Nei. Hvis man er sammen med en person som farer med løgn, og som har en unnvikende oppførsel mener jeg man i dagens samfunnsklima kan tillate seg å gjøre litt detektivarbeid, rett og slett for å sikre seg selv og egne interesser.

Å spørre en slik person direkte om de har vært utro er meningsløst da de bare vil nekte for alt og komme med troverdige bortforklaringer.

Det er jo synd at man ikke lenger kan stole på folk, men man må innrette seg etter hvordan virkeligheten er ikke etter hvordan den burde vært.

Dette går begge veier selvsagt, så om du ikke er ærlig med partnere din og prøver å skjule ting, så fortjener du også å få dine meldinger sjekket.

Dette er jo selvsagt en enda mer aktuell problemstilling om man fortsatt pleier kontakt med ekser eller generelt sett personer av det motsatte kjønn.

http://www.psykologtidsskriftet.no/i...s_id=49472&a=2

Det var det ikke jeg som sa.

Hvis du må sjekke kjærestens private samtaler har du alt tapt. Uansett utfall så er forholdet over.

Hvis du finner noe - Hun var ikke til å stole på, forhold over.
Hvis du ikke finner noe - Du sjekket uten grunn, hun innser at du ikke stoler på henne, forhold over. Og hvis du skjuler for henne at du har sjekket, hvem har da hemmeligheter ovenfor kjæresten?

Mange som har problemer med å akseptere at alle ikke har samme oppfatning av hvordan et forhold skal/kan være.

Det er jo ganske festlig at du beskylder andre for å ikke lese tråden når du ikke gjør det selv - det var jeg som nevnte dette tre timers kryssforhør, ikke choobe...
Men jeg skal bruke enda mindre teskjeer, siden dette tydeligvis var veldig, veldig, vanskelig for deg.

Nåh, for det første: å anklage jenter for ting og tang er skumle saker. De sliter nemlig ofte med dårlig selvtillitt og har gjerne et veldig sterkt behov for å fylle den rollen andre plasserer dem i. Så, hvis du anklager en jente for å være dum, så kan hun fort begynne å tro at det stemmer. Også later hun som om hun er det; benytter seg av et mindre vokabular enn hun egentlig besitter, og slutter å skjønne ting hun egentlig kan. Jeg har selv sett dette skje med studenter tidligere, det er skummelt å bivåne - oppegående, skarpe folk som elsker å bryne seg på nye utfordringer sitter plutselig etter noen måneder og stirrer i boka og sier 'nei assa, jeg skjønner ikke dette her, jeg lizm'.
Man kan selvsagt anklage jenter for andre ting også. Man kan anklage dem for å være horer og løse på tråden, og plutselig så sprer de beina fordi det er det horer gjør. Dette er et yndet trick bland såkalte pickup artists; de får jenter som ellers ikke ville ligge med dem til å gjøre det fordi de manipulerer dem til å føle seg som mindreverdig søppel. Ganske nedrig gjort.
Nå, du anklager (ex?)-dama di for å være løgnaktig. Om du i utgangspunktet hadde en grunn til det er revnende likegyldig; du kan ta deg faen på at hun vil begynne å lyve til deg etter det hvis du anklager henne for dette på riktig måte. Da er det ikke så rart at du finner noe, eller får en 'tilståelse'.
For det andre har vi dette med kryssforhør. Jeg sa ikke eksplisitt at du har gjort akkurat dette. Jeg sa at hvis ei jente vet at det venter et langt og ubehagelig forhør når hun kommer hjem, så endrer hun de detaljer som skal til for å gjøre historien minst mulig provoserende og forkorte avhøret mest mulig. Jeg vet jeg røra litt med pronomene i mitt originale utsagn, men meningen kom fortsatt klart frem. Jeg er også fullstendig klar over at jeg med dette impliserte at dette er noe du ville kunne finne på å gjøre. Og basert på det du skriver, så er det noe jeg skal stå ved. Anta at ei jente vet at typen hennes er en overvåkende drittsekk som skal spøre og grave om alt mulig og er sykelig sjalu for alt. Hvis hun da har hatt et helt legitimt møte med en annen mann, så vil hun f.eks trolig fortelle at hun møtte kvinne isteden, slik at hun da slipper å måtte svare for akkurat hva hun sa til ham under møtet, hvordan hun sa det, hvor lenge møtet varte og om hun har sett ham før. Dette er typisk det som skjer når damer havner i syke forhold med kontrollerende menn; de gjør det de kan for å ikke utsette seg selv for mer pes enn nødvendig. Det de burde gjøre er selvsagt å tuppe psykoparten de er sammen med så hardt i nøttene at bekkenet knuser og milten revner, men det er dessverre få kvinner som greier å sparke så hardt. I steden velger de heller å være sammen med rasshølet, gjøre alt de kan for å ikke utløse hans syke sjalusi, og heller bli mer og mer nedbrutt psykisk. Når de ikke kan brytes lenger ned, og typen fortsatt ikke føler at han har nok kontroll over dem, da kommer slagene. Og sånn går nu dagan. Du er formodentlig ikke der. Ennå. Men du har allerede begynt å overvåke hennes facebook. Dette gjør du for å tilfredsstille ditt eget vitebehov. Å se ting i perspektiv - så som hva du ville ha tenkt og gjort hvis hun gjorde noe lignende mot deg, eller ta inn over deg hvilket overgrep dette egentlig er - det har du ikke gjort. Du har også avgitt inngående detaljer om hvordan du har spurt og gravd og manipulert for å få bekreftelser ut av henne. For ikke å snakke om hvordan du trekker konklusjoner og bekreftelser ut av løse lufta og de få detaljene du finner. Dette er typisk adferd hos psykopater - i ditt univers finnes kun du, og du må vita hva 'dama di' gjør til enhver tid. Hennes behov for privatliv veier mindre enn ditt behov for å vite. Hennes integritet veier mindre enn dine ønsker om å eie. Og din sjalusi overskygger absoulutt alt annet.

Jeg har selvsagt ikke noe tro på at du kommer til å ta en eneste setning av dette til deg. Men jeg har et lite håp om at andre som leser denne tråden kanskje lar være å komme med gode tips når lignende forespørsler dukker opp fremtiden. De som har et behov for å snoke i privatlivet til sin bedre halvdel er gjerne de siste menneskene på jord som burde gis mulighet til det.

Et forhold hvor den ene parten krenkes, undertrykkes, manipuleres og kontrolleres er ikke sunt. Da snakker man heller om overgrep og misbruk, om man er ikke lenger 'partner' men 'offer'. Slike forhold hører ikke hjemme noe sted og bør motarbeides med alle tilgjengelige midler.

Jeg skjønner at du kan tenke slik i en perfekt verden, men dessverre er den ikke det, og jeg mener alle må ta sine forholdsregler. Folk er ikke alltid til å stole på, kanskje heller tvert imot.

Jeg sier ikke at du kan sjekke meldinger og være generelt mistenksom til partneren din uten mistanke, tvert imot mener jeg du bør ha et visst grunnlag for å gjøre det, og jeg er enig i at du kanskje bare bør avslutte forholdet om du ikke stoler på hun du er sammen med.

I utgangspunktet kan, og bør, du stole på den du har gått inn i et forhold med. Dersom du får grunn til å mistenke at partneren din går bak ryggen din mener jeg det kan forsvares at du gjør diverse undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken før du eventuelt tar ytterligere skritt som å konfrontere partnere eller slå opp forholdet.

Det beste hadde jo vært om man kunne stolt på folk, men desverre er det mange med dårlig personlig integritet som er mer enn villige til å bedra deg i jakt på personlige nytelse.

Forskjellen på ditt og mitt standpunkt er kanskje at jeg er mer praktisk innrettet i forhold til moralen i å sjekke meldinger der du kanskje har et mer idealistisk og romantisk forhold til det.

Hvis jeg hadde vært i lag med en jente som følte hun ikke kunne stole på meg, og sa det, og jeg ikke hadde greid å overbevise henne om noe annet hadde hun fått noe a la "jeg er lei for at du føler det sånn".

MEN! Hvis hun hadde sagt noe a la "jeg trodde jeg ikke kunne stole på deg, så jeg sjekket facebookmeldingene dine" så hadde hun fått høre det (uansett om hun hadde rett eller ikke). Ingen har noe med hva jeg skriver med andre, uansett hvor mistenksomme de er ovenfor meg, og jeg følger samme prinsipp ovenfor andre.

Hvordan er det "praktisk" å sjekke en annen persons meldinger? Det løser ingenting, og beviser egentlig bare at den andre personen ikke kan stole på deg, som invaderer privatlivet deres på en slik måte.

Når du har nådd det punktet at du sjekker andres meldinger, så er jo forholdet så og si ferdig likevel. Årsaken til at jeg likevel forsvarer det er at du kanskje ønsker å fortsatt ha et forhold til personen. I en ideell verden hadde du bare sagt nok er nok og slått opp, men jeg mener at verden ikke er så enkel. Kanskje det er mye du liker med personen, kanskje dere har vært sammen i mange år, og du ønsker fortsatt å satse på forholdet, kanskje du vet du vil få problemer med å finne noen andre, og du ønsker ikke å ta sjansen på å bli single igjen.

Hvis personen du er sammen med gir deg skjelig grunn til mistanke så det på en måte personens feil at meldinger ble sjekket ved at de oppførte seg på en måte som gjorde deg mistenksom.

Skal ikke si at et forhold som har nådd det stadiet er spesielt sunt eller noe å satse videre på, men er som sagt flere omstendigheter og faktorer man må ta hensyn til.

Vi lever i en kynisk verden, og dessvere får vi et valg mellom å tilpasse oss eller å bli utnyttet selv. Når omtrent 1/4 oppgir at de har hatt sidesprang er ikke utroskap et marginalt problem, og jeg mener man må ta følgene av at standarden ellers i samfunnet er så lav og beskytte seg selv og ens egne interesser.

(Jeg blir å bruke "du/deg" i dette svaret, jeg sikter ikke til deg personlig, det er mer ett svar til en person som gjør dette)

Så alt bunner ut i din egen usikkerhet? Tren opp selvtilliten din, ikke la det gå utover privatlivet til din bedre halvdel. Hvis personen er så viktig for deg at du til tross for "skjellig grunn til mistanke" har lyst å fortsette forholdet så mener jeg at du nesten bare må stole på personen (eller om du har rett, finne deg i å bli utnyttet, hvis du har lyst å fortsette forholdet), det er ingen løsning å snoke på dem.

Hvis du er så redd for at personen skal være utro så er kanskje ikke forhold noe for deg? Ja, det er kanskje ikke en løsning for mange, men da får man lære seg å være mindre sjalu, og stole på personen. Seriøse forhold burde bygge på tillit.

Og til sist; hva definerer du som "skjellig mistanke"? Hvis dette blir akseptert så har vi mistet alt privatliv ovenfor den andre, siden alle kan definere det selv.

En analogi er jo; hvis du går på gaten og "ser mistenkelig ut", burde da politiet få stoppe deg, og ransake deg, og kanskje ta en rassia pga. "skjellig grunn til mistanke"? Er i bunn og grunn det samme.

Tror vi snakket litt om hverandre her. Jeg åpner ikke for at man skal kunne være paranoid, og sjekke meldinger bare man får et innfall. Skal man gå til det skrittet må det foreligge indisier eller bevis på at hun gjør noe bak din rygg. Definisjonen på skjelig grunn til mistanke vil sannsynligvis være vanskelig å fastslå, og vil være situasjonsavhengig, men man må altså ha et håndfast grunnlag, og egen paranoia eller sjalusi er ikke grunn nok.

Om man sjekker meldinger eller gjør annet "detektivarbeid" bare fordi man vil være sikker mener jeg akkurat det samme som deg. Kanskje man ikke er skikket til å ha et fast forhold, og det er jo man selv som begår et overtramp om man driver med sånn overvåkning uten at man har grunnlag for det.

pass på å skru av stedstjenester, hvis ikke kan hun enkelt se(i meldinger) hvor personen som åpnet den var. kan til og med få opp kart.

Haha, tror ikke det er den største forskjellen. Jeg er i aller høyeste grad praktisk innrettet, i den grad at jeg ikke ville sett det som et stort problem om han hadde hatt sex med andre så lenge det er meg han er glad i og kommer hjem til.

Jeg forstår ikke helt den absolutte koblingen mellom sex og trofasthet. Så lenge det er meg han prioriterer er det bra nok. Samme gjelder selvsagt andre veien også, selv om jeg personlig driver og øver meg på å være monogam nå om dagen.

Greit, jeg mixa hvem som sa hva, jg leste fortsatt hele innlegget til både deg og Chobbe. Det er da fortsatt ganske opplagt at du gjør deg mange antagelser her. Jeg har aldri sagt direkte til henne at hun lyver. Jeg vet av egen erfaring at det ikke kommer noe ut av å være anklagende og drive å gnæge på det samme om og om igjen. Som sagt, hun jenta her kommer aldri til å innrømme sannheten med mindre hun VET at jeg vet det, så lite poeng i å ta det opp. Så jeg har igrunn
Så kommer slagene?? Du er jo så ekstremt overdramatisk at det er helt latterlig.

Siden vi kommer med så masse antagelser: Det virker på meg som du er ganske naiv og ønsker i det lengste å tro det beste om jenter. Du ser alle jentene som hooker opp med de slu "manipulerende" drittsekkene på byen, uten å egentlig vite hva de går til, gang på gang.
Du har fortsatt den barnetroa på at jenter kun ønsker faste forhold, og at de blir lurt med på ons på falske forhåpninger om noe mer. Du har enda ikke fått oppleve, evt nektet å innse hvor kåte beist sunne oppegående damer uten issues ift sex el selvtillit kan være, og hvor kyniske og likegyldige de kan være til guttens følelser.
Det går langt mellom hver gang du dater/har kjæreste og har hatt få/ingen ons.

I likhet med deg har jeg sikkert bomma på noen av disse antagelsene. Har jeg imidlertid rett på mer enn en av de, trenger du en realitycheck, evt litt mer erfaring med jenter før du kan gi tips om hvordan forhold fungerer og hva man bør gjøre i sånne situasjoner.

Er enig i at jeg heller burde slått opp med henne uten å sjekke fben hennes, men da hadde jeg gått i lang tid fremover og grubla over om jeg gjorde en feil siden vi ellers passer så bra sammen. Som sagt, det er langt mellom jentene jeg matcher så bra med. Og da muligheten dukket opp samtidig som jeg dro på ferie i 1,5 mnd ble den dessverre for fristende til å ikke benytte seg av.
Å påstå at det gjør meg til en psykopat er å strekke det litt vel langt, imo. Men du er tydeligvis av en annen oppfatning. Og det skal du få lov til å være.

Greia er jo at man aldri kan vite sikkert om partneren har vært utro eller ikke, uansett datingpreferanser og ons, med mindre du skal overvåke vedkommende 24/7. Jeg har ingen grunn til å tro at kona mi er/har vært utro, men jeg tror nesten heller jeg ikke vil vite enn å leve med å ha snoka i meldingene hennes. Jeg hadde absolutt ikke likt om hun snoka på min fb/mobil/epost etc. for å si det sånn. Det har med respekt for hverandres privatliv å gjøre og er ikke stort bedre enn utroskapen i seg selv.

Har man vært sammen i 10 år bør det uansett være mer enn en dum utroskapsepisode som skal til for å ødelegge forholdet. Har du vært sammen i 3 måneder og du allerede sliter såpass med tilliten har nok ikke forholdet noen framtid uansett.

Nå har jeg ikke finlest denne tråden, men jeg lurer på noen ting, Lars. Det kan kanskje hjelpe alle med å få litt mer klarhet i saken, istedenfor at vi dømmer deg som en psykopat kvinnehater basert på så lite informasjon.

Var forholdet klart definert som eksklusivt av begge parter? Hvis hun så på det som et FWB-forhold så er vel kanskje grunnen til at hun eventuelt lyger om sexpartnere nettopp at du ikke har noe med det å gjøre. Hvor lenge hadde dere eventuelt vært eksklusive?

Spørsmålet er jo hva man har avtalt på forhånd. Om man synes et åpent forhold er bra, så er jo det selvsagt helt greit. Om man går inn i et forhold er det implisitt slik at man skal være monogam. Om man likevel ønsker å ligge med andre da må man spørre om lov først.

Dette høres ut som et forhold hvor begge parter krenkes, undertrykkes og manipuleres. Like barn leker best.

Tenk det har jeg skjønt. Det er ikke så vanskelig heller.

Ja, det handler selvfølgelig om hva man har avtalt. Nå har ikke trådstarter noen spesiell avtale om noe som helst, og da er jo det vanlige monogami, som du sier. Jeg svarte mest på dette fordi du "beskyldte" meg for å være romantisk og idealistisk.

Men løgn er ikke greit uansett. Et forhold handler om tillit, og har man ikke tillit til hverandre, så er det ikke mye vits i det forholdet slik jeg ser det. Når det gjelder trådstarters situasjon, så er manglende tillit sannsynligvis det største problemet de har, selv om lars later til å tro at problemet er noe hun kanskje eller kanskje ikke har gjort..

Tillit er en tovegsgreie i parforhold.

Jeg er helt avhengig av å kunne stole på kjæresten min og det samme gjelder for henne.
Hvis jeg hadde begynt å mistenke utroskap, hadde nok ikke forholdet vart så lenge, for allerede da er tilliten svekket.

Jeg synes det er vanskelig å gi råd i situasjoner som denne, fordi følelsene rundt det er det bare TS som kan si noe om.

Jasså? Hvorfor trenger du da øvelse i å være trofast?