Hei.

Lurer på om noen kan noe om dette. Kanskje noen har vært i en ligende situasjon? Skal prøve å holde dette så kort og konkret som mulig. Selv om dette ikke akkurat er min spesialitet

Meg og samboer går hvert til vårt.
Felles bolig og ett felles barn. Vi blir enige om at jeg skal ta over huset.Vi går til mekling hvor vi blir enige om 50/50 og hun forteller at hun skal ha en ny plass å bo innen 1. Mars.

Det som står i meklingspapirene tilsier at hun skal være ute til den tid. Denne er signert. Selv om det ikke direkte står, så er det veldig vanskelig å tolke det noe annerledes.

To dager før 1. Mars kommer plutselig samboer å sier at hun ikke kan dra før 10. April. (Skulle tro hun visste dette før to dager i forveien?) Dette lager store problemer for meg. Jeg forteller samboer dette, men blir i stedet møtt av en advokat som sier at samboer kan være i huset siden hun også står som eier. Samboer ville ikke underskrive slik at jeg kunne ta over hele lånet før dette.

Lurer på hvor gyldige slike meklingsavtaler er?
Hvor gyldig er muntlig avtale?
Advokat mener dette er en intensjonsavtale. På hvilken måte? Er det riktig?

Jeg er ikke skråsikker i min sak alså. Kan godt hende jeg ikke har noen rettigheter. Men hadde vært veldig praktisk for meg å være i huset fremover pga. jobb. Det skaper veldig store problemer for meg. I tillegg betaler jeg ALT av utgifter på huset. Har gjort det en god stund. Håper dette ga mening..

Takk!

Jeg tenker at freak forum er en litt rar plass å stille slike spørsmål. Om dere eier felles bolig ilag har du ingen rettigheter til å kaste henne ut.
Ja intensjonsavtale er en greie, det vil si at hun sier at det var hennes intensjon å flytte til første mars.

Mekling er kun en avtale i forhold til felles barn, ikke eiendom. Det er viktig å ikke blande disse tingene, det er jo bare ett hus.
Og hva gjør en måned ekstra? Om hun ikke får den nye leiligheten før april, har hun jo ikke plass å ha samvær med barnet om hun ikke får tilgang på huset hun også står som eier på.
Dermed legger ikke du tilrette for at samværsavtale skal være gjennomførbart og jobber mot barnets beste. Da stiller du dårlig om det eventuelt skulle bli noe samværsgreier i ettertid. Skjerp deg og se at det er flere folk en deg her på jorda, hun har jo også rett på å bo i sitt eget hus.

Tenk på barnet sitt beste og bit tenna sammen litt til. Kryss fingrene for at de ender opp et bra sted å bo

Tror ikke intensjonen min kom helt frem. Jeg lurte på gyldigheten rundt disse avtalene. Skjønner at jeg ikke kan nekte henne adgang, men jeg blir nesten nødt til å være hjemme også. Lurte på om samboer kunne si noe på dette.

Du blander kortene. Det foreligger ingen gyldighet i en intensjonsavtale. Det er en intensjon.

Du bør heller være voksen nok til å sette barnet først, enn å kverulere om rettigheter. Som BeardedFreak skriver over - bit tenna sammen litt til og tenk på deres felles barn.

HALLO, jeg har ikke tenkt å nekte noen adgang. Jeg har avtaler og forpliktelser som gjør at jeg MÅ være hjemme. Jeg har vel like mye rett til å være hjemme? Det handler ikke om å være voksen, det handler om hva som er gjennomførbart for alle. Tror du jeg blir hjemme for å lage kvalme, nei. Det er fordi jeg må. Har barnet vondt av at begge foreldrene er hjemme? Nei, mest sannsynlig ikke..

Det er vel ganske vanlig at mennesker som har gått hvert til sitt er under samme tak til en eller begge parter har flyttet ut?

Folk er kjappe i avtrekkeren ser jeg.

Du skal overta huset og intensjonen var at din tidligere samboer skulle være ute innen 1 mars, men nå ha rhun rotet det til og kommer seg ikke ut før 10 april.

Vel sånn blir det noen ganger, vanskelig situasjon og vanskelig og rådgi.
Er nok bare å bite tenna sammen ogsi at du forventer at hun er ute innen den datoen. Men så lenge dere eier sammen så kan hn utsette dette i all evighet HVorfor man skulle finne på noe sånt vet jeg ikke, men mennesker er rare.

En intensjonsavtale er fremdeles en avtale, jeg ville prøvd og få det i litt andre former, få til en avtale hvor hun skal flytte ut til den datoen, no matter what.

Fra til da lykke til

Du skriver som om du er offeret her - hva med barnet? Du skriver videre at det er ganske vanlig at man bor sammen til man har flyttet ut. Det er det sikkert, men jeg får inntrykk av at det er mye konflikt her dersom advokat er innblandet. Hvorfor ikke fortsette slik dere har gjort frem til nå?

OK, takk til deg. Inntrykket ditt driter jeg i egentlig. Du vet ingenting om denne situasjonen, så slutt å anta ditt og datt. Det var siste gangen jeg svarte deg.

Du kommer på et sådan forum for å diskutere familie og samvær og tåler ikke en annen vinkling, enn din egen, hvordan dette ser ut fra en 3.part?

Ja ja, sikkert ikke rart samboeren din må ty til advokat

Du spør hvor mye en meklingsattest har og si men samtidig så står det ikke i attesten at hun skal være ute av huset den 1 mars?
Hva har det da å si om attesten er gyldig eller ikke?

"Men hadde vært veldig praktisk for meg å være i huset fremover pga. jobb."

" Jeg har avtaler og forpliktelser som gjør at jeg MÅ være hjemme. Jeg har vel like mye rett til å være hjemme?"

Ett klassisk eksempel på en som ikke MÅ være hjemme men som klamrer seg til halmstrå bare for å gjøre det.

Valget ditt er veldig enkelt, enten forlater huset midlertidig til hun flytter ut eller så bor dere der sammen til hun flytter ut.
Husk at oppførselen din fort kan bli ett tema når dette kommer opp når barnet blir eldre så det kan være greit å se litt mellom fingrene.