Heisann medfreaks. Jeg opplevde noe veldig spesielt i går kveld. Jeg har tenkt mye over det som skjedde, og har mange teorier. Jeg vil gjerne høre hva dere tror dette kan skyldes.
Det hele startet da jeg sto i dusjen. Jeg lukket øynene mens jeg vasket håret med shampoo. Til min forskrekkelse oppdaget jeg at jeg kunne "se" armene mine bevege seg, selv om øynene mine var lukket. Jeg kunne altså forestille meg nøyaktig hvordan armene mine beveget seg. Jeg bør nevne at jeg dusjer som regel med lysene av, så dette var ikke at armene skygget for lyset. Jeg ble stående og eksperimentere slik i om lag 10 minutter før jeg bestemte meg for å ta det et hakk lengre. Jeg gikk ut av dusjen, åpnet skapet, tok ut en håndduk og begynte å tørke meg, ennå med øynene lukket. Dette skjedde ikke på en klumsete måte slik det vanligvis foregår med øynene lukket; alle bevegelsene var kontrollerte og presise. Deretter gikk jeg ut i stuen, hentet laptopen, tok laderen ut av kontakten og bar dette inn på soverommet. Ennå med øynene lukket. Jeg har flere hindringer jeg er nødt til å gå rundt/over både på badet og i stuen.
Hele tiden øynene mine var lukket, kunne jeg "se" ting tilnærmet likt virkeligheten. Tingene jeg kunne se samsvarte med retningen øynene mine pekte. Med dette mener jeg at synsvinkelen ikke på noen måte ble utvidet eller innskrumpet. Tingene jeg "så" eller forestilte meg var noe mørkere enn virkeligheten.
Der og da var det utrolig interessant, og jeg tenkte ikke over hva som egentlig foregikk. Nå i etterkant er jeg smålig nervøs over hendelsen.
Noe som bør nevnes er at jeg jobbet med abstrakt matematikk store deler av dagen, og foreløbig virker det mest logisk at hjernen min tilpasset seg dette og overførte tankegangen til et mer anvendelig bruksområde.
Noen som har opplevd lignende situasjoner eller har tanker om hva dette kan være? Takk på forhånd!
Det hele startet da jeg sto i dusjen. Jeg lukket øynene mens jeg vasket håret med shampoo. Til min forskrekkelse oppdaget jeg at jeg kunne "se" armene mine bevege seg, selv om øynene mine var lukket. Jeg kunne altså forestille meg nøyaktig hvordan armene mine beveget seg. Jeg bør nevne at jeg dusjer som regel med lysene av, så dette var ikke at armene skygget for lyset. Jeg ble stående og eksperimentere slik i om lag 10 minutter før jeg bestemte meg for å ta det et hakk lengre. Jeg gikk ut av dusjen, åpnet skapet, tok ut en håndduk og begynte å tørke meg, ennå med øynene lukket. Dette skjedde ikke på en klumsete måte slik det vanligvis foregår med øynene lukket; alle bevegelsene var kontrollerte og presise. Deretter gikk jeg ut i stuen, hentet laptopen, tok laderen ut av kontakten og bar dette inn på soverommet. Ennå med øynene lukket. Jeg har flere hindringer jeg er nødt til å gå rundt/over både på badet og i stuen.
Hele tiden øynene mine var lukket, kunne jeg "se" ting tilnærmet likt virkeligheten. Tingene jeg kunne se samsvarte med retningen øynene mine pekte. Med dette mener jeg at synsvinkelen ikke på noen måte ble utvidet eller innskrumpet. Tingene jeg "så" eller forestilte meg var noe mørkere enn virkeligheten.
Der og da var det utrolig interessant, og jeg tenkte ikke over hva som egentlig foregikk. Nå i etterkant er jeg smålig nervøs over hendelsen.
Noe som bør nevnes er at jeg jobbet med abstrakt matematikk store deler av dagen, og foreløbig virker det mest logisk at hjernen min tilpasset seg dette og overførte tankegangen til et mer anvendelig bruksområde.
Noen som har opplevd lignende situasjoner eller har tanker om hva dette kan være? Takk på forhånd!