Hvordan har det seg at jeg føler denne teorien hver gang jeg har over en middels sterk spirituell oppvåkelse?
Hvordan har det seg at også urfolk oftest har en følelse av en sammensveiset bevisthet/livskraft?

Her strides de lærde.
Dette er store gåter det tar lang tid å komme nær en fasit på. I mellomtiden kan man sette seg mediterende på en sten og synse hva som er mest riktig for èn selv.

Artig tema det her, tenkt ganske mye på det i det siste.
Alle har en følelse av ett "jeg" som strekker seg forbi hva slags klær du har på deg, hva du gjør hver dag etc.
Det eneste vi kan være helt sikre på er at vi er bevisste skapninger. Vi kan godt tvile på om den virkeligheten vi opplever hver dag er ekte, om kroppen vår er ekte, men vi kan ikke tvile på at vi opplever. Det er ganske interessant det her, at vi kan ikke måle eller veie bevissthet, men jeg vet at den er der.

Etter min mening er bevissthet det mest fundamentale vi har, siden det er det eneste vi kan være sikker på. Hvis man skal diskutere rundt begrepet og fenomenet bevissthet, så blir det en del synsing og filosofi naturligvis, men det er nå sånn det er
Ett lite sitat fra Erwin Schrödinger:

"Yet each of us has the indisputable impression that the sum total of his own experience and memory forms a unit, quite distinct from that of any other person. He refers to it as 'I'. What is this 'I?

If you analyse it closely you will, I think, find that it is just a little bit more than a collection of single data (experiences and memories), namely the canvas upon which they are collected. And you will, on close introspection, find that what you really mean by 'I' is that ground-stuff upon which they are collected."