Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  22 8429
Jeg er flink med privatøkonomi - min mann er ikke det.

Da vi ble sammen hadde han 6-7 forskjellige kreditorer og dårlige tenner (som han ikke tok seg råd til å fikse). Bilen ble henta og han skyldte barnebidrag. Ingen forbrukslån eller kredittkort, men helt simple regninger som ikke ble betalt og som gikk til inkasso. I sin iver etter å rydde opp sa han opp jobben for finne en ny og bedre betalt, men endte med et smell og lav AAP.

Så jeg har tatt over og rydda opp i alt. Det vil si at jeg styrer hans konto, åpner hans post og sørger for gode avtaler, rabatter og alt hva et samliv behøver at økonomisk sikkerhetsnett. Nå er han 3 måneder unna å være helt gjeldsfri.

Jeg er eier en leilighet og han kjenner veldig på at det er jeg som eier, og han føler seg nok litt på besøk. Jeg skulle gjerne ha hatt han som medeier men jeg sliter med tilliten. Vil han klare å ta det ansvaret som må til som boligeier? Innse viktigheten av å ha en jobb?

Jeg har sagt at jeg gir han tre år på å vise meg denne tilliten. Holde på jobben sin og ikke bare la ting skure å gå.

Så jeg lurer på, dere som har rotet det til, har dere klart å skjerpe dere?

Selv er jeg uføretrygdet og klarer akkurat å forsørge oss begge om han skulle miste AAP, men det er jo ikke så gøy for meg å aldri ha penger til meg selv. Jeg kjenner det tærer å ha det slik, og det gjør det nok for han også.
Sist endret av Amflora; 18. juli 2019 kl. 19:56.
Ja, helt klart. 20 forskjellige inkasso saker.
Innså egentlig hva jeg stod i 5 år senere, her står jeg... Med 30.000 igjen (2 saker) etter å ha betalt ned over 140.000 :-)

Endelig "kredittverdig nok" til å få mobilabonnement igjen, gjeldsfri om 4 måneder.
Gikk vel opp for meg at det var på tide å bli voksen.
Ingen her inne kan svare deg på om mannen din er klar eller ikke, det er det ingen av oss som har peiling på og heller du som må bestemme deg for ettersom det er du som kjenner han best.
Litt skuffet over at du har gitt han ett "ultimatum" ved at han må bevise seg ovenfor deg i 3 år, av egen erfaring så kommer det bare nedturer med slikt, samt at det hjelper jo sikkert ikke for han at han hele tiden må gå rundt med det i bakhodet.

Hva med å lære han hvordan han skal ta hånd om økonomien sin istedenfor å gjøre alt for han?
Om du ikke har prøvd det allerede altså.
Da vil kanskje ting gli litt lettere og både han og du slipper å sitte med følelsen av at du styrer alt.

"Give a man a fish, and you feed him for a day. Teach a man to fish, and you feed him for a lifetime."
Trådstarter
Sitat av Flaffersen Vis innlegg
Ingen her inne kan svare deg på om mannen din er klar eller ikke, det er det ingen av oss som har peiling på og heller du som må bestemme deg for ettersom det er du som kjenner han best.
Litt skuffet over at du har gitt han ett "ultimatum" ved at han må bevise seg ovenfor deg i 3 år, av egen erfaring så kommer det bare nedturer med slikt, samt at det hjelper jo sikkert ikke for han at han hele tiden må gå rundt med det i bakhodet.

Hva med å lære han hvordan han skal ta hånd om økonomien sin istedenfor å gjøre alt for han?
Om du ikke har prøvd det allerede altså.
Da vil kanskje ting gli litt lettere og både han og du slipper å sitte med følelsen av at du styrer alt.

"Give a man a fish, and you feed him for a day. Teach a man to fish, and you feed him for a lifetime."
Vis hele sitatet...
Neida, men det var ikke det jeg spurte om heller, om han var klar. Jeg spurte etter historier fra de som har klart det.

Jeg vil heller ikke kalle det et ultimatum. Det ligger ikke noe "ellers så" i dette. Som uføretrygdet og handikappet kan jeg ikke sette han som medeier om han ikke viser seg skikket til å håndtere egen økonomi. Da kan jeg ende med å miste leiligheten og ende i sosialbolig. Han kan bo her og sette alle sine penger i fond, om han vil det. Så han ender ikke som en taper her, uansett. Å være snill for å være snill, det er dumt av meg.

Hadde du satt et rotehue som medeier på leiligheten din uten å se det an først? Kanskje? Men som trygdet har jeg ikke det handlingsrommet.

Han tar over sin egen økonomi om tre måneder. Da skal han få styre sjøl, samt spare opp 100 000 i egenkapital som han kan kjøpe seg inn med. Jeg synes ikke det er å være urimelig.

Jeg beskrev situasjonen som en bakgrunn for hvorfor jeg trenger noen historier der folk har klart å forandre seg - slik at jeg kan ved hjelp av dere kan gjenvinne tilliten raskere.

Og når det gjelder å la han prøve seg sjøl - det er et stykke dit. Han vet knapt hva en nettbank her, eller hva renter er. Men budsjettene henger på kjøleskapet og han får full oversikt over alt, men jeg får fort bare: så flott at du tar deg av dette, du er kjempeflink!

Så jeg må nok ta meg av det praktiske rundt økonomi i ekteskapet - det eneste jeg behøver er at han forstår at han må holde på jobben sin og åpne posten sin - slik at han ikke gambler med boligen.

Sitat av Mumrikken Vis innlegg
Ja, helt klart. 20 forskjellige inkasso saker.
Innså egentlig hva jeg stod i 5 år senere, her står jeg... Med 30.000 igjen (2 saker) etter å ha betalt ned over 140.000 :-)

Endelig "kredittverdig nok" til å få mobilabonnement igjen, gjeldsfri om 4 måneder.
Gikk vel opp for meg at det var på tide å bli voksen.
Vis hele sitatet...
Godt jobba!

Og takk for at du delte.
Sist endret av Amflora; 18. juli 2019 kl. 20:39. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Amflora Vis innlegg
Godt jobba!

Og takk for at du delte.
Vis hele sitatet...
Det ligger i viljen, ingenting annet for min del iallfall.
Jeg ville kvidd meg på å bare la det stå til med en gang.

Dette kan få alvorlige konsekvenser om han ikke klarer å følge opp.

Det er ikke urimelig å sette en sum som skal spares til for et potensielt innkjøp i bolig. Det vil vise hvor sterk viljestyrke personen har til å klare å gjennomføre og ta ansvar for egen økonomi.
Hadde ikke tatt sjansen på det slik uten videre. Har tidligere vært ett økonomisk rotehue men har tatt meg kraftig sammen. Jeg ville ikke gitt meg selv sjansen når jeg var ett rotehue i alle fall. Forstår godt bekymringen din. Selv har jeg det ikke så godt økonomisk den dag i dag, men jeg betaler for meg og sitter igjen med noe. Veldig usikkert å legge sin økonomiske fremtid i hendene på en som ikke har økonomisk styring overhodet.

Men skjerpe seg går fint an, men en må jo gjøre det og da. Kanskje med å begynne med slike små ting som å åpne posten sin i det minste?

Nei, jeg er så nervøs selv for tiden når det kommer til det økonomiske. Passer på som en hauk at det ikke er noen regninger som jeg har oversett. Hadde jeg vært i samme situasjonen hadde jeg ikke turt å tatt sjansen på å dra inn en andrepart med økonomi som h*n tydeligvis er likegyldig til på huslånet før forbedringene var på plass, over en lang, stabil periode.

Er det så forbaska viktig å måtte eie under slike omstendigheter? Før en er skikket til å kunne håndtere det? Da tenker jeg litt på det som ble nevnt med at han følte han var på besøk. Altså, ja, en føler kanskje etter å eie for det er gunstigere og blablabla, men samtidig burde en jo tenke på sin egen situasjon, hvor en står hen, og ikke dra medparten ned i samme gjørma. Finnes det ett snev av samvittighet burde en jo tenke litt slik?

Skjønner deg godt jeg og ja, det er mulig å endre seg.
Det du beskriver ts er jo en realitet for mange dessverre. Noen få klarer aldri å rydde opp, eller de rydder opp også går det i unnabakke igjen. Tenkt mye over dette når jeg satt med svært trang økonomi, hvordan noen har stålkontroll og hos andre så renner pengene gjennom fingrene. Det er sikkert like mange årsaker til dette som det er gjeldsofre, men i samtale med et gjeldsoffer fikk jeg et uvanlig innblikk i hva som skjedde i hodet på gjeldsofferet. Det ble en form for selvhat og selvskading. Hun hadde gått på så mange nederlag at hun var helt uten tro på at hun dugde til noe som helst, og når ting begynte å komme på plass så nærmest saboterte hun alt med overlegg. For det kom jo til å gå dritt uansett.

Uansett, når hun ble samboer og samboeren var en stødig fyr så betalte hun husleie. Mesteparten av leien gikk inn på sparekonto, slik at hun en gang kunne bidra med egenkapital om de kjøpte bolig sammen, eller forholdet tok slutt. Her var det masse styr, for hun kunne ikke ha pengene på konto i sitt navn pga gjeld. Han ville hun skulle ha en trygghet om det en gang skulle bli skjærings mellom de. Kjenner ikke alle detaljene men de fikset det praktiske og hun betalte leie og de delte på utgifter til mat og bil etc.

Jeg har ikke hatt noe kontakt med henne siden jeg flyttet fra hennes by så jeg vet ikke hvordan det gikk med dem, om de kjøpte bolig sammen, vet forresten ikke engang om de er sammen lengre. Men for hun så var ting ordnet på en måte som gjorde at hun hadde tilgang på pengene uten å stå som kontohaver, eller hun hadde jo ikke tilgang slik i det daglige, tror det nesten var satt opp på samme måte som en depsitums konto at pengene kunne hun ta ut om de skulle kjøpe bolig sammen eller det ble slutt mellom dem.

Slikt er vel egentlig i grenseland eller kanskje også langt over hva som faktisk er tillat under en gjeldsordning - men rent praktisk så måtte hun jo betalt for bolig enten de var samboere eller ei. Men trekket hadde kanskje blitt større om de hadde vært registrerte samboere. De hadde felles mål, men han ville ikke risikere å miste boligen pga av hennes vanskjøtsel av privatøkonomien, likevel hadde jo fyren hjerte på rett plass når han ordnet det slik at mesteparten av leiepengene var hennes "sparekonto".

Kanskje noe slikt er mulig å gjennomføre. Men da må dere sjekke alt det juridiske og trå svært varsomt så en evt. gjeldsordning ikke blir avbrutt, og pengene tatt i arrest.
Sist endret av random67489; 18. juli 2019 kl. 23:35.
Hvorfor vil du ha mannen din som medeier av leiligheten? Hva hvis ekteskapet går skeis i fremtiden? Da har du plutselig et stort problem. Du har egen leilighet som du eier, det er gull verdt. Hva så om han føler seg som en gjest? Holder ekteskapet, så er han ikke i fare for å bli kastet ut, holder den ikke, så slipper du masse stress fordi leiligheten er fortsatt bare din.
Sist endret av Stray Wanderer; 19. juli 2019 kl. 00:08.
Nå er det jo ikke sikkert ts eier en leilighet. Det kan jo være banken som eier den, og disponerer leiligheten og overtar den til odel og eie om hun betaler ned lånet

Men ja - den leiligheten hun idag har har hun jo skaffet seg selv - det har sikkert vært et slit å få til. Med EK og alt. Og den har jo helt sikkert hatt verdistigning og vil fortsatt ha verdistigning. Og det er vel akkurat det ts tenker at om mannen hennes får kjøpt seg inn så får han også ta del i verdistigningen? Det virker jo som de er gift og da har de jo i utgangspunktet planlagt en felles fremtid. Statistisk så vet vi at det lykkes for ca halvparten.

Tror nok at ts og ektemannen klarer å komme fram til en løsning og fordelingsnøkkel ved evt salg eller brudd der evt. innskutt kapital fra ektemannen regnes mot verdistigningen fra det tidspunktet han ble medeier. Den verdistigningen fram til det skjer er jo ts sin fortjeneste helt og holdent - og det bør således sikres juridisk at hun får sin skjerp før felles verdistigning skal beregnes.

Jeg ser ikke noe galt i å eie bolig sammen, spesielt ikke som ektefeller. Det må bare løses på en praktisk måte dersom den ene er en rotekopp. For ingen av dem er tjent med å risikere å miste boligen fordi ektemannen kjører sin økonomi rett vest.
Sist endret av random67489; 19. juli 2019 kl. 00:56.
Trådstarter
Her var det mange nyttige betraktninger.

Ja, vi er gift og ikke direkte unge, så vi holder nok sammen livet ut. Men likevel tar jeg høyde for at det kan skjære seg (men det er ikke tema for denne tråden). Leiligheten er mest banken sin, men det var et slit å skaffe den, og jeg er stolt over å ha klart det.

Min mann er ikke i en offentlig gjeldsordning, men i min gjeldsordning. Jeg har lånt han en viss sum til 5 relativt små kreditorer, rentefritt men med gjeldsbrev (denne gjelden er fra før vi giftet oss). Jeg satt opp tvungen ganske tøff sparing for han på bidragsgjelden (den syntes jeg måtte komme først) og deretter sparte jeg (av hans penger) til ei totalrenovering av tennene hans.

Nå er det 3 måneder igjen av gjelden til den største kreditoren (en bil som ble tvangssolgt). Han skulle i utgangspunktet ta alt sjøl, men jeg ble så lei av hele gjelden at jeg spyttet inn 30 000,- som han skal betale meg tilbake rentefritt. Renter tar jeg ikke da jeg tross alt har stordriftsfordeler (50/50 strøm, netflix, diverse forsikringer, spotify, og en god del Eurobonus for å kjøre hans regninger gjennom mine kort). Dette ble detaljert, men dette for å unngå svar som det gikk fikk tidlig i tråden- om at jeg har satt en ultimatum o.l. Jeg setter meg heller ikke i noe kvinnefelle sjøl.

Men så var det hans følelser og min sikkerhet. Jeg diskuterer videre høyt med meg selv. Jeg har mitt huslån på 30 år, 10 års fastrente på effektive 2.73%. Det er ganske bra om jeg hadde vært alene (jeg er som sagt ufør). Men kjøper han seg inn, som han vil, kan vi ta det på 20 år, selv på bare 15 år (og 10 i ekstremvarianten), og det vil ikke ha noe å si om renta blir noe høyere. Vi kan også kjøpe større og bedre bolig, og en bil. Og jeg ville hatt bedre råd selv.

Han har dårlig selvfølelse. Han har rotet det til, og har heller ikke jobb for tiden. Han sier utad at VI har kjøpt leilighet, og sier hjemme at det er VÅR gjeld. Og det er ok.

Mitt forslag til han er at skal få spare disse 100 000,- til innskudd, sørge for å kjøpe seg de tingene han trenger (sportsutstyr, diverse elektronikk, diverse klær) så tar jeg alt det andre i de neste 3 årene (hvitevarer, møbler, diverse vedlikehold). Jeg synes sjøl det er en fornuftig plan, man han har hengt seg opp i at han MÅ bli boligeier fortest mulig.

Når jeg ser hva dere skriver og hva jeg sjøl skriver kan det se ut som at jeg må jobbe med tillit og han må jobbe med selvfølelsen. Så hvordan får jeg han til å føle seg like mye verdt selv om han ikke står som eier av denne boligen? For jeg tviler på at jeg gir etter før jeg ser at han har lært seg om privatøkonomi, viser litt interesse for strømregninga og holder på en jobb.

Til slutt vil jeg si takk for gode og saklige svar. Det hjelper meg i dette temaet som tar veldig mye energi fra meg, og sikkert han også (vi krangler ikke om dette, bare sukker og stønner litt av det hele, men ingen sure miner).

Sitat av Stray_Wanderer Vis innlegg
Hvorfor vil du ha mannen din som medeier av leiligheten? Hva hvis ekteskapet går skeis i fremtiden? Da har du plutselig et stort problem. Du har egen leilighet som du eier, det er gull verdt. Hva så om han føler seg som en gjest? Holder ekteskapet, så er han ikke i fare for å bli kastet ut, holder den ikke, så slipper du masse stress fordi leiligheten er fortsatt bare din.
Vis hele sitatet...
Flere grunner: vi kan kjøpe større bolig og en bil om han tar deler av lånet. Jeg vil få bedre råd. Vi betaler ned fortere på lånet.

Om ekteskapet går skeis vil jeg ta høyde for det. Han behøver ikke eie mer enn hva jeg kan betale han ut med. Jeg har ikke regnet på hvilken prosent det bør være (det får den økonomiske fremtiden vise). Det kan være 20% eller 35%, alt etter som.

Om vi kjøper større bolig og betaler ned på den, og skilsmissen kommer og vi må selge, kjøper jeg meg tilbake inn i en mindre leilighet.

Slik har jeg tenkt til nå. Men det blir noen år frem i tid. Det er jo opp til han da å vise at han klarer denne forpliktelsen.

Utover det har jeg tre fond der det ligger en pen slant med penger. Disse går jo inn i et skilsmisseoppgjør, men det burde være nok til å kjøpe han ut eller kjøpe noe mindre.
Sist endret av Amflora; 19. juli 2019 kl. 18:08. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Utover det har jeg tre fond der det ligger en pen slant med penger. Disse går jo inn i et skilsmisseoppgjør, men det burde være nok til å kjøpe han ut eller kjøpe noe mindre.
Vis hele sitatet...
Når ble pengene skutt inn i disse tre fondene dine før eller etter at dere ble gift? Selv om dere er gifte er det ikke automatikk i at ting skal deles ved en evt. skilsmisse. Er disse fondene noe du bragte inn i ekteskapet og har skapt alene så vil vel dette kunne regnes som ditt særeie, altså uten delingsplikt ved et brudd vel? Dette er jo ikke du trenger bruke mye tid og krefter på akkurat nå, men skulle det nå engang bli et brudd så få hjelp av en advokat, og pass på at du sparer på dokumentasjon om oppstart, innskudd i fondene etc. Det dere derimot akkumulerer sammen som gifte skal deles.
Sist endret av random67489; 19. juli 2019 kl. 20:51.
Trådstarter
Sitat av random67489 Vis innlegg
Når ble pengene skutt inn i disse tre fondene dine før eller etter at dere ble gift? Selv om dere er gifte er det ikke automatikk i at ting skal deles ved en evt. skilsmisse. Er disse fondene noe du bragte inn i ekteskapet og har skapt alene så vil vel dette kunne regnes som ditt særeie, altså uten delingsplikt ved et brudd vel? Dette er jo ikke du trenger bruke mye tid og krefter på akkurat nå, men skulle det nå engang bli et brudd så få hjelp av en advokat, og pass på at du sparer på dokumentasjon om oppstart, innskudd i fondene etc. Det dere derimot akkumulerer sammen som gifte skal deles.
Vis hele sitatet...
De er skutt i en etter vi giftet oss, men pengene kommer fra da eksen kjøpte meg ut fra vår felles bolig. Transaksjonen gikk fra eksen inn på min konto og deretter inn på fond. Den kan dokumenteres. Men ligger nok i en gråsone.
Nei på meg virker det som det er bare ditt - de pengene stammer jo fra en periode livet før du møtte din nåværende ektemann. At salget og skilsmisse og det juridske drar ut når noen skilles tror jeg ikke skal taes med. Slik jeg ser det så er det kun dine penger. Sjekk m/advokat ved et brudd, og svar tåkete om det noen gang blir et tema eller bare si at dette regelverket kan du ikke noe om
Trådstarter
Sitat av random67489 Vis innlegg
og svar tåkete om det noen gang blir et tema eller bare si at dette regelverket kan du ikke noe om
Vis hele sitatet...
Hehe, den tanken har jo slått meg
Mannen tar ikke ansvar for sitt eget liv. Ikke en gang barna sine. Han er i beste fall impulsiv og har manglende evne til konsekvenstenkning.

Amflora tar ansvar for seg selv og mannen.

Så vil mannen at hun skal gi fra seg sin følelse av trygghet mot at han skal bli kvitt følelsen av å bo i en leilighet som ikke er hans.

Det er ingen grunn til at han skal eie noe han ikke har vært med på å skape, med mindre det gagner Amflora også.

Han setter sine egne behov over Amflora sine. Han setter sine egne behov over barna sine når han ikke betaler barnebidrag.

Han kan sikkert lære seg å styre økonomi, men jeg stiller meg tvilende til at han kan lære seg å være rettferdig og real...
Trådstarter
Sitat av Utenforboksen Vis innlegg
Mannen tar ikke ansvar for sitt eget liv. Ikke en gang barna sine. Han er i beste fall impulsiv og har manglende evne til konsekvenstenkning.

Amflora tar ansvar for seg selv og mannen.

Så vil mannen at hun skal gi fra seg sin følelse av trygghet mot at han skal bli kvitt følelsen av å bo i en leilighet som ikke er hans.

Det er ingen grunn til at han skal eie noe han ikke har vært med på å skape, med mindre det gagner Amflora også.

Han setter sine egne behov over Amflora sine. Han setter sine egne behov over barna sine når han ikke betaler barnebidrag.

Han kan sikkert lære seg å styre økonomi, men jeg stiller meg tvilende til at han kan lære seg å være rettferdig og real...
Vis hele sitatet...
Ja, slik kan jeg tenke om han ja. Innlegget ditt var noe vondt å lese, men jeg trengte det. Så jeg lar årene gå. Skjerper han seg så kan han kjøpe seg inn, skjerper han seg ikke fortsetter jeg å ta ansvar.

Og jeg tror nok han liker det - at jeg fikser alt og forteller ham hva han skal gjøre. For da kan han lene seg tilbake og dulle med meg. For meg bærer han på gullstol.

Jeg er en kontrollfreak som har gifta meg med en freak - det vil nok aldri forandre seg
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Sitat av Amflora Vis innlegg
Så jeg lurer på, dere som har rotet det til, har dere klart å skjerpe dere?
Vis hele sitatet...
Heihei! For å svare helt konkret på dette:

Litt bakgrunn først.

Jeg er en person i 20årene som etter fylte 18 nesten umiddelbart satte meg selv i gjeld (mastercard som kom automatisk fra banken) og har siden hatt dårlig økonomi, kombinert med en eksisterende depresjon, dårlig impulskontroll og et trøsteforbruk av penger var enden på visa at jeg brukte alle pengene mine hver måned, også de som skulle betale regningene og jeg satt til slutt med godt over 250k i diverse inkassogjeld. Heldigvis var jeg smart nok til å ikke ta opp forbrukslån eller flere kredittkort etc (takk alle høyere makter for det).

Nyttår 2018/2019 klarte jeg til slutt å bli gjeldsfri etter å ha lagt en plan med kreditorer som jeg fulgte i nesten 2 år! Det skal også sies at jeg i perioder nesten har vært helt gjeldsfri, men så havnet utpå igjen. 250k+ var det høyeste gjelden min var på samlet, men summene jeg har skylt og endt opp med å betale tilbake gjennom årene ligger på nesten det dobbelte.

Jeg har nå vært gjeldsfri i et drøyt år (lengste jeg har klart) og kan si at jeg har følgende erfaring.

Jeg HAR lært leksen min og nå alltid betaler regningene mine først, det er jeg trygg på.. Men jeg har enda ikke lært ferdig leksen om sparing, disponering over tid, unngå impulskjøp og holde meg til budsjett. Ja kort fortalt alle de vanene som skal til for å ha god økonomi!
Jeg er veldig bevisst på mine problemer rundt økonomi og har ingen andre ønsker enn å bli økonomisk selvstendig, men jeg må være ærlig med meg selv og si at problemene mine ble ikke løst fordi jeg ble ferdig med gjelden min..

Selv for meg som "kun" er i 20årene er det ganske mange år med dårlig rutine som skal gjøres om på og jeg merker at jeg fremdeles faller i de samme forbruksfellene som jeg alltid har gjort, enn om de er lenger imellom nå.

I år for første gang i hele mitt liv har jeg klart å spare penger over en periode på mer enn en mnd, det vil si at jeg i januar og foreløpig i februar har klart å følge sparebudsjettet. ALLIKEVEL så brukte jeg noe av sparepengene på tull senest denne uken med tanken: "fordi jeg har spart litt mer enn budsjettet, så kan jeg jo bruke av overskuddet så lenge jeg følger budsjettet videre tjohei.." Jeg angret med en gang etterpå og skammet meg, men det hjalp jo lite for jeg hadde allerede bæsjet på leggen. Heeelt idiotisk, men dette er realiteten for en som ikke har god økonomistyring i bagasjen sin.

Så jeg vil si til deg... JA! Han er snart gjeldsfri, men det betyr kun dette, at han ikke har gjeld.. Han kommer mest sannsynlig fortsatt til å slite med det samme forbruksmønsteret han alltid har hatt en god stund fremover, kanskje spesielt om dere er noen år eldre og dette har pågått et helt liv. Og spesielt om det er du som ordner alt for han, for da lærer han faktisk lite annet en at du ordner opp om han går på trynet igjen, dessverre.. Jeg ville ikke personlig stolt på meg selv enda, så å gi det et par år der han faktisk må vise at han er til å stole på økonomisk er nok en SUPER idé!

Ta et eksempel med en person som er avhengig av nikotin.. Det tar ikke så veldig lang tid å vende kroppen av nikotinen i seg selv, men vanen om å putte snusen/sigaretten i munnen etter maten, til kaffen om morgenen, på fest, for å ikke kjede seg osv, osv.. den bruker man faktisk over ett år på å kvitte seg med helt...

Håper dette kan gi deg et perspektiv!
Sist endret av Charlemayne; 23. februar 2020 kl. 02:47.
Sitat av Charlemayne Vis innlegg
Heihei! For å svare helt konkret på dette:Litt bakgrunn først...
Vis hele sitatet...
Min opplevelse er en helt annen, nesten helt samme backstory som din egentlig. Ramla på trynet da jeg fikk Mastercard som 18-åring og endte opp med +-250-300K i diverse inkassogjeld som jeg omsider har klart å tilbakebetale nå som jeg er 25. I de siste to åra har jeg ikke gjort annet enn å bruke pengene jeg har hatt til overs på gjeld.

Etter jeg levde på stramt budsjett for å nedbetale, har jeg lært meg selv om fornuftig pengebruk, budsjettering og sparing. Samt kvittet meg med alt av impulskjøp og dumme avgjørelser økonomisk sett.

Har innsett at alt av dingser og materiell bare er tull som man taper på i det lange løp. Trikset er å tenke langsiktig for min del, å bygge større bufferkontoer, sparing til bolig og den slags. Blitt noen sesonger med luksusfellen og, føler man lærer mye av å se andres feil.
Sitat av Mumrikken Vis innlegg
Min opplevelse er en helt annen, nesten helt samme backstory som din egentlig.
Vis hele sitatet...
Absolutt, og det kan nok stemme bra for mange altså! Jeg kan bare svare for meg selv i hvert fall. Poenget mitt var bare at det å betale regninger og det å ha sunn økonomi ikke er samme ting nødvendigvis. Mange betaler regningene sine, men lever fortsatt hånd til munn fordi de ikke ivaretar pengene sine på en smart måte, det i seg selv tar tid å lære seg.

Luksusfellen burde vært pensum på barne og ungdomskolen!
Sist endret av Charlemayne; 23. februar 2020 kl. 03:10.
Jeg tapte akkurat 300000 på krypto, noen dager siden. Hadde akk avlagt kvartalsvis urinprøvene hos fastlegen, og tenkte at nå skal jeg kjøpe meg no røykings og litt beroligende og spille pc spill og kose meg. Ingen av delene skjedde. Men jeg endte opp med å sette leverage / giring på 45x hos Binance, med ca 32000 dollar. Herlig, og jævlig smart. Fuckings pillene, de øker muligheten for å kødde til ting betraktelig. Våkna opp dagen etter og tror helt seriøst jeg fikk magesår når jeg skjønte hva jeg hadde fått til, fikk ille vondt i magen. Vært greit deprimert, første dagen satt jeg kun å stirra tomt og apatisk i veggen hele dagen. Penger jeg satt igjen med etter å ha måttet selge leiligheten pga uhåndterlige forbrukslån. Har fortsatt 150k igjen, i aksjer.. Heh. Er ekspert i å ha det kjipt så jeg er godt rustet til å takle denne dritten. Godt råd, ikke knask xanor og handle krypto. God natt
Luksusfellen burde vært pensum på barne og ungdomskolen!
Vis hele sitatet...
Helt enig. Jeg var heldig nok til å ha familie som lærte meg økonomi, på en måte slik at jeg aldrig har hatt mye unødvendig gjeld. Men hadde jeg ikke hatt den lærdommen hjemme fra ser jeg helt klart utfordringer. Periodevis fikk jeg flere brev i uken med muligheter for lån i hundretusenvis klassen, og som økonomisk retadert hadde det vært lett å tenkte "fett masse penger" og slite senere. Mitt poeng er at privat økonomi burde være pensum på videregående.

En liten tangent, irriterer meg over noen luksusfellen deltakere. De har i manges øyne veldig mange penger å rutte med så knøvler de det til. greit nok, men så får de slette gjeld som ikke vanlige personer ville fått. Og i tilegg til det får de diverse andre fordeler bare fordi at de har gjort dårlige valg. Hva med de som har dårlig økonomi men ikke sløser som ikke får den bonusen. Moralen virker nesten å være om du fucker nok opp så ordner det seg
Sitat av iiconanii Vis innlegg
men så får de slette gjeld som ikke vanlige personer ville fått.
Vis hele sitatet...
Av 300K fikk jeg selv bare slettet cirka 20K. Inkassoselskapene sa alltid nei og ba meg om å søke på nytt når jeg kunne komme med en konkret dato på når jeg kunne betale restbeløpene i sin helhet for at dette skulle skje.

De dagene jeg hadde betalt ned såpass at jeg kunne komme med en dato, sa de gjerne "Nei... Du klarer fint å nedbetale hele beløpet, så det må du ta i sin helhet uten rentekutt". Av alle så var PayEx de snilleste når det kom til å iallfal prøve å hjelpe til.