Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 29704
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Alkohol

Alkohol er en væske som hovedsakelig består av smakstilsatt vann og det kjemiske stoffet etanol (etyl alkohol). Stoffet utvinnes av at det oppstår en gjæringsprosess av sukkeret i frukt (druer), grønnsaker (poteter) eller kornprodukter, som danner etanol. Vann er en viktig bestanddel i prosessen, ikke minst fordi stoffet har til hensikt å bli flytende og dermed drikkbart.
Produksjon og konsum av alkohol har pågått i mange tusen år, og kan spores tilbake til begynnelsen av sivilisasjonen. Trolig oppstod den først i Midt Østen hvor druer vokste vilt. Bruk av alkohol er også beskrevet i Det Gamle Testamentet, i Egyptiske papyrusruller fra 3500 f. Kr, og i en rekke skildringer fra oldtidens Grekenland (Hellas) og Romerriket. Mange samfunn og religioner tillater bruk av alkohol. Romersk katolsk og jødisk religion bruker for eksempel vin i en rekke sermonier. Islamsk (muslimsk) tro og noen kristne bevegelser, som Mormonere, forbyr derimot enhver anvendelse av alkohol.

Det finnes mange ulike typer alkohol ettersom man kan regulere mengden av etanol som skal være i produktet. Det er graden av etanol som avgjør den såkalte alkoholprosenten i produktet. Alkoholprodusenten blir brukt som en indikator på hvor sterkt produktet er, og er en viktig retningslinje i beslutningen av lover og regler som har til hensikt å forebygge og forhindre skader og ulykker. Et eksempel er promillegrense (0,2 %) når man ferdes i trafikken. De vanligste typer alkohol er:

Øl (pils, lager): Øl er den type alkohol som på verdensbasis er mest utbredt. Det finnes derimot mange ulike typer øl, men felles er at de fleste er fremstilt av kornprodukter. Måten øl blir laget på, bestemmer om det blir en såkalt lett og lys utgave, eller en mørk og bitter utgave. De fleste øltyper har en alkoholprosent på 3.5 – 4 %, men det finnes også øltyper som kan variere fra 2 – 2.25 %. Lettøl inneholder en alkoholprosent på opptil 2,5 %. Såkalt alkoholfritt øl kan inneholde opptil 0,7 % alkohol. Noen typer øl inneholder også en alkoholprosent på opptil 10 %.

Vin: Det finnes rød vin (laget av røde druer), og hvit vin (laget av hvite druer). Vin har som regel en alkoholprosent på 10-13 %, men det finnes noen mer konsentrerte viner med en alkoholprosent på opptil 17 %.

Brennevin (sprit): Drikker som whisky, vodka, tequila, og rom. Disse produktene varierer med en alkoholprosent fra 22 - 60 %.

Cider: Cider har som regel en fruktig og søt smak. Fordi de fleste typer cider inneholder kullsyre, beskriver noen cider som en blanding av øl og vin. Varierer i styrke fra 0.9 % til 8.4 %.

’Rusbrus’ (’alkopop’): Søte drikker med ulike farger og fruktssmaker, som er tilsatt sprit (som regel vodka eller tequila). ’Rusbrus har en alkoholprosent på 4 – 5.5 %.

Hvordan virker alkohol?
Alkohol opptas i blodstømmen og virkingen starter innen 5 til 10 minutter. Alkohol påvirker nervesystemet vårt på en slik måte at kroppen blir mer avslappet. Bevegelsene blir mindre koordinerte og språket kan ofte bli noe ’snøvlete’. Den kanskje best kjente effekten av alkohol er at man får færre hemninger, dvs. at man bryr seg mindre om hva andre mennesker tenker og tror om en, og dermed ikke i så stor grad tenker på konsekvensene av det man gjør. Effekten kan vare i mange timer, avhengig av inntaket. Effekten vil avhenge av:

Hvor rakst man drikker.
Kroppsvekten til den som drikker.
Om man har spist noe i forkant. Drikker man for eksempel på tom mage, er det stor sjanse for at man blir fortere påvirket av alkohol.
Hvor vant man er til alkohol. De som for eksempel drikker alkohol i moderate mengder over en lengre periode, blir gjerne ikke tilsynelatende påvirket. De som derimot drikker alkohol i store mengder uten av kroppen er vant til virkningen, kan få øyeblikkelige skadevirkninger av dette.
Hvordan man føler seg i forkant av når man drikker. Personer som føler seg avslappet og i godt humør, er mindre utsatt for å bli aggressive eller deprimerte.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Amfetamin
Også kalt: ‘speed’, ‘pepper’, ‘makka’, ‘amf’, ‘kvikk’, ‘guff’, 'jogg', 'fort', 'fart'

Amfetamin er et sentralstimulerende syntetisk stoff som første gang ble fremstilt i 1887, og tatt i bruk som nesedråper i 1930-årene. En la tidlig merke til at stoffet hadde psykiske bivirkninger, som økt energi, rastløshet og søvnløshet. Systematiske undersøkelser viste at stoffet gir økt følelse av energi og våkenhet. Derfor ble det gitt i stor målestokk til soldater under 2.verdenskrig.
Stoffet ble brukt for å holde seg våken på nattevakter og ved eksamenslesing. Det ble altså brukt som en slags "super-kaffe", og virkningen er da også beslektet med koffein. Det var først senere noen begynte å kalle virkningen for "rus" og derved skape et slektskap med alkohol, som nærmest har motsatte virkninger. En del stoffer har liknende virkninger, men er mindre brukt. Blant disse er metamfetamin, og fentermin (Ritalin). Amfetamin ligner på norepinephrine og adrenalin, som begge er stoffer som forekommer naturlig i hjernen og kroppen vår. Norepinephrine finnes i hjernen og spiller en avgjørende rolle for hvordan vi reagerer i forhold til stress og sterke følelser. Adrenalin er et hormon i kroppen vår som i særlig grad utløses når vi opplever farefylte situasjoner. Amfetamin forsterker reaksjonsevnen og sanseinntrykk i forhold til den ytre verden.

Det finnes mange ulike typer amfetamin, men kjennetegn for amfetamin i ren form er at det er et hvitt, luktfritt pulver. ’Utblandet’ amfetamin i pulverform er ofte fuktig og klebrig, lukter ubehagelig og har en gul, grå, eller rosa farge. Amfetamin er nesten uten unntak blandet ut med en rekke andre stoffer som for eksempel koffein, talkum, morsmelkerstatning, mel, vaskepulver, knust paracetamol, murstein m.m. Stoffet selges både som tabletter, kapsler og pulver.

Hvordan brukes amfetamin?
Amfetamin sniffes, svelges eller settes med sprøyte. Amfetamin fordamper ved høy temperatur og blir derfor sjelden inhalert. Forutsetningen for intravenøs injeksjon er at stoffet er vannløselig. Amfetamin kan påvises i blodet i ett til to døgn etter inntak, avhengig av inntaket. I urinen kan stoffet påvises noe lengre, vanligvis 2 - 4 dager og opptil en uke etter inntak av store doser. Vanlige brukerdoser varierer fra 5 - 150 mg.

Hvordan virker amfetamin?
Virkningen av amfetamin avhenger først og fremst av brukeren (spesielt kroppsvekt og kjønn), dosen, styrken, bruksmåten og ikke minst forventningene. Stoffets virkning påvirkes også av om bruker har prøvd amfetamin tidligere (toleranse), omstendighetene som stoffet tas under og eventuell kombinasjon med andre stoffer. Virkningen kommer som regel raskt etter inntak og kan vare fra ca. 4 - 20 timer, avhengig av dose. Ved lave doser fører bruk til økt følelse av energi og våkenhet. Kroppstemperaturen stiger, blodtrykket øker, pupillene utvides, sultfølelse og søvnbehov undertrykkes. Brukeren opplever ofte større selvtillit og blir ofte pratsom, opphisset, og rastløs. Noen blir aggressive. De som har brukt amfetamin i en årrekke har ofte en tendens til å ’gnisse’ (eller ’skjære’) tenner.

Større doser kan gi feber, hodepine, kvalme, svetting og svimmelhet. Bruker kan få hurtig og uregelmessig puls, kramper og kollaps. En aktiv bruker kan holde det gående i 8-10 døgn, helt til sult og utmattelse gjør det umulig å fortsette. Dette øker risikoen for psykotiske tilstander, som preges av at man opplever seg forfulgt og overvåket. Avvenning etter misbruk kan utløse depresjoner, og det kan være fare for selvmord i denne fasen. Et stort forbruk kan føre til at man bør søke psykiatrisk hjelp. Dødsfall kan inntre som følge av virkninger på hjertet, høy feber og hjerneblødning. Spesielt de som er disponert for slag, befinner seg i en høyrisikogruppe. Bruk av amfetamin påvirker også skjelettet som følge av vitaminmangel og dårlig ernæring. Amfetamin virker også etsende på tennene, og mange misbrukere har fått løse tenner. Noen som bruker amfetamin kan bli aggressive.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Ecstasy
Også kalt: 'E', 'bokstaver', 'eva', 'knips', 'rundinger'

Den kjemiske betegnelsen for Ecstasy er MDMA eller 3,4 Metylen-Dioksy-Met-Amfetamin. Ecstasy kan også inneholde et narkotisk stoff fra samme «familie» som MDMA. MDEA (Eve) og MDBD er stoff med lignende effekt som MDMA. MDA kan også minne om MDMA, men ligger nærmere LSD. Ecstasy tilhører en gruppe stoffer som har store likheter med amfetamin. Ecstasy er et såkalt sentralstimulerende stoff, dvs. at den øker aktiviteten i sentralnervesystemet. Inntak av Ecstasy gjør at energinivå, følelser, samt lyd- og lysinntrykk blir forsterket.

Hvordan brukes ecstasy?
Ecstasy tas som regel i tablett eller kapselform. Ecstasy kan også sniffies, røykes og injiseres. Standard brukerdose varierer fra 50 - 200 mg. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva en Ecstasy tablett inneholder, ettersom tablettene ofte inneholder en blanding av stimulerende stoffer som amfetamin, efedrin og koffein. Også farligere stoffer som rottegift har blitt påvist i noen tabletter. I tillegg finnes Ecstasy nå også i pulver og flytende form, noe som gjør det vanskelig å beregne en brukerdose.

Hvordan virker ecstasy?
Når du tar en tablett/pille, så avhenger effekten av hva som er i pillen og hvor sterk den er. Virkningen av det samme stoffet kan variere sterkt fra person til person, hvilken stemning du er i, og hvilke forventninger du har til rusen. Rus generelt har som regel sterkere virkning på jenter enn gutter, fordi gutter har høyere kroppsvekt. Hvis pillen du svelger inneholder en gjennomsnittlig dose MDMA (ca.100-120mg.) tar det fra 20-60min. før den begynner å virke. Rusen av en ecstasy-pille varer vanligvis i 4-6 timer. Under 'turen' vil man føle seg våken og opplagt eller man føler seg full av energi og interessert i folk og verden rundt. Ecstacy påvirker også strømmen av et stoff i hjernen som heter seretonin. Dette er et av de kjemiske stoffene som er påvirker for humøret ditt. For eksempel produseres seretonin når du er forelsket.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Cannabis
Også kalt: 'bønne', 'tjall', 'rev', 'hasj', 'pot'

Cannabis er fellesbenevnelsen for hasj, marihuana og cannabisolje, som alle kommer fra hemp-planten Cannabis sativa. Cannabis sativa er en robust plante som består av en hovedstengel som har mange grener med nokså smale og takkete blad. Planten trives best i varme land som India, Thailand, og Marokko, men dyrkes også ulovlig i Norge og en rekke andre land som for eksempel England og Nederland. Planten blir brukt til å lage både klær og tauverk, men er nok mest kjent som et rusmiddel.

Cannabis inneholder en rekke virkestoffer som kalles cannabinoider, og det best kjente er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). Det finnes ulike typer cannabis, og graden av styrke (dvs. innholdet av THC) varierer fra produkt til produkt. Noen typer cannabis er for eksempel veldig sterke (’skunk’), og cannabisolje er mange ganger sterkere enn hasj, fordi oljen inneholder kompakte mengder av THC. Igjen er hasj som regel mye sterkere enn marihuana.Utseendet på cannabis er som regel i form av små, kompakte og mørke klumper eller i plater (hasj). Tørkede blader, stilker eller frø (marihuana) er også vanlig. Cannabisoljen er en grønn/brun klisteraktig olje. Hasj som røykes, gir fra seg en markant søtlig lukt.

Hvordan brukes cannabis?
Cannabis blir som regel kuttet opp i små biter og rullet sammen med tobakk til en tykk ’rev’ (’joint’) men også røykt i pipe, drukket som te eller spist som tilsetting i mat.

Hvordan virker cannabis?
Virkningen av cannabis avhenger i sterk grad av personligheten til brukeren, forventninger og miljø. Rusen kan gjøre bruker avslappet, pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Rusen kan også føre til kvalme, svimmelhet og trøtthet. Koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevne kan også bli svekket. Ved røyking kan rusvirkningen komme etter få minutter og vare i 1-2 timer, og bruker får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Det kan ta mer en 30 dager før all THC forsvinner helt ut av kroppen.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
GHB/GBL/Butandiol
Også kalt: 'kork, 'flytende ecstasy''

GHB er en forkortelse for Gamma-Hydroksy-Butyrat. GHB blir oftes kalt ’flytende E’, men også ’G’ og ’Liquid X’. GHB er et syntetisk stoff som opprinnelig ble brukt som et bedøvelses- og sovemiddel. Av utseende er GHB en fargeløs og luktfri væske (ser ut som vann), og har en litt salt smak. GHB har blitt brukt som rusmiddel siden 1990, og da spesielt i land som USA og Storbritannia. GHB er et nedbrytningsprodukt av neurotransmitteren GABA. Neurotransmittere er kjemiske signalstoffer som benyttes som "budbringere" mellom forskjellige hjerneceller, og som dermed er vitale for hjernens funksjon.

GBL:
GBL (Gamma Butyrolakton) er kjemisk beslektet med GHB. GBL har lignende effekt som GHB, blant annet fordi det omdannes til GHB i kroppen.

Butandiol:
Butandiol er et industrielt løsemiddel som brukes til rengjøring. Og i likhet med GBL omdannes dette stoffet til GHB i kroppen.

Hvordan brukes GHB?
GHB blir vanligvis solgt i små flasker, men blir også omsatt som hvitt pulver, kapsler og tabletter. GHB inntas som regel flytende gjennom munnen fra en bruskork. Unngå å drike rett fra flasken.

Hvordan virker GHB?
Virkningen begynner gjerne 10 - 15 minutter etter inntak, men det kan også ta opptil 1 time før GHB gir noen effekt. Virkningen kan vare i alt fra 30 minutter til 3 timer, men ettervirkninger kan oppstå et døgn etter inntak. I små doser kan virkningen av GHB sammenlignes med virkningen av alkohol, fordi den ofte fører til tap av sosiale hemninger. De som tar GHB kan bli aggressive. I større doser kan GHB forårsake svimmelhet, trøtthet, kvalme, muskelkramper, pustevansker og bevisstløshet. De fleste som tar GHB vil få noen eller flere av disse symptomene. Som ved alle andre rusmidler, er effekten av GHB avhengig av i hvilke mengder og på hvilken måte stoffet blir inntatt, styrken på stoffet, samt forventningene og hvilke omgivelser den som tar GHB er i.

GHB er ekstra farlig når:
Dikker rett fra flasken.
Man begynner med stor dose
Man blander med alkohol eller andre stoffer
Bland heller ikke GHB med andre dempende stoffer.
Tar GHB etter at man har spist. Da er rusen vanskeligere å kontrollere, og det er lettere å ta en overdose.
Ikke ta GHB mens du er alene. Ha alltid med deg noen du stoler på (og som ikke har ruset seg), i tilfelle du mister kontrollen og trenger hjelp.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Kokain
Også kalt: 'cola', 'snø', 'pudder'

Kokain (kokainklorid) er et naturlig sentralstimulerende stoff som finnes i bladene på kokabusken. Kokabusken dyrkes i Sør-Amerika, og da spesielt i land som Bolivia, Colombia, Ecuador og Peru. I ren form er kokain et fint, hvitt pulver. Andre utgaver av kokain er kokapasta som er en gråbrun masse, og kokabase eller crack (gulgrå klumper) som er en mer konsentrert utgave av kokain og ekstremt vanedannende.
Colombia er det landet i verden hvor størsteparten av all videreforedling og eksportering av kokain foregår. Indianerstammer i Andesfjellene har tygd kokablader i flere århundrer. Virkestoffet kokain ble isolert i 1855 og først brukt som et lokalbedøvelsesmiddel av leger og tannleger. Kokain var også en del av Coca-Colas hemmelige oppskrift frem til 1907.

Hvordan brukes kokain?
Den vanligste inntaksmåte for kokain er sniffing (snorting), men stoffet kan også røykes (basing), inntas gjennom munnen (spises/drikkes) eller injiseres. Fordi kokain har en lokalbedøvende effekt, blir det sjelden injisert.

Hvordan virker koakin?
Effekten av kokain avhenger av mengden og styrken (kvaliteten) på stoffet som inntas, brukerens personlighet og forventninger til rusen. Kokain er et hurtigvirkende stoff med kortvarig ruseffekt, og virkningen kommer så fort at brukere ofte beskriver opplevelsen som et ’rush’. Virkningen er gjerne på høyde etter 15 minutter og effekten varer som regel opptil 30 minutter, avhengig av dose. Fordi kokain er et sentralstimulerende rusmiddel, betyr dette at det øker tempoet både i hjertet, pusten og hjernen. Kokain utløser kjemikaler i hjernen som bidrar til økt følelse av kontroll, selvtillit og oppstemthet. Kokainbrukeren får store pupiller, økt puls, kan bli pratsom, rastløs, opphisset, aggressiv, engstelig eller panisk. Noen blir også kvalme og opplever kramper. Den seksuelle lysten øker ofte, mens sultfølelse og tretthet som regel forsvinner helt under rusen. Når effekten går ut blir bruker ofte irritert, deprimert, trøtt, og i noen tilfeller også paranoid.

Sniffing over tid kan gi bruker tykk hals, rennende nese, blødninger i nesen og eksem rundt neseborene. Kokain er etsende og langvarig sniffing kan derfor forårsake hull i veggen mellom neseborene. Kokain tvinger hjertet til å slå hurtigere og pumpe blodet fortere gjennom kroppen, og i høye doser kan dette gjøre at hjertet løper løpsk, noe som kan være livstruende. Blodkarene kan også trekke seg sammen slik at kroppen ikke får nok oksygen, og dette kan føre til hjertebank, hjertekramper, indre blødninger og mangel på oksygen til hjernen. Bruk over lang tid kan gi psykiske problemer, søvnproblemer, langvarig depresjon, svake blodårer og svakt hjerte. Menn kan bli impotente. Kokain kan også føre til psykoser og aggressiv atferd. Det første tegnet på overdose er høy kroppstemperatur, muskelkramper og stivhet i armer og ben. Det har i Norge vært noen overdosedødsfall etter kokainbruk.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Syntetiske Hallusinogener (LSD, PCP)
Også kalt: 'syre', 'syrelapper', 'englestøv'

Hallusinogener er en samlebetegnelse på flere stoffer som har hallusinogen effekt, dvs. at de fremkaller hørsels-, lukt-, smaks-, og synsbedrag. De mest kjente syntetiske hallusinogenene er LSD og PCP, samt at noen typer amfetaminpreparater kan også gi hallusinogene virkninger. Ecstasy er den mest kjente av disse. LSD er egentlig et halvsyntetisk stoff fordi det er fremstilt i laboratorier av plantestoffet ergotamin. LSD i ren form er et hvitt, luktfritt, krystallisk stoff, og omsettes i form av ’frimerker’, kapsler og tabletter. Den mest utbredte formen er ’frimerker’, som vil si at LSD blir dryppet på små miniatyrfrimerker som kan ha alle mulige typer motiver. LSD blir også i noen tilfeller dryppet på plastbiter og på sukkerbiter. Gatepreparater kan være utblandet med andre stoffer.

LSD ble første gang utprøvd av en kjemiker i 1943. LSD ble i en kort periode anvendt i behandlingen av psykiatriske pasienter og i amerikansk etterretning som et slags sannhetsserum under avhør. LSD ble totalforbudt i Psykotropkonvensjonen i 1971. Hippiebevegelsen i USA spredde derimot bruken av LSD, og stoffet ble en stund produsert i universitetsmiljøer i USA. Etter hvert overtok kriminelle miljøer produksjonen, og stoffene på markedet ble mindre rene. Eksperimenteringen avtok, sannsynligvis fordi brukerne ble skremt av de ukontrollerbare effektene og de store psykiske skadevirkningene bruken førte til. Etter 1970-tallet var LSD lenge borte fra markedet, men kom tilbake i noen grad i kjølvannet av Ecstasy.

PCP (’englestøv’) er opprinnelig et lokalbedøvelsesmiddel. PCP kan gi en voldsom og uberegnelig rusvirkning. PCP ble oppdaget i 1956, men fikk aldri noen medisinsk betydning. Bruken av illegal PCP økte blant fattige, unge misbrukere i USA på 1970-tallet, men bruken er nå sterkt redusert som følge av stoffets mange uheldige effekter.

Hvordan brukes syntetiske hallusinogener?
LSD blir som regel lagt under tungen hvor stoffet fort opptas i blodbanen. På grunn av den kraftige virkningen kan selv små doser være farlig.
PCP er et hvitt pulver som spises som tabletter, sniffes, røykes eller settes med sprøyte. Virkningene av PCP er uforutsigbare. Effekten inntrer etter få minutter og varer 4-6 timer. Overdosering kan føre til bisarr, voldelig og selvdestruktiv oppførsel.

Hvordan virker syntetiske hallusinogener?
Effekten merkes etter en halvtime og varer 6 timer eller lenger. Effekten kan veksle fra velbehag og lykkefølelse til frykt, angst, panikk, sterke depresjoner og truende atferd. Tilbaketrekning, inntrykk av forandrede omgivelser, intense synsinntrykk, vrangforestillinger og hallusinasjoner er vanlig. Påvirkning kan føre til kvalme, økt kroppstemperatur, forstyrret hjerterytme og økt blodtrykk. Langtidsbruk kan gi fare for permanent kronisk psykose. "Flashback", dvs. tilbakefall av rusopplevelse, selv om man ikke har brukt stoffet i en periode, er ikke uvanlig.
PCP er et hvitt pulver som spises som tabletter, sniffes, røykes eller settes med sprøyte. Virkningene av PCP er uforutsigbare. Effekten inntrer etter få minutter og varer 4-6 timer. Overdosering kan føre til bisarr, voldelig og selvdestruktiv oppførsel.

Effekten av både LSD og PCP er avhengig av dosen, hva man forventer, hvor mye man har prøvd før, hvor, når og med hvem man tar stoffet og hvordan man inntar det. Det er usikkert hva som skjer i hjernen under ruspåvirkning, men rusen kan gi en følelse av lettelse, fulgt av latter eller gråt. Sanseinntrykkene forandrer seg, farger, lukt, hørsel og syn oppleves annerledes, og man kan få illusjoner (virkeligheten er forandret) eller hallusinasjoner (ting som ikke har rot i virkeligheten). Faren for "bad-trips", dvs. ubehagelige sanseopplevelser, "mareritt i våken tilstand", forvirring og panikk er alltid til stede. Den kraftige hallusineringen er farlig, for han eller hun som hallusinerer kan bli voldelig og panisk, innbille seg ting som ikke skjer, og utsette seg selv og andre for fare.

Både LSD og PCP har også en viss oppkvikkende effekt som varmer opp kroppen, får hjertet til å banke fortere og blodtrykket til å øke, med fare for heteslag, indre blødninger, infarkt og slag i hjerte eller hjerne på samme måte, men i mindre grad enn kokain og amfetamin.

LSD-rusen blir mindre kraftig for hver gang stoffet tas, så de fleste brukerne tar LSD sjelden med lange pauser mellom hver gang. PCP er derimot ekstremt vanedannende, og storbrukere tar gjerne stoffet opptil flere ganger per uke. Jo flere ganger man bruker stoffet, jo større er sjansen for at det skjer skader eller ulykker under såkalte "bad-trips". Rent kjemisk er det usikkert hva langtidsbruken gjør med hjernen, men depresjoner og symptomer på sinnslidelser ser ut til å være en følge av langtidsbruk. Flashbacks som ukontrollerte gjenopplevelser av hallusinasjoner kan komme igjen flere år etter at man har sluttet å ta stoffet.
Sist endret av z0p; 8. september 2003 kl. 00:50.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Heroin
Også kalt: 'Minus', 'hest', 'H'

Heroin blir fremstilt fra opiumsplanten (Papaver somniferum). Heroin utvinnes av saften i frøkapslene til opiumsplanten. Fra saften dannes råopium som inneholder sterke smertestillende virkestoffer. Råopium inneholder morfin, som er det viktigste virkestoffet i opiumsplanten. Heroin utskilles fra morfin ved en kjemisk prosess. Heroin er som regel et hvitt eller brunlig pulver, men kan også være grått eller gult.

Opiumsvalmuen som heroin utvinnes fra dyrkes i et varmt og tørt belte som strekker seg fra Balkan til Sør-Kina, via Tyrkia og Midtøsten. Opium dyrkes også i Mexico, Columbia og deler av Mellom-Amerika. Kjerneområdene for opiumsdyrking og heroinproduksjon er imidlertid Iran, Afghanistan og Pakistan (’den gylne halvmåne’), Burma, Laos og Thailand (’det gylne triangel’), samt Libanon og Tyrkia. Illegale laboratorier som fremstiller heroin ligger ofte godt gjemt, og det går kjente smuglerruter fra fjellområder i produksjonslandene, via storbyer i Pakistan og Thailand til Europa og USA.

Hvordan brukes heroin?
Heroin blir sniffet, røykt (inhalert) eller injisert med sprøyte. Det løses opp i væske for sprøytesetting eller varmes opp for røyking (’chasing the dragon’). Injisering er den mest utbredte inntaksmåten i Norge.

Hvordan virker heroin?
Heroin og andre opiumsbaserte stoffer (også kalt opioider) har en dempende effekt på sentralnervesystemet og gir en smertestillende, bedøvende rus. Aktiviteten i hjernen og kroppen nedsettes, og pulsen og pusten går saktere. Brukere av opiater beskriver at de opplever nedsatt selvkritikk og likegladhet overfor dagligdagse problemer. Effekten er derimot avhengig av dosen, hvor rent stoffet er, antall ganger stoffet har blitt brukt tidligere, og hvordan det blir brukt. Rusen kommer som regel etter noen sekunder og kan vare fra 4 til 12 timer. Brukeren kan også bli trett, kvalm og rastløs, eller sovne. Ved bruk av store mengder kan pulsen stoppe.

Heroin er sterkt vanedannede. Toleransen for stoffet er høyt, dvs. at dosen må økes for hver gang for å gi samme rus. Kroppen mister derimot fort toleranseevnen, og mange overdoser skyldes bl.a. for høye doser eller bruk av heroin som var langt sterkere enn antatt. Langvarig bruk av heroin fører til trøtthet, sløvhet og mindre utholdenhet. Det er også stor sannsynlighet for at brukeren vil oppleve å komme i følelsesmessig ubalanse. Opiater kombinert med inntak av alkohol og/eller sovemedisiner blir betraktet som 'russisk rulett', da pustesenteret kan bli lammet. Heroin som blir distribuert i Norge har en tendens til å være utblandet med beroligende medikamenter som Rohypnol o.l. og dette bidrar ytterligere til økt sjanse for overdosering. Deling av sprøyter ved injisering øker risikoen for smitte av HIV og Hepatitt, og injisering kan også være livstruende hvis sprøyter settes i hovedpulsåren. Ved injisering kan også urenheter i stoffene gå rett inn i blodstrømmen og forårsake blodforgiftning og andre infeksjoner, og injisering i bl.a. lysken er forbundet med en rekke amputasjoner.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Khat
Også kalt: ’Kat’, ’Chat’, ’Mirra’, ’Afrikansk te’, ’Afrikansk salat’

Khat er en grønn plante med kraftige stilker (Catha edulis) som blir dyrket i Øst-Afrika og Sørvest-Arabia, hovedsakelig i landene Etiopia, Somalia og Yemen. Khat er relativt nytt i Norge og dukket opp i innvandrermiljøer på slutten av 1980-tallet.Tygging av ferske khatblader finner ofte sted i en sosial og kulturell sammenheng og er utbredt i de landene hvor planten vokser. Khat har blitt brukt i århundrer i ulike deler av Afrika og Arabia.

Hvordan brukes khat?
Friske blader og små deler av stenglene blir tygget langsomt til en masse og dermed spyttet ut. En munnfull khat blir godt tygget og bevart lenge i munnen for at virkestoffene skal bli utløst. Khat må være fersk, dvs. plukket innen 2-4 dager, for å kunne gi noen ruseffekt. Å tygge khat har i noen land samme kulturelle og sosiale funksjon som det å drikke alkohol og kaffe har i Vesten. Khat blir også brukt som te eller i matlaging. En del muslimer bruker også khat under ramadan for å holde seg våkne og kunne konsentrer seg om bønn. Tørket khat har liten eller ingen ruseffekt fordi virkningen har gått ut. Khat fryses også for å bevare virkestoffene. Vanlig brukerdose er 200-500 gram blad.

Hvordan virker khat?
Virkestoffene i khat, katinon og katin, gir en sentralstimulerende effekt. Khat har en sterk lukt. Virkningen blir ofte beskrevet å være lik den som oppstår ved store doser koffein og mindre doser amfetamin (virkningen av khat vil derimot alltid være langt svakere enn virkningen av amfetamin). Kroppen blir varm, hjertet slår fortere, og blodtrykket øker. Personer påvirket av khat kan bli pratsom, rastløse, urolige og få nedsatt appetitt. I noen tilfeller kan også khat ha en hallusinogen effekt. Effekten avhenger av hvor ferske bladene er, mengden som inntas, forventninger og hvor raskt man tygger bladene.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Sniffestoffer

Siden begynnelsen av 1800 tallet har det vært kjent at en kunne inhalere stoffer for å bli beruset (kloroform, lystgass og eter). Allerede 40-50 år før eter ble benyttet som narkosemiddel, hadde det vært brukt som sniffemiddel. Det gikk den gang en epidemi over England som spredte seg til Frankrike og Tyskland.
Ved «sniffing» forstås i dag vanligvis innånding av forskjellige organiske stoffer (flyktige hydrokarboner) som har det til felles at de kan fremkalle en viss form for lystfølelse og rus.

Det er produkter som inneholder løsemidler og aerosoler (spraygass) som er de mest vanlige sniffestoffer. Løsemidler brukes både i industrien og i husholdningen. Toluen inngår i tynnere for maling, lakk og lim. Trikloreiylen (TRI) og trikloretan brukes i flere limtyper og korrekturlakk.
N-heksan finnes bl.a. i bensin, lim og lakkprodukter. Butan brukes i gasslightere. Rensevæsker, flekkfjernere og tusjpenner er også vanlige sniffemidler. Det gjelder også bensin, som kan gi særlige skadelige virkninger. Vareutvalget er stort, selv om stadig flere produkter tilsettes stoffer slik at de blir uegnet til å sniffe. F.eks. er lynol ikke lenger sniffbart, og vil medføre sterk svie og irritasjon i halsen ved forsøk,

Hvordan brukes sniffestoffer?
Sniffestoffene foreligger i væskeform, !' men pustes inn i dampform. Væsken helles på en klut, fille eller lignende hvor den raskt fordamper. Dampen pustes oftest inn gjennom både nese og munn. For å beholde mest mulig av dampen holder mange en plastpose rundt kluten. Noen heller løsemiddelet direkte i plastposen, eller trer en større pose delvis over hodet. Konsentrasjonen av løsemiddel i innåndingsluften kan da bli meget høy

Hvordan virker sniffestoffer?
Som ved de andre stoffer, er virkningen avhengig av brukerens tidligere erfaringer, omstendighetene som stoffet tas inn i, type stoff og om det samtidig brukes alkohol eller narkotiske stoffer.
Korttidsvirkningen kommer raskt etter sniffingen og forsvinner også meget raskt. Virkningen etter en kort inhalasjon gir seg gjerne etter få minutter. Sniffingen må derfor skje mer eller mindre kontinuerlig for at virkningen skal holde seg,
Stoffene kommer inn i blodstrømmen direkte fra lungene og fordeles så raskt utover i kroppens organer. De fleste hydrokarboner som finnes i løsemidlene er fettoppløselige og blir derfor raskt absorbert i sentralnervesystemet. Det gir forandringer i mange kroppsfunksjoner, som langsommere åndedrett og pulsfrekvens. Avhengig av dosen kan sniffing påvises i blodceller luftprøver opptil ett døgn etter inntak, og lukten av løsemidler kan kjennes på pusten i flere timer.
Selve rusen ligner stort sett en alkoholrus. Noen får en følelse av oppstemt lystighet, de blir pratsomme med livlige fantasier. Kvalme, økt spyttsekresjon, nysing og hosting og dårlig koordinasjon av musklene, med nedsatte reflekser og sterkere sensitivitet for lys forekommer ofte.
Dyp inhalasjon av sniffemidler gjentatte ganger over en kort periode kan føre til tap av selvkontroll, hallusinasjoner, bevissthetstap og krampeanfall. Risikoen for plutselig død kan da være relativt stor. Døden inntrer først og fremst ved hjertarytmier, surstoffmangel og kvelning. I tillegg kommer ulykker og skader forårsaket av nedsatt vurderingsevne under rusen.
Fysiske langtidsvirkninger av sniffing inkluderer blekhet, tørste, vekttap, neseblødning, blodskutte øyne og sår i bunn og nese. Noen løsemidler kan gi redusert blodcelleproduksjon i benmargstrukturen, mens andre nedsetter lever- og nyrefunksjonen. De fleste virkninger forsvinner når sniffingen opphører, men særlig trikloretan kan gi varige lever- og nyreskader. Samtidig bruk av alkohol vil forverre tilstanden. Av kroniske symptomer er hodepine, tretthet, deprimert stemningsleie, aggressivitet og forfølgelsesforestillinger vanlige.
Symptomer i form av synshallusinasjoner og nedsatt bevissthet kan ofte påvises. Langtidsbruk, særlig av toluen, kan føre til svinn av hjernesubstans cerebral atrofi. Symptomer på hjerneskade omfatter betydelige psykiske forstyrrelser, problemer med muskelkoordinasjonen og skjelvinger. Bensinsniffing kan dessuten medføre adferdsendringer som følge av blyforgiftning.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Trådstarter
Benzodiazepiner

Rohypnol, Valium, Vival, Stesolid, Mogadon, Flunipam, Rivotril og Sobril er alle navn på en gruppe legemidler som tilhører kategorien benzodiazepiner. Benzodiazepiner er best kjent som beroligende midler eller sovemedisiner, og blir utskrevet av lege til behandling av plager som angst, uro, søvnløshet og epilepsi. Misbruk av benzodiazepiner er utbredt i Norge, og er klassifisert som et narkotisk stoff.

Benzodiazepiner brukes ofte som et dempende middel og for å få sove etter å ha gått i lengre perioder på for eksempel amfetamin eller ecstasy. Benzodiazepiner blir også ofte brukt sammen med andre rusmidler for å forsterke effekten av disse. Den ulovlige bruken av stoffet har fått økt oppmerksomhet, og dette har ført til at leger viser større forsiktighet ved utskrivning.

Hvordan virker Benzodiazepine?
Ved små doser virker stoffet beroligende og søvndyssende, men tas en større mengde vil det virke i motsatt retning og føre til oppstemthet, aggressivitet og i visse tilfeller personlighetsforandringer. Ved høyere doser virker stoffet svekkende på hukommelsen, og koordinasjon og evnen til å lære blir nedsatt. Ungdom forteller at de mister hemninger og kan for eksempel stjele uhemmet når de er ruset. Virkningen avhenger av hvilken type benzodiazepin som tas, dosen, miljøet stoffet tas i og om det blandes med alkohol eller andre stoffer. Benzodiazepiner forsterker som sagt virkningen av alkohol og andre stoffer. Faren for overdose vil alltid være tilstede. Benzodiazepiner virker lenge i kroppen, og kan etterspores i opptil 1 uke etter inntak.

Linker:

- Legemiddelhåndboka

- Felleskatalogen
Sist endret av z0p; 11. februar 2004 kl. 22:49.