Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  79 6851
Jeg er dritt lei av å ha denne diagnosen. Dritt lei av å se alle de tidligere folka jeg gikk i klasse med reise verdene rundt, feste, forhold etc og jeg har ikke smakt på 1% av det engang.

Jeg kommer alltid til å bli husket som han creepy retarden. Hvorfor skal jeg gidde å leve.
New generation
colakork's Avatar
Creepy shittard. Du høres ut som en mann

Jeg har ikke aspergers men er nokså retard for normale mannen ifh til mitt syn på livet og hvordan det skal leves..

Hvordan var det for deg å gå på ungdomskole med aspergers? Ingen unge sinn rundt deg som virkelig forsto at du bare var wired annerledes?
Hva er det som gjør at du ikke klare å reise,drikke, å være i forhold? hva med å date damer/menn med aspergers?
Sist endret av HectorX; 24. februar 2021 kl. 21:05.
Sitat av colakork Vis innlegg
Creepy shittard. Du høres ut som en mann

Jeg har ikke aspergers men er nokså retard for normale mannen ifh til mitt syn på livet og hvordan det skal leves..

Hvordan var det for deg å gå på ungdomskole med aspergers? Ingen unge sinn rundt deg som virkelig forsto at du bare var wired annerledes?
Vis hele sitatet...
Ungdomskolen var ikke ille. Folk ville heile tiden hakke på meg og lage inside jokes. Jeg lo av det på tiden siden jeg trodde det var bare dem som prøvde å ha det morsomt. Skjønte ikke før år senere at det var mobbing. Jeg ble aldri fysisk angrepet siden jeg er ganske stor og trent lenge. Folk fikk vite at jeg hadde diagnosen ja, men ingen brydde seg om det.

Sitat av HectorX Vis innlegg
Hva er det som gjør at du ikke klare å reise,drikke, å være i forhold? hva med å date damer/menn med aspergers?
Vis hele sitatet...
Fordi jeg er så rar sier folk eller spesiell. Når jeg var på et andre gangs jobb interjuv så jeg tilfeldigvis en liten word dokument med noen punkter de hadde laget av meg. Et av de var ''virker spesiell''. En tlf samtale og de kunne skjønne noe var annerledes.

Jeg har prøvd tinder. Jeg får snappen og spør vanlig spørsmål og plutselig er jeg blokka. Skjer hver gang.
Sist endret av Benzoneboy; 24. februar 2021 kl. 21:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Da er freakforumet stedet for deg. Vi er utkanten av samfunnet!

Vi har en tendens til å tiltrekke oss autister og rusmisbrukere (ikke vondt ment admins).
Sist endret av Superspurv; 24. februar 2021 kl. 21:21.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Ungdomskolen var ikke ille. Folk ville heile tiden hakke på meg og lage inside jokes. Jeg lo av det på tiden siden jeg trodde det var bare dem som prøvde å ha det morsomt. Skjønte ikke før år senere at det var mobbing. Jeg ble aldri fysisk angrepet siden jeg er ganske stor og trent lenge. Folk fikk vite at jeg hadde diagnosen ja, men ingen brydde seg om det.



Fordi jeg er så rar sier folk eller spesiell. Når jeg var på et andre gangs jobb interjuv så jeg tilfeldigvis en liten word dokument med noen punkter de hadde laget av meg. Et av de var ''virker spesiell''. En tlf samtale og de kunne skjønne noe var annerledes.

Jeg har prøvd tinder. Jeg får snappen og spør vanlig spørsmål og plutselig er jeg blokka. Skjer hver gang.
Vis hele sitatet...
Hva med å bli medlem av et "autisme"forum hvor du kan bli kjent med andre med Aspergers? legg inn i biografen din på tinder/dating sider at du har Aspergers, før du vett ordet av det så matcher du med en dame som er likesinnede.
Sitat av HectorX Vis innlegg
Hva med å bli medlem av et "autisme"forum hvor du kan bli kjent med andre med Aspergers? legg inn i biografen din på tinder/dating sider at du har Aspergers, før du vett ordet av det så matcher du med en dame som er likesinnede.
Vis hele sitatet...
Har vært på sånne autimse meetups. Jeg er for ''normal'' for dem, men ikke normal nok for vanlig folk. De jeg møtte gikk liksom i minecraft tøy og crocs. De så veldig spesielle ut og det hyklerisk av meg å si det jeg vet.
Vet ikke hvor mye trøst det er i det, men masse folk uten diagnose kjenner på dette. Jeg vil faktisk si at de aller fleste vet veldig godt hvilken følelse du mener, når man scroller nedover feeden og ser folk lever sitt beste liv mens man selv har dårlig selvtillit og ikke gjør så mye interessant. Jeg får ikke sagt mye annet hjelpsomt enn at jeg veldig godt forstår at det kan være vanskelig å få sånne diagnoser, som setter en i bås. Jeg vil også minne om at diagnoser er menneskeskapte konsepter, laget for å sette merkelapper på folk, riktignok med gode intensjoner. Vi er alle på autismespekteret et sted.
New generation
colakork's Avatar
Jeg vil igjen bare påpeke at asperger virkelig er en re-wired brain.

Har møtt folk med forskjellige diagnoser.

Aspergers personligheten krever sin plass ifh til ro, hensyn og en generell forståelse for diagnosen.

Til TS: jeg ser ikke på deg som en fyr med aspergers men en fyr med ekstra sosiale behov.

Du har nok dine bestemte stier ifh til meninger og følelser og det respekter jeg og jeg ser på deg som en over-snittet intelligent person uten å ha møtt deg.

Jeg vet også at sosial omgang er noe dritt ifh til aspergers. Sykt stress å legge seg inn i alt det sosiale mens du har alt ditt på gang og igjen jeg "forstår".. Prøver hvertfall. Og vil virkelig.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Vi er alle på autismespekteret et sted.
Vis hele sitatet...
Det er sikkert ment som et forsøk på å være hjelpsom, men det er stort sett bred enighet i den delen av spekteret som har energi til å forsøke å forklare seg om noe som helst at det er noe av det mest meningsløse du kan si.

Jeg dømmer deg herved til å sette deg i skammekroken og lese en Forbes-artikkel som forhåpentligvis forklarer hvorfor på en relativt ryddig måte.
https://www.forbes.com/sites/drnancy...h=174954cf5666
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Vet ikke hvor mye trøst det er i det, men masse folk uten diagnose kjenner på dette. Jeg vil faktisk si at de aller fleste vet veldig godt hvilken følelse du mener, når man scroller nedover feeden og ser folk lever sitt beste liv mens man selv har dårlig selvtillit og ikke gjør så mye interessant. Jeg får ikke sagt mye annet hjelpsomt enn at jeg veldig godt forstår at det kan være vanskelig å få sånne diagnoser, som setter en i bås. Jeg vil også minne om at diagnoser er menneskeskapte konsepter, laget for å sette merkelapper på folk, riktignok med gode intensjoner. Vi er alle på autismespekteret et sted.
Vis hele sitatet...
Å si ''vi er alle på autismespekteret et sted'' er som å si vi sitter alle i rullestol når vi setter oss ned
Beste rådet jeg kan gi er å prøve å slutte å sammenligne deg med andre og heller surre rundt i din egen verden. Ikke se på folks instagram, følge for mye med på facebook eller se hvor folk du gikk på skole med er i forhold til deg. Gi opp tanken på et vanlig "a4" liv og omfavne livet som en snåling og dykk ned i det du interesserer deg for.
Det kan hjelpe å finne noe som gir deg et større syn på ting så individuelle liv og press blir uviktige. Det kan føles ganske mektig å lese filosofi. Jung, Schopenhauer, Nietzsche, eller Kant hvis du får til.

Alan Watts gir et veldig stort og lattermildt bilde av folk og livet. Finnes mange timer med lydbøker og opptak på youtube.
Kom over en fyr som het George Gurdjieff som har en slags filosofi som går mye ut på å ikke ta ting for alvorlig.
Alan Watts som forklarer Gurdjieff's metode
82 tips Gurdjieff etterlot sin datter. Tror det funker for sønner også.
Veit ikke om det bare er meg, men det virker som folk med diagnosen er veldig alvorlige. Kanskje det henger i hop med den ofte medfølgende depresjonen.
Sist endret av Bothrops; 24. februar 2021 kl. 23:24.
Det er nok en mager trøst, men du er ikke alene. Jeg er ikke på spekteret men etter en rimelig "spesiell" oppvekst er jeg rimelig rart skrudd sammen og oppleves nok som spesiell å ha med å gjøre (selv om det er få som tør å si det høyt.) så jeg kan relatere ganske hardt til det å føle seg "utafor". Det har tatt lang tid for meg å akseptere akkurat det, men hadde jeg ikke gjort det så tror jeg ikke jeg hadde klart meg.

Jeg vet ikke hvordan det er med akkurat deg, men andre med asperger som jeg har møtt har virket ganske fikserte på hva som er annerledes med de, i stedet for å fokusere på det positive og lene seg mer inn på akkurat de egenskapene. Altså, prøv å tenk litt mindre på hva du mener feiler deg, du har bare en annen måte å prosessere ting på og det er helt greit.

Kan anbefale å ta en pause ifra sosiale medier, eller slutte helt som jeg har gjort. Jeg fikk ikke noe ut av det, sånn bortsett fra å se på alt det totalt uinteressante mølet folk flest legger ut.
Samme her, er noe dritt. Tror ikke nevrotypiske/ «vanlige» folk har den minste anelse om hvordan det er.
Folk flest suger.
Jeg er mest sosial med folk gjennom gaming, og holder meg stort sett unna den gjennomsnittlige mannen/kvinnen i gata. Forståelsen for folk som er annerledes er generelt lav. Det er bare kult å være annerledes hvis du kan smykke deg med det på en overfladisk og velfungerende måte.

Jeg forstår meg generelt ikke på folk og holder meg også unna dem klok av skade. Holder meg til de få folka jeg passer sammen med.

Vet veldig godt hva du mener med å være sentrum for spøken, å bli ledd av, og ikke med, det er kjipt. Forsøk å eie at du er annerledes, forsøk å bli kjent med andre raringer gjennom felles interesser og fuck resten av saueflokken. Ikke bokstavelig da sex med sauer ikke er ok.
Det er anekdotisk, men aspergers betyr ikke å være creepy eller retard i min erfaring. Jeg tror heller ikke det står i DSM-V definisjonen. Andre mennesker er helvete¹, du burde ikke gi opp å prøve kommunisere, av den grunn, og du kan oppleve lykke² selv om du er annerledes. Det er ikke noe galt med minecraft-klær. Det er et viktig spill.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Ungdomskolen var ikke ille. Folk ville heile tiden hakke på meg og lage inside jokes. Jeg lo av det på tiden siden jeg trodde det var bare dem som prøvde å ha det morsomt. Skjønte ikke før år senere at det var mobbing. Jeg ble aldri fysisk angrepet siden jeg er ganske stor og trent lenge. Folk fikk vite at jeg hadde diagnosen ja, men ingen brydde seg om det.

Fordi jeg er så rar sier folk eller spesiell. Når jeg var på et andre gangs jobb interjuv så jeg tilfeldigvis en liten word dokument med noen punkter de hadde laget av meg. Et av de var ''virker spesiell''. En tlf samtale og de kunne skjønne noe var annerledes.

Jeg har prøvd tinder. Jeg får snappen og spør vanlig spørsmål og plutselig er jeg blokka. Skjer hver gang.
Vis hele sitatet...
Har du noen du er trygg på som du kan snakke med om disse følelsene? Det er veldig viktig, ellers anbefaler jeg deg å gå til fastlegen din, forklare hele situasjonen og spørre om psykolog.(nei det er ikke feil å oppsøke hjelp)

Dessverre er forhold, jobb og bygging av nye relasjoner vanskelig for folk med aspergers, og det vil være nødvendig å ha noen å prate med i blant for å ikke la disse negative tankene som du har rundt eget liv og egne muligheter styre handlingene din og selvtilliten din for mye. Tror du rett og slett trenger noen til å minne deg på at du må være deg selv, og at andre ikke er bedre enn deg på tross av at de kanskje innbiller seg det selv.

Reint personlig tror jeg det finnes et mye mere bredt og nyansert spekter av autisme enn vi selv har insett. Å stemple noen med lett autisme som en diagnose for tidlig tror jeg kan være ødeleggende for personen det gjelder, men ser likevel helt klart hvordan problemene først blir veldig store når alle skal bli "normale" voksne. Jeg tror vi som samfunn er alt for flinke til å diagnostisere og støte ut folk i stede for å se de som den ekstra ressursen de kan være.

Sitat av Benzoneboy
Å si ''vi er alle på autismespekteret et sted'' er som å si vi sitter alle i rullestol når vi setter oss ned
Vis hele sitatet...
Veldig godt sagt, men ikke helt riktig vel? Fysisk sett finnes det lettere og tyngre muskelsykdommer, totale lammelser, skader man kan forbedre osv. Du sier jo selv at du føler deg utenfor hos Minecraft og crocs folket, og utenfor hos "normale", men hvis det ikke finnes et spekter er du vel enten Minecraft-klær-autist, eller "normal"?

Hvis arbeidsgiver stempler deg som "for spesiell" for å jobbe der vil du ikke jobbe der heller. Det kan jeg love deg. Om arbeidsgiver sier vi "snart" lander på en beslutning i et halvt år vil du heller ikke jobbe der. Den typen folk er du rett og slett for god for, og det vil være slitsomt å forholde seg til noen som selv tror de er "normale" eller mener at "spesiell" nødvendigvis er en negativ ting. Kan man ikke leve med "spesiell" om personen lærer fort og nerder jobben sin slik mange autister gjør? Nei da har de heller ikke fortjent annet. Har sett lagersjefen i en tidligere bedrift være så begeistra for et spesifikt kokainhue at det må ha blitt vått i buksa hans, men det han ikke vet er jo hva det koster denne personen både økonomisk og helsemessig i lengden å dra en liner før hver lunsjpause. Det kan faktisk være resultatet av å se etter perfekte folk. Det er ikke holdbart i lengden i det hele tatt... Det er jobben som burde vurderes?!?! Ikke hvordan man er skrudd sammen? Blir så jævlig oppgitt av det opplegget der.

Har selv blitt spurt rett ut om jeg er en "snåling" på jobbintervju. "Alle er vi vel litt snåle, men hvordan det?" "Snålinger det har vi nok av, så vi trenger ikke fler!" "Neinei dere får kose dere sammen, dere som er normale, hade!" Priser meg lykkelig for det nå, så slapp jeg å være underbetalt samtidig som jeg jobbet med betong hele jævla dagen. Dessuten veit jeg jo at jeg er snål, så hvis de har planer om å lage et problem av det allerede før de har rukket å finne det ut selv vil det i hvert fall være dødfødt. Det finnes da så mange andre underbetalte yrker der ute hvor man kan krangle om hvordan plasten skal legges på eller hvor i hælvette den jævla pallen skal stå, for faen...

Når det gjelder tinder så gjør du nok mye riktig, men prøv å ikke bare still spørsmål for å bli kjent. Misforstå meg rett, vise interesse for den andre personen er kjempe positivt, men husk at du ikke er en reporter og at hun ikke er et intervjuobjekt. Prøv å send noen memes du selv syntes er morsomme, for å finne ut om dere deler humor, prøv å forklare litt hvem du er, hva dagen din går ut på. Uansett vil det være mange avvisninger og ghosting der. Det er en kombinasjon av mengdetrening og flaks. Så ikke ta det tungt, det er helt normalt for både normale, unotmale og autistiske folk.

Håper du har noen å snakke med om dette?!
Imellom interesser
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Ungdomskolen var ikke ille. Folk ville heile tiden hakke på meg og lage inside jokes. Jeg lo av det på tiden siden jeg trodde det var bare dem som prøvde å ha det morsomt. Skjønte ikke før år senere at det var mobbing. Jeg ble aldri fysisk angrepet siden jeg er ganske stor og trent lenge. Folk fikk vite at jeg hadde diagnosen ja, men ingen brydde seg om det.

Fordi jeg er så rar sier folk eller spesiell.
Vis hele sitatet...
Folk mobber fordi det styrker lagmoralen. (Ikke et "oss" uten et "dem")
Det gjelder ikke bare ungdomsskole-elever.
Du blir ikke offer av å være rar eller spesiell, du blir det av å bli vurdert som den minste trusselen mot gruppa. Les: minst sjangs for å ta igjen, og derangere vedkommende i gruppa. Selv den mest sympatiske kan hive seg på i frykt for å bli den neste. Det gjør lite å ta det personlig, og hva du enn tenker selv om hvor du er nå så er det lite sannsynlig at de tenker det samme, om noe i det hele tatt.
Vurder å slutte å sammenlikne deg med de, så er det mindre sannsynlig at du synker til samme nivå. Kanskje du kan ha det bedre med deg selv om du tar stolthet i at du ikke følger akkurat disse perverse sosiale spillereglene.

Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Jeg er dritt lei av å ha denne diagnosen. Dritt lei av å se alle de tidligere folka jeg gikk i klasse med reise verdene rundt, feste, forhold etc og jeg har ikke smakt på 1% av det engang.

Jeg kommer alltid til å bli husket som han creepy retarden. Hvorfor skal jeg gidde å leve.
Vis hele sitatet...
Ta en titt opp og ned i tråden her Mister.
Det finnes folk som forstår noe av det du opplever og som ikke ser på deg som den creepy retarden.
Du har 99% tilgode.

Hadde invitert deg på fest jeg. Selv om jeg egentlig foretrekker å feste alene.
Sitat av BreddaCircus Vis innlegg
Folk mobber fordi det styrker lagmoralen. (Ikke et "oss" uten et "dem")
Det gjelder ikke bare ungdomsskole-elever.
Du blir ikke offer av å være rar eller spesiell, du blir det av å bli vurdert som den minste trusselen mot gruppa. Les: minst sjangs for å ta igjen, og derangere vedkommende i gruppa. Selv den mest sympatiske kan hive seg på i frykt for å bli den neste. Det gjør lite å ta det personlig, og hva du enn tenker selv om hvor du er nå så er det lite sannsynlig at de tenker det samme, om noe i det hele tatt.
Vurder å slutte å sammenlikne deg med de, så er det mindre sannsynlig at du synker til samme nivå. Kanskje du kan ha det bedre med deg selv om du tar stolthet i at du ikke følger akkurat disse perverse sosiale spillereglene.
Vis hele sitatet...
Til å være en som ble grovt mobbet fra 1-10 klasse så kan jeg si at dette ikke nødvendigvis stemmer helt.
Jeg var en av de som tok igjen når jeg ble mobbet, det at jeg tok igjen var en av hovedgrunnene til at de fortsatte fordi jeg endte opp med å få skylda for det.
Altså det hadde ingenting med å ikke tørre å konfrontere personer eller å være den som hadde minst sjans til å ta igjen å gjøre.
Men når du står alene mot flere så tror selvfølgelig "voksne" på flertallet uansett hvor mye de måtte lyve.
Mobbingen hadde heller ingenting med "lagmoral" å gjøre, det var på pur faen og for å gjøre livet til ett helvete både på og etter skoletid.

Å være litt rar, merkelig, annerledes, ikke ha riktig type klær, ikke ha den nyeste telefonen, være ny på skolen og mange, mange, mange flere ting er alle gode (dårlige) nok grunner til at man kan bli mobbet.
Imellom interesser
Sitat av Flaffersen Vis innlegg
Til å være en som ble grovt mobbet fra 1-10 klasse så kan jeg si at dette ikke nødvendigvis stemmer helt.
Jeg var en av de som tok igjen når jeg ble mobbet, det at jeg tok igjen var en av hovedgrunnene til at de fortsatte fordi jeg endte opp med å få skylda for det.
Altså det hadde ingenting med å ikke tørre å konfrontere personer eller å være den som hadde minst sjans til å ta igjen å gjøre.
Men når du står alene mot flere så tror selvfølgelig "voksne" på flertallet uansett hvor mye de måtte lyve.
Mobbingen hadde heller ingenting med "lagmoral" å gjøre, det var på pur faen og for å gjøre livet til ett helvete både på og etter skoletid.

Å være litt rar, merkelig, annerledes, ikke ha riktig type klær, ikke ha den nyeste telefonen, være ny på skolen og mange, mange, mange flere ting er alle gode (dårlige) nok grunner til at man kan bli mobbet.
Vis hele sitatet...
Svaret ble kanskje noe subjektivt, men du sier jo selv at du sto alene mot flere. Altså fortrinnsvis er det flere mennesker tilstede, du ble ikke tatt stille bort av en person så ingen andre kunne få det med seg? Det ligger litt i ordet, sant?
Mobbere vil mobbe, og da vil det gå ut over noen.
Trådstarter sier selv at han trodde han lo med dem, så det var mest for å prøve å få frem at det ikke nødvendigvis har så mye å gjøre med han personlig, men at det kommer av primitiv menneskelig natur. Han ble mobbet, du ble mobbet, det er helt sikkert en hel drøss med mennesker som blir mobbet akkurat i dette øyeblikk.
Finnes det virkelig så mange raringer med feil klær og telefoner?
Sitat av BreddaCircus Vis innlegg
Svaret ble kanskje noe subjektivt, men du sier jo selv at du sto alene mot flere. Altså fortrinnsvis er det flere mennesker tilstede, du ble ikke tatt stille bort av en person så ingen andre kunne få det med seg? Det ligger litt i ordet, sant?
Mobbere vil mobbe, og da vil det gå ut over noen.
Trådstarter sier selv at han trodde han lo med dem, så det var mest for å prøve å få frem at det ikke nødvendigvis har så mye å gjøre med han personlig, men at det kommer av primitiv menneskelig natur. Han ble mobbet, du ble mobbet, det er helt sikkert en hel drøss med mennesker som blir mobbet akkurat i dette øyeblikk.
Finnes det virkelig så mange raringer med feil klær og telefoner?
Vis hele sitatet...
Greia er vel at noen ganger så trengs det ikke noe håndfast, selv folk i riktige klær og med rett mobil kan bli mobbeofre. Kan være nok at en som er kul slenger dritt så blir en person merket og dømt til årevis med helvete på daglig basis og et livslangt slit med ettervirkninger.

Det du skrev tidligere blir nesten å gi de som blir mobbet et medansvar. Det er ikke mulig å få tatt igjen når det er en hel gjeng mot en person som står alene. Det er ikke mulig å ikke ta det personlig når skolen kun blir en arena for krenkelser av forskjellig alvorlighetsgrad.

Det er mobberne som må endre tankegang og ikke den som mobbes. Det gjør noe med mennesker som blir fornedret foran alle dag ut og dag inn. Det er klart det føles personlig. Og det er helt skrekkelig ille at alle vet at det foregår men ingen griper inn og klarer å stoppe det. Lærerne vet. I det minste de som blir noen år på samme skole. Hvorfor de velger å snu ryggen til eller tilogmed delta i trakasseringen aner jeg ikke. Men det å bli mobbet er skrekkelig ensomt. Og det er "alle mot en" selv om ikke absolutt alle mobber. For selv de som ikke mobber selv, deltar med latter, high five's eller likegyldighet. Hvordan skal et lite barn klare med tankens kraft å snu dette til en positiv greie? Det er umulig.
Sist endret av _abc_; 25. februar 2021 kl. 12:22.
Mobbing handler som oftest om sosial hierarki og har lite å gjøre med hvordan offeret opptrer, sad but true:
https://www.reddit.com/r/science/com...ize_peers_are/

Mennesker, særlig lite reflekterte tenåringer, kan være brutale jævler. Det at vi har evolusjonert til å være sosiale vesener med hierarkier hjelper ikke på saken. Naturen er nådeløs og verden kan føles som et helvete av og til.
Kan bekrefte at det er mulig å ha et relativt normalt liv med diagnosen din. Livet er krevende generelt og enda mer krevende om man skiller seg ut på noe vis. Spesielt når man er yngre.

Jeg er inneforstått med at det er mye som ikke er mulig å endre på når man er på spekteret, det har jeg måttet forsone meg med selv- samtidig er det også mulig å ta det med en klype salt og fokusere på det som fungerer for deg. Endel av oppskriften på å komme seg ut av depresjon, apati, arbeidsløshet og annet faenskap er lik enten man har ASD eller ikke. Mange uten ASD blir også mobbet, noen med ASD blir ikke mobbet i det hele tatt.

Jeg hadde vært litt forsiktig med å henge alt for mye på diagnosen og å koble alle uheldige opplevelser opp mot det faktum at du er forskjellig i fra normen på mange vis. Det blir en form for selvoppfyllende profeti hvor man bare sitter og venter på neste bekreftelse på at ting er dritt. "Hva?! Får jeg ikke komme inn i butikken?! Er det fordi jeg er annerledes og du ikke liker meg?! Diskriminerer du?!" "-Nei, men klokken er 20:30 og vi stengte 20:00, jeg har bare glemt å låse døra, beklager.." En av de største utfordringene med ASD er å innse at ikke alt er SVART eller HVITT men at verden består av mange GRÅSONER.

Hvis du føler at livet ikke har gitt deg like mye som du skulle ønske så kan det vel så godt være at det er fordi du ikke har handlet riktig som at det er fordi du har ASD. Ta f.eks reising til andre land. Har du satt av penger systematisk over tid, prioritert å finne en strøjobb, satt delmål og oppnådd dem over tid? Du kan velge å fokusere på begrensningene dine eller du kan forsøke å gjøre det som trengs for å ha det mindre dritt. Noen ganger vil det som må gjøres være vanskeligere eller til og med umulig pga. diagnose, da er det jo greit nok å la være eller å jobbe rundt problemet istedenfor.
Når det kommer til arbeid o.l. er det mulig å få tilrettelagt arbeidsplass evt. at du får hjelp til å komme inn i en stilling selv om du er "litt rar" også kan arbeidet ditt tale for seg selv over tid.
Når det kommer til forhold er det et helvetes komplisert styr for nesten alle menn jeg kjenner. Når det kommer til å forstå kvinner er man nærmest en situasjon hvor det kunne tenkes at man kan si at "alle er litt på spekteret" og selvsagt er det enda vanskeligere for folk med ASD, men det er mulig(!). Det kreves mye arbeid over tid, fleksibilitet og ulogisk tilnærming, en prosess som er helt enormt krevende om man er født rigid som en stålbjelke.

Noen er svært svake og sliter med å løfte en 20kgs sementsekk over hodet. Man kan velge å snakke seg selv ned over tid eller man kan begynne å trene. Man kan også investere i en talje til å heise sekken opp med lettere eller få noen andre til å gjøre det. Hvis man setter seg ned og fortviler over at man ikke kan løfte sekken så blir ingenting gjort. ASD medfører en rekke svakheter og utfordringer, men samtidig endel karaktertrekk som for mange kan hjelpe med å komme seg igjennom mange av dem så lenge man klarer å holde motet oppe i prosessen.

Her kommer man inn på noe av selve essensen i livet og hva som gjør deg _helt lik_ på andre. Det gjelder å holde kursen og ikke miste motet. Alle har sine utfordringer, noen mer enn andre. Noen mer urettferdige enn andre. Spørsmålet er hvordan man skal jobbe rundt det og hvorvidt man skal gi opp i prosessen. Jeg vet at det er dritt å ha ASD av personlig erfaring, men det er ikke spikeren i kista.
Imellom interesser
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Greia er vel at noen ganger så trengs det ikke noe håndfast, selv folk i riktige klær og med rett mobil kan bli mobbeofre. Kan være nok at en som er kul slenger dritt så blir en person merket og dømt til årevis med helvete på daglig basis og et livslangt slit med ettervirkninger.

Det du skrev tidligere blir nesten å gi de som blir mobbet et medansvar. Det er ikke mulig å få tatt igjen når det er en hel gjeng mot en person som står alene. Det er ikke mulig å ikke ta det personlig når skolen kun blir en arena for krenkelser av forskjellig alvorlighetsgrad.

Det er mobberne som må endre tankegang og ikke den som mobbes. Det gjør noe med mennesker som blir fornedret foran alle dag ut og dag inn. Det er klart det føles personlig. Og det er helt skrekkelig ille at alle vet at det foregår men ingen griper inn og klarer å stoppe det. Lærerne vet. I det minste de som blir noen år på samme skole. Hvorfor de velger å snu ryggen til eller tilogmed delta i trakasseringen aner jeg ikke. Men det å bli mobbet er skrekkelig ensomt. Og det er "alle mot en" selv om ikke absolutt alle mobber. For selv de som ikke mobber selv, deltar med latter, high five's eller likegyldighet. Hvordan skal et lite barn klare med tankens kraft å snu dette til en positiv greie? Det er umulig.
Vis hele sitatet...
Ubestridelig, men mannen vil da ikke få noe ut av å banke seg selv for det nå.
De er over alle hauger, og _det var heller aldri hans feil._ Noen gutter ville bli kulere.

En på 50+ vil like gjerne høste latter på andres bekostning, eneste forskjellen er at de vil vente til du har forlatt rommet.
Mennesker tar lett på å hive noen under for å heve seg selv over dem.
Jeg forsvarer ikke mobbing eller legger skylda på ofre.

Det eneste en 15-åring kan gjøre er å sende det tilbake/videre, gjemme seg på dass, eller stole på at en voksen skal fortelle de at man skal ikke være stygge med hverandre og at det fungerer. Det gjør det ikke. Dessverre.
Jeg har ikke sosiale medier. Jeg trenger ikke å scrolle en jævla insta side for å skjønne at folk har et bedre liv en meg. Ja alle føler kanskje på det jeg føler men det de føler er ikke ekte. Jeg har faktisk et shit liv. Terapi hjelper ikke. Terapi er egentlig bare trening sånn at du aksepterer at du har et shit liv og gjør det ok med det.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Terapi hjelper ikke. Terapi er egentlig bare trening sånn at du aksepterer at du har et shit liv (..)
Vis hele sitatet...
Dette er kategorisk feil. Les hva jeg skrev om SVART og HVITT tankegang 100 ganger til.

Man kan ikke behandle bort ASD med terapi, men det er jo tydelig at du kunne hatt nytte av litt kognitiv terapi.

Nå biter jeg meg merke i at folk svarer i lange drag her og du i hovedsak avfeier alt som blir sagt og klager videre. Det er ikke du som var her inne for en tid siden og klaget over det samme? Ung kvinne med ASD som kom hit fra Kvinneguiden fordi de bannet deg grunnet for mye klaging?
Sist endret av Katt; 25. februar 2021 kl. 17:30.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Jeg har ikke sosiale medier. Jeg trenger ikke å scrolle en jævla insta side for å skjønne at folk har et bedre liv en meg. Ja alle føler kanskje på det jeg føler men det de føler er ikke ekte. Jeg har faktisk et shit liv. Terapi hjelper ikke. Terapi er egentlig bare trening sånn at du aksepterer at du har et shit liv og gjør det ok med det.
Vis hele sitatet...
At folk har et bedre liv en deg? joda, De er mange av dem. Men du tenker kanskje ikke over at det er mange som har mye mer drittliv en deg? hva med han tunge rusmisbrukeren som går gatelangs hverdag for å skaffe seg stoff som heroin, eller hva med personer som lider av kroniske sykdommer som ALS,kreft,Ms.Eller hva med han som er homofil/lesbisk men så har så veldig lyst å være heterofil? Eller hva med den flotte damen du ser gatelangs som får så mye oppmerksomhet fra alle mannfolk å i tillegg er super rik, men som er på vei til sykehuset for å ta cellegift for å forlenge livet sitt. You name it. Foresten, Sosiale medier er basert på mye fasade.
Sist endret av HectorX; 25. februar 2021 kl. 17:49.
Sitat av HectorX Vis innlegg
At folk har et bedre liv en deg? joda, De er mange av dem. Men du tenker kanskje ikke over at det er mange som har mye mer drittliv en deg? hva med han tunge rusmisbrukeren som går gatelangs hverdag for å skaffe seg stoff som heroin, eller hva med personer som lider av kroniske sykdommer som ALS,kreft,Ms.Eller hva med han som er homofil/lesbisk men så har så veldig lyst å være heterofil? Eller hva med den flotte damen du ser gatelangs som får så mye oppmerksomhet fra alle mannfolk å i tillegg er super rik, men som er på vei til sykehuset for å ta cellegift for å forlenge livet sitt. You name it. Foresten, Sosiale medier er basert på mye fasade.
Vis hele sitatet...
Folk med kroniske sykdommer blir ikke mobbet eller skjelt ut av samfunnet.

Tung rusmisbrukere kan slutte å ruse seg. Jeg kan ikke slutta å ha aspergers.

Jeg har større sjans for å få kreft og diabetes enn vanlig folk så å sammenligne aspergers med kreft er bare tåpelig.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Jeg har ikke sosiale medier. Jeg trenger ikke å scrolle en jævla insta side for å skjønne at folk har et bedre liv en meg. Ja alle føler kanskje på det jeg føler men det de føler er ikke ekte. Jeg har faktisk et shit liv. Terapi hjelper ikke. Terapi er egentlig bare trening sånn at du aksepterer at du har et shit liv og gjør det ok med det.
Vis hele sitatet...
Finnes det ikke noen medisiner eller slik mot asperberger?
Sitat av ayas8 Vis innlegg
Finnes det ikke noen medisiner eller slik mot asperberger?
Vis hele sitatet...
Nei. eneste de skriver ut til meg er anti psykotika fra 50 tallet som gir meg nyre problemer.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Nei. eneste de skriver ut til meg er anti psykotika fra 50 tallet som gir meg nyre problemer.
Vis hele sitatet...
Høres ganske brutalt ut.

Men det må da finnes noe annen behandling der ute, i feks medisiner. Jeg vil tippe andre land har noe, Norge er ofte ekstremt treigt ute her.

Sett at adhd medisiner kan funke på enkelte.
Sist endret av ayas8; 25. februar 2021 kl. 18:09.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Folk med kroniske sykdommer blir ikke mobbet eller skjelt ut av samfunnet.

Tung rusmisbrukere kan slutte å ruse seg. Jeg kan ikke slutta å ha aspergers.

Jeg har større sjans for å få kreft og diabetes enn vanlig folk så å sammenligne aspergers med kreft er bare tåpelig.
Vis hele sitatet...
en røyker har større sjans for å få kreft en ikke-røykere. Å kan tunge rusmisbrukere bare slutte å ruse seg? hvorfor gjør de ikke det da?
Sist endret av HectorX; 25. februar 2021 kl. 18:10.
Sitat av ayas8 Vis innlegg
Høres ganske brutalt ut.
Men det må da finnes noe annen behandling der ute, i feks medisiner. Jeg vil tippe andre land har noe, Norge er ofte ekstremt treigt ute her.
Sett at adhd medisiner kan funke på enkelte.
Vis hele sitatet...
Man kan medisinere tilleggsdiagnoser som depresjon og angst.
For Aspergers syndrom spesielt er det vanligste atferdsterapi og opptrening av sosiale ferdigheter.
Sitat av ayas8 Vis innlegg
Finnes det ikke noen medisiner eller slik mot asperberger?
Vis hele sitatet...
Nei, det finnes ikke medisiner som direkte hjelper for medfødte, kroniske nevropsykiatriske diagnoser. Det nærmeste du kommer er diverse amfetamin-derivater for ADHD.
Elsker at jeg spurte om input fra andre folk med aspergers.

Og så kommer alltid det bullshitet fra folk at det er folk med x og x lidelser også.

Jeg vil heller sitte i rullestol enn å ha aspergers.

Jeg vil heller har kreft enn aspergers.

Visst jeg kunne bli kvitt aspergers men bare leve i 5år til så ville jeg det.

Aspergers er et fengsel du aldri slepper ut ifra.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Har av og til lurt på om jeg selv er et eller annet sted på spekteret, hvordan kan man finne ut av det? (eller er det bare paranoide stoner tanker)
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Elsker at jeg spurte om input fra andre folk med aspergers.

Og så kommer alltid det bullshitet fra folk at det er folk med x og x lidelser også.

Jeg vil heller sitte i rullestol enn å ha aspergers.

Jeg vil heller har kreft enn aspergers.

Visst jeg kunne bli kvitt aspergers men bare leve i 5år til så ville jeg det.

Aspergers er et fengsel du aldri slepper ut ifra.
Vis hele sitatet...
viss du kun ønsker input fra andre folk med Aspergers, så bør du heller registere deg på et Asperger forum å spør dem. Får det hjelper tydeligvis ikke hva vi andre forteller deg. Lykke til.
Sitat av Carmex Vis innlegg
Har av og til lurt på om jeg selv er et eller annet sted på spekteret, hvordan kan man finne ut av det? (eller er det bare paranoide stoner tanker)
Vis hele sitatet...
Dersom du googler litt rundt så finnes det en veldig grunnleggende test som heter AQ-test. Den er ikke god nok alene, men vi som er på spekteret scorer høyt på den.

Du kan også søke rundt etter RAADS-R som jeg mener å huske er litt mer omfattende.

Diagnoseprossessen for min del var 3 intense dager med lege, psykolog, ergoterapeut og innhentede data fra slektninger, journaler og skoleverk...
Bestekompisen min har aspergers, ser på han som en bror. (han går heller ikke i minecraft og crocs)

Han er jo ganske spesiell på noen ting men det er jo sånn han er. Noen ganger litt klomsete sosialt. Sliter med deprisjon.
Om han liker noe kan han bruke all verdens av tid på det og gjøre research etc.

Han har venner, hatt kjærester og vært mye med og festa og ferie. Sitti i fengsel, fått seg fagbrev u name it hva han ikke har fått gjort pga den diagnosen.

Jeg har jo vært venn med han i snart 15år, fra før han fikk diagnosen. Kunne ikke spurt om en bedre venn, stiller alltid opp.
Ser ikke på han som aspergers vennen. Han er den han er og vi er alle forskjellige. Jeg er litt rar på min måte.

Blir bare rot med det svaret mitt og har ikke lest alle svarene oppover men det er absolutt håp for deg også
Du har jo fått input i fra folk med "Aspergers" her.
Sitat av Katt Vis innlegg
Du har jo fått input i fra folk med "Aspergers" her.
Vis hele sitatet...
Fordi det er mye bullshit og løgner her.

En med aspergers kan aldri ha kjæreste. Ingen jente ville vært sammen med en.

Er mange folk som har blitt misdiagnosert her ser jeg
Idioti og Asperger er to forskjellige ting. Det virker ikke som om det først og fremst er ASD som hemmer deg i hverdagen, er mange hyggelige folk på spektrumet. Skal du være en miserabel pikk så støter du folk i fra deg uansett hvilken diagnose du har- til og med om du ikke har noen i det hele tatt.
Hvis man ser på følelsene som et glass med vann, er det sånn at du har et fullt glass akkurat nå og det er like før det renner over?

Hvis du klarer å sette ord på det, hva sliter du mest med?
Mulig denne youtube kanalen kan være intreressant/til hjelp https://www.youtube.com/channel/UC0Q...Ovfs9cvOMItXRA
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Fordi det er mye bullshit og løgner her.

En med aspergers kan aldri ha kjæreste. Ingen jente ville vært sammen med en.

Er mange folk som har blitt misdiagnosert her ser jeg
Vis hele sitatet...
Hvordan er du ute på byen når du skal sjekke ut damer?
Sitat av ayas8 Vis innlegg
Hvordan er du ute på byen når du skal sjekke ut damer?
Vis hele sitatet...
Jeg går ikke ut på byen,
Hvorfor skal jeg det?
Møte på noen jeg gikk på skole med? Sånn at de skal le av meg?

Sjekker jeg opp noen så blir jeg sikkert anmeldt for stalking og voldtekt. Tar null jævla sjanser.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Møte på noen jeg gikk på skole med? Sånn at de skal le av meg?
Vis hele sitatet...
Hvis du bor på en såpass liten plass at alle kjenner til deg,
og du føler deg stigmatisert og type castet så bør du kanskje bytte miljø.

Og før du blir rasende og svarer meg at folk med diagnosen din ikke liker forandringer så er jeg klar over det.
Men kanskje er det allikevel verdt det? Begynne med lit blankere ark.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Jeg går ikke ut på byen,
Hvorfor skal jeg det?
Møte på noen jeg gikk på skole med? Sånn at de skal le av meg?

Sjekker jeg opp noen så blir jeg sikkert anmeldt for stalking og voldtekt. Tar null jævla sjanser.
Vis hele sitatet...
Hahaha Skal være enig med Katt, idioti er et større problem her enn Asperger.

Jobb med holdningene dine, ta tak i drittlivet ditt, eneste som fungerer.

Hva er det du vil med denne tråden egentlig? At folk skal gi deg trøst og sympati? Du fikk mange forslag til løsninger, men du er ikke interessert. Neivel, da får du pelle deg vekk herfra og fortsett å ha det jævlig.
Hvor har du det forresten fra at ingen med diagnosen som tilogmed er riktig diagnostisert kan få seg kjæreste? det kan de da! det vil jo ofte resultere i at man må prøve vesentlig hardere men å lykkes i et parforhold som ASD-diagnostisert er ikke uoppnåelig om man treffer rett person. Det er dog en sti det virker å være vanskeligere å trå opp for folk med diagnosen enn mange andre men det er heller ikke sånn at det bare er folk med ASD som sliter med kjærligheten.
Sitat av Benzoneboy Vis innlegg
Fordi det er mye bullshit og løgner her.

En med aspergers kan aldri ha kjæreste. Ingen jente ville vært sammen med en.

Er mange folk som har blitt misdiagnosert her ser jeg
Vis hele sitatet...
Kjenner jeg blir forbanna.
Kompisen min har aspergers men han er ikke en totalt idiot.

Er nok ikke aspergersen som er det største problemet/hinderet i livet ditt.

Kompisen min har hatt 1 langt forhold som varte 3år men som blei slutt av andre grunner en diagnosen. Så har han hatt en del kortere forhold der kjemien ikke traff helt. Venner har han også, da han er snill og hjelpsom. En du kan snakke med om du selv har det kjipt.

Hjelper ikke skrive til deg for du veit jo alt... Skjønner ikke hvorfor du gadd å skrive innlegg engang..