Hva annet er vel religion enn en parasitt som tillater de som tilber den å overleve på andre ikke-religiøses fremskritt? Det er en unnskyldning fra å både leve og bidra til den virkelige verden. Tradisjon eller ikke, så er det et hån mot intellektet, og noe du bør løpe fra så fort som dine føtter klarer å bære deg.

Her før jeg for å nyansere bittelitt.

Det du beskriver her er det som gjerne blir kalt herlighetsteologi, eller som vi i Norge gjerne kaller "gladkristendom", som man finner en del av på sørlandet spesielt. Legger du bare alt i Guds hender så årner det seg skal du se! Det er mange problemer med denne tanken, ikke minst at de det ikke ordner seg for, som f eks blir syke, får tilleggsbyrden med å indirekte bli beskyldt for ikke å ha trodd bra nok og dermed ikke har Guds nåde. Det er jo en helgardering her - blir du frisk så virket helbredelsen, blir du ikke frisk så trodde du ikke hardt nok. Et annet problem er at en slik forklaringsmodell gir veldig liten forståelse for, og interesse for, sosiale samfunnsstrukturer og hvorfor sosiale problemer oppstår. Og vips, så har man stemt inn Trump som president. Som dette antyder så er mye av herlighets-tradisjonen her til lands importert fra USA.

Den tradisjonelle pietismen som tidligere har dominert i Norge var veldig annerledes. Der var sosialt ansvar veldig viktig, og rent praktisk verdiskaping var en plikt. Pietistbevegelsen startet opp allmenn skolegang og innførte naturfag og økonomi som fag. I Norge var lekmannsbevegelsen aktive forkjempere parlamentarisme.

Den pietistiske tradisjonen preger nok flertallet av kristne i Norge mer enn gladkristendommen, selv om sistnevnte er på fremmarsj. Man finner mye pietisme i norsk kultur generelt også. Max Weber snakker om "protestant work ethics" f eks.

Det finnes selvsagt et større mangfold enn dette blant religiøse i Norge, men det er ment å vise at det er bittelitt mer sammensatt enn at alle religiøse er umoralske idioter som lever i en drømmeverden.

Foruten å være temmelig overforenklet og nedlatende formulert, så synes jeg dette utsagnet er historieløst. Har du belegg for å si at kristne (eller andre religiøse) retninger ikke har bidratt til samfunnet? Til og med at religiøse enkeltmennesker ikke bidrar i verden? Mener du det seriøst, eller glapp det bare litt feil ut?

Det er med svært overlegg at det er nedlatende formulert og overhodet ikke under noen omstendigheter en glippe fra min side.

Enkeltmennesker kan gjerne bidra til noe positivt i verden. "Jeg hjalp den og den personen fordi jeg er personlig kristen/islamsk/huttiduttu eller whatever", sure. Men det kan hvem som helst med et noenlunde normalt og fornuftig altruistisk anlegg også gjøre. Men religion i seg selv? Not so much. Hvor mye kunnskap har vel ikke blitt brent på bålet i navnet av det aller mest korrekte og helligste? Hvor mange har vel ikke blitt drept i navnet av det aller mest korrekte og helligste? Hvor var kunnskapens grobunn før grusom og tullete religion kom inn i bildet og hvor mye har vel menneskeheten tapt på slik hjernedød tankegang? Å skjære med kniv i kuken? Å skjøre kjønnslepper og all mulig slik idioti som man kan holde på i timesvis å kjefte på? Legg sammen de positive sidene og de negative sidene. Hva i HELVETE er det som foregår?! Er det historieløst?!

Ville vi kunne sittet her i hver vår stol og kommunisert over Internett dersom vi skulle latt slik tøv regjere og forme vår viten og vilje? Ville vi kunne fø så mange i verden som vi gjør i dag med religiøse tilnærmelser? Hvor mange satellitter hadde vært skutt opp i bane rundt jorda? Hvor mange månelandinger tror du hadde blitt utført? Hadde vi kunne besøkt mars? Jeg tviler. Jeg tror vi hadde blitt stoppet i halshugging fordi en eller annen forbanna pikk av en religiøs fjott hadde funnet det for godt at "NEIN DET HER SKAL VI IKKE HA NOE AV!".

Derfor mener jeg at de tullingene som enda holder på med slik steinaldertankegang er parasitter, fordi de er direkte avhengig av at verden kommer seg forbi deres egen tankegang for at de i det hele tatt skal kunne overleve. Og vi kunne helt fint vært den type tankegang foruten.

Kall det hva du vil, men jeg har enda mindre aksept for religion enn religion vil ha for meg. Jeg er kanskje enkel og forenkler, men jeg går faen ikke rundt og kapper kuken av folk av den grunn.

Og om vi kunne kasta hele den driten på havet, så hadde vel det gjerne det vært i alles fortjeneste, spør du meg. Krangelen om de rette guder og de største hattene ville vært long gone.

Man kan lett se at religion på individnivå kan gjøre mye bra, men jeg er overbevist om at det forårsaker et kraftig net loss når det gjelder det globale nivået av lykke, helse, menneskerettigheter, osv. Vi har det ganske greit her i vesten, hvor vi er såpass sekulære, men gi meg 10 sekunder og jeg kan gi deg 10 linker til nyheter om religioninspirerte groteske overtramp i den tredje verdenen som har skjedd i løpet av den siste uken.

Det jeg sier er at over halvparten av verdens befolkning er religiøse, og at det er en sterk korrelasjon mellom livsvilkår og religiøs tilbøyelighet. Verden er så alt for kompleks til og kokes ned til "religion har skylda". Det nytter ikke å distansere seg fra majoriteten av verdens befolkning og håpe at det kommer til å løse alle problemene. For at situasjonen skal bedres kreves det gjensidig forståelse, eller i det minste toleranse.

Jeg unnskylder ikke handlingene begått i religionens navn og jeg sier slettes ikke at det ikke er alvorlig problem. Tvert imot er det jeg sier at nettopp fordi det er et problem bør vi gjøre det vi kan for å løse problemene, heller enn å peke fingre og baksnakke hverandre.

Problemet med å bare finne noen handlinger utført uten religiøst motiv ikke beviser det du er ute etter. Når man finner handlinger motiver av religion, så gjør man de på grunn av religiøs overbevisning, det er svært få som gjør noe fordi de ikke er religiøse. Personlig er jeg heller ukjent med at folk sa "fordi jeg ikke tror på Gud, så drepte jeg folk". For ikke å snakke om at man kan tilskrive enhver religiøs det samme, da kristne nødvendigvis er ateister hva Saturn og Zeus angår. Derimot er det lett å se at mennesker kan utføre ganske mye heslig pga. noen linjer i en bok.

Videre er ikke problemet religion per se, men heller servilitet og aksept av doktriner, da spesielt autoritære doktriner. For det er igrunn ingen forskjell på om man gjør som kristne som drepte ateister eller følger ateistiske statsledere som opptrer som semiguder slik Stalin gjorde når han utnyttet et folk som hadde sett sitt statsoverhodet som en gudeskikkelse i mange hundre år. Ironien i at slike statsledere selv opptrer som gudeapparater, eller rett ut går ned til befolkningen som The Supreme Being slik Robespierre gjorde ser ut til å gå mange hus forbi, og man prøver å erklære slike handlinger som "ikke religiøse frykteligheter", når alt de gjør er å utnytte samme mekanisme som religion.

Det siste som må addresseres er at nettopp religiøsiteten i disse landene er det som gjør det så reinspikka forkastelig. For "AIDS er fælt, men kondomer er verre!" ser det ut til at den katolske kirke sier - en gjeng gamle menn i Vatikanet som skjuler pedofile fra andre stater og velter seg i gull mens deres følgere må ta til takke med et liv i fattigdom. Jeg har ingen respekt for religiøs doktrine eller servilitet, derimot respekterer jeg ethvert menneske som et menneske, men deres dårlige idéer verken får eller fortjener min respekt eller aksept. Men jeg synes ærlig talt man bør tenke seg om en gang eller 39 om man ikke tar innover seg hvor mange land som fortsatt lever i bakvendtland fordi den katolske kirkens doktriner hindrer kvinner i å likestilles (som sies å være tiltak nummer én for å utvikle et land). Legg dette sammen med nevnte AIDS problematikk, og de fattige forblir fattige fordi de tror mens de som påstår de hjelper med å sende misjonærer ned som gir mat mot konversjon påstår de hjelper de ut av denne manifestasjonen av helvete på jord. Alt mens de selv selvfølgelig sikrer seg adgang til perleporten mens afrikanerne må en tur innom Dantes sirkler for å ha gjort noe så naturlig som å ha sex. Slikt kan jeg ikke respektere på noen måte om jeg skal kunne se meg selv i speilet uten å brekke meg. Summa summarum - jeg respekterer mennesker, men jeg reserverer meg retten til å forakte idéer og doktriner helhjertet om nødvendig. For det hjelper ikke at Magda på 87 får sjelero når mannen døde fordi hun tror han er i himmelen når flere hundre millioner, hvis ikke milliarder lever korte og/eller uverdige liv som følge av samme doktrine.

Hehe ja - på den andre side - så kan man kan sikkert dra fram en gjeng ignorante ateistiske rasshøl opp av sekken - også sette likhetstegn mellom disse individene og alle ateister.. Deretter kan man fyre seg opp på denne styggedommen av de villfarne gudløse som går rundt og gjør djevelskap.

Uansett. Det var sikkert godt å få det ut

Nå er vel poenget hans nettopp det at bare fordi man er religiøs trenger man ikke å brette det ut på andre. Man kan være religiøs for det vi vil kalle gode verdier som nestekjærlighet, aksept, ærlighet og vennlighet.

Jeg kjenner flere fantastiske kristne mennesker som ikke plager noen med det. De ber til Gud om kvelden, de har bordbønn, bygger familieverdiene på kristne verdier som tillit, omsorg og toleranse. De jobber frivillig og hjelper folk som sliter, donerer penger til kirkens nødhjelp osv. fordi det er sånt gode kristne gjør.

Deres tro er hva de er vokst opp med og de ønsker å fortsette å være kristne fordi de vil andre godt og ser på kristendommen som en lykkelig måte å leve på. De er på ingen måte i mot vitenskap.

De er for homofilt ekteskap og fri vilje rett og slett. De sier ikke til en sjel: "Du burde bli kristen, måten du lever på er feil". De driter i hva alle andre mener så lenge de får lov til å ha sin tro i fred og dersom de er lykkelige syns jeg ikke andre skal komme og fortelle dem at måten de lever på er feil heller. Ser ikke problemet.

Å være religiøs er ikke synonymt med et dogmatisk verdensbilde.

Det vi i dag anser som gode kristne er ikke det samme som de vi anså som gode kristne for 200 år siden. Kristendom har blitt påvirket og myket opp av rasjonell tankegang, og dette er ikke takket være religion.

Anbefaler deg å ta en titt på Richard Dawkins svar på spørsmål om absolutt moral, som religion hevder er dere fantastiske bidrag til menneskeheten.

Se her, dette er ignoransen din som taler. Bare fordi en person velger å være religiøs og tro på frelse og det der så betyr ikke det ting som
"Dei", "vi skal akseptere". Jeg ville kalle en person som ber til sin gud hver kveld, ber bordbønn og går i kirka for kristen. Likevel finnes det personer som gjør alt dette som ikke mener at andre trenger å tro på deres gud. Det finnes kristne som sier: "Den guden jeg tror på, tror jeg på fordi jeg ønsker det, hvem som helst er frie til å tro på sin egen gud, jeg aksepterer det, jeg tror på min gud fordi det er slik jeg ønsker å leve livet mitt, det gjør meg lykkelig".

Det er like ignorant å si at alle de rundt 2 milliarder menneskene sier at du skal akseptere deres gud. Om du velger å tro det eller ikke så finnes det store mengder mennesker som totalt driter i om du aksepterer "deres" gud eller ei, mot at du driter i om de tror på sin gud.

En av de kristne familiene jeg har nevnt tidligere døpte ikke engang sønnen sin, fordi de ville at han selv skulle velge å være kristen eller ikke. Jeg vil ikke kalle det ignoranse, det er toleranse.

Vel, holdepunktet i troa er vel at de ikke har noen grunn til å gjøre det de gjør med mindre det er en gud å "gjøre det for". Det gir på en måte ingen mening å drive på med bønn osv. med mindre det er en gud som "lytter". Det finnes jo også folk som mener de har sett eller hørt gud selv, og dermed da tror på at det finnes en gud.

Jeg velger å tro at de som ber gjør det for å leve lykkelig "uvitende", selv om de "vet". Mange av dem mener det er en mening bak alt sammen, at guden deres ikke sitter ved spakene, men har gitt oss ansvaret. De fleste kristne jeg kjenner velger i hvert fall ut de fineste punktene i bibelen og følger dem. Altså mener de ikke at homofile skal drepes, fordi det er moralsk galt å mene slikt.

Det er utrolig mye selvmotsigende i bibelen, og jeg ønsker ikke å diskutere eller forsvare det som står der da jeg ikke er religiøs selv, poenget mitt var bare det at det finnes kristne som er åpne for at det ikke finnes en gud, at andre religioner tror på sin gud, men at de likevel velger å ha troa. De vet jo ikke, de bare tror.

Alt i alt så mener jeg det er ignorant å mene at alle kristne sier at deres gud er den eneste og rette guden og at andre må akseptere det. Det må gå an å være åpensinnet nok til å forstå at det finnes kristne som selv er åpne til sinns og kanskje har et annet syn på nettopp dette med gud. Det er opp til alle religiøse å velge dette selv, så kan man heller kalle de som sier de ikke får lov til å velge slikt selv for trangsynte rasshøl, men ikke si at alle religiøse er trangsynte og/eller rasshøl. Det er en trangsynt mening.

Man kan ikke bevise at det ikke finnes en gud heller, men jeg kaller det ikke for cherrypicking å mene at gud ikke finnes. Det bare virker mest natulig å mene det nå som vi har såpass mye kunnskap.

For alt vi vet lever vi i en stor datasimulasjon hvor det finnes en "gud" som simulerer oss med sin supermaskin som han selv har programmert, gitt visse regler til og samler all vår data og faktisk kan høre "bønner" ved å lese informasjonen som blir simulert i sanntid. Dette er en vill spekulasjon, jeg sier ikke at jeg tror dette, jeg sier bare at kvanteteorien forteller oss at vi kan faktisk ikke være så sikre på om det faktisk er sånn eller ikke og dermed er jeg heller ikke det. Bruker dette bare som et eksempel på at mennesket er ikke intelligent nok, enda i hvert fall, til å forstå universet og hvor vi kommer fra

Husk at om dette faktisk er sant (det finnes noen svært intelligente mennesker som tror dette) så betyr det faktisk at det kanskje finnes en "gud" som ikke har rådighet over oss lenger, men som skapte oss. Dermed er vi bare en random prikk av bevissthet som tilfeldigvis ble simulert pga gitte regler ment til å være gode, men så fucka vi det opp, hardt, og det gikk ikke så bra likevel Intensjonen kan ha vært god da

Istedenfor å google etter definisjonsspørsmål på hva kristendom er i mål om å vinne et argument, hva med å heller tolke og svare på det jeg skriver? Når du leser mitt synspunkt for hvorfor dette ikke kan kalles tro, er du enig eller uenig? Om du er uenig så vil jeg gjerne høre hvorfor, og hva du er uenig i? Om du er enig så trenger vi ikke å prøve å finne frem til hva man definerer som kristendom

Selvsagt, og ofte kan man ikke det. Mange religiøse er det først og fremst av "gammel vane" og oppdragelse, og kommer lett på defensiven (dette er jo tross alt veldig personlige ting). Men langt fra alle er sånn, mange er sannhetssøkende og ønsker å teste sin overbevisning mot andre syn. Men man må jo møte dem med et minimum av åpenhet skal man komme noen vei. Ønsket om å få den andre til å endre mening er ikke alltid det beste utgangspunket. Man må faktisk ønske å forstå dem også, hvis man forventer å bli forstått selv. It takes two to tango, skal det bli en meningsfull samtale mellom to med så ulikt verdensbilde så krever det at begge er innstilt på å følge hverandres tankerekker på deres premisser. Treffer man rett person er det ganske givende. Man beskylder ofte religiøse for å vike unna motforestillinger, være dømmende og skape skiller mellom "oss" og "dem". Da får man vel i anstendighetens navn prøve å unngå å gjøre akkurat det samme selv.

Ja, jeg skrev dette i forrige innlegget mitt jeg også Man skal ikke gå inn i en diskusjon med mål om å endre meningsmotstanderens synspunkt, men med mål om å forstå hverandre. Det er imidlertid umulig for meg å forstå en irrasjonell person.

Men det du snakket om var jo ikke religiøs overtro, det var å hevde at man er troende fordi man ikke har noe å tape på det. Dette er ikke det samme som å bekjenne at man er kristen, for å kunne bekjenne dette så må du faktisk tro på det.

Veldig enig mye av det entropi snakker om, han snakker imidlertid om agnostikere, ikke religiøse mennesker. Om det var intensjonen eller ei vet jeg ikke.

At det finnes nyanser er jo klart, kristendommen har eksempelvis blitt modernisert betraktelig med årene. Sammenligner du en muslim født og oppvokst her i Norge med en muslim i Somalia, så vil du se hvor bredt nyansespekteret faktisk er innad i samme religion. Jeg står imidlertid fortsatt ved at man er svært trangsynt om man er religiøs i dag, jeg har ikke sett noen argumenter imot at religion er irrasjonelt?

Ja, det er derfor du er nødt til å godta noen premisser (i diskusjonen) du ikke er enig for å kunne følge tankerekken. Hvis du stopper på "ja, men det er jo irrasjonelt!!!" ved hvert utsagn så kommer du ingen vei. For selvsagt er religion irrasjonelt, det er liksom greia...det tilhører en annen realm enn den rasjonelle. Du mener jo at det ikke finnes, men du må kanskje akseptere for the sake of argument at det kan gjøre det hvis du skal forstå hvordan en religiøs tenker og prøve å finne en slags indre logikk i den forestillingen.

Nei, jeg snakker ikke spesifikt om agnostikere, hvorfor tror du det?