Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
Vis resultater av avstemningen: Hvordan ble du oppdratt?
Til å si sannheten/si hva jeg mener - 43,75%
Til å la vær å si noe hvis ikke jeg hadde noe pent å si - 56,25%
Stemmegivere: 64. Du kan ikke stemme på denne avstemningen
  20 2450
Har observert at folk har blitt oppdratt veldig annerledes fra meg her til lands. Jeg personlig har blitt oppdratt til å si hva man mener/si sannheten fra en ung alder, men de fleste jeg møter sier de har blitt oppdratt til å vær å si noe hvis ikke de hadde noe pent å si. Jeg ble som regel fort sosialt utstøtt fra sosiale sammenkomster når jeg var yngre fordi jeg sa hva jeg mente, uansett konsekvenser. Noen vil si at oppdragelsen jeg fikk gjorde meg til en autist, jaja... Nok om meg. Lurer bare på om noen andre her inne har blitt oppdratt likedan, eller etter normen. Lager poll for å gjøre kartleggingen enklere.
Ble lært til å si sannheten med normale normers margin. Det at du ikke klarte å lese det sosiale samspillet å ikke klarte å lese imellom linjene er vel heller medfødte autistiske trekk.
Sist endret av sukkersyke; 22. januar 2023 kl. 22:46.
Til at sannheten var løgn, så holdt heller kjeft om ting fordi min far aldri trodde på det jeg sa og heller valgte å tro på de som gruppet seg sammen og mobbet/var voldelige.
Lettere å tro på flere enn å tro på en.
Å si sannheten er ikke nødvendigvis en motsetning til å la være å si noe, hvis man ikke har noe pent å si. Jeg oppdrar mine barn til begge deler. En annen vri er å alltid mene det man sier, men ikke alltid si hva man mener.
Sitat av dåven Vis innlegg
Har observert at folk har blitt oppdratt veldig annerledes fra meg her til lands. Jeg personlig har blitt oppdratt til å si hva man mener/si sannheten fra en ung alder, men de fleste jeg møter sier de har blitt oppdratt til å vær å si noe hvis ikke de hadde noe pent å si. Jeg ble som regel fort sosialt utstøtt fra sosiale sammenkomster når jeg var yngre fordi jeg sa hva jeg mente, uansett konsekvenser. Noen vil si at oppdragelsen jeg fikk gjorde meg til en autist, jaja... Nok om meg. Lurer bare på om noen andre her inne har blitt oppdratt likedan, eller etter normen. Lager poll for å gjøre kartleggingen enklere.
Vis hele sitatet...
Oppdragelse kan ikke gjøre noen til autist. Man er født autist.
Oppdratt til ærlighet, men hvis ærlighet er sårende kan man heller være stille.
Man trenger ikke være ærlig for enhver pris mener jeg, dog i enkelte situasjoner må man være ærlig selv om sannheten gjør vindt. Sosial intelligens og kompetanse er nøkkelord her, ærlighet er å foretrekke i enkelte situasjoner, andre ganger heller være stille eller prate rundt tema isteden for å lyve.
Syns trådstarter ser litt for snevert på det.
At det bare går på oppdragelse og at det kun er èn av to å velge mellom her.

Det er da vitterlig flere faktorer enn oppdragelse som spiller inn på hvor direkte man snakker til folk?
FRELSERN
Trådstarter
Sitat av Knask Vis innlegg
Syns trådstarter ser litt for snevert på det.
At det bare går på oppdragelse og at det kun er èn av to å velge mellom her.

Det er da vitterlig flere faktorer enn oppdragelse som spiller inn på hvor direkte man snakker til folk?
Vis hele sitatet...
Såklart, men det binære valget mellom å si hva man mener uansett hva og ikke si noe eller lyve for å ikke såre følelser, er vel fundamentet på hvordan en sosialiserer med andre?

Ta f.eks. en overvektig person som lett blir andpusten ved å gjøre det mest basise av fysisk aktivitet. Hen har to kompiser: Kompis1 er ærlig om de negative sidene med overvekten og anbefaler trening/diet evt. oppsøke spesialist. Kompis2 derimot velger å ikke si noe i frykt av å såre følelser og miste vennskapet. Hvis overvekten noen gang kommer opp som samtaleemne, velger kompis2 heller å gaslighté og gjøre overvekten til å en positiv egenskap.

Den yngre versjonen av meg ville syntes at kompis2 var en kynisk jævel, rendyrka søppelmenneske som bidrar til å bedritne samfunnet, men den nåværende meg har skjønt at samfunnet er bygd opp på en måte der alle er for seg selv og din eneste oppgave er å tenke på din egen velvære, for det er slik hjula på individualistiske samfunn spinner. Å vise empati er primitivt, det er skadelig for samfunnet.
Jeg ble oppdratt til å ikke si noe med mindre jeg har noe fint å si. Jeg har etter hvert lært at man kommer langt med ærlighet, og jeg er ikke redd for å lufte meningene og tankene mine - men jeg ser an "publikummet". Om jeg vet at personen kan bli svært opprørt over det jeg eventuelt har å si, og jeg vet at jeg ikke vil "nå inn" - da sier jeg ikke noe. Da er hensikten med å dele meningen/tanken borte, for vedkommende vil uansett ikke ta det innover seg uten å bli emosjonell og såret. I stedet for at det blir en diskusjon/meningsutveksling/jeg som prøver å hjelpe, så blir det bare krangling og styr. Det gidder jeg ikke. Kall meg gjerne feig og unnvikende, men slikt orker jeg ikke forholde meg til.

Spør noen om min ærlige mening eller ber om min hjelp, så vil jeg så klart gi av meg selv, men jeg vil prøve så godt jeg kan å gjøre det på en måte som ikke sårer vedkommende. Om man vet at ærligheten er noe som virkelig kan såre personen, så tenker jeg at det er noe man holder for seg selv. Hvor viktig er den ærligheten å dele, om det er noe personen kan ta skade av å høre? Er det konstruktivt, er det hjelpsomt eller er det bare unødvendig informasjon som vedkommende ikke trenger? Ofte er det gjerne sistnevnte, da er det poengløst å dele. Det eneste du ender opp med er å gjøre noen lei seg.
Sitat av dåven Vis innlegg
Såklart, men det binære valget mellom å si hva man mener uansett hva og ikke si noe eller lyve for å ikke såre følelser, er vel fundamentet på hvordan en sosialiserer med andre?
Vis hele sitatet...
Ja, sosialisering er absolutt en faktor, men allerede her strekker vi oss godt utover oppdragelse.
Det er derfor jeg stusset på pollen, som ikke vil gi deg noen nyttig informasjon.

Sitat av dåven Vis innlegg
Ta f.eks. en overvektig person som lett blir andpusten ved å gjøre det mest basise av fysisk aktivitet. Hen har to kompiser: Kompis1 er ærlig om de negative sidene med overvekten og anbefaler trening/diet evt. oppsøke spesialist. Kompis2 derimot velger å ikke si noe i frykt av å såre følelser og miste vennskapet. Hvis overvekten noen gang kommer opp som samtaleemne, velger kompis2 heller å gaslighté og gjøre overvekten til å en positiv egenskap.
Vis hele sitatet...
Forferdelig eksempel med smak av hersketeknikk - fordi du igjen styrer premissene for hvordan personene interagerer med hverandre med et meget snevert syn.
Det er faktisk så banalt at jeg ikke vet hvordan jeg skal gripe det an og lar det derfor være med det.


Sitat av dåven Vis innlegg
Den yngre versjonen av meg ville syntes at kompis2 var en kynisk jævel, rendyrka søppelmenneske som bidrar til å bedritne samfunnet, men den nåværende meg har skjønt at samfunnet er bygd opp på en måte der alle er for seg selv og din eneste oppgave er å tenke på din egen velvære, for det er slik hjula på individualistiske samfunn spinner. Å vise empati er primitivt, det er skadelig for samfunnet.
Vis hele sitatet...
Greit, takk for meg.
« Å vise empati er primitivt, det er skadelig for samfunnet.» hæ? Hvordan i alle dager kan du mene at å vise empati er skadelig for samfunnet? Tror kanskje du bør få sjekka deg for autisme jeg, for det er overhodet ikke normalt å mene at å vise empati er en negativ egenskap.
Bla bla hvis man ikke har noe pent å si: på alle mulige måter blir dette feil i mine øyne. Men andres følelser trumfer ingenting!
BRAND ∞ STRONG
Tenker at det mest avgjørende og viktigste i en oppdragelse er at man blir oppfordret til, og gjort trygg på, egne valg.
Hvis det er fundamentet kan man (lettere) justere og rangere resten av "surret" foreldre nødvendigvis vil komme med.
Sitat av 420master Vis innlegg
Bla bla hvis man ikke har noe pent å si: på alle mulige måter blir dette feil i mine øyne. Men andres følelser trumfer ingenting!
Vis hele sitatet...
Hva vil du egentlig frem til her? Trumfer ingenting? Neivel, betyr det at de ikke betyr noen ting?

Jeg bryter ikke med mine prinsipper for å spare noens følelser nødvendigvis, men jeg har ingen problemer med å holde kjeft hvis jeg innser at det jeg jeg har lyst å si bare vil føre til at andre får en dårligere dag.

Så den type bastante utblåsinger som du har her gir svært lite mening for meg.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av dåven Vis innlegg
Såklart, men det binære valget mellom å si hva man mener uansett hva og ikke si noe eller lyve for å ikke såre følelser, er vel fundamentet på hvordan en sosialiserer med andre?
Vis hele sitatet...
Som folk sier til deg: det er ikke et binært valg. Du stiller opp en falsk dikotomi.

Det er mulig å være ærlig eller uærlig, det er mulig å være frempå eller tilbakeholden med meninger, det er mulig å være ærlig på en konstruktiv og en mindre konstruktiv måte.
Viktigst: alt dette er grader og ikke binære valg.

Sitat av dåven Vis innlegg
Ta f.eks. en overvektig person som lett blir andpusten ved å gjøre det mest basise av fysisk aktivitet. Hen har to kompiser: Kompis1 er ærlig om de negative sidene med overvekten og anbefaler trening/diet evt. oppsøke spesialist. Kompis2 derimot velger å ikke si noe i frykt av å såre følelser og miste vennskapet. Hvis overvekten noen gang kommer opp som samtaleemne, velger kompis2 heller å gaslighté og gjøre overvekten til å en positiv egenskap.
Vis hele sitatet...
OK, la oss ta en kjapp demo i "ærlighet": vi tar utgangspunkt i eksempelet ditt om overvekt og at det er håpløst, fordi det er håpløst. Med det i mente, kan jeg formulere meg f.eks.:

1) Dette er én måte å se det på, men en unyansert en. Du går glipp av kritiske momenter som gjør at poenget ditt bommer. Selv om personlig ansvar alltid vil være en faktor, er det svært få som blir overvektige fordi de tror det er sunt, eller uten å vite om helserelaterte/psykososiale ulemper ved å veie for mye. Kommentarer om det føyer seg sannsynligvis inn i en lang rekke hint om/harselas med vekten deres. Dette hjelper beviselig ikke, men kan derimot medføre enda mer skade. Du bør vurdere dette nærmere før du gir noen råd.

eller

2) Hvis du tror at "å være ærlig" betyr å lekse opp for overvektige venner om hvor fælt det er, tipper jeg ei uke før du ikke har noen igjen. Det er en totalt virkelighetsfjern, nedlatende, forkastelig og ignorant holdning, både med tanke på selve overvekten og hva det sier om dine sosiale ferdigheter. Det er innlysende for de fleste: folk blir ikke overvektige fordi de tror det er kjempesunt, eller fordi folk ikke har mast nok på dem, eller ikke uglesett dem nok. Slibrige kommentarer om folks utseende og vekt er idiotiske, skadelige og virker mot sin hensikt. Hvis du ikke makter å forstå det, vet jeg ikke om det er håp for deg - ingen med det aller, aller minste bakgrunnskunnskap om området kunne lallet seg fram til denne driten i halvsøvne. Skjerp deg.

Skjønner? Personlig får sammenlikningen meg til å lene meg drastisk i retning det mer "ærlige" #2, men så var poenget at jeg ikke hadde trengt å skrive det, eller i hvert fall ikke akkurat sånn. Hvis diskusjonen faktisk omhandlet overvekt og jeg ville lære deg om det, ville du gått rett i vranglås - samme hvor mye du tror at du elsker ærlighet.

Sitat av dåven Vis innlegg
Den yngre versjonen av meg ville syntes at kompis2 var en kynisk jævel, rendyrka søppelmenneske som bidrar til å bedritne samfunnet, men den nåværende meg har skjønt at samfunnet er bygd opp på en måte der alle er for seg selv og din eneste oppgave er å tenke på din egen velvære, for det er slik hjula på individualistiske samfunn spinner. Å vise empati er primitivt, det er skadelig for samfunnet.
Vis hele sitatet...
Interessant. Du har altså vært innom en riktigere, behageligere, mer respektfull, mer produktiv tilnærming - og endte opp her. Bra jobba(!)

Igjen, er bare ærlig.
Sist endret av robhol; 24. januar 2023 kl. 18:07. Grunn: formatering
Sitat av Cikey Vis innlegg
Hva vil du egentlig frem til her? Trumfer ingenting? Neivel, betyr det at de ikke betyr noen ting?

Jeg bryter ikke med mine prinsipper for å spare noens følelser nødvendigvis, men jeg har ingen problemer med å holde kjeft hvis jeg innser at det jeg jeg har lyst å si bare vil føre til at andre får en dårligere dag.

Så den type bastante utblåsinger som du har her gir svært lite mening for meg.
Vis hele sitatet...

Så klart sier man ikke noe kun for å såre folk, men har ingen intensjoner om å pynte på noe heller.

Sånn som den siste linja di, DER ligger jeg. Det må gå ann å si meninga si uten å tenke på hva motparten måtte føle.

Eller som en kollega av meg, skryter av evneveike personer for så å klage på de etterpå til andre, DET finner jeg faktisk motbydelig på alle plan. Da går jeg automatisk å lurer på hva som for eks blir sagt bak min rygg
FRELSERN
Trådstarter
Sitat av robhol Vis innlegg
det er ikke et binært valg. Du stiller opp en falsk dikotomi.
Vis hele sitatet...
Sanne dikotomier er sjeldne. De forekommer for det meste i matematikk og naturvitenskap hvor begreper er strengt definert, f.eks. eksisterer det en sann dikotomi mellom partall og oddetall. Nesten ingenting vi dikotomiserer er virkelig delt i to paller. De er bare oppfattede dikotomier.

Flaske dikotomier kan selvfølgelig tjene en hensikt. Man kan f.eks. dele sin sosiale omkrets i to paller for å bestemme hvem man skal invitere til fest eller ikke. Gitt et annet formål, kunne man lage en helt annen måte å dele den samme listen på.

Sitat av robhol Vis innlegg
er det svært få som blir overvektige fordi de tror det er sunt, eller uten å vite om helserelaterte/psykososiale ulemper ved å veie for mye.
Vis hele sitatet...
Etter hva jeg har observert, har de fleste overvektige ikke fundert over om det er sunt eller ikke, bare at det eksteriøret deres ikke er helt innafor. Utseende > sunnhett.

Sitat av robhol Vis innlegg
Slibrige kommentarer om folks utseende og vekt er idiotiske, skadelige og virker mot sin hensikt.
Vis hele sitatet...
Ja, har fått meg at hvis folk opplever bare et snevert antydning til noe negativt om sitt utseende, så bryter helvete løs, selv om det ikke var intensjonen
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Hvis du trodde poenget mitt var "overvekt er kult og føkk deg for å kritisere feite", så seilte 90% av det noen mil over hodet ditt, der, men OK.
Sist endret av robhol; 24. januar 2023 kl. 21:17.
Men en falsk dikotomi er jo en logisk feilslutning, altså du tvinger oss til å velge mellom to alternativ når det i denne situasjonen eksisterer nesten et uendelig antall nyanser som gjør hele spørsmålet og resulterende svar ganske ubrukelige i virkelige situasjoner.

I min mening er det kanskje denne analysen din som er litt tynn og at du holder hardt fast med ditt syn på saken det er virkelige problemet ditt med sosialisering.
Sist endret av Expialidocious; 24. januar 2023 kl. 21:19.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av dåven Vis innlegg
Ja, har fått meg at hvis folk opplever bare et snevert antydning til noe negativt om sitt utseende,
så bryter helvete løs, selv om det ikke var intensjonen
Vis hele sitatet...
Det kommer jo veldig an på relasjonen gjør det ikke?
Man kan snakke med en venn hvis det virker som om vedkommende har et problematisk forhold til utsende sitt,
og sånn jeg ser det burde man gjøre det, men man går ikke rundt å snakker med andre om det.
Begge deler, avhengig av humøret til oppdrageren og hva det gjaldt og hvem det var rettet mot. Visse ting har jeg vel måttet finne ut av selv. Konseptet oppdragelse kan være så mangt, avhengig av husholdning. :P

Dette er et interessant tema.

Vi har alle en slags "kode" på hvordan man skal kommunisere, hva man kan si og ikke si. Men enda viktigere, hvordan ting tolkes avhengig av hvordan det sies, hvem som sier det, når det blir sagt, i hvilken kontekst etc. Det er viktig å tilegne seg evnen til å få budskapet fram sånn at det blir forstått.

Det hjelper ikke så mye å være ærlig hvis det motparten hører er noe annet enn det du mener å uttrykke. Det er viktig å kunne tilpasse seg til andres kommunikasjon. Ikke fordi det ikke er viktig å være ærlig og si det man mener, men fordi poenget blir litt borte om andre ikke forstår det du sier til å begynne med.

Hvis man tar amerikansk politikk som et eksempel så har man to veldig høylytte sider som på ingen måte har evnen til å kommunisere noe som helst. De prøver ikke en gang å bli forstått. De bare snakker høyere, slenger inn enda mer personangrep og latterliggjørelse og provosering.

Problemet her er at det du prøver å formidle blir tolket som noe annet. Kommunikasjon er et verktøy. Hensikten er å oppnå noe med det. Hvis ikke kunne vi alle like gjerne snakket til en vegg.

Du kan si akkurat samme ting på tusen forskjellige måter. Det å være ærlig trenger ikke å bety at du må være hensynsløs, brutal og kontroversiell. Det å endre måten du legger ting fram trenger heller ikke å gå bekostning av ærlighet.

Og det er ikke et prinsipp som må følges i enhver situasjon uten unntak. Det er her nyttekost og sosiale antenner kommer inn. Og av og til er det bare ikke verdt det å skape misnøye. Personlig setter jeg pris på om jeg kan si alt jeg mener til en hver tid, men det finnes relasjoner og bekjentskap der dette behovet rett og slett ikke er stort nok til at det skal påvirke forholdet. Ikke det at det nødvendigvis hadde vært utfallet. Men ofte bunner det ned til at folk er på forskjellige steder og har forskjellig kunnskap og perspektiv. Og ikke alle ting trenger å bli sagt heller. Hvis alle hadde sagt det de mente hele tiden uten noen hemninger så hadde verden vært et kaos. Så vi modererer tankene vi velger å dele.

Og det er realiteten for de aller, aller fleste. Til og med de som påstår de at de alltid sier det de mener til en hver tid. Og det er også verdi i å ha omtanke for hvordan andre blir påvirket av det som blir sagt. Ærlighet og sannhet er viktig, men det går ikke på bekostning av alt. Og man har et valg om hvordan, hvor, når, til hvem det sies osv.

Sitat av dåven Vis innlegg
Etter hva jeg har observert, har de fleste overvektige ikke fundert over om det er sunt eller ikke, bare at det eksteriøret deres ikke er helt innafor. Utseende > sunnhett.
Vis hele sitatet...
Min observasjon er at dette er det man får inntrykket av når man følger diskusjoner på internett og i politikk men ikke leser tankene til overvektige folk. Som man ikke kan gjøre fordi tankelesing ikke er en ting. Det nest-beste er jo å snakke med overvektige folk og få dem til å dele deres ærlige, ufiltrerte tanker. De som skriker høyest styrer ofte narrativet.

Jeg er har ikke statestikk på hva en hver overvektig person mener, men jeg har sett og hørt nok til det virker usannsynlig for meg at "de fleste" overvektige ikke har tenkt tanken at det er usunt å være overvektig.
Sist endret av Sentio; 26. januar 2023 kl. 08:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.