Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  22 3058
Jeg priser meg sjeleglad for at jeg i min eksperimentelle periode i livet ikke fortsatte med det jeg var mest av alle ting potensielt veldig glad i når det kom til rusmidler. Ja, det var uten tvil opiater. Og av mildere varianter elsket jeg kratom. Det var ikke snakk om tramadol, oxy, eller subutex. Det sterkeste var i min tid temgesic for mitt bruk.

Nå den dag i dag får jeg en slags trigger av et savn etter den likegyldige føleslen bare jeg tar en paragin forte utskrevet av lege mot smerte.

Men det jeg undrer meg over av ren nyskjerrighet. Da siden det opp gjennom livet har spunnet så mange myter om forskjellige stoffer. Det er om det finnes lykkelige heroinister? . Alltså folk som har valgt å bare gi seg over til godfølelsen. Mennesker som mestrer å være misbrukere? Jeg antar jo at og innen den gruperingen finner man mennesker som ikke vanker blant de mest slitne på Brugata. Om det finnes mennesker som er glade for at de startet med heroin, på samme måte som jeg selv var glad for at jeg oppdaget potensialet til psykidelica.

Beklager om spørsmålet eventuelt høres dumt ut, men det hadde vært interesant og hørt forskjellige vinklinger om det finnest.
Jeg tror gruppen du tenker på kalles «chippers».

Jeg har ingen erfaring med det selv, men boken Drug, set and Setting av Norman Earl Zinberg handler om kontrollert rusbruk, med hovedvekt på opiater mener jeg å huske. Jeg synes den var veldig interessant da jeg leste den for noen år siden, har gitt meg et mer nyansert syn på hva misbruk er, hvorfor folk blir det osv osv den anbefales hvis du vil høre mer om fenomenet.
Pipestilk
Trådstarter
Sitat av Marlboro666 Vis innlegg
Jeg tror gruppen du tenker på kalles «chippers».

Jeg har ingen erfaring med det selv, men boken Drug, set and Setting av Norman Earl Zinberg handler om kontrollert rusbruk, med hovedvekt på opiater mener jeg å huske. Jeg synes den var veldig interessant da jeg leste den for noen år siden, har gitt meg et mer nyansert syn på hva misbruk er, hvorfor folk blir det osv osv den anbefales hvis du vil høre mer om fenomenet.
Vis hele sitatet...
Takk for boktips. Den skal kjøpes og leses.
Kronisk irritert
mr.roundtree's Avatar
mestrer man misbruk, så er man jo ikke en misbruker, men en bruker?
Pipestilk
Trådstarter
Sitat av mr.roundtree Vis innlegg
mestrer man misbruk, så er man jo ikke en misbruker, men en bruker?
Vis hele sitatet...
Jo, det er vel egentlig slik det er...Jeg kom til å tenke på Lemmy fra Motorhead sitt syn på hans speed og alkohol for eller missbruk. Han hevdet at for han så var det ikke noe problem og bruke hver eneste dag, da det ikke føltes som et problem. Jeg tror likevel ikke jeg vil bruke et begrep som at han mestret missbruket, da det er missbruk han i sin egen illusjon tror han mestrer.


Men uansett så var det vel litt flåsete begrepsbruk fa min side.
Sist endret av pipestilk; 1 uke siden kl. 22:39.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Har med doser og speed-variant å gjøre også da. Masse unger som går på speed daglig.
For alt vi veit har hadde adhd og fikk resept for lenge siden, men det ække så rock & roll
Hvis han drev med den hardeste methen så tror jeg ikke han hadde vart så lenge.
Sist endret av Bothrops; 1 uke siden kl. 23:16.
Utforskeren
Sluzzz's Avatar
Har møtt mange chippers ja. Har møtt mye av det motsatte også. Men absolutt mulig å være lykkelig uten å kjøre totalt i vranglåsen konstant.
Anonym bruker
"Trekantet Kentaur"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Når du sier "heroinister" så antar jeg at du mener de som er skikkelig avhengig?

Uansett så er svaret ja.

Det finnes lykkelig heroinister, det finnes ulykkelige heroinister (vil tro det er mer av de ulykkelige). Mange rike mennesker som har råd til top-notch heroin og ubegrenset tilgang som sikkert er lykkelige, men også ulykkelige. Sikkert NOEN av de "vi ser på gata i Oslo" som også er lykkelige, ikke mange, men finnes nok et par. Hvorfor? That I dont know.

Aldri prøvd heroin, nærmeste er oxycontin 3-4 ganger for noen år siden, jeg skal prøve det når jeg er ca 70 år gammel tenker jeg (som alle andre hehe).

Men jo, finnes nok et par som faktisk TRIVES i det å få tak i penger ASAP, kjøpe seg en gram heroin fra gata, skyte opp, bo ute (uteligger) osv. Why? Folk er forskjellige, er noen som liker å bli voldtatt, noen som liker å kle seg ut som en hest.

MEN, om vi snakker prosenter, så vil jeg G J E T T E at de som er lykkelige og avhengig av heroin ikke er mer enn 0.1-1%, kanskje 5% og mer når vi snakker om de rike (ingen kilder what so ever, er bare REN gjetting).
Alge faen!
Alge's Avatar
Problemet er at om man bruker mye over lang tid så skakk kjører man nevrokjemien såpass at det skal godt gjøres å holde seg lykkelig. Om man kjører hardt uten pauser så når man ett punkt der en stor smell såvidt får deg frisk, tipper at de fleste som er såpass langt utpå ikke vil kategorisere seg som spesielt lykkelige akkurat nettopp fordi hode er i såpass ubalanse. Men alt fra brukere til lettere missbrukere kan nok ha det veldig greit (ihvertfall den tiden dem klarer å holde seg til bruk/lettere missbruk)
Sist endret av Alge; 1 uke siden kl. 02:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg er åpent opiat/opioid-avhegig og lever nå et liv hvor jeg får metadon som medisin. Jeg har vært avhengig av heroin i mange år men problemet da er og kommer alltid til å være for alle i samme situason ØKONOMI. altså uansett hvor mye penger man har så får man brukt det opp på heroin.
Anonym bruker
"Forbauset Kvitnos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg tviler sterkt. Har kjent flere som starta med full kontroll, var vanlige folk og gikk på jobb fra 8-16 , tok heroin en gang i blandt i helgene og koste seg. Ene duden kunne ingen gjetta det på, ble selv ganske overraska. Men det tok ikke mer enn et halvt år til et år til alle de "lykkelige heroin brukerne" hadde blitt ulykkelige misbrukere , to av fire mista kåken sin og endte på hospitser og sofaer, alle fire mista eller slutta i jobb. Bare en av dem har jeg peil på i dag, resten ble borte til rus og skyter hva de kan få tak i. Han ene som er nogenlunde på beina igjen er kjempe deprimert, mista samvær med kidden, og misbruker piller og xtc nå men klarte hvertfall å legge vekk heroinen
Anonym bruker
"Forbauset Kvitnos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kjenner også en som var rusfri i 20 år , lykkelig og givende liv, men endte tilbake i heroinen sannsynligvis fordi et vanlig liv ble for kjedelig og suget for stort. Bor med heroinist dame og har et drittliv
Selv følgelig kan man være lykkelig heronist. Opiat bruker. Hvertfall her i norge.

Jeg lever et tilsynelatende normalt liv. Jeg er 30år gammel er ungufør. Står opp tidlig hver dag å gjør daglige gjøre mål. På kvelds tid er jeg i garasjen å skrur bil. Å ute Med venner å råner

Har leilighet ilag med kjæresten å vi reiser til spania vinter halvåret

Jeg har gått på morfin preparater i 6år i igjennom legen 600mg dolcontin/morfinsulfat pr døgn.

Å jeg Vil si jeg har et meget sundt liv å godt liv. Å jeg har det veldig bra slik. Å det er veldig få som jeg omgås med som vet jeg går på sånne medisiner

Men det er ikke mer en 6år siden jeg satt på bar bakke som heronist å ikke ville leve lengere. Nå har jeg det veldig godt å elsker livet mitt. Bil/mc skruing i garasjen ilag med kompiser

Du kan være rusmisbruker i norge å ha det veldig godt. Men di fleste har ikke disiplin nok til å hold seg til bare en dose medisin å til bare en type stoff. Og må gjerne ha flere doser. Må gjærne ha beroligende itilegg. Kanskje røyke bønne også.

Men alle har mulgihet å ha et godt liv selv med en opiatavhengighet. Det finnes LAR og snart hab behandling som vil gjøre det bedre for di opiatavhengie
Pipestilk
Trådstarter
Takk for masse fine refleksjoner.
Ikke lest innleggende, men svarer på start innlegg. Ja jeg er glad for å være heroinist så lenge jeg har kontroll, da mener jeg at jeg unngår fysisk abstinens. Hadde jeg brukt heroin daglig, hadde jeg ikke vært lykkelig.
Sist endret av DrPerception; 4 dager siden kl. 19:41.
Utforskeren
Sluzzz's Avatar
Jeg er en lykkelig heroinist. Det finnes det også ja
Pipestilk
Trådstarter
Sitat av Sluzzz Vis innlegg
Jeg er en lykkelig heroinist. Det finnes det også ja
Vis hele sitatet...
Vil det si at du i andres øyner missbruker heroin? Alltså hver dag? At du behersker et daglig bruk og greier å ha et tilnærmet normalt liv? Og at i tilegg så kunne du ikke tenke deg noe alternativ?
Jeg ble i slutten av tenårene (slutten av nittitallet) kjent med en fyr som allerede da var avhengig av å røyke heroin. Mista kontakten med ham etter noen år, men møtte ham nylig igjen på toget, over 20 år senere, og han holder det fremdeles gående. Han har alltid hatt en fornuftig tilnærming til pengebruk, mosjon og kosthold, har alltid hatt intellektuelle interesser, og er akkurat like klar i hodet nå som han var da.

At rusbruken har gjort at han i dag ikke har kontakt med noen av de gamle vennene sine, og ikke gjør noe samfunnsnyttig, trekker kanskje ned i andres øyne, kanskje også hans egne, men han er iallfall veldig langt unna den desperate junkien du ser svaiende og snublende rundt i Brugata.
Anonym bruker
"Stinn Bison"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Når du sier "heroinister" så antar jeg at du mener de som er skikkelig avhengig?

Uansett så er svaret ja.

Det finnes lykkelig heroinister, det finnes ulykkelige heroinister (vil tro det er mer av de ulykkelige). Mange rike mennesker som har råd til top-notch heroin og ubegrenset tilgang som sikkert er lykkelige, men også ulykkelige. Sikkert NOEN av de "vi ser på gata i Oslo" som også er lykkelige, ikke mange, men finnes nok et par. Hvorfor? That I dont know.


Men jo, finnes nok et par som faktisk TRIVES i det å få tak i penger ASAP, kjøpe seg en gram heroin fra gata, skyte opp, bo ute (uteligger) osv. Why? Folk er forskjellige, er noen som liker å bli voldtatt, noen som liker å kle seg ut som en hest.
Vis hele sitatet...
Vet ikke helt om du er seriøs eller om du bevist forsøker å dreie tråden, but I'll bite.

Seriøst, du tror noen like å bli voldtatt? Som offer for overgrep kan jeg fortelle deg at ingen jeg har møtt i gjennom årevis med gruppebehandling, mestringsgrupper eller offer for voldtekt eller overgrep jeg har møtt under innleggelser, ingen av alle disse menneskene likte å bli voldtatt. Ingen. Hva faen er det som får folk til å spre sånt tøv? Er det for å villede eller er det for å trøste dere selv for at dere har en personlighet som er tilbøyelig til voldtekt? Jeg sier ikke at det må være sånn, jeg bare undres. Jeg har hørt det av andre også, tidligere. Uten at jeg forsøkte å spørre hvorfor de tror det er slik at enkelte liker å bli voldtatt, men jeg fikk meg ikke til konfrontere tidligere.

Kanskje forstår du ikke at det er forskjell mellom fantasi og virkelighet? Enkelte kan ha fantasier om voldtekt, og enkelte forsøker å leve ut slike sider i rollespill. Men de vet jo at det er et rollespill, de har avtalte stopp-ord, og de utforsker slikt sammen med mennesker de stoler fullt på. Fordi når det gjøres i en slik kontekst så er det ufarlig, og det er ingen tvang det bare gir en illusjon av tvang. Men snakker du med mennesker i feks sm eller rollespill miljøer så vil de se at de ikke ønsker å bli voldtatt eller grisebanket. De ønsker å utforske, utfordre og leke i trygge omgivelser sammen med trygge mennesker. Og det handler aldri om voldtekt eller tvang.

En lykkelig heroinist? Really. Vi snakker uteligger med kongsbergknekken? Nei det tror jeg ikke forekommer. Er med på frivillighetsarbeid og jobber ofte rundt og med nettopp slike mennesker. Og de ville nok glatt valgt noe helt annet om de kunne velge. Nå er det selvsagt grader av å være lykkelig og grader av å være missfornøyd med situasjonen og livet men å si at de er lykkelige tror jeg er å strekke ting veldig langt.

De får smake på endeløs frihet, men med den friheten kommer også mange utfordringer, problemer og vanskeligheter. Alt fra det å være boløs i en lengre kuldeperiode, konstant i en vanskelig økonomisk situasjon, mentale og fysiologiske helseproblemer, dårlig tannhygiene, mye tann og kjevebeinsproblemer og ofte enorme smerter.

Kanskje er det blitt flinke til glede seg over de små tingene, men jeg tror en som er uten bolig og nesten helt uten tenner, med gulsott, frostskader og sår som ikke gror skikkelig virkelig er lykkelige. De har nok som de fleste andre en iboende trang til å klamre seg til livet, kanskje i påvente av en bedre morgendag eller å nå sine drømmer, men snakker du med de om slikt så vet de nok at det blir med drømmen. For jaget etter neste sprøyte dikterer alt de gjør, alt de er og alt de blir. Så hvorfor ikke glede seg over et varmt måltid på "suppestasjonen i femmila", for det er ennå langt igjen og det venter fortsatt mange motbakker.
Anonym bruker
"Ivrig Jerv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Seriøst, du tror noen like å bli voldtatt? Som offer for overgrep kan jeg fortelle deg at ingen jeg har møtt i gjennom årevis med gruppebehandling, mestringsgrupper eller offer for voldtekt eller overgrep jeg har møtt under innleggelser, ingen av alle disse menneskene likte å bli voldtatt. Ingen.
Vis hele sitatet...
Har ingen formening om dette, men vil påpeke at dersom noen faktisk hadde likt å blitt voldtatt, så hadde du ikke funnet dem i støtteapparat for voldtekt/overgrepssoffer. Tviler heller på at de hadde snakket høyt om dette, spesielt med traumatiserte voldtektsoffer.
Anonym bruker
"Flink Nise"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har røyka heroin daglig i 15 år i full jobb som leder. 1/2 gram før jobb og etter med kvelds utskeielser innimellom. Koster 5000.- for en tier. Ikke noe problem å være lykkelig familiefar i full jobb når det er medisin. Tjener man godt slipper man alt jaget etter penger og henge med slitne folk. Etter hvert finner du en kynisk straight person som dealer deg en tier fast i uka. Åtsforbruk for å være happy boy 250.000.- kunne kostet mye mindre om jeg kjøpte en hekto hver gang men ikke kult å bli tatt med så mye. Har blitt tatt med et par kvartinger 3-4 ganger og boten blir betalt.
Jeg kjenner en som påstår at han er en lykkelig heroinist. Det fine med heroin ifølge ham, er at det forenkler livet radikalt: alle problemer erstattes av et eneste ett: heroin. Og hvis du da løser problemet med tilgang så blir tilværelsen nærmest problemfri. Selv lever han livets glade dager i Thailand/Kambodsja på en fet foreldrearv. Gjør ikke et slag, bare koser seg innpakket i heroinens sløvende likegyldige tåke, leser wikipedia og ser på TV, går turer og bader. Sist jeg traff ham hadde han begynt å jogge også...
Sitat av Koldun Vis innlegg
Jeg kjenner en som påstår at han er en lykkelig heroinist. Det fine med heroin ifølge ham, er at det forenkler livet radikalt: alle problemer erstattes av et eneste ett: heroin. Og hvis du da løser problemet med tilgang så blir tilværelsen nærmest problemfri. Selv lever han livets glade dager i Thailand/Kambodsja på en fet foreldrearv. Gjør ikke et slag, bare koser seg innpakket i heroinens sløvende likegyldige tåke, leser wikipedia og ser på TV, går turer og bader. Sist jeg traff ham hadde han begynt å jogge også...
Vis hele sitatet...
Høres i grunn ut som et jævla bra liv selv om alt av kunnskap taler mot det