Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  155 39067
Hei. Tenkte mest å skrive her som en liten dagbok for meg selv mens LSD-forsøket pågår - men om det kan være til nytte/glede/interesse for andre enn meg hadde det vært en bonus.

Kort om meg selv; har bipolar og borderline. En uheldig kombinasjon som har gitt meg behandlingsresistent depresjon som gradvis har blitt mørkere de siste 15 årene. De siste fem har involvert flere alvorlige selvmordsforsøk der tilfeldighetene har gjort er jeg fortsatt er i live.

Før jul gikk jeg til en klinikk i Oslo og tok Ketamin intravenøst. All depresjon og angst var borte etter en times behandling (ja, det høres utrolig enkelt ut, og jeg tror ikke på quick-fix. Men det skjedde). Behandlingen koster 3900 pr. time og etter 8behandlinger hadde jeg ikke råd til mer og måtte avslutte i februar. Noen uker senere begynte pila å peke kraftig nedover - depresjon og angst tok over hverdagen.

Etter mange måneder med et friskt happy-go-lucky liv som jeg ikke hadde opplevd på femten år begynte desperasjonen - og selvmordstankene - å øke kraftig. Enter: LSD.

Etter desperat jakt blant alle mulige kontakter fikk jeg tak i en liten flaske flytende LSD. Etter en uke med research startet jeg opp mikrodoseringsprosjektet... TBC

Dag 1:

Ja, jeg har skjønt at det er mer presist å droppe i flytende væske, men etter å ha lest alle mulige advarsler om klor ditt og kjemikaler datt som kunne ødelegge LSD-en valgte jeg å kjøpe trekkpapir (blotter paper) på Panduro. Gikk for den dyreste varianten, kjemikaliefri ble det lovet. Bør kanskje nevne at jeg er 100% noob på dette feltet, har verken sett LSD i flytende form eller på blotter før.

Dro på apoteket - fikk pipette gratis. Hyggelig. Det beste i livet er gratis! Hadde tenkt til å vente til morgenen etter, men orket ikke - desperat etter å bli kvitt uro, angst og depresjonen som herjet innvendig og i hodet. Så, frem med blotter-arket!

Droppet på papiret som jeg hadde lagt dobbelt i tilfelle det kom til å trekke helt gjennom. Det var nesten ikke nødvendig, kunne ikke se noe på dobbeltarket. LSD-en lå greit utover arket noe under 1 cm i diameter. Jeg har bestemt meg for å mikrodosere 1/10 hver tredje dag, da dette virker optimalt utfra hva jeg har lest. Kan bli justert senere.

Nå bli det ikke helt nøyaktig å droppe på blotter og kutte opp. Tenker at det ikke er verdens største krise. Delte blotteren i to og får fem deler på hver side. Så var alt klart. (sorry, blir dette for langt og kjedelig? Tror det er effekten av mikrodoseringen som gjør meg effektiv og skriveglad, hadde aldri giddet eller hatt ork til å skrive dette ellers).

La blotteren under tunga. Ingen smak, et godt tegn har jeg skjønt. Etter femten minutter var enten blotteren borte eller hadde lurt seg ned spiserøret.

Time 1: Kjenner et lite rush, litt som koffein-rush (ingen store greier altså). Bare litt mer alert og våken.

Time 2: Jøss, kan det virkelig stemme at jeg er fornøyd og energisk allerede? Avskriver dette og setter det på kontoen for placebo-effekt.

Time 3-6: Chatter med diverse folk jeg ikke har kontaktet på lenge (depresjon/angst har isolert meg i årevis). Skriver lange og morsomme meldinger, føler meg sharp i kommentarene og samtalene glir lett. Tvinner tærne mine en del, ikke noe jeg har for vane å gjøre.

Time 6: Klokka er 01.30 og jeg er naturlig trøtt. Digg, og en uvant følelse det også.

Dag 2: Våkner før vekkerklokka 8.00. Uvant. Hodet er tindrende klart alt føles veldig rent - helt fritt for negativitet. Kikker ut, sola skinner og himmelen ser så fin og blå ut. Skriver på denne mikrodoeringsrapporten og reagerer på at jeg skriver ustoppelig uten at det krever innsats - alt flyter naturlig.

Så - tenkte jeg skulle forsøke å fortsette dette prosjektet så nær som daglig som jeg klarer fremover. Dette virker lovende, og med tanke på hvilken enorm effekt Ketamin hadde på hodet mitt tyder det på at LSD også vil virke på meg. Men, forsatt sitter jeg og tenker at det sikkert er placebo. Dette er foreløpig for godt til å være sant. Og da er det kanskje nettop det?
Sist endret av KasperAG; 15. april 2020 kl. 12:30. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Flott å høre at det går bra med deg!

Det kan være kjekt å lese Den Passe Store Mikrodoseringstråden som allerede ligger her ute på freak.

Annet tips kan være å blande det ut med destilert vann/sprit. Dette for at du lettere kan dosere det, da det er markant forskjell mellom 5μg og 7μg.
Sitat av Spsy Vis innlegg
Flott å høre at det går bra med deg!

Det kan være kjekt å lese Den Passe Store Mikrodoseringstråden som allerede ligger her ute på freak.

Annet tips kan være å blande det ut med destilert vann/sprit. Dette for at du lettere kan dosere det, da det er markant forskjell mellom 5μg og 7μg.
Vis hele sitatet...
Ja, fantastisk tråd - og mange gode peker som har vært en del av researchen før oppstart. Jeg tror vel jeg kommer til å gå over til sprit/destillert vann med tiden - det var bare tvangstanker i hodet som krevde at blotter-drop var veien å gå først.
Høres bra ut. Grattis med å ha funnet noe som funker for deg. Det er nok ikke placeboeffekten, du beskriver med ord som "klart" og "rent". Kjenner veldig igjen hva du beskriver.
Dag 2 - formiddag. Tar med meg en hengekøye og ligger og chiller ved en elv. Tror det er første gang på lenge jeg ser naturen rundt meg, ser på trær og synes de er fine. Setter pris på alt det vakre. Det er utrolig hvor blind man blir for alt når man er alvorlig deprimert - ikke uten grunn man sier det er bekmørkt. Tar en kjøretur - og ved et lyskryss blir jeg stående bak en bil som ikke kjører når det blir grønt. Hen blir stående i ca 15 sekunder! Jeg verken tuter 20 ganger eller viser fingeren 10 ganger, som ville vært modus operandi tidligere. Neida, jeg sitter i bilen og tenker, jaja, blir spennende om jeg rekker over krysset før det blir rødt igjen. Denne hendelsen tenker jeg mye på resten av dagen. Det var så digg å ikke bruke negativ energi på noe banalt og uvesentlig.

Dag 2 ettermiddag: Gjesper en hel del og føler meg småtrøtt. Men føler meg fortsatt bra og med tiltakslyst. Får en henvendelse på telefon som er av det negative slaget. Det er dog ikke noe jeg kan gjøre med det, og etter samtalen er avsluttet tenker jeg kjapt, dette kan ikke løses før neste uke, legg det til side. Tidligere kunne en slik ting sende meg rett i kjelleren. Flott!

Dag 2 kveld: Legger meg klokka 23. Dette er out-of-chaaracter tidlig - og jeg liker det. Sovner raskt - også uvanlig for meg. Men de negative tankene jeg grubler på til vanlig og som holder meg våken utover natten er ikke der lenger. Det vil si, det dukker opp en bekymring rundt en økonomisk utgift. Da tenker jeg raskt konkret på hvordan jeg kan løse det, før det legges til side.

Dag 3: Jeg har vært veldig spent på denne dagen. Siste dag før neste mikrodose. Blir den litt dårligere? Våkner opp av meg selv før klokka ringer igjen, rundt 8.00. Merker med en gang at hodet føles krystallklart og uten noen negeative tanker. Det eneste jeg tenker er: Ny dag - på tide å stå opp. Helt usannsynlig digg følelse å ikke tenke på noen ting. Bare være - og gjøre. Koker opp litt chilli, sitron, ingefær og lime. Spiser blåbære, valnøtter, paranøtter, chiafrø, solsikkekjerner og linfrø. Den nye hverdagen har gjort meg dedikert til å spise sunnere - med fokus på ting som er bra for hjernen. Dette er en prosess hvor jeg skal biohacke hjernen tilbake til gammel storhet. Tenker at mikrodoseringen er døråpneren, men det er mye jeg selv må gjøre for å hjelpe prosessen videre. Det er jo heller ikke slik at man mikrodoserer LSD - så er livet 100% fabelaktig igjen. Problemene og utfordringene jeg hadde før dette er jo der fortsatt - men nå føler jeg at jeg har fått en hjerne som kan håndtere disse utfordringene på en fornuftig måte.

Sitter og skriver dette rett før klokka 11 og føler meg fortsatt effektiv. Skrivingen går automatisk uten innsats. Kan det virkelig være sant? Begynner å tro at dette funker.
Skikkelig gøy å lese, skal følge med denne tråden veldig kult at det virker så bra på deg, allerede etter så få dager. Stå på!
Veldig interessant tråd, sitter med en tåre i øyekroken selvom jeg ikke kjenner deg.
Har opplevd mitt opp gjennom selv.

Håper du fortsetter å oppdatere uansett hvordan det går.

Jeg heier på deg!
Jeg håper du fortsetter å skrive i tråden fremover. Veldig bra at du fant et alternativ til ketamin-behandling når det koster så enormt. 3900 kr per er jo helt sykt. Hvor ofte måtte du ta ketamin mens du gikk der?

Kanskje litt tidlig for deg å sammenlikne mikrodoser vs ketamin nå så raskt men om du har gjort deg noen tanker på hvordan du føler deg nå kontra når du gikk på ketamin er det fint om du deler.

Jeg heier på deg og ønsker deg alt godt.
Takk for at du deler! Blir en spennende tråd å følge!:-) kp!
Dag 3 - fra formiddag og ut dagen.

Jeg har flere ganger de siste dagene tatt meg selv i å le litt for meg selv, samtidig som jeg er nær ved å gråte av glede. Dette føles som å bli satt fri fra fengsel etter 20 år (ikke at jeg helt vet hvordan det føles). Men som alvorlig deprimert med mye angst og uro er du innelåst i ditt eget fengsel.
Tar nok en gang med meg hengekøya ned til elvebredden - merker at jeg har fått et tydelig behov for å være ute i naturen, noe som i likhet med mye annet nå er atypisk for meg. Ligger og leser tilbakemeldinger på denne tråden og merker tårene presse på mens jeg smiler fra øre til øre. Føler at alle heier på meg og liker meg og vil meg godt - ikke bare her på forumet, men ellers i livet. Noe folk går forbi og slår av en samtale om hvor idyllisk det ser ut å henge her. Alle liker meg, så digg. Det er totalt motsatt av hvordan jeg har oppfattet folk og omgivelser tidligere. Tar på headphonsa og ser et ekorn danse sin egen gledestango mellom tretoppene - og det er akkurat slik jeg føler meg. What A Wonderful World med Luis Armstrong kommer på spillelista. Han har helt rett, tenker jeg mens jeg lytter til teksten og ser rundt meg. Demningene brister. Jeg gråter og smiler og ler for meg selv i fem minutter og det føles så ubeskrivelig deilig. Blir liggende i hengekøya og bare være tilstede i fire timer. Aner ikke hvor tiden ble av, har bare ligget og sett på dyrelivet. Det fascinerende ekornet og småfugler som drikker vann på elvebredden. Setter utrolig stor pris på ting rundt meg som jeg ikke har lagt merke til før.

Gjennom hele dagen går jeg og tenker at nedturen vil komme, det er jo dag 3. Men, jeg har ikke lest noe om dette i løpet av researchen min, ei heller lest evidensbasert kunnskap som skulle tilsi dette. Jeg har det uansett bekymringsløst og fint. Tenker at jeg gleder meg til å droppe en mikroblotter i morgen, selv om det akkurat nå ikke føles nødvendig. Men: Jeg skal følge syklusen hver tredje dag. Det er en grunn til at de fleste som gjør dette har landet på dette skjemaet.

Kvelden er som dagen - veldig fin. Vanligvis vil jeg sitte foran skjermen og spille World of Tanks Blitz eller nettpoker, men dette har det blitt lite av etter inntak av den første mikrodosen. Ser litt på nyheter på MSNBC og koser mye med kattene. Merker at jeg er litt rastløs. Ønsker at ting skal skje, ønsker å møte venner. Slik sett er det kanskje litt dårlig timing å starte opp med mikrodosering nå. Jeg er endelig klar for å være mye sosial - men det går naturligvis ikke i disse Covid-tidene.

Jeg drikker sjelden alkohol, fordi det gir meg så mye angst og uro at livet mitt på mange måter er ødelagt i opp mot en uke etter "bare" seks øl. Bestemmer meg for å drikke denne kvelden for å se hvordan formen er dagen derpå. Drikker fire halvlitere og to glass vin. Er (seff) ikke noe mer påvirket av det etter mikrodosering. Formen er fin, men kommer meg ikke i seng før1.30.

Dag 4: Dagen for en ny dropp! Våkner opp sent, i 10-tiden. Føler jeg har sovet som en stein. Merker at jeg ikke har et fnugg av angst eller uro i kroppen. Kanskje kommer det senere i dag - men vanligvis kommer det allerede når jeg står opp. Men formen er flott og jeg gleder meg til å få i meg neste mikrodose. Tar den rundt 11 og setter meg ned for å skrive ned gårsdagens notater her. Blir litt rørt igjen over hvordan formen er, og følelsen av at alle vil meg vel. Får meg til å tenke på første gangen jeg fikk Ketamin intravenøst. Da turen til K-hole startet kom barna mine og samboeren min og holdt rundt meg. Så kom hele føkkings verden og hold rundt meg. (Du må nesten ha vært i K-holde for å ha forståelsen for den).

********

Ketamin vs LSD. Hei! Ja, 3900 kroner for en times IV-behandling er ummeneskelig dyrt når man går på AAP fordi depresjon/angst/uro har satt meg på sidelinjen av arbeidslivet. Men det er de best anvendte pengene jeg har brukt. Jeg fikk Ketamin hver uke i seks uker, deretter etter tre uker, så etter en måned. Da var kassa tom.
Da jeg spurte Ketamin-legen om mikrodosering av LSD var hen fair nok til å gi meg et ærlig svar: Det funker. Hen fortalte at Ketamin og LSD dekker en del av de samme områdene i hjernen - men LSD dekker også over andre områder. Både Ket og LSD blokkerer såkalte NMDA-reseptorer i nervesystemet (det samme gjør forøvrig lystgass). Min opplevelse av dette foreløpig er at den eneste forskjellen jeg merker er at LSDen gjør meg mer aktiv og kreativ - mens Ketaminen i langt større grad kun tok bort all depresjon og uro. Legen min forklarte også en del om hvordan Ketamin og LSD vekker til live sovende reseptorer i hjernen og får disse til å vokse igjen. Her må jeg lese meg mer opp for å få forklart dette nærmere.

Nok en gang tusen takk for tilbakemeldinger, hadde dere visst hva slike hyggelige ting bidro med for meg i går - og i dag - hadde dere slått dere på skuldra og sagt til dere selv: Jeg er et godt menneske. Tusen takk.

Jeg planlegger å holde tråden gående i minst 30 dager sammengengende da jeg vurderer å bruke disse notatene til et annet prosjekt i sommer.
Jeg gleder meg sammen med deg kasperAG. Og jeg blir helt satt ut av hvordan du beskriver dette. Har litt å stri meg selv, og har i perioder slitt med alvorlige og svært tunge depresjon. Blir så inderlig rørt på dine vegener av å lese det du skriver og av å lese om hvordan du nå klarer å sette pris på selv små ting i hverdagen og faktisk trives og blomstre der du slenger i hengekøya.

Jeg heier helt vilt på deg og ønsker deg det aller beste fremover. Fortsett tråden, dette er viktig for mange.
Godt å se at det er flere som høster goder av dette. Jeg har selv microdosert LSD i 2.5 uke nå og opplever utrolig bra resultater.

Tips: Skaff deg en flaske 60% vodka. Rens et lite glass med antibac eller sprit, teip det svart og lag en helt korrekt mix. Denne holder leeenge i kjøla, trekk doser med en ml sprøytepumpe og skyt den i munnen. Eller i et glass appelsinjuice om du ikke hærer smaken, som jeg

Da får du de best balanserte dosene ihvertfall.
Nå vil vel 60% sprit være rimelig safe mtp å knekke bakterier, virus, mikrober og annet møkk så det bør vel ikke være nødvendig å kjøre antibac på glasset først? Fra og med 60% sies å være rimelig trygt i forhold til å desinfisere. Og den vanlige antibac'n er vel på 70 el 75? Må vel ha den der som kalles overflate-rens eller noe slikt for å komme opp mot 90%+?
Dag 4 formiddag til kveld. Tenker det er greit å nevne at LSD er ulovlig og jeg oppfordrer ingen til å bryte norsk lov. Nok om det.

Formen etter dagens dropp skiller seg egentlig ikke fra gårsdagens som var siste dag uten. Har en del ting jeg må ordne rundt omkring i byen. Velger feil vei ved et tilfelle og det blir en omvei og fem minutter ekstra kjøring. Til vanlig hadde jeg irritert vettet av meg over en slik filleting. Nå sitter jeg i bilen og ler av omveien med samboeren min. Det høres kanskje ikke så viktig ut, men det er alle disse bittesmå endringene i livet som gjør mikrodosering til noe stort og livsendrende for min del. Vi kjører innom svigferforeldrene på veien og tar en prat i hagen - jeg er i topphumør og gliser fra øre til øre og føler selv at mitt gode humør smitter over på de andre. I løpet av kjøreturen er det en rekke hendelser i trafikken med bilister som tar seg til rette og er drøye, uten at jeg tenker "ja, ja" og kjører videre. Istedet er det trafikantene, syklistene og de gående som smiler og takker når jeg slipper dem forbi eller stopper for dem som jeg biter meg merke i. Føler jeg er inne i en selvforsterkende positiv sirkel der det negative renner lett vekk fra sidene mens det positive går rett in hjertet mitt.

Når det er sagt - jeg har tenkt en del på at dette blir en i overkant glorifiserende beskrivelse av mikrodoseringsprosjektet slik jeg opplever det. Men jeg har det bare jævla bra - og lover å komme med betraktninger som omfatter negative aspekter ved mikrodosering dersom jeg erfarer det. Men, jeg kan ikke ljuge på meg noe negativt når det ikk eksisterer bare for å oppnå en balanse i denne tråden. Kanskje kommer det etterhvert. Om det er noe negativt jeg kan komme på nå, så er det det faktum at jeg merker at jeg er hypp på å ta en hel blotter en gang. Nja, jeg tenker vel strengt tatt at det ikke er så negativt heller. MEN: Jeg kan nevne at jeg både i går og i dag har gjespet en del og følt meg litt trøtt på ettermiddagen. Akkurat nå tror jeg det henger mer sammen med at aktivitetsnivået mitt er veldig mye høyere enn før, jeg er mer ute, ordner ting, og holder hjernen og kroppen aktiv gjennom dagen. Kanskje er det en brå overgang fra et liv i stummende mørke og lite aktivitet som rett og slett gjør meg naturlig trøtt.
Jeg vil gå over til sprit og droppe det antall dråper som volumet krever på sikt, tusen takk for innspill - og tusen takk for kjærlighet og lykkeønskninger.
Selv om fraværet av negative tanker føles total må jeg innrømme at det vokser en irritasjon i meg. Eller fortvilelse. Over at det kanskje er hundretusenvis av mennesker her til lands, og uendelig antall millioner rundt i verden, som ikke får muligheten til å bli frisk og født på ny. Det henger vel sammen med at Big Pharmas største melkeku er antidepressiva som ingen blir friskere av. LSD blir kun tilgjengelig som medisin om et av de store Pharma-selskapene får et patent - slik tilfelle var med Ketamin etter at Janssen fikk sitt patent på den ene halvdelen av Ketamin og startet produksjon av Spravato. Da ble plutselig Ketamin godkjent til bruk i behandling mot depresjon.
Sist endret av KasperAG; 17. april 2020 kl. 21:00.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Nå vil vel 60% sprit være rimelig safe mtp å knekke bakterier, virus, mikrober og annet møkk så det bør vel ikke være nødvendig å kjøre antibac på glasset først? Fra og med 60% sies å være rimelig trygt i forhold til å desinfisere. Og den vanlige antibac'n er vel på 70 el 75? Må vel ha den der som kalles overflate-rens eller noe slikt for å komme opp mot 90%+?
Vis hele sitatet...
Joda, jeg bare fikk er erfare på den harde måten at det er greit å være safe than sorry.

Jeg brukte et slikt lite Red Curry Pasta glass, kokte det vel å lengei vann etter en god skrubb med zalo. Var ingen lukt igjen i glasset så jeg antok at det var greit. Så la jeg sukkerbitene mine oppi, fylte på med 40ml 60% og venta ca 1,5 døgn. Trakk opp 1ml og skøv den rett i munnen, og du kan trygt si det smakte currypasta på laaang vei

Stoffet funket flott, men føys for en smak..
Dag 5. Morgen + formiddag. Noe av det fineste med dagene etter at jeg startet med mikrodosering er å våkne. Hver dag har jeg våknet til blanke ark, ingen mørke tanker - og jeg er rimelig kjapt oppe av senga og setter i gang med gjøremål umiddelbart. Tidligere var den beste tiden av døgnet for min del tiden fra jeg sovnet til jeg våknet. Etter at jeg våknet ble jeg gjerne liggende i senga lenge, før jeg gamet, forsøkte å runde internett eller Netflix. I dag spretter jeg kjapt opp, pusser tennene (noe jeg har gjort morgen og kveld alle dager etter oppstart av mikrodosering - tidligere må jeg flaut innrømme at tennene ble pusset ett par ganger i løpet av en uke). Samboeren min har bursdag i morgen så jeg kjører for å kjøpe bursdagsgave. Det er bare en gave jeg har klart å finne på, og den er god. Skuffet må jeg konstatere at det er bestillingsvare. Jeg har ingen plan B - og et slikt tilbakeslag ville tidligere gjort meg særdeles motløs. Kjenner ikke på noen negative tanker, tenker bare at jeg får vandre rundt litt så kommer gaven til meg - og det gjør den plutselig. Som alt i disse dager føler jeg at alt går min vei, stang inn hver gang. Selvfølgelig er det ikke slik, men det er de positive opplevelsen som blir med meg gjennom dagene - det som er irriterende/kjipt/plagsomt o.l avfeies uten at jeg engang er klar over det.

**********

Om det er andre mikrodoserer som leser denne tråden hører jeg gjerne fra dere om erfaringer både i tråden og på PM om det er å foretrekke for dere. Lurer litt på hvordan det er med toleranseevnen og LSD på sikt.
Anonym bruker
"Glad Ulv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Utrolig kult å lese, Kasper!
Anti-moralist
Mekkern's Avatar
Interessant tråd! Har selv eksperimentert med minrodosering i det siste, dog med sopp, men merker en forskjell her også. Jeg er nok ikke like deprimert som du var, men er til tider motløs og apatisk, samt at jeg har lett for å miste tråden i oppgaver. Kjenner meg igjen i denne klarheten; jeg har tendens for å hoppe fra en ting til en annen, det er vanskelig å opprettholde interesse med mindre jeg bytter mellom oppgavene i løpet av dagen. Føler meg mer tilstede etter en mikrodose. Lykke til videre!
Viktigst av alt i dag: HAPPY BICYCLING DAY!

Til bake til dag 5: Formiddag - kveld. Takk for innspill Mekkelek. Livet mitt er såpass snudd på hodet at det ikke er lett å få meg seg alt som har forandret seg i hverdagen. Det er alle disse tusenvis små tingene. Derfor har jeg ikke tenkt over hvilken effekt mikrodoseringen har hatt på fokus, konsentrasjon og oppgaveløsning. Denne oppmerksomheten min har tidvis vært så dårlig at jeg har vært i en samtale med folk, og selv om de kanskje bare har hatt et resonement på 15 sekunder har jeg umiddelbart etterpå stått der og tenkt: Hva ble sagt, skjønner ingenting. Helt forferdelig. Nå føler jeg meg 100% tilstede, jeg tar essensen i en samtale med en gang og kommer med adekvat respons - i motsetning til "ja", "mmm", "ser den" som jeg stort sett har replisert med uten å få forstått noe av dialogen jeg har vært en del av.

Da jeg på dag 5 skal ha mine tilmålte timer nede i hengekøya finner jeg allerede en nabo hengende. Noe annet enn å snu og gå rett hjem hadde vært utenkelig før. Ikke nå. Jeg går rett på, setter i gang en samtale - og det ender med at vi skravler i en time og jeg føler meg fullstendig tilstede i samtalen og får med meg alt som blir sagt. Det føles overveldende og når jeg kommer hjem i 17-tiden er jeg stuptrøtt, som jeg også har vært de andre dagene. Tror det er fordi jeg er så aktivt, både fysisk og mentalt - men om noen andre har erfaringer fra dette må dere gjerne opplyse meg/oss andre!

Jeg registerer på kvelden at jeg har brutt ut av noen faste mønstre som har vært en manisk fast del av hverdagen i åresvis. Spesielt gjelder dette diverse spill på mobil og pc, der jeg hver dag må inn for å få diverse rewards o.l. Det føles jævla befriende å plutselig gjøre helt andre ting. Jeg potter om en plante og ser Papirhuset med kjæresten. Hun synes forøvrig forandringen hun ser hos meg er så mind-blowing at hun lurer på om hun kan mikrodosere.

Drikker seks øl denne kvelden - jeg har drukket mer etter at jeg startet mikrodoseringsprosjektet. Dette kan det være veldig mange årsaker bak og jeg tviler vel på at LSD skal ha sdå mye med det å gjøre foreløpig. Den viktigste grunnen for min del er at det er sol, jeg elsker livet igjen og vil kose meg, og jeg får absolutt ingen angst og uro lenger dagene etter alkoholinntak. Skal uansett være oppmerksom på dette. Min far var alkoholiker og jeg kan sikkert være i en slags faresone, selv om jeg nå begynner å bli rimelig gammel - og aldri har hatt et misbruker-problem før.

Dag 6: Morgen. Våkner opp og alt er rent og klart fortsatt. Ingen angst etter gårsdagens seks øl. Reflekterer litt over at formen er nøyaktig like fin den dagen jeg dropper en MD og siste dag før dropp. Rydder kjøkken og gjør en del husarbeid etter en digg runde med morgensex. Sex er verken bedre eller dårligere under mikrodosering, om du lurte på det!
Anonym bruker
"Halvfylt Rødrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du skriver du er bipolar. Så leser jeg at du har økt forbruket av øl. Kan det tenkes at det er en manisk fase eller at det går den veien at det er årsaken til at du merker det positive i livet? Aner ikke åssen det er å være bipolar eller hvordan det føles når det går fra motløshet til det helt motsatte. Har hørt eller lest at folk som er manisk kan få økt trang til alkohol. Har du noen metoder for å skille økt livsglede fra lsd og manisk tilstand? Vil si at jeg finner dette med lsd som medisin fascinerende og håper at dette virker for deg også på lang sikt slik at du får det livet du alltid har ønsket deg. Lykke til med prosjektet.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Du skriver du er bipolar. Så leser jeg at du har økt forbruket av øl. Kan det tenkes at det er en manisk fase eller at det går den veien at det er årsaken til at du merker det positive i livet? Aner ikke åssen det er å være bipolar eller hvordan det føles når det går fra motløshet til det helt motsatte. Har hørt eller lest at folk som er manisk kan få økt trang til alkohol. Har du noen metoder for å skille økt livsglede fra lsd og manisk tilstand? Vil si at jeg finner dette med lsd som medisin fascinerende og håper at dette virker for deg også på lang sikt slik at du får det livet du alltid har ønsket deg. Lykke til med prosjektet.
Vis hele sitatet...
Hei, ja, tenkte på at jeg burde skrive noen ord om dette med mani da jeg skrev det forrige innlegget. Jeg har lest flere steder at psykedelika kan utløse mani og har vært veldig oppmerksom på dette for å følge med på faretegn. For min del er det i stor grad økt pengebruk, våkennetter og at jeg bli veldig usammenhengende i budskap og oppførsel blant folk. Jeg har ikke opplevd dette foreløpig - og jeg har også bedt mine nærmeste se etter tegnene jeg pleier å vise i mani (da man selv ikke er den beste til å avgjøre dette, selv om man kjenner alle faresignalene. De gangene jeg har havnet på fylla i maniske perioder har jeg heller ikke klart å stoppe på 2-4-6 øl. Da er det fullt kjør og jeg foretar meg også en del særdeles dumme ting. Så, ifølge mine nærmeste og slik jeg opplever det er jeg ikke i en mani. Etter oppstart av mikrodosering har jeg gjort mye - men dette har vært målrettet, fornuftig og ting som måtte gjøres. I en mani gjør jeg ufornuftige ting på impuls uten tanke på konsekvenser fordi jeg bare "må gjøre det". Nå har jeg bare en følelse av kontroll og klarhet. Energinivået er heller ikke der oppe som under en mani. Jeg blir sliten på ettermiddagene og ligger og hviler en time - behov for hvile er ikke-eksisterende under mani for min del.

Men det er et veldig viktig innspill og noe alle med en bipolar lidelse må være klar over!
Takk for en oppløftende og rørende tråd! Du skriver godt også, gleder meg til å følge tråden videre.
Dag 6 - formiddag - kveld. Samboer har bursdag og hele hennes familie kommer i hagen med kake og flagg. Dette er sammenkomster som tradisjonelt sett kan trigge meg negativt. Ofte fordi tankene går til såre minner fra oppveksten og frem til nå og familien jeg aldri hadde. Hennes familien er den jeg alltid har drømt om. Det gjør vondt å erkjenne. Men i dag er det ikke slike negative tanker som dominerer dagen. Det er istedet tanken på at nå er dette en del av min familie. Jeg har fått den familien jeg har drømt om. Tenker ikke noe på min originale familie i det hele tatt. Er bare happy for å være del av hennes. Det gjør godt å erkjenne.

Lager middag til samboer på kvelden og reflekter litt over at vi er mye mer sammen i hverdagen. Tidligere satt vi på hver vår Mac og holdt på med vårt. Kan knapt huske sist livet var så stabilt og harmonisk.

Dag 7. Dagen for en ny mikrodose - den tredje. Legger ikke merke til særlig forskjell på siste dag før dropp og dagen jeg dropper - men jeg gleder meg alltid litt ekstra den morgenen jeg mikrodoserer. This is where the magic happens! Går på kjøkkenet etter dosen og ser at det er ganske bomba etter matlaging og bursdag i går. Mitt gamle jeg ville irritert meg grønn over å ha laget middag og mye annet dagen før og så måtte rydde og vaske hele kjøkkenet morgenen etter. Jeg ville vært sur på samboer hele dagen, gitt faen i å rydde og ellers vært irritabel en hel dag. Ja, jeg er neppe et særlig sjarmerende og godt menneske til tider. MEN. Denne morgenen ser jeg at kjøkkenet er bomba og tenker ikke mer på det. Jeg rydder og vasker alt og ser meg fornøyd rundt når jeg er ferdig. Går videre på stua og rydder litt der også mens jeg lar samboer sove. Har ikke irritert meg over situasjonen ett eneste sekund. Har heller ikke behov for å kommentere kjøkkenbragden min når hun står opp. Jeg er bare i godt humør og tenker egentlig ikke mer over det før jeg sitter og skriver dette innlegget.
Tar en tur bort til en av mine nærmeste venner. Hen som satte meg i posisjon til å få tak i LSD. Dette skjedde i grevens tid, og jeg var ikke mange timene fra å gjøre slutt på alt og la evighetens mørke omfavne meg. Det blir et sterkt møte. Hvordan takker du en venn som har reddet livet ditt, bokstavelig talt? Hen er om mulig enda mer rørt enn meg. Jeg har gitt min venn en lenke til denne tråden så hen kan lese hva hen har gjort for meg. Det blir noen tårer.

Det har i det hele tatt blitt noen tårer hver dag siden jeg startet med MD-prosjektet. Forandringene er så uendelig så, så uendelig mange og i sum har alle forandringene slengt meg opp fra en avgrunn i stummende mørke og over et enormt gjerde. Der har jeg landet på den andre siden, i en blomstereng hvor solen alltid skinner. Jeg kan ikke fri meg fra å tenke at når noe er for godt til å være sant, så er det som regel det. Jeg håper i så fall at dette er unntaket som bekrefter regelen.

Tusen takk for tilbakemeldinger og PM-er - det gjør så godt å lese og jeg håper jeg har fått svart dere som har sendt PM godt nok. Skulle ønske det var et MD-treff en gang (etter disse virustidene er over).
Dag 7. Livet er fullt av godbiter - jeg har vel bare ikke sett dem, synger en av mine store musikalske helter og en av de beste tekstskribentene vi noen gang har hatt. Og slik går dagene nå. Alle disse små gavene og gledene som jeg føler dukker opp overalt. Der angst og depresjon tidligere har gjort meg veldig passiv har jeg nå aktivt tatt styringen over livet. Før kunne jeg sitte i ukesvis og håpe at noen ville ringe og spørre om vi skulle finne på noe. Når det ikke skjedde ble det en selvforsterkende negativ tankegang, vennene mine liker meg ikke, de er der ikke for meg når jeg trenger dem, etc etc. I dag har jeg lyst til å møte en av mine beste venner, grille i parken og snakke om livet. Istedet for å sitte passivt og vente på at noe skal skje sender jeg en melding og foreslår grilling - og han er med. Det føles ubeskrivelig godt å sitte på plenen og ikke være en byrde, han som trenger hjelp og støtte. Istedet har jeg mye å gi til ham. I tillegg merker jeg forsatt at jeg er 100% tilstede i samtalen som varer i seks timer. Tidligere ville et slikt treff, selv med mine beste venner, ha tømt meg for energi. Jeg ville vært utmattet i ganske mange timer etterpå. Nå fyller det meg bare med mer energi, ønske om å sosialisere enda mer. Siden jeg har klart å være tilstede i samtalen har jeg også fått med meg alt - og tatt med meg lærdom hjem.

Som jeg skrev i det første innlegget i tråden har jeg en bipolar lidelse. Jeg har også en usedvanlig lite sjarmende diagnose som tidligere ble kalt Borderline. Som emosjonelt ustabil med ekstrem sort/hvit-tenkning har jeg veldig mange havarerte vennskap bak meg. Ikke at det har vært noen store krangler. Det har som regel kun vært en liten filleting der jeg f.eks kan ha bedt om hjelp til noe og ikke fått det o.l. Ett eller annet ubetydelig for de fleste mennesker som jeg har blåst opp i mitt hodet og endt med å tenke på en venn som illojal fordi han ikke ser meg, svarer på en melding etc. Da har jeg bare blokkert vennen det gjelder i alle kanaler og forsvunnet. Jeg har ikke plukket opp tråden og unnskyldt min totalt patetiske oppførsel og forsøkt å reparere vennskapet. Til det har jeg vært for stolt, for sta - og for flau.

Det siste viktige vennskapet jeg mistet var for 6-7 måneder siden. Hva som skjedde må ha vært ekstremt bagatellmessig - for jeg aner ikke hvorfor jeg forsvant fra ham. Men - for første gang i mitt liv reflekterer jeg over vennskapet jeg egenhendig mistet. Jeg setter meg ned og sender ham en melding. Gir beskjed om at jeg verken fortjener eller forventer et svar. Det er bare viktig for meg at han vet at han ikke har gjort noe galt. Det tror jeg også at han vet - og innerst inne håper jeg at vi kan plukke opp tråden en gang. Jeg har ikke hatt mange venner de siste 7-8 årene. Alle forsvant da jeg falt ned i avgrunnen og ikke lenger hadde den sosiale og økonomiske statusen. Folk kunne ikke lenger sole seg i glansen i mitt nærver - jeg hadde ingenting å gi dem. Men - min venn som jeg mistet var en av fire som har stått ved min side gjennom all dritten.

Det tar vel bare ett minutt fra jeg sender meldingen til jeg får svar (og nå griner jeg litt igjen, det føles så godt). Jeg hadde i det minste fortjent å bli holdt på pinebenken litt lenger. Men min venn har alltid vært en større person enn jeg noengang kan bli. Ingen broer er brent, skriver han. Avslutter med å understreke at han er like glad i meg som han alltid har vært.

Som jeg skrev er dette første gang jeg har klart å gå tilbake og si unskyld. Min venns reaksjon og opplevelsen av hele den prosessen har gitt meg en viktig lærdom jeg kommer til å ta med meg videre.

Nå er jeg ikke redd for noenting lenger.
New generation
colakork's Avatar
Jeg har selv fattet stor interesse for lsd i det siste. Slik jeg forstår det gjør lsd at hjernebaneveiene blir re-configured(?)

Gamle tankemønstre blir vekket til live og nye baner blir skapt fordi du deaktiverer hjernens normale kapasitet til å regulere slik hjerneaktivitet/bane regulering.

Så på psychedsubtance og han forklarte det litt men noen her på freak MÅ jo ha bedre peiling?

Sist jeg doserte 200uq fikk jeg vivid flashbacks med lyd, atmosfære, lukt, selvfølelse og sånt av flere(!!) barndomsminner. Jeg var liksom "der". Tok med meg følelsene /opplevelsen tilbake til edru tilstand og det har preget meg sterkt på en positiv måte må jeg si.
Sitat av colakork Vis innlegg
Jeg har selv fattet stor interesse for lsd i det siste. Slik jeg forstår det gjør lsd at hjernebaneveiene blir re-configured(?)

Gamle tankemønstre blir vekket til live og nye baner blir skapt fordi du deaktiverer hjernens normale kapasitet til å regulere slik hjerneaktivitet/bane regulering.

Så på psychedsubtance og han forklarte det litt men noen her på freak MÅ jo ha bedre peiling?

Sist jeg doserte 200uq fikk jeg vivid flashbacks med lyd, atmosfære, lukt, selvfølelse og sånt av flere(!!) barndomsminner. Jeg var liksom "der". Tok med meg følelsene /opplevelsen tilbake til edru tilstand og det har preget meg sterkt på en positiv måte må jeg si.
Vis hele sitatet...
Ja, det jeg har blitt fortalt av leger og lest av forskere som kan dette så blokkerer LSD (og Ketamin m.fl) NMDA-reseptorene i hjernen og dette vekker til live sovende deler av hjernen som begynner å spire og gro igjen - og i tur oppretter nye koblinger i hjernen. Sånn ganske kort fortalt - og her kan sikkert andre enn jeg ha bredere og bedre kunnskap.

Jeg har, enn så lenge, kun mikrodosert. Men jeg er veldig interessert i hva det kan røske opp i når det gjelder fortrengte minner fra barndom og oppvekst og er således interessert i å ta en full dose ved en senere anledning. Jeg må bare sørge for at jeg er 100 prosent trygg og klar når den dagen kommer.
Jeg har hatt god nytte av LSD til å prosessere barndommen selv. selv de gangene jeg har hatt bad trips. Jeg ville ikke mikrodosert før jeg skal ta full dose eller tatt noen andre rusmidler. Husk på tripsitter, godt humør og noe å gjøre. Gjerne en tripsitter med litt erfaring når det kommer til LSD!
Sist endret av Vasken; 22. april 2020 kl. 13:24.
Sitat av KasperAG Vis innlegg
Ja, det jeg har blitt fortalt av leger og lest av forskere som kan dette så blokkerer LSD (og Ketamin m.fl) NMDA-reseptorene i hjernen og dette vekker til live sovende deler av hjernen som begynner å spire og gro igjen - og i tur oppretter nye koblinger i hjernen. Sånn ganske kort fortalt - og her kan sikkert andre enn jeg ha bredere og bedre kunnskap.

Jeg har, enn så lenge, kun mikrodosert. Men jeg er veldig interessert i hva det kan røske opp i når det gjelder fortrengte minner fra barndom og oppvekst og er således interessert i å ta en full dose ved en senere anledning. Jeg må bare sørge for at jeg er 100 prosent trygg og klar når den dagen kommer.
Vis hele sitatet...
Det hadde vært interessant om du tok en fullstendig tur en dag og beskrev hvilke endringer i humør og velvære hadde manifestert seg. Sammenligne makro- og mikrodosering kan man si. For mye av det du beskriver i tråden har jeg opplevd i etterkant av fullstendige opplevelser. Og disse forbedringene vedvarte ei god stund, som regel. Jeg har personlig aldri mikrodosert, fordi jeg har ansett det som litt bortkastet ift fullstendige turer, men skal gi det en sjanse fremover.
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Det hadde vært interessant om du tok en fullstendig tur en dag og beskrev hvilke endringer i humør og velvære hadde manifestert seg. Sammenligne makro- og mikrodosering kan man si. For mye av det du beskriver i tråden har jeg opplevd i etterkant av fullstendige opplevelser. Og disse forbedringene vedvarte ei god stund, som regel. Jeg har personlig aldri mikrodosert, fordi jeg har ansett det som litt bortkastet ift fullstendige turer, men skal gi det en sjanse fremover.
Vis hele sitatet...
Ja. Jeg har jo erfaring med Ketamin, som jeg har fått intravenøst. En full-blown trip ned i K-hole som varte en time hver gang. Legen jeg gikk til var tydelig på at det var den mengden som måtte til for å få effekt mot angst/depresjon med Ketamin da jeg spurte ham om Ket kunne mikrodoseres mot depresjon. Samtidig var han like klar på at mikrodosering av LSD og psilocybin helt klart hadde virkning på samme måte som Ketamin i fulldose. Men det utelukker helt klart ikke at full dose LSD ikke skal fungere på samme måte. Jeg ser frem til å teste det og kommer med fyldig rapport når det skjer! Har også lest en del om at en brukerdose LSD har svært langtvirkende positive effekter.
Spennende og veldig interessant tråd! Jeg følger med og håper du holder oppdateringene gående en lang stund fremover.
Utrolig fin lesning, gleder meg til å følge deg videre på veien din (:
Dag 8. Shit. Jeg føler jeg har levd så mye siden jeg startet med mikrodoseringen at dag 8 på mange måter føles som dag 80. Jeg har ihvertfall gjort like mye på disse åtte dagene som jeg hadde gjort under en periode på 80 dager i det dype mørket. Har legetime og forteller ham om min nye medisinering. Vi blir enige om å ta en haug av blodprøver og måle alt mellom himmel og jord. Deretter skal vi gjenta dette på slutten av MD-prosjektet, om rundt 50 dager. Sikkert ikke nødvendig men jeg har plutselig blitt så jævla fornuftig og systematisk i alt jeg foretar meg om dagen.

Lastet ned en app som heter Luminosity noen uker før jeg startet opp med MD. Dette er en hjernetrim-app og jeg lastet den ned fordi jeg føler jeg har blitt mindre intelligent og tregere i topplokket i løpet av alle disse årene med angst og bunnløs depresjon. Sitter og gjør de samme hjernetrim-oppgavene i dag som jeg gjorde for 14 dager siden. I snitt er scoren min på oppgavene 30% bedre. Det har ikke nødvendigvis noe relevans, og det er ingen grunn til å ta dette som evidensbasert forskning. Men for meg er det et interessant funn.

Resten av dagen går med til å gjøre alle slags nødvendige ting i "hus og hage", kjører en tur for å hente tre chilliplanter og reflekterer kort over hvor utenkelig det hadde vært å gjøre noe slikt, altså stikke ut og møte noen totalt ukjente for å få tak i tre planter. Angsten hadde nektet meg det.

En ting som jeg bør nevne er at, som dere har sikkert har skjønt om dere har lest tråden, mitt bunnivå var helt ekstremt lavt - og jeg stod på kanten av stupet bare dagen før jeg startet med MD. Så min effekt av dette er kanskje mye større enn det kanskje vil ha for andre. Jeg vil også understreke at det ikke er sikkert at MD med LSD fungerer for alle. Ketamin fungerer for eksempel på rundt 70% mtp depresjon/angst, i følge forskning. Har ikke funnet noen tall på LSD, om noen har kunnskap må dere gjerne opplyse tråden!

En annen ting: Mikrodosering gjør ikke nødvendigvis alt magisk bedre uten at du trenger å gjøre noe annet enn å droppe selv. Slik jeg opplever det gir deg meg verktøyene og mulighetene til å ta tak - og selv gjøre det nye livet magisk. Gjennom handling. Om jeg ikke foretar meg noe, ikke tar oppvasken, ikke er sosial, ikke utfordrer meg selv på situasjoner som tidligere ville gitt meg enorm angst, så tror jeg ikke jeg ville følt den ekstreme progresjonen jeg har hatt den siste tiden. Når det er sagt opplever jeg det som vanvittig enkelt å ta tak i ting, gjøre det riktige og holde meg aktiv. Det koster meg ingenting og flyter nærmest automatisk gjennom dagen. Men jeg hadde ikke vært der jeg er nå om jeg hadde kjørt MD og bare sittet foran mac-en og gamet.

Bør tillegge at jeg endelig fikk test-kits og fikk sjekket LSD-en. Ville normalt sett ha gjort dette før oppstart, men det var såpass kritisk å komme i gang at det først ble gjort nå da kits kom i posten. Som jeg regnet med var det ekte vare. Men alltids greit å få en bekreftelse.

Dag 9. Trodde jeg hadde stålkontroll på alt etter jeg startet med MD. Men det blir ganske tydelig at jeg ikke har det. For på dag 9 tar jeg en ny mikrodose - en dag for tidlig. Uansett - merker ikke noen forskjell fra alle andre dager og bestemmer meg for å fortsette regimet med dose hver tredje dag.

For mer om dosering og MD generelt kan jeg anbefale https://thethirdwave.co/ Veldig god og lærerik side. Med unntak av litt planteprosjekter (er chilientusiast) så går dagen stort sett med på å skrive mye - i tillegg til mye chatting med venner. Kanskje like greit at det er virus-restriksjoner nå - tror jeg hadde vært i overkant mye sosial om jeg hadde hatt muligheten. Effektiviteten og produktiviteten forsterker det gode humøret og jeg skriver mer pr. dag enn jeg har gjort på 20 år.

Merker ellers at jeg begynner å bli dårlig, sår hals og febersmerter rundt i kroppen - men holder det gående og får gjort mye fornuftig utover kvelden. Angst og stress hadde nok preget meg nå om jeg ikke hadde startet opp med MD-prosjektet. Fortsatt ingen bivirkninger jeg har lagt merke til!
Sist endret av KasperAG; 24. april 2020 kl. 17:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Bare blingset på dagene siden du tok ny dose idag, eller tenkte det var greit å øke frekvensen?

Du får slappe ekstra godt av i helga så du blir kvitt influensaen. God bedring.
Haha, nei det var en ren tabbe. Har ikke noe behov for å mikrodosere oftere! Håper det ikke er influensa eller det andre populære viruset - er så mye jeg har lyst til å få gjort og jeg har ligget nok av år på soverommet med gardinene nede og døren lukket!
Anti-moralist
Mekkern's Avatar
Sitat av KasperAG Vis innlegg
En annen ting: Mikrodosering gjør ikke nødvendigvis alt magisk bedre uten at du trenger å gjøre noe annet enn å droppe selv. Slik jeg opplever det gir deg meg verktøyene og mulighetene til å ta tak - og selv gjøre det nye livet magisk. Gjennom handling.
Vis hele sitatet...
Her må jeg si meg helt enig. Jeg har flere kompiser som bare er ute etter de sykeste opplevelsene; blander 400mg MDMA med 5g sopp, planlegger 8-10grams turer osv. Psykedeliske stoffer kan brukes på to måter i mine øyne, enten som de gjør, som rusmidler, eller som medisin. Personlig var en makrodose på 1.3g lemontek nok, da jeg entret turen med ønske om å få svar på noen spørsmål jeg hadde. Har man et problem man sliter med å løse fra før av, mener jeg at psykedeliske stoffer vil hjelpe mye mer.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Depresjon er forjævlige greier. Gratulerer med en fortjent opptur, op.
Ja, jeg er mest av alt opptatt av hva psykedelika kan gjøre på sikt og hvordan det kan utvikle meg som menneske. Om det er en heftig trip som er målet ville jeg tatt Ketamin og dratt til K-hole. Der får jeg i pose og sekk - langvarig hjelp mot angst og depresjon som en galaktisk vandring som alltid gir meg en dypere forståelse av min plass i verden og hvordan alt henger sammen. Det jeg liker ekstra godt med mikrodosering av LSD er at jeg ikke føler meg som en misbruker eller en som ruser seg (selv om det er i medisinsk øyemed er jeg noe hard med meg selv på slike ting).

Fra jeg prøvde å ruse meg på annet enn alkohol og i over 30 år sa jeg alltid at jeg kan prøve alt - men ikke heroin og psykedelika som LSD, Ketamin, DMT etc. Rett og slett av frykt for hva det kunne gjøre med hjernen min. Ironisk nok er det nettopp psykedelika som nå har reddet både hjernen min - og livet mitt. Jeg er overbevist om at dette er fremtiden for mange som lider av angst, depresjon, ptsd og misbruker-problemer, blant annet.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Veldig interessant at dette forsøket og de gode resultatene er gjort av en som har bipolaritet og borderline også.
Sier ikke at det har noe overføringsverdi, men spesielt hyggelig at dette har fungert så godt for en person tlhørende en gruppe mange utelukker at disse stoffene kan ha positiv effekt på.
Sist endret av meaculpaUIO; 24. april 2020 kl. 23:46.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Veldig interessant at dette forsøket og de gode resultatene er gjort av en som har bipolaritet og borderline også.
Sier ikke at det har noe overføringsverdi, men spesielt hyggelig at dette har fungert så godt for en person tlhørende en gruppe mange utelukker at disse stoffene kan ha positiv effekt på.
Vis hele sitatet...
Det er fortsatt tidlig i forsøket, det blir spennende å se om en måned og to. Nå fungerer selvfølgelig ikke dette på bipolariteten, til det har jeg Lithium. Legen som jeg fikk Ketamin av og som har behandlet noen tusen pasienter i USA og Norge mente, basert på sine pasienter, at de som gikk på Lithium hadde mer virkning av Ket-behandlingen. Synes generelt det er fryktelig lite evidensbasert forskning på psykedelika som behandlingsmetode og har selv ikke lagt merke til noe som har pekt på at bipolaritet utelukker noe. Når det gjelder borderline er det jo terapi som gjelder, og der merker jeg en bedre flyt og forståelse av min posisjon i livet og hvordan jeg agerer overfor andre. Først og fremst er det angst og depresjonen som er borte som har gitt meg et nytt liv (samt veldig bedre fokus, produktivitet og kreativitet). Bipolar og Borderline kommer jeg til å måtte hanskes med resten av livet, uansett hvor godt dette MD-prosjektet hjelper meg. "Bad reward"-sektoren i hjernen, som i mange år har dominert alt annet av tanker, opplever jeg har så godt som forduftet. Jeg vil tro en del av svaret på det ligger i NMDA-reseptorene som blokkeres ved inntak av diverse psykedelika.

Jeg synes følgende klipp er ganske treffende for hele MD-opplevelsen så langt (dog overdrevet) https://youtu.be/zN8mm_7wj7g

Dag 10. Endringene i hverdagslivet er såpass små, subtile og mange at jeg stadig vekk legger merke til nye ting. Blant dette er hvor harmonisk livet med samboeren har vært siden oppstart av MD. Fraværet av konflikter, argumenter og småkrangling har såvidt jeg nå kan erindre vært total. Alle avgjørelser, logistikk og ting som må gjøres i hverdagen glir friksjonsfritt. Det er digg å ri på denne medgangsbølgen i forholdet - og samboer er selv overbegeistret for min mikrodosering. Til tross for at hun selv aldri har vært borti rusmidler annet enn noen puff av en J. Det er godt å ha denne støtten i ryggen.

Ellers bemerker jeg at jeg har gått ned fra å snuse en boks om dagen til en halv, uten at dette er noe jeg bevisst har forsøkt å oppnå. Usikker på årsaken, den eneste naturlige forklaringen jeg kan komme på er at jeg er så aktiv i hverdagen, og sysselsetter meg med nye ting hele tiden, så snusen går rett og slett i glemmeboken. Weedrøyking har også forsvunnet fra radaren. I perioder tidligere i livet har jeg hatt et absolutt behov for å røyke. For å komme meg vekk fra virkeligheten, smerten, angsten og uroen. For å føle noen timers lykke eller engasjement. Jeg kunne for all del tenke meg å ta en joint fortsatt, men ikke fordi jeg MÅ. Fordi det hadde vært trivelig. Leser rundt omkring at det er tørke og føler meg takknemlig for at jeg ikke er i en posisjon hvor weeden er det eneste som kan få meg til å rømme fra virkelighetens mørke slør. Men behovet er som sagt ikke der ikke på samme måte - og jeg har ikke tenkt på ønsket om å ta meg en J før jeg satt her og skrev disse linjene.

Når det er sagt! Jeg har lett etter negative virkninger av mikrodosering med lys og lykt hele tiden. Jeg har siden oppstart hatt en del lengre sengetid før jeg har sovnet. Jeg føler meg noe mer våken enn jeg gjør i en normaltilstand klokka 00.30 - og sovner som regel mellom 01.30 og 02.00. Nå har jeg hatt søvnforstyrrelser de siste 20 årene, og dette skiller seg ikke merkbart fra tidligere når det gjelder tidspunktet jeg sovner på. Det er dog en stor forskjell mtp tidligere da jeg var våken med fullt tankekjør. Nå er jeg mest våken fordi jeg har lyst til å surfe rundt, se PK med Trump etc.

I morgen er det ny MD (siden jeg tabbet meg ut på tidsskjemaet tidligere i uken). Merker fortsatt ingen forskjell på dagen for dropp og siste dag før dropp.
Sist endret av KasperAG; 25. april 2020 kl. 23:04. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Dag 11. Dropper på morgenen, som vanlig. Min erfaring er at det blir mest fornuftig da jeg føler jeg bruker litt tid på å bli trøtt på kvelden.
Har brygget på forkjølelse/virus/pollen aner ikke, og kan trygt fastslå at mikrodosering selvfølgelig ikke holder slikt på avstand. Dagen ender derfor opp med å bli lite hendelsesrik, jeg ligger en del i ro under dyna - og tenker vel tilbake på alle årene der jeg lå uvirksom. Nå er det dog bare kroppen som er småsyk - mens hodet er rent og klart. Tomt for angst og depresjon. Det er betryggende.
Har tatt LSD sikkert over 10 ganger, men aldri prøvd mikrodosering. Foretrekker faktisk flein fordi det varer bare 4-5 timer, og har heftigere visuals


Har lyst å teste mikrodosering fordi på LSD/flein forsvinner også min depresjon og angst også holder det seg i ca 1-2 uker så kommer alt helvete tilbake igjen. Synd jeg ikke kjenner folk mere som jeg kan skaffe det av da. Ellers hadde jeg også testa dette
Har ikke prøvd en hel dose LSD før - men det står definitivt på lista nå. Jeg skal dog vente noen måneder, ønsker ikke å forkludre erfaringen med mikrodosering. Det betyr også at jeg ikke tar noen andre psykedelika - men i løpet av de neste to månedene kommer jeg til å ta meg en J i ny og ne. Det var veldig vanskelig og en lang prosess å få tak i LSD-en. Alle mine bekjentskaper som kan skaffe alt mulig kunne ikke levere det. Usikker på årsaken, annet enn at det er lite utbredt.

Dag 12. Hadde en del febersymptoner og hodepine gjennom gårsdagen, og lite energi. Selv om jeg vet det er fordi jeg er forkjøla eller noe annet fysisk har jeg for første gang opplevd en bekymring og redsel. Rett og slett livredd for at hele mikrodoseringen var et luftslott som nå hadde punktert - og jeg falt i bakken - og ned i bakgrunnen. Lettelsen var derfor enorm da jeg våknet i dag og merket at hodet var krystallklart - og jeg spratt opp for å komme i gang med dagen. Merket meg at jeg var på skjerm, data/mobil/tv i tolv av femten våkne timer mens jeg lå syk. Dette har tidsmessig også vært der skjerm(mis)bruket har ligget på de siste 10-15 årene. Livet i de dagene jeg har mikrodosert har dog skjermbruken ligget på 3-4 timer totalt. Altså en enorm nedgang i antall timer. Jeg har ikke bevisst forsøkt å kutte ned på skjermbruken etter oppstart av MD - dette er noe som har skjedd helt naturlig. Jeg har istedet brukt tiden på å stikke ut, ordne med chiliplanter og andre nyttevekster, ryddet og satt igang prosjekter i hjemmet. Det er en sinnsykt digg følelse å bli kvitt den tvangstrøya min skjermbruk var. For all del, gaming, mind-numbing realityserier og dokumentarer og stupide mobilspill har hjulpet meg gjennom hverdagen mens jeg var alvorlig deprimert og slet med angst. Men det gjorde meg ikke friskere. Det fungerte, på en måte, som benzoer for meg.

Denne voldsomme nedjusteringen av antall timer foran skjerm har blitt en selvforsterkende positiv sirkel for meg. Jeg føler meg enda bedre av å gå ut i hagen og plante noen gulrøtter fremfor å vinne noen battles i World of Tanks Blitz. Fordi en seier i Blitz kun gir meg en kortvarig "fix" som varer noen sekunder, mens plantingen av gulrøttene gir meg varig positiv energi og glede.

Har lurt en del på hvordan mitt weedkonsum vil kunne være under mikrodosering. Tidligere har jeg ikke klart å begrense meg i lengden når jeg har hatt slikt i hus. Nå tenker jeg at jeg vil røyke fordi jeg har lyst til å kose meg en kveld. Tidligere røyka jeg fordi jeg MÅTTE. Er det noen som har erfaringer med dette som leser tråden hører jeg gjerne fra dere. Jeg får uansett ikke testet denne hypotesen selv på en stund. Tørken er reell, jeg gidder ikke betale 1000,- for 2,5g. Så nøden er jeg ikke. Men jeg er helt sikker på at jeg hadde vært så nøden at jeg hadde betalt både 1000,- og mer for noen få gram dersom jeg ikke hadde mikrodosert.
Tørken har gjort det umulig for meg også å "teste" ut dette med trang til å røyke. Men når det er sagt så føler jeg ikke helt det samme jaget som jeg gjorde.. det er lettere liksom.
Anonym bruker
"Bitter Moskusfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ser for meg at om mikrodosering skal ha noen verdi må det blindtestes - enten per dag eller deltager. Gjetter at placeboeffekten er mer enn sterk nok til å overdøve eventuelle effekter av subperseptuelle doser psykedelika.
Hvordan skal dette løse noe som helst tenker du?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ser for meg at om mikrodosering skal ha noen verdi må det blindtestes - enten per dag eller deltager. Gjetter at placeboeffekten er mer enn sterk nok til å overdøve eventuelle effekter av subperseptuelle doser psykedelika.
Vis hele sitatet...
Interessant. Men har du noe som underbygger påstanden din eller er det bare synsing?
Anonym bruker
"Bitter Moskusfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av KasperAG Vis innlegg
Interessant. Men har du noe som underbygger påstanden din eller er det bare synsing?
Vis hele sitatet...
Vel, det meste av lignende seriøs forskning krever jo at man har en kontrollgruppe, så jeg vil ikke kalle det synsing akkurat... En dobbeltblindtest er gullstandarden, og det har jeg også til gode å se bli gjennomført på mikrodosering. Før dette gjennomføres er disse selvrapportene null verdt for undertegnede, men bra for deg hvis det funker. Problemet er at du ikke aner om det er underbevisstheten din (placebo) eller selve stoffet som utgjør forskjellen.
Det spiller jo liten rolle for han personlig.
Det siste er neppe et problem for meg i så fall. Resultatet er det samme. Og det er en totalt radikal forbedring.

Når det er sagt er det altfor lite forskning på feltet. Og user-bias er naturligvis noen man må tenke på. I disse dager har selv staten Norge satt i gang forskningsprosjekt på mikrodosering. Neppe uten god grunn. Jeg har selv gått inn i dette med kritisk tankegang. Spurt meg selv om det er placebo, sagt til meg selv at når noe er for godt til å være sant så er det det.

Men resultatene jeg opplever er så ekstreme, og har snudd livet mitt så til de grader opp-ned at jeg har vanskelig for å tro noe annet enn at det funker.

Har du selv personlige erfaringer eller prøvd dette? Kritisk tenkning er bra. Bastante konklusjoner basert på synsing er ikke like imponerende.

Som en anekdote så har jeg prøvd 30+ medisiner for å bli kvitt angst og depresjon. Alle med mye forskning bak. Ingen ga meg effekt. Heller ikke placebo-effekt.
Sist endret av KasperAG; 28. april 2020 kl. 21:42. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
KasperAG, først å fremst, nydelig å høre at du får mye ut av mikrodoseringen din! Bruk det for det det er verdt
Om jeg kan gi et tips om du planer å fortsette med det fremover, så har jeg merket på periodene jeg har gjort det at det hjelper med dager uten imellom. La hodet virke uten dosen.
For meg har jeg hatt veldig god effekt av 1-2 dager på, for så ha 2-3 dager pause imellom.
Da kan du bruke goden du har fra mikrodosen og lære deg å bruke det på frie dager også. Det er sunnest å ha fridager og ikke mikrodose hver eneste dag.
Dog kun min mening, og håper du får alt positive fra eksperimentet ditt fremover.

Med slike pauser kan det hende du klarer å få samme godene på dagene uten dosen, som på dagene du har mikroen i deg
Sist endret av Marskad; 28. april 2020 kl. 21:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.