Oi, dette ble visst veldig langt. Skriver dette mest for min egen del, for å bearbeide opplevelsen og huske alt som skjedde. Det er så lett å glemme alt man opplever , og da får man jo ikke brukt det man har lært ;-) - Men for de som er interessert i å prøve flein, kan det sikkert være interessant å skumme igjennom.
Jeg hadde lett i dagesvis, i ukesvis. Overalt der flein ble sagt å skulle vokse. Hadde kjørt langt ut av byen, lett på gressletter, beitemarker og kirkegårder. Jeg hadde nesten gitt opp håpet, det begynte å bli kaldt ute, og jeg viste at det ikke var lenge til vinteren sto på døra. Psykedelika har vært et tema jeg har lest om med stor interesse, og hadde bestem meg for å prøve det for å utvide min horisont, oppleve noe nytt og få et nytt perspektiv på livet. Dermed med at flein måtte være tingen – det kunne man jo finne ute i vår natur! Det var viktig for meg å gjøre ”noe mer” ut av det, å bruke det på en ”selvutviklende” og litt spirituell måte. Kunne aldri tenkt meg å ta dette på en fest, med masse fremmede mennesker.
Som sagt hadde jeg egentlig gitt opp, og konkludert med at det nå var for sent, og at det i så fall måtte bli en tur til Amsterdam. Men så sto de der. Helt uventent. Nøyaktig 22 fleinsopp, og det rett i nærheten av der jeg bodde. Hadde jo pløyet gjennom området, så jeg ble veldig overrasket over at de plutselig sto der. Lette lenge, men fant bare de 22. Tenkte det var litt lite, men at det ville gi meg en smakebit av hva psykedelika er. Det skulle vise seg å være perfekt for meg, som førstegangstripper. Var nesten som om soppen fant meg, og fortalte meg at 22 stk er dosen du skal ta i år. - Lite visste jeg om at noe så smått kunne inneholde noe så stort!
Jeg trodde jeg visste hva som ventet meg, men det viste seg å være noe mye bedre!
Jeg tørket soppene og la de i en lite plastpose i et gammelt skrin jeg har. På lokket er det malt et bilde fra naturen. Der følte jeg at soppene kunne ligge trygt til jeg skulle spise de, og har vært og ”sett til de” flere ganger ;-) Tror det er viktig å lage litt magi rundt det hele, da skaper man nysgjerrighet og glede rundt det, og dette kan bidra til å skape en positiv trip. For det er rett og slett magi, eller en ”gave fra naturen” som jeg kalte det underveis.
Ventet noen uker til jeg hadde en lørdag uten noen planer, samt søndag etter til å komme meg. Jeg hadde kjæresten min hos meg hele dagen (heretter kalt A), som tripsitter. Det var en fantastisk stemning den dagen, mørkt, hvitt og iskaldt. I løpet av natten hadde alt frosset til, og det var rim på alle trærne. Det var helt hvitt ute, og veldig rolig. Akkurat som verden hadde gått i hi. Jeg hadde helt fra morgenen av en veldig spirituell følelse allerede før jeg inntok soppen. På meg hadde jeg de mykeste klærne mine, en vid bukse full av mønstre og en poncho som er laget av et utrolig mykt stoff. Jeg hadde tenkt stearinlys overalt, og fyrt i peisen. Flammene og varmen føltes som et leierbål, så jeg la pledd og puter foran. Hadde funnet fram en sang/melodi som jeg synes passet godt (På spotify: the root chakra, music for deep meditation) Denne hadde jeg på repeat mens jeg ventet, liggende foran peisen.
I tillegg hadde jeg satt fram tegnesaker, store A3-ark, frukt osv på bordet.
Ettersom jeg kun hadde 22 stk, noe jeg målte til nøyaktiv 0,73 gram, forsto jeg at det i utgangspunktet var en mildt dose. Tenkte at det ikke kom til å skje så veldig mye på en så liten dose, selv om 0,25g er minstedose for å kjenne noe i det hele tatt.
Tenkte da at det var essensielt at jeg fikk mest mulig virkestoff ut av soppene. Har brukt litt cannabis tidligere, samt alkohol, og vet at jeg er typen som tåler lite. (Type full på 3 cider) Tenkte i utgangspunktet 0,74 gram skulle gi en level 1 trip. Men jeg kom faktisk godt opp på level 2, som blir beskrevet slik: (av Dodecha her på freak)
Level 2:
Sterke farger, visuelle effekter (ting puster, glir etc) mulighet for 2-dimensjonelle. Mønstre når man lukker øynene. Forvirring kan oppstå, tanker blir ustrukturert. Kortidshukommelse endres og kan lede til distraherende tankemønstre. Økt kreativitet merkes, for man føler seg ikke begrenset av vanlig tankemønstre (tenker utenfor boksen).
Måtte som sagt få mest mulig effekt ut av de 0,74 grammene jeg hadde, slik gjorde jeg det:
Soppen var tørket, og hadde ligget noen uker. Min teori er at hvis jeg da legger den i varmt vann vil virkestoffene trekkes ut. Men jeg måtte selvsagt spise selve soppen også. Jeg pulveriserte soppen, slik at det skulle bli lettere for magen å ta opp. Pulveret ble lagt i te (med forskjellige smaker, i en liten kopp, så jeg skulle slippe å drikke så mye) La en folie over, så ingenting skulle fordampe (det gjør det helt sikkert ikke, men ville være på den sikre siden) Hadde ikke spis noe siden dagen før, så magen var tom og skrek etter næring – den ville dermed ta opp mest mulig av stoffene. Teen fikk trekke i 20 min, før jeg skyntet meg å drikke alt. Drakk teen kl 12.45.(ALT pulveret/bitene var med, var nøye på det) Smaken var faktisk god, fruk-te + at soppen smakte hasselnøtter. Absoutt ikke vondt i det hele tatt. Etter det var det bare å legge seg ned foran peisen med musikk på øret.
Tiden gikk og kjente masse kribling i fingrene, og litt kvalme. Kvalmen var ingenting i forhold til hva jeg hadde blitt fortalt. Tror dette har sammenheng med mengden, pluss at soppen var pulver og dermed lett fordøyelig. Så på klokka sånn ca 13.45, altså en time etter inntak. Rommet var blitt veldig grønt i fargen og jeg begynte å få en slagt 3D-syn, ting sto liksom litt ut av veggen. Lå helt stille og begynte å få litt uvanlige og nye tanker i hodet, spesielt om tiden. Skrev ned følgende ”Tiden varer evig. Dette er min opplevelse” Med det mente jeg at ingen andre skulle komme å fortelle meg hva og hvordan dette skulle gjøres, eller hvilken ” level” jeg var på – dette var MIN opplevelse.
Notatblokka og spesielt A3-arkene skulle vise seg å komme tilnytte etter hvert.
Lå en halvtime til og hørte på musikk. Mistet tiden helt, den ene sangen jeg hørte på varte egentlig bare i 3-4 minutter, men det føltes ut som en halvtime var gått hver gang den var ferdig. ”vi måler ikke tiden i minutter, vi måler den i sanger”, sa jeg til meg selv flere ganger. Jeg merket en enorm ro i kroppe, og forsvant i mine egne tanker. I tillegg ble jeg fylt av en indre varme, den kom inne fra brystet. Kjente en dyp kjærlighet og godhet. Følte på det tidspunktet at en badtrip var helt fjernt, skjønte ikke hvordan det skulle være mulig. Det var veldig varmt i rommet, pga peisen, men følte likevel at varmen kom innenfra.
Kl 14.30 satt jeg meg opp, hadde forsvunnet helt i tanker og skjønte at noe var på gang. Da var det gått nesten 2 timer og da jeg åpnet øynene så jeg at ting shiftet/pulserte. Jeg så også sånne tracers(?), altså at bevegelsene hang igjen i lufta. Satt og veivet med armene som en annen idiot, for å se på det. Og herregud så store hendene mine var blitt! Enorme! Forsto på dette tidspunktet hvordan en uforderedt tripper, i et fremmet miljø, kan bli redd og skremt av dette. Men jeg følte meg helt fantastisk inne meg, nysgjerrig, kreativ, trygg og varm. Var ikke forberedt på å kjenne en sånn tilhørighet og kjærlighet til alt rundt meg - og ikke minst en kjærlighet som meg selv, min kjære og vårt fantastiske hjem.
Jeg gikk på do, og mens jeg satt der så jeg ned på gulvteppet. De små nuppene/frynsene så ut som små mark som beveget på seg. Dette synes jeg var kjempemorsomt. Hadde av en eller anne grunn litt vondt i ørene, men dette betydde ikke så mye. Jeg så meg selv i speilet. Enorme pupiller! Ropte på A, for å vise det fram. Følte at de utvidet seg og ble mindre og større (noen som kan bekrefete dette, eller så jeg syner?) Så alle detaljer i ansiktet, og følte jeg så helt ”gal ut” med de pupillene, velg rød/varm i ansiktet, og håret rett til værs.
Jeg gikk ut igjen og begynte å tegne, fargetusjene og papirene skulle vise seg å bli en veldig viktig del den kvelden. Kjempefine farger! Det jeg tegnet sto ut fra pairet, alt var kjempestort, så liksom alt med forstørrelsesglass. Jeg kunne se at blekket trakk inn i papiret mens jeg tegnet (dette ser jeg ikke til vanlig) I tillegg kunne jeg se små mønstre i det hvite papiret som danset rundt. Det var så fint at jeg måtte la det være et hvitt område mitt på arket der møntreret kunne ”få leve”. Det føltes ut som om hunden vår var en løve, der hun lå og sov rolig foran peisen. (passet på at hun aldri ble redd eller noe altså! Hun lå bare å sov mesteparten av tiden) Pelsen skinte i lyset fra flammene. Jeg så virkelig ”dyret” i henne denne kvelden. Til vanlig er vi så vant til å ”menneskeliggjøre” henne, men denne kvelden forsto jeg at hun tross alt først og fremst er et dyr. Lagde et portrett av A. Var veldig fokusert på håret hennes. Det var kjempefluffy og veldig stort. (hun har rødt hår, og det ble liksom enda rødere enn vanlig.) Kunne se hvert eneste hårstrå. Tegningen ble veldig rar, fikk liksom for meg at øynene og munnen var det samme. Altså at øynene var ”smilemunnen” som jeg sa. Brukte store streker og tegnet rundinger. Nærhet og kyssing ble også veldig annerledes, leppene var veldig følsomme og det var veldig deilig å bli strøket på ryggen. Når vi kysset vokste kjærligheten inni meg, og jeg begynte å gråte. Var så ubeskrivelig lykkelig! Tegnet også meg selv i speilet, den ble veldig annerledes enn jeg ville ha tegnet til vanlig for å si det sånn. Ville tegne den enorme hånda mi også, og tegnet den av en eller annen grunn midt oppå ansiktet. Ansiktet var helt ugjenkjennelig, og jeg fikk det for meg at jeg var ”god” og ”hadde stor visdom”. Igjen brukte jeg store streker og tegnet på en veldig ”barnslig” måte.
Det hele var egentlig som å bli født på ny og være et barn på 5 år som fikk oppdage verden på ny. Alt var nytt, spennende og annerledes. Eller rettere sagt, alt var ”slik det alltid har vært” som jeg sa. Jeg bare så det på en helt ny måte. Med nysgjerrighet og kjærlighet – en dyp kjærlighet. Fikk for eksempel et oppheng i en plante, for den hadde støv som lå rundt bladene, dette synes jeg var veldig vakkert!
Jeg hadde lett i dagesvis, i ukesvis. Overalt der flein ble sagt å skulle vokse. Hadde kjørt langt ut av byen, lett på gressletter, beitemarker og kirkegårder. Jeg hadde nesten gitt opp håpet, det begynte å bli kaldt ute, og jeg viste at det ikke var lenge til vinteren sto på døra. Psykedelika har vært et tema jeg har lest om med stor interesse, og hadde bestem meg for å prøve det for å utvide min horisont, oppleve noe nytt og få et nytt perspektiv på livet. Dermed med at flein måtte være tingen – det kunne man jo finne ute i vår natur! Det var viktig for meg å gjøre ”noe mer” ut av det, å bruke det på en ”selvutviklende” og litt spirituell måte. Kunne aldri tenkt meg å ta dette på en fest, med masse fremmede mennesker.
Som sagt hadde jeg egentlig gitt opp, og konkludert med at det nå var for sent, og at det i så fall måtte bli en tur til Amsterdam. Men så sto de der. Helt uventent. Nøyaktig 22 fleinsopp, og det rett i nærheten av der jeg bodde. Hadde jo pløyet gjennom området, så jeg ble veldig overrasket over at de plutselig sto der. Lette lenge, men fant bare de 22. Tenkte det var litt lite, men at det ville gi meg en smakebit av hva psykedelika er. Det skulle vise seg å være perfekt for meg, som førstegangstripper. Var nesten som om soppen fant meg, og fortalte meg at 22 stk er dosen du skal ta i år. - Lite visste jeg om at noe så smått kunne inneholde noe så stort!
Jeg trodde jeg visste hva som ventet meg, men det viste seg å være noe mye bedre!
Jeg tørket soppene og la de i en lite plastpose i et gammelt skrin jeg har. På lokket er det malt et bilde fra naturen. Der følte jeg at soppene kunne ligge trygt til jeg skulle spise de, og har vært og ”sett til de” flere ganger ;-) Tror det er viktig å lage litt magi rundt det hele, da skaper man nysgjerrighet og glede rundt det, og dette kan bidra til å skape en positiv trip. For det er rett og slett magi, eller en ”gave fra naturen” som jeg kalte det underveis.
Ventet noen uker til jeg hadde en lørdag uten noen planer, samt søndag etter til å komme meg. Jeg hadde kjæresten min hos meg hele dagen (heretter kalt A), som tripsitter. Det var en fantastisk stemning den dagen, mørkt, hvitt og iskaldt. I løpet av natten hadde alt frosset til, og det var rim på alle trærne. Det var helt hvitt ute, og veldig rolig. Akkurat som verden hadde gått i hi. Jeg hadde helt fra morgenen av en veldig spirituell følelse allerede før jeg inntok soppen. På meg hadde jeg de mykeste klærne mine, en vid bukse full av mønstre og en poncho som er laget av et utrolig mykt stoff. Jeg hadde tenkt stearinlys overalt, og fyrt i peisen. Flammene og varmen føltes som et leierbål, så jeg la pledd og puter foran. Hadde funnet fram en sang/melodi som jeg synes passet godt (På spotify: the root chakra, music for deep meditation) Denne hadde jeg på repeat mens jeg ventet, liggende foran peisen.
I tillegg hadde jeg satt fram tegnesaker, store A3-ark, frukt osv på bordet.
Ettersom jeg kun hadde 22 stk, noe jeg målte til nøyaktiv 0,73 gram, forsto jeg at det i utgangspunktet var en mildt dose. Tenkte at det ikke kom til å skje så veldig mye på en så liten dose, selv om 0,25g er minstedose for å kjenne noe i det hele tatt.
Tenkte da at det var essensielt at jeg fikk mest mulig virkestoff ut av soppene. Har brukt litt cannabis tidligere, samt alkohol, og vet at jeg er typen som tåler lite. (Type full på 3 cider) Tenkte i utgangspunktet 0,74 gram skulle gi en level 1 trip. Men jeg kom faktisk godt opp på level 2, som blir beskrevet slik: (av Dodecha her på freak)
Level 2:
Sterke farger, visuelle effekter (ting puster, glir etc) mulighet for 2-dimensjonelle. Mønstre når man lukker øynene. Forvirring kan oppstå, tanker blir ustrukturert. Kortidshukommelse endres og kan lede til distraherende tankemønstre. Økt kreativitet merkes, for man føler seg ikke begrenset av vanlig tankemønstre (tenker utenfor boksen).
Måtte som sagt få mest mulig effekt ut av de 0,74 grammene jeg hadde, slik gjorde jeg det:
Soppen var tørket, og hadde ligget noen uker. Min teori er at hvis jeg da legger den i varmt vann vil virkestoffene trekkes ut. Men jeg måtte selvsagt spise selve soppen også. Jeg pulveriserte soppen, slik at det skulle bli lettere for magen å ta opp. Pulveret ble lagt i te (med forskjellige smaker, i en liten kopp, så jeg skulle slippe å drikke så mye) La en folie over, så ingenting skulle fordampe (det gjør det helt sikkert ikke, men ville være på den sikre siden) Hadde ikke spis noe siden dagen før, så magen var tom og skrek etter næring – den ville dermed ta opp mest mulig av stoffene. Teen fikk trekke i 20 min, før jeg skyntet meg å drikke alt. Drakk teen kl 12.45.(ALT pulveret/bitene var med, var nøye på det) Smaken var faktisk god, fruk-te + at soppen smakte hasselnøtter. Absoutt ikke vondt i det hele tatt. Etter det var det bare å legge seg ned foran peisen med musikk på øret.
Tiden gikk og kjente masse kribling i fingrene, og litt kvalme. Kvalmen var ingenting i forhold til hva jeg hadde blitt fortalt. Tror dette har sammenheng med mengden, pluss at soppen var pulver og dermed lett fordøyelig. Så på klokka sånn ca 13.45, altså en time etter inntak. Rommet var blitt veldig grønt i fargen og jeg begynte å få en slagt 3D-syn, ting sto liksom litt ut av veggen. Lå helt stille og begynte å få litt uvanlige og nye tanker i hodet, spesielt om tiden. Skrev ned følgende ”Tiden varer evig. Dette er min opplevelse” Med det mente jeg at ingen andre skulle komme å fortelle meg hva og hvordan dette skulle gjøres, eller hvilken ” level” jeg var på – dette var MIN opplevelse.
Notatblokka og spesielt A3-arkene skulle vise seg å komme tilnytte etter hvert.
Lå en halvtime til og hørte på musikk. Mistet tiden helt, den ene sangen jeg hørte på varte egentlig bare i 3-4 minutter, men det føltes ut som en halvtime var gått hver gang den var ferdig. ”vi måler ikke tiden i minutter, vi måler den i sanger”, sa jeg til meg selv flere ganger. Jeg merket en enorm ro i kroppe, og forsvant i mine egne tanker. I tillegg ble jeg fylt av en indre varme, den kom inne fra brystet. Kjente en dyp kjærlighet og godhet. Følte på det tidspunktet at en badtrip var helt fjernt, skjønte ikke hvordan det skulle være mulig. Det var veldig varmt i rommet, pga peisen, men følte likevel at varmen kom innenfra.
Kl 14.30 satt jeg meg opp, hadde forsvunnet helt i tanker og skjønte at noe var på gang. Da var det gått nesten 2 timer og da jeg åpnet øynene så jeg at ting shiftet/pulserte. Jeg så også sånne tracers(?), altså at bevegelsene hang igjen i lufta. Satt og veivet med armene som en annen idiot, for å se på det. Og herregud så store hendene mine var blitt! Enorme! Forsto på dette tidspunktet hvordan en uforderedt tripper, i et fremmet miljø, kan bli redd og skremt av dette. Men jeg følte meg helt fantastisk inne meg, nysgjerrig, kreativ, trygg og varm. Var ikke forberedt på å kjenne en sånn tilhørighet og kjærlighet til alt rundt meg - og ikke minst en kjærlighet som meg selv, min kjære og vårt fantastiske hjem.
Jeg gikk på do, og mens jeg satt der så jeg ned på gulvteppet. De små nuppene/frynsene så ut som små mark som beveget på seg. Dette synes jeg var kjempemorsomt. Hadde av en eller anne grunn litt vondt i ørene, men dette betydde ikke så mye. Jeg så meg selv i speilet. Enorme pupiller! Ropte på A, for å vise det fram. Følte at de utvidet seg og ble mindre og større (noen som kan bekrefete dette, eller så jeg syner?) Så alle detaljer i ansiktet, og følte jeg så helt ”gal ut” med de pupillene, velg rød/varm i ansiktet, og håret rett til værs.
Jeg gikk ut igjen og begynte å tegne, fargetusjene og papirene skulle vise seg å bli en veldig viktig del den kvelden. Kjempefine farger! Det jeg tegnet sto ut fra pairet, alt var kjempestort, så liksom alt med forstørrelsesglass. Jeg kunne se at blekket trakk inn i papiret mens jeg tegnet (dette ser jeg ikke til vanlig) I tillegg kunne jeg se små mønstre i det hvite papiret som danset rundt. Det var så fint at jeg måtte la det være et hvitt område mitt på arket der møntreret kunne ”få leve”. Det føltes ut som om hunden vår var en løve, der hun lå og sov rolig foran peisen. (passet på at hun aldri ble redd eller noe altså! Hun lå bare å sov mesteparten av tiden) Pelsen skinte i lyset fra flammene. Jeg så virkelig ”dyret” i henne denne kvelden. Til vanlig er vi så vant til å ”menneskeliggjøre” henne, men denne kvelden forsto jeg at hun tross alt først og fremst er et dyr. Lagde et portrett av A. Var veldig fokusert på håret hennes. Det var kjempefluffy og veldig stort. (hun har rødt hår, og det ble liksom enda rødere enn vanlig.) Kunne se hvert eneste hårstrå. Tegningen ble veldig rar, fikk liksom for meg at øynene og munnen var det samme. Altså at øynene var ”smilemunnen” som jeg sa. Brukte store streker og tegnet rundinger. Nærhet og kyssing ble også veldig annerledes, leppene var veldig følsomme og det var veldig deilig å bli strøket på ryggen. Når vi kysset vokste kjærligheten inni meg, og jeg begynte å gråte. Var så ubeskrivelig lykkelig! Tegnet også meg selv i speilet, den ble veldig annerledes enn jeg ville ha tegnet til vanlig for å si det sånn. Ville tegne den enorme hånda mi også, og tegnet den av en eller annen grunn midt oppå ansiktet. Ansiktet var helt ugjenkjennelig, og jeg fikk det for meg at jeg var ”god” og ”hadde stor visdom”. Igjen brukte jeg store streker og tegnet på en veldig ”barnslig” måte.
Det hele var egentlig som å bli født på ny og være et barn på 5 år som fikk oppdage verden på ny. Alt var nytt, spennende og annerledes. Eller rettere sagt, alt var ”slik det alltid har vært” som jeg sa. Jeg bare så det på en helt ny måte. Med nysgjerrighet og kjærlighet – en dyp kjærlighet. Fikk for eksempel et oppheng i en plante, for den hadde støv som lå rundt bladene, dette synes jeg var veldig vakkert!
