Sitat av
Anonym bruker
Takk, er det jeg føler og. De som foreslår mer behandling og insinuerer at jeg er "lat" som ikke gjør jobben, skulle bare visst. Jeg gikk bokstavelig talt i krigen hver eneste dag i 1.5 år på rehab for å trosse angsten. Hver dag når jeg gikk ut av døren fra rommet mitt så var det som å gå i krigen. Ikke nok med det, men man skulle jo også sitte i ring og ha publikum og dele mens man sitter der og rister og holder på å pisse på seg i time ut og time inn med deletvang hver eneste dag. Jeg har prøvd alt og nå handler det om å prøve å få tilbake noe form for livskvalitet..
Ja jeg skjønner godt at det var en kamp å kutte ut rusen, og at gruppene var grusomme. Måtte selv velge bort gruppebehandling på døgn grunnet angst, for jeg gikk helt i vranglås.
Jeg tror ikke du er lat og jeg forstår ønsket om å få det bedre. Ingen ønsker å ha det vondt. Kudos for all innsatsen du har lagt ned. Kanskje kan du forsøke å se på den innsatsen og virkelig anerkjenne den? For dette har du klart og du er fortsatt nykter.
Grunnen til at jeg anbefalte å møte angsten i form av eksponering sammen med behandler er at det blir en varig endring. Benzo skaper ikke varig endring. En pille demper angsten der og da, og noen timer senere er angsten tilbake. Gjerne sterkere enn før.
Benzo er også en medisin som mange raskt må øke dosene på for at den skal virke, også til slutt så virker den nesten ikke likevel. På toppen er det både et ruspotensiale i benzo og et avhengighetspotensiale.
Med din historikk så bør ikke benzo være førstevalget når du skal blir fri fra angsten. Jeg sier ikke at du aldri skal ta benzo, men du bør ikke stå fast på benzo og la det bli løsningen - for før eller siden så er det ikke løsningen likevel, og du kan ha fått et tilleggsproblem. Avhengighet. Og det vet du jo litt om fra før. Så dit vil du neppe igjen.
Jeg tror ikke du skal være så rask med å avfeie eksponering. Gjør det sammen med psykolog, psykiatrisk sykepleier eller behandler. Ta det i solotimer og ikke i gruppe slik at du slipper økt angst for gruppedeltakelse på toppen av den andre angsten du skal møte.
Selv må jeg noen ganger ta sobril, feks om jeg skal holde tale, eller gjøre noe som virkelig setter meg ut. Og det lever jeg greit med. Men i hverdagen sånn til vanlig så klarer jeg meg uten benzo. Jeg går på museum, på kino eller rusler i byen og går på cafè til tross for angsten. For angsten er ikke forsvunnet helt. Men angsten er blitt håndterbar. Jeg blir dødssliten av å kjenne på moderat angst. Men før jeg gikk i eksponering så kunne et tur ut i byen gjøre meg så sliten av timer i dyp angst at jeg ikke orket noenting de neste to dagene. Nå er angsten såpass moderat at jeg bare bruker pusteteknikk og andre teknikker også går det greit likevel. Også har jeg jo lommesobrilen om ting går helt feil.