vil gjerne høre deres meninger om Norges lover.

Er de perfekte?
Hjelper alle lovene for et bedre samfunn?
Skulle vi ha hatt strengere fengselstraff?
Eller skulle vi ha avtatt noen lover som egentlig ikke hjelper samfunnet?

Selv synest jeg ikke lovverket vort er perfekt.

Vil gjerne høre deres meninger

Nei, perfekt er det ikkje. Å ha eit komplekst lovverk som er perfekt er veldig nær umogeleg. Kva som er galt? T.d. er eg litt motstander av minstestraffer, som har komt meir av i straffelova 2005. Det er vel ingen som påstår at det er perfekt heller, men at det i sum er rimeleg bra.

Når det gjeld fjerning av lover så er det lett å isolert påstå at ei lov er meiningslaus, men ofte er det djupare grunnar til at det er der, og dei er gjerne ikkje er åpenbare.

Hvilke lover? Strengere straff for hva? Hjelper samfunnet hvordan? Tror du må komme med litt mer kjøtt på beinet her før du kan forvente en seriøs diskusjon.

Men nei, jeg kommer vel ikke på en eneste ting i samfunnet eller livet forøvrig som fungerer perfekt.

De lages av Stortinget. Stortinget aner ikke hva faen det er de holder på med verken, før under eller etter valget.

Lovene blir deretter.

Konstruktivt!

For det første er det hovudsakleg ikkje Stortinget som lager lover. Det er fagfolk, som jobber ut frå ønsker frå Stortinget. Det er Stortinget som vedtek lovene, men innan dei vert vedtekne har dei stortsett vore på høyring der alle kan komme med innspel til dei.

Viare så er vel norsk lovverk rimeleg fornuftig i det store og det heile, og når du ikkje kjem med snev av argumentasjon for påstanden din vert det heller vanskeleg å ta deg spesielt seriøst.

Stortinget velges av folk, og folk skjønner ingenting. Samfunnet blir deretter, og det blir tydeligvis diskusjoner på internett også.

Syntes narkotika politikken er helt ute å kjører jeg. Der stakkars folk som velger ett sunnere alternativ til alkohol blir trakassert og straffet for noe som eventuelt bare går utover en selv.
Narkotika politikken skader mye mer enn stoffene i seg selv i de fleste tilfeller, da det er verken kvalitetskontroll på noe som har kommet for å bli og heller ingen skadereduksjon med i "pakningen"

I tillegg skulle du være så uheldig å møte på dem som skal "passe på" folket mens du koser deg litt så mister du både penger, lappen, muligens jobben, muligheten for å jobbe visse plasser og blir stemplet som en kjeltring. Oppå det hele så følger den største delen av befolkningen lovverket blindt og du blir støtt ut fra samfunnet for folk tror du er helt narkis om du spiser litt sopp en gang i blant eller røyker litt rev, (gammel propaganda og de norske lover som er svidd inn i huet på folk flest)

Men snakker du om hvor mye alkohol og alt mulig dritt du stuka rundt med i alkohol rus forrige helg så bare ler folk å det er helt akseptert, null stress (fuckings bakvendt land ass!) Men har du sitti i soffan litt sløvere enn vanligvis i helga eller har kosa eller hatt en dyp samtale med en kamerat på MDMA og man forteller det til noen på jobben så slutter de å snakke med deg....

For å ikke snakke om de kriminelle miljøene som politikken er med på å blomstre opp! Alle de stuka folka som du muligens kommer i kontakt med om du skal ha deg en flis eller en kork eller whatever.. Alkohol er også "gateway" drug nummer 1, men nei da det er kultur bla bla bla...
Kan ikke en gang ut å plukke deg en sopp uten å kaste huet over skuldra hvert andre sekund i frykt om at noen kommer å ødelegger store deler av livet ditt

Om det blir legalisert vil du fortsatt ha kriminelle miljøer, faktisk så kan miljøene bli hardere om smuglingen _fra_ norge øker.

Og jeg regner med du tenker på spesifikke stoffer (?) for det stoffet som er på andreplass når det kommer til bruk i Norge er amfetamin og jeg kan ikke akkurat si at det er ett sunnere stoff enn Alkohol.
Ei heller de som ligger lengre nedover listene som

Og er det kun når det kommer til rus at folk ikke skal følge regelverket?

Så lenge det er slik lovverket faktisk er så er det bra at folket følger disse lovene og at politiet forfølger de som bryter loven.

Jeg sier ikke at alkohol er uskadelig, det er jo faktisk ett ganske farlig rusmiddel om du inntar store mengder.
Men jeg vet ikke helt om det ville vært så mye bedre om du tok bort alkoholen en lørdagskveld og ga alle som var på byen cannabis, amfetamin, MDMA, kokain og LSD. Men det kunne vært ett interessant syn

Tenker jeg på spesifikke stoffer? Både ja og nei. Man trenger nødvendig vis ikke legalisere alt mulig (kanskje visse stoffer) men uansett hvor farlig ett stoff er så er politikken med på å gjøre "stoffet" betydelig mye mer skadelig på en måte.

Amfetamin er mindre "giftig" enn alkohol i forsvarlige doser, (jeg er på ingen måte tilhenger av amfetamin) men vist rett skal værer rett så er det faktisk sant. Men jeg skjønner hvor du vill hen, vi trenger ikke selge amfetamin i butikken, har a sett hva peppern gjør med folk i lengda, men skal også sies at de ikke brukte stoffet på en fornuftig måte i det hele tatt..

Så si de som sliter med ett rusmisbruk, tror du de har noe godt av å bli straffet og utestengt fra samfunnet?

Ja det finnes visse steder man kan henvise seg for å få hjelp, men mange velger å ikke gjøre det f.eks i frykt for å bli straffet på en eller annen måte..

Etter min logikk så trenger de som sliter hjelp ikke straff (men dette er vel mer ett spørsmål om penger?)
Land som har avkriminalisert bruk av stoffer viser faktisk at bruk går ned og mer i riktig retting etter hva jeg har lest


Skjønner egentlig ikke helt hva du spør om her?
Bra at folk følger visse lover å sånn altså, men når deler av lovverket skader mer enn det gjør nytte så anbefaler jeg å heller tenke selv, for meg så er ikke norske lover den hellige bibel for å si det sånn, men mye gode lover og sånn jaja..

Etter MIN mening så skulle lovverket fokusert litt mer på det som virkelig er viktig, ikke fly etter noen som skader/ikke skader seg selv med substanser. Selvfølgelig vist noen har putta i seg så mye rart at det begynner å gå utover ander og samfunnet, så mener jeg selvfølgelig at politiet må gripe inn. Men det som er det morsomme er at det er alkohol som er det stoffet politiet må rydde opp mest etter

Interessant ja Tror kanskje du ville blitt litt mer overaska enn hva jeg hadde blitt egentlig om vi testa det enn stund. Tror kanskje det hadde blitt litt mindre kaos visse steder jeg
Jeg er heller ikke for å fjerne alkohol, men heller for at folk skal kunne velge noe annet uten å bli straffet.

Folk flest har ett relativt sunt forhold til alkohol (som er en av verstingene) så ser egentlig ikke hvorfor folk ikke skal kunne ha det til andre substanser også. Noen ville selvfølgelig missbrukt ting å gått til hævette med, men sånn er det jo med alkohol også?


Slenger med en 5 minutts snutt som jeg syntes er veldig bra jeg:
https://www.youtube.com/watch?v=ao8L-0nSYzg

Og ett bilde av en skala:
http://media.economist.com/sites/default/files/imagecache/original-size/20101106_WOC504_0.gif
Du tror kanskje at alkohol ligger på toppen for de det er mest folk som bruker det? Nei, det er tatt i beregning i skalaen

Godt spørsmål!

Jeg savner et par forskjellige ting med norske lover.
Det går på hvorfor vi lager lover, og på hvilken måte.

Først i køen der, er at jeg vil vi skal ha evidens-basert lovgivning.
Er det eksempelvis slik at heroinbasert rusbehandling hjelper, da skal det være mulig å stevne det lovgivende organ for retten for å få endret loven.
Om det er gjennomførbart i praksis uten masse endringer, vet jeg ikke, men om vi nå først skal være et kunnskapsbasert samfunn og ikke et moralistisk ett så er det en vei å gå.

I neste omgang vil jeg gjerne at vi skal ha etisk basert lovgivning, men det er vanskeligere å forklare.
Vi blir ikke egentlig lært om etikk, kun om moral-normer som bare er en liten del av normativ etikk, og det finnes mer.
Den korte forklaringen for beste-løsning-etikk er "vi vet ikke om det virker og kan ikke bevise det men fordi det fremstår som det som gjør folk mest lykkelige så satser vi på å tillate det inntil eventuelt det motsatte er bevist".
Et sjangsespill i mange tilfeller, men bare for å teoretisere så kunne det kanskje blitt utført hvis man fikk muligheten til å investere i forskjellige slike tiltak eller lover, og hente ut gevinst hvis en eller annen demografisk statistikk slo heldig ut.

Kun mine løse tanker, ikke veldig gjennomtenkte.

Kjenner ikkelovverket godt nok til å si noe om det. Som oftest er det vel anvendelsen av lovverket det står på. Teksten er vel grei, skulle jeg tro.

Skal Stortinget stevnes for retten slik at domstolene skal endre loven? Maktfordelingsprinsippet sørger for at lovgivende, utøvende og dømmende makt fordeles på tre ulike instanser. Synes du det er en god ide å samle mer av makten hos domstolene?

Jeg tenkte slik at man kunne som privatperson, eller som gruppe, stevne det lovgivende organ for retten, og få prøvd lover for om de beviselig virket mot sin hensikt, eller om utøvelsen lovverket slik det stod skrevet, var urettferdig.

Forbrukermakt og sunn fornuft, tenker jeg da hadde kommet inn i bildet i den lovgivende og lovutøvende prosessen.

Som kanskje et relevant eksempel for dette forumet på hva jeg mener, automatikk i beslag av førerkort grunnet hasj-røyking er noe som jeg synes med fordel kan prøves for loven, rent på generelt grunnlag.

Her er det en individuell dom som falt den 07.02.2017, som viser at saksøking i en slik konkret sak fører frem: https://drive.google.com/file/d/0BwA...VYLU9KY3c/view

Det kan du i dag - men det er ikkje å prøve lovverket. Det er å prøve handhevinga av lovverket. Domstolen ser på om praksisen politiet har stemmer med det lovgjevar la til grunn når dei laga lovverket, og som kjem til uttrykk gjennom m.a. forarbeid og tidlegare rettspraksis på området.

Domstolen vil aldri kunne fjerne det avsnittet i vegtrafikklova, men domstolen kan sei at politiet ikkje kan bruke det avsnittet til å ta førarkortet frå folk som urelatert til trafikk er tatt for eit par gongars bruk av hasj.

Dette kan du jo i dag.

Klarer du å dra en overbevisende forklaring på hvorfor ditt lovbrudd ikke skal straffes til høyesterett og vinner frem skaper det presedens som i neste omgang påvirker loven. Les litt om pokerlovgivningen i Norge for å se hvor "enkelt" vanlige folk kan endre tullelover som ikke lengre har beretigelse.

Problemet her er komplekse saker - t.d. sexkjøp som du sjølv tar opp. Det er mange komponenter: moral, etikk, menneskehandel, frihet til å velje, også viare. Lovgjevar har vurdert det gjennom lovprosessen, inkludert høyringer.

Det er lovgjevar sitt privilegie å lage lovene, og domstolane skal dømme ut frå lovverket. Om delar av lovverket strir mot høgare rangert lovverk, t.d. menneskerettar eller grunnlov, skal domstolane sjå vekk frå den delen av lovverket som er i strid med dei.

Men her vil du utvide retten til at dei i tilleg til å prøve stridsspørsmål til å kunne gjere reine verdi- og nyttevurderinger.

Då har du skubba kraftig på maktfordelingsprinsippet, og gått frå eit demokrati i retning av eit teknokrati. Eg er forsåvidt ikkje heilt framand for tanken om teknokratiet, men eg er skeptisk til om måten å gjere det på er å utvide domstolane si makt.

Det er faktisk meningen at det skal være vanskelig å ta slikt til retten. Hvis Hege hadde hatt folkemeningen bak seg hadde hun fått støtte til å føre saken.

Vi bør aldri komme dit at enkeltpersoner som synes at greiene de driver med burde bli lovlige kan okkupere ressursene til rettsvesenet hvis resten av befolkningen ikke støtter ideen.

Og for ordens skyld er det Hege Grostad det siktes til i tråden her, og ikke Hege Storhaug.

Ja, beklager glippen der. Morsom freudiansk feil. :P
Jeg finner bare ikke ut av hvordan jeg kan redigere innlegget. Har forsøkt med flere forskjellige browsere, så det er ikke innstillinger for min browser som gjør det.

Generelt er jeg heller ikke overbegeistret for domstoler med overprøvingsmakt av politikk, det er bare det at det er av og til en god ting.
Som dette med Trump sin midlertidige innreisenekt til USA, hvor domstolen måtte gå inn og oppheve den, viser.

Igjen, det er forskjell på å dømme en viss politikk som ulovlig etter eksisterende lovverk, og å endre lovverket for å få stoppet en politikk.

Et spørsmål jeg synes er litt interessant er om det faktisk er straff som får folk til å la være å gjøre ulovlig ting. Det har jo uten tvil en stor innvirkningskraft, men er det ikke heller kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller som fører til kriminalitet? Land som USA hvor klasseforskjeller er høy og våpen er lett tilgjengelig har jo mye mer kriminalitet og flere innsatte, på tross av mye høyere straffer, enn for eksempel et land som Norge - bare for å ta to vidt forskjellige eksempler. Jeg er klar over at både folketall og styremåte har mye å si også. Altså, hvis straffen for mord i Norge ble satt på maks 3 år, hadde det da vært flere drap? 1 år? Ingen straff?

Kan det ikke kanskje være litt som med narkotika? I Portugal ble narkotikabruk halvvert etter dekriminalisering (hvorav de dekriminaliserte alle rusmidler), og begynte å behandle rusavhengighet som en sykdom istedenfor en kriminell handling. Nederland har hatt liknende resultater.

Det handler jo hovedsaklig om etikk og moral og hva en person er villig til å gjøre for å oppnå det han/hun vil. Hvis det ikke hadde vært noen straff for å prøve å rane en bank, så hadde jo garantert flere gjort det, og det som er greit med Norge, uten at jeg har lest så mye om det selv, er at en fengselsstraff ofte kommer med psykisk hjelp (hjelp til å komme tilbake i samfunnet uten å være kriminell, altså). Kanskje noen hadde vært mer fristet til å drepe noen de hatet hvis de visste at straffen for det var relativt liten eller ikke-eksisterende, men hva om straff ble byttet ut med hjelp? Nå sier jeg ikke at en som dreper noen burde få gå fritt i samfunnet og gå til psykolog en gang i uken, men å gjøre fengsler om til psykiatriske sykehus istedet. Vi bytter ut fengselssvakter med sykepleiere og terapauter og psykologer.

Poenget mitt her er at hvis samfunnet ikke så på det som en kriminell handling lenger, men at den som gjør noe kriminelt har en psykisk sykdom, så vil også hele stigmaet rundt kriminelle miljøer forsvinne. Det vil ikke lenger være kult å være ungdomskriminell. Dette er da mine hypotetiske tanker om mitt drømmesamfunn, jeg har langt ifra nok kunnskap til å vite om noe sånt kunne fungert eller ikke.

Narkotikalovgivningen er uansett grunnløs slik den er idag, noe flere over meg har svart. =)

Tja. Både og. Det er straff som hindrer meg i å naske i butikken for å sei det slik. Hadde det vore straffefritt hadde enkel økonomisk vurdering tilsagt at det alltid er fornuftig å naske.

Straff kan ikkje stoppe affektdrap, men det kan stoppe alle former for kriminalitet der du vurderer gevinst opp mot tap.

Lovverk er også normgivende, og strafferammene er med på å forme en felles oppfatning av hvor alvorlig ulike forbrytelser er.

Jeg tror folk ofte tar utgangspunkt i hvordan de selv tenker, når de forsøker å forstå andre.
Dunning-Kruger effekten forklarer det som at man mangler perspektiv til sin egen grad av kompetanse, og enten tror at man er mer kompetent enn det man er, eller tror at andre er like kompetente.

På samme måte kan det være at man tror at andre er like snille eller rettferdige som en selv, mens de heller kan være mye mer egoistiske, kaldt kalkulerende og faktisk ondsinnede.

Derfor velger vi å vektlegge en avskrekkende straff for ting som drap, rett og slett for at folk ikke skal tro at de slipper unna med slikt.
Se bare på Breivik, det fremstår som åpenbart at når første rapport av ham ikke falt i smak fordi han ble funnet syk, så var utfallet gitt ved å bestille neste rapport: Han skulle i fengsel fordi det aksepteres ikke at folk skal kunne late som at de er syke for å slippe fengsel.
Han valgte jo å gjøre det omvendte, å late som om han er frisk når han egentlig er syk, men det viser jo bare poenget: At psykologi er en ikke-eksakt vitenskap og det er fullt ut mulig å simulere frisk eller syk.

At det hadde vært en idé å hjelpe folk før de kom til punktet hvor de gjorde noe veldig galt, er interessant, men ikke så lett i praksis.

Det hadde krevd et oppgjør med hvordan samfunnet produserer kriminelle, og det måtte nødvendigvis tatt utgangspunkt i mer enn bare å konstatere at de fleste er menn.