Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 827
Lang historie gjort kort. Mistet alle vennene mine for noen år siden i en politisak hvor jeg sto tiltalt for en alvorlig økonomisk forbrytelse. Etter arrestasjonen ungikk alle mine venner meg, noe som gjorde at jeg måtte stå i dritten alene. Bor i ei lita bygd og ordet gikk rundt.. Ble plutselig et stort samtaleemne.. Og det var jævlig, spesielt når man visste at vennegjengen satt på verkstedet og snakket om meg, men ikke hadde guts nok til å sende meg en eneste SMS og spørre hvordan det gikk.

Jeg ble bitter og forbanna og kutta ut all kontakt med absolutt alle mine venner og bekjente. Slike venner ville jeg ikke ha, om de ikke turte å prate med meg når ting ble vanskelig.


Så nå 5 år etterpå kjenner jeg enda på bivirkningene av valget jeg tok. Sitter enda med ingen venner. Derfor bruker jeg noen ganger å få en akutt følelse av et ønske om å være sosial, og da kommer jeg på at jeg ikke har noen å være sammen med eller finne på noe med. Som igjen gjør meg deprimert, som igjen gjør at jeg får en slags panikk-følelse hvor jeg hyperventilerer og får økt hjerterytme. Bruker å ha sånne dager hvor jeg blir mint på hva jeg hadde og da er hele dagen fort ødelagt fordi jeg blir ekstremt deprimert.


Har dere noen anbefalinger på legemidler jeg kan ta for å roe meg selv ned og deale med hyperventileringen? Aldri tatt anti-depressiva, men vil det også automatisk fungere på hyperventileringen som kommer som følge av depresjonen?
Sist endret av Molekyl; 29. mars 2018 kl. 02:14.
Så løsningen din er å bli i bygda og spise piller for å cope? Du har ikke vurdert å komme deg ut i verden da? Møte noen nye mennesker.
Du hyperventilerer grunnet panikkangst. Angst/panikkangst går hånd i hånd med depresjon. Med den historien du forteller så skjønner jeg veldig godt at du både er deprimert og får panikkangst.

Heldigvis er det ikke farlig. Du dør ikke av et slikt anfall. I verste fall svimer du av og er sannsynligvis i bedre form når du våkner. Merk at å svime av er ekstremt sjelden.

Men du må få hjelp. Det eneste, men akk så kjedelige svaret er som alltid: snakk med legen din. Det finnes medikamenter som kan hjelpe. Noen vil oppleve at antidepressiva letter depresjonen og dermed også angsten. Andre trenger kanskje å få behandlet angsten i tillegg. Dette finner dere ut av i lag.

Problemene dine forsvinner imidlertid ikke med piller her. De kommer ikke med lovnader om å reparere ødelagte vennskap, fikse brutt tillt, tilgivelse eller noe slikt. Det må du ta tak i selv, men jeg synes absolutt du skal få hjelp av en psykolog til den prosessen. Legen henviser deg til slik hjelp også, evt om du har god råd (mente ikke å insinuere noe her altså ... :O ) så kan du gå til privat psykolog. Finn ut sammen med legen du.

Å flytte kan være et alternativ. Begynne med blanke ark. Men jeg ville ikke startet der. Slik det er nå så vil garantert styggen på ryggen følge med deg på flyttelasset. Få litt kontroll på han først, så kan du vurdere etter en stund hvordan mulighetene for å bli tatt inn i varmen der du bor er.

Ønsker deg masse lykke til, det hørtes ut som en fryktelig tung situasjon å være i.