner og ikke kan bevege meg, og føler at dette ikke er greit, så får nesten litt sånn følelse av angst.. Under selve hendelsen, så kan jeg se skygger, men ikke noe jeg stresser med. Det er forsåvidt lyder jeg hører mest av (noen som ringer på døra, barnelatter, skritt i andre rom osv), men har som regel bare ignorert det, lukket øynene og prøvd å sove igjen (noe som tydeligvis fungerer).
Er bare det at hele situasjonen er ubehagelig, for jeg liker som regel å ha kontroll over kroppen min, og funker ikke det, ja, så reagerer jeg med panikk av noe slag.

Noen flere her som vil fortelle om sine hendelser, kanskje? :-)
Jeg er ganske interessert i hvordan kroppen fungerer i en slik situasjon og kunne tenkt meg å lære mer om det.
Vet at Google kan gi meg en haug med svar, men ønsker gjerne å høre andres opplevelser her på forumet :-)
Vis hele sitatet...
Har opplevd lignende situasjoner flere ganger, spesielt før. Det er nok lyder jeg har reagert mest på. Noe på tv som har gått i bakgrunnen eller noen av søsknene mine som snakker om noe som, jeg igjen har reagert på å fått helt angst for mens jeg ikke klarer å bevege kroppen. Etterhvert så har jeg klart å gjenkjenne når jeg er i disse situasjonene å tvinge meg selv til å bevege en kroppsdel å vakne opp.

Det jeg har lagt merke til med disse opplevelsene er at de skjedde alltid når jeg enten sovnet på sofaen med nakken i en sær stilling eller hvis jeg hadde sovet 12 timer eller mer. Noen andre som har lagt merke til lignende situasjoner som går igjen?