Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 13492
Jeg skal om ikke lenge til en nevrpsykologisk utredning fordi det er høyst sannsynlig at jeg har ADHD. Jeg er er voksen.

Det jeg lurer på er hvordan dere som har ADHD opplever hverdagen og om dere medisineres og hvilke erfaringer dere har med ADHD medisin.

Håper dere kan svare meg 😄
Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 7 år, idag er jeg i starten av 30åra.

Jeg gikk på ritalin til jeg var 16 år, da sa jeg fra meg medisinene, mye fordi jeg selv ikke la merke til noen forskjell (selv om alle rundt meg la merke til det). Litt det og det å være "han gutten som må spise en pille for å fungere som vanlige gutter" var noe som for det meste forfulgte meg fra jeg begynte på ritalin til ut i starten av 20 årene..

Jeg startet på medisiner igjen for ca 3 år siden, mye pga jeg så behovet for å kunne konsentrere meg i mere enn 3 minutt om ting jeg ikke brenner for, f.eks en fagprøve hadde for meg vært helt umulig å få til uten medisiner, det samme med teorien til sertfikatet og en hel del andre ting som krever at man sitter i ro og jobber strukturert.

Idag går jeg på Attentin (tidligere metamina) og får fra legen utskrevet 3 x 3 tabletter på 5mg om dagen.. Jeg bruker vel for det meste kun medisin når jeg ser behovet, jeg er fortsatt ikke komfortabel med å være han gutten som må spise en pille, som tidligere nevnt i innlegget.

Hverdagen er som den alltid har vært, jeg er en rastløs sjel som liker å bruke tid på ting jeg interesserer meg for, hva enn nå det er variere fra dag til dag, dagsform er avgjørende.

Erfaring med medisiner er at ritalin er overhodet ikke brukende på voksne, det ser jeg både på meg selv og kompiser som har diagnosen, metylfendiat generelt, uansett hvilket navn det står på pakken bør ikke brukes av voksne.

racemisk amfetamin er litt 50/50, noen funker det veldig godt på mens andre igjen funker ikke på det i det hele tatt.

Rent dexamfetamin som er i f.eks metamina og attentin er flotte ting for meg, men igjen, adhd er en veldig individuell diagnose så det kommer veldig ann på fra person til person.

Har du noen rushistorie fra før av?
Sist endret av NoillStress; 15. oktober 2016 kl. 16:12. Grunn: ekstra spm
Medisinene er søppel spør du meg. De fungerer ikke spesielt bra og er langt i fra verdt bivirkningene som depresjon, miste matlyst helt og søvn problemer osv..
Du er den du er og vist du ikke har store problemer med den du er så anbefaler jeg ikke at du skal ta en stimulant resten av livet. Bare tenk over det, hvor sunt kan det være å gå på en amfetamin analog hverdag? Sant nok ikke så store doser men still.

Kjenner ganske mange som gikk på dem inkludert meg selv. Ingen av oss går på dem lenger. Spylt dem i dass forlengst. Ingen av oss fikk noe særlig ut av det uten om at vi kanskje ble litt mere kjedelige (nedstemte) og litt mindre hyper. Skikkelige abstinenser fikk jeg også når jeg slutta med dem.
Jeg foreslår at vist du faktisk sliter med den du er at du prøver å gjøre noe med det selv, det er fult mulig og svaret er ikke en pille.
Kanskje du kan prøve å ta medisinene kun i de situasjonene du virkelig trenger dem, bruke dem som et verktøy i stede for å dope seg vær dag. Som F.eks vist du har 100 sider å lese igjennom på noen dager og du ikke klarer å konsentrere deg.

Detter er min mening om ADHD medisiner. Men detter er noe du må finne ut av selv, kanskje er det noe hel annet for deg, men jeg tviler.
Det jeg tror kommer til og skje når du begynner på dem er at du ikke merker så mye i det hele tatt, i så fall hva er vits med å ta dem + bivirkninger kommer sjeldent med en gang.

Les punkt 4 der om bivirkninger så finner du en evig lang liste med bivirkninger som er alt fra, hjerteinfarkt til selvmordsforsøk
http://www.felleskatalogen.no/medisi...janssen-569177
Sist endret av Alge; 15. oktober 2016 kl. 16:59.
Sitat av ztaale Vis innlegg
Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 7 år, idag er jeg i starten av 30åra.

Jeg gikk på ritalin til jeg var 16 år, da sa jeg fra meg medisinene, mye fordi jeg selv ikke la merke til noen forskjell (selv om alle rundt meg la merke til det). Litt det og det å være "han gutten som må spise en pille for å fungere som vanlige gutter" var noe som for det meste forfulgte meg fra jeg begynte på ritalin til ut i starten av 20 årene..

Jeg startet på medisiner igjen for ca 3 år siden, mye pga jeg så behovet for å kunne konsentrere meg i mere enn 3 minutt om ting jeg ikke brenner for, f.eks en fagprøve hadde for meg vært helt umulig å få til uten medisiner, det samme med teorien til sertfikatet og en hel del andre ting som krever at man sitter i ro og jobber strukturert.

Idag går jeg på Attentin (tidligere metamina) og får fra legen utskrevet 3 x 3 tabletter på 5mg om dagen.. Jeg bruker vel for det meste kun medisin når jeg ser behovet, jeg er fortsatt ikke komfortabel med å være han gutten som må spise en pille, som tidligere nevnt i innlegget.

Hverdagen er som den alltid har vært, jeg er en rastløs sjel som liker å bruke tid på ting jeg interesserer meg for, hva enn nå det er variere fra dag til dag, dagsform er avgjørende.

Erfaring med medisiner er at ritalin er overhodet ikke brukende på voksne, det ser jeg både på meg selv og kompiser som har diagnosen, metylfendiat generelt, uansett hvilket navn det står på pakken bør ikke brukes av voksne.

racemisk amfetamin er litt 50/50, noen funker det veldig godt på mens andre igjen funker ikke på det i det hele tatt.

Rent dexamfetamin som er i f.eks metamina og attentin er flotte ting for meg, men igjen, adhd er en veldig individuell diagnose så det kommer veldig ann på fra person til person.

Har du noen rushistorie fra før av?
Vis hele sitatet...
Jeg har ingen rushistorie fra fær. Bruker Imovane til og fra for bedret søvn, men utenom det så bruker jeg ingen vahengighetsskapende midler. Jeg er veldig spent på hvilke resultater jeg får på den nevropsykologiske undersøkelsen.

Fra tidlig barndom har jeg vært veldig "guttete" og en energi som ikke liknet grisen. Sliter nå med mye rastløshet store konsentrasjonsvansker og en hel liste med andre ting, så jeg tror selv at jeg har ADHD.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Har ADHD som jeg ble diagnostisert med i godt voksen alder, og har nå vært medisinert siden jeg fikk diagnosen i 2013. Har prøvd ulike medikamenter og prøvd frem og tilbake med ulike doseringer for å oppnå best mulig effekt av behandlingen.

Uten medisiner er min hverdag nokså kaotisk, med angst/uro, og generelle konsentrasjonsvansker, problemer med å organisere hverdagen, samt store problemer med oppmerksomhet ifht ting jeg ikke er spesielt interessert i. I samtale med andre, om tema som faller inn under kategorien "totalt uinteressant" for min del, så ramler jeg helt ut, hører ikke hva som blir sagt, da mine tanker og oppmerksomhet er opptatt av helt andre ting. Dersom vi sitter på en kafe, så vandrer heller blikket mitt rundt omkring, jeg blir rett og slett distrahert av at det sitter masse mennesker i nærheten, som jeg heller finner det interessant å studere, enn å høre på skvalder om ting som ikke opptar meg! Jeg er redd dette er så merkbart for andre, at de rett og slett anser meg som nokså uhøflig. I tillegg har jeg en tendens til å avbryte andre, da jeg instinktivt føler at jeg må si det jeg har på hjertet (om jeg har noe fornuftig å si), med en eneste gang, for å være sikker på at jeg ikke glemmer det igjen! Jeg kan også stille samme spørsmål 3 ganger i løpet av kort tid, da jeg er usikkert på om jeg virkelig har stilt spørsmålet, eller om jeg bare har tenkt å gjøre det! Rett og slett fordi jeg ikke har oppfattet, eller ikke kan huske om jeg fikk et svar, og hvilket svar jeg evt. fikk! Dette medfører at jeg gruer meg til slike situasjoner, og det ender ofte opp med at jeg takker nei til innbydelser, eller avlyser inngåtte avtaler. Så jeg blir veldig sosialt isolert, med det resultat at jeg sitter hjemme og "depper" fordi jeg er misfornøyd med meg selv og tilværelsen, og fordi jeg kjenner på at jeg føler meg ensom!

Jeg kan se på TV eller film, men finner etterhvert at jeg sitter å ser på TV-skjermen, men uten å følge med, fordi tankene mine er et helt annet sted! Videre kan jeg kan begynne å lese artikler på nett, eller ei bok jeg har lyst til å lese, men etter å ha lest et avsnitt eller to X antall ganger uten å klare å få med meg hva som står, må jeg bare legge det fra meg!

Videre har jeg store problemer med å få sove om natta. Jeg legger meg for å sove, men nokså raskt så har jeg virret meg inn i lange og innviklede tankerekker, hvor jeg (over)analyserer alt fra alle mulige synspunkt og ulike vinklinger. Å disse tankerekkene er det helt umulig å koble ut, når de først har startet. Derfor ender det med at jeg ikke sover i det hele tatt, eller eventuelt at jeg sovner av utmattelse utpå morgenkvisten, gjerne en time før jeg må stå opp igjen!

På bakgrunn av dette føler jeg meg konstant utslitt, både fysisk og mentalt. Kroppen føles som bly, hodet føles helt tomt og lever sitt eget liv, jeg er irritabel og absolutt alt føles som et ork! Jeg gidder ikke engang å lage meg mat, og da jeg sliter med dårlig appetitt, så blir det til at jeg får i meg minimalt med mat. Det kan gå dager uten at jeg spiser i det hele tatt, eller jeg spiser ett måltid om dag av og til.

Skal jeg gjøre noe hjemme, rydde, vaske osv, så tar "effektiviteten" helt overhånd. Jeg klarer ikke å organisere meg sånn at jeg jobber systematisk og tar rom for rom. Istedet så finner jeg meg plutselig i en situasjon hvor jeg beveger meg fra rom til rom, rydder med stor iver både her og der, men det ender i bare kaos og rot! Å dette evner jeg overhodet ikke å se selv, før jeg tilslutt sitter helt oppgitt på gulvet og innser at jeg har revet ut av alle skap på både kjøkken, stue, bad og soverom, i den hensikt å rydde og vaske skap i alle rom samtidig. Å det er jo ikke bare skapene som skal ryddes og vaskes! Til en ordinær helgevask, så hører jo også støvtørking og gulvvask mm med. Så det ender med at jeg aldri blir ferdig og får avsluttet påbegynte oppgaver, nettopp fordi jeg bare MÅ begynne på alt samtidig!

Med medisiner, så fortoner hverdagen min seg nokså annerledes. Jeg evner å konsentrere meg i sosiale sammenhenger, vise interesse overfor de jeg snakker med, selv om det er om tema som i utgangspunktet ikke er så interessante for meg. Jeg evner å respondere og svare mer gjennomtenkt, noe som bidrar til at andre mennesker oppfatter det slik at jeg er oppriktig interessert i det de snakker om. Jeg evner også å fokusere i større grad, slik at om vi sitter på en kafe, så vandrer ikke blikket mitt hit og dit. Jeg evner i langt større grad å vie min oppmerksomhet på den jeg snakker med, og det gjenspeiler seg på en sånn måte at den jeg er sammen med oppfatter at jeg vier vedkommende hele min interesse, både verbalt og følelsesmessig, noe som synes via kroppsspråk, evne til å vise medfølelse og empati, øyekontakt osv. Jeg evner i det store og det hele mer å tilkjennegi at jeg er oppriktig interessert og bryr meg på en helt annen måte! Jeg evner også i langt større grad å vente på tur, i kommunikasjon med andre, slik at jeg ikke avbryter andre når de snakker.

Videre sover jeg godt om natta, slik at jeg, tiltross for nokså få timers søvn, allikevel føler meg opplagt når jeg våkner. Jeg evner i langt større grad å organisere dagene og det jeg skal gjøre. Skal jeg rydde og vaske hjemme, så evner jeg å ta rom for rom, slik at jeg får fullført det jeg har påbegynt, selv om jeg ikke får ryddet og vasket hele leiligheten på en dag! Men da "ser" jeg mye klarere fornuften i å ta rom for rom, og heller bruke to dager på hele jobben! Jeg får brukt energien på en mye mer fornuftig måte, sånn at jeg blir mer fornøyd med meg selv. Dette medfører økt selvtillit, i form av at jeg er meget fornøyd med å ha fått gjennomført planlagte oppgaver! Jeg blir i bedre humør og matlysten øker, slik at jeg orker å ordne meg mat, selv om det ikke alltid blir så altfor avansert (jeg bor heldigvis alene)!

Jeg blir også mer sosial og utadvendt, tar mer initiativ, treffer venner og bekjente, og kan til og med hive meg med på en runde shopping, dersom jeg blir forespurt, (selv om jeg hater å se på klær)! På kveldene kan jeg se på TV eller film, og faktisk klare å følge med når det er noe som jeg finner underholdende og interessant. Videre kan jeg konsentrere meg om å lese interessante artikler på nett og kose meg med ei god bok!

Jeg er perfeksjonist av natur, og supereffektiv, så 100% fornøyd med meg selv, vil jeg nok aldri bli! Det er alltid ett eller annet jeg så gjerne skulle ha gjort, men som jeg likevel aldri får gjennomført, rett og slett for at døgnet ikke har nok timer.

Men alt i alt, så oppleves min hverdag (med medisiner), som en drøm jeg aldri noensinne kunne forestille meg som verken realistisk eller oppnåelig! Livet og hverdagen uten medisiner derimot, fortoner seg for meg som et rent helvete som jeg ikke ville ha unnet min verste fiende!
Sist endret av NuffiPi; 3. november 2016 kl. 07:40.
Sitat av NuffiPi Vis innlegg
Har ADHD som jeg ble diagnostisert med i godt voksen alder, og har nå vært medisinert siden jeg fikk diagnosen i 2013. Har prøvd ulike medikamenter og prøvd frem og tilbake med ulike doseringer for å oppnå best mulig effekt av behandlingen.

Uten medisiner er min hverdag nokså kaotisk, med angst/uro, og generelle konsentrasjonsvansker, problemer med å organisere hverdagen, samt store problemer med oppmerksomhet ifht ting jeg ikke er spesielt interessert i. I samtale med andre, om tema som faller inn under kategorien "totalt uinteressant" for min del, så ramler jeg helt ut, hører ikke hva som blir sagt, da mine tanker og oppmerksomhet er opptatt av helt andre ting. Dersom vi sitter på en kafe, så vandrer heller blikket mitt rundt omkring, jeg blir rett og slett distrahert av at det sitter masse mennesker i nærheten, som jeg heller finner det interessant å studere, enn å høre på skvalder om ting som ikke opptar meg! Jeg er redd dette er så merkbart for andre, at de rett og slett anser meg som nokså uhøflig. I tillegg har jeg en tendens til å avbryte andre, da jeg instinktivt føler at jeg må si det jeg har på hjertet (om jeg har noe fornuftig å si), med en eneste gang, for å være sikker på at jeg ikke glemmer det igjen! Jeg kan også stille samme spørsmål 3 ganger i løpet av kort tid, da jeg er usikkert på om jeg virkelig har stilt spørsmålet, eller om jeg bare har tenkt å gjøre det! Rett og slett fordi jeg ikke har oppfattet, eller ikke kan huske om jeg fikk et svar, og hvilket svar jeg evt. fikk! Dette medfører at jeg gruer meg til slike situasjoner, og det ender ofte opp med at jeg takker nei til innbydelser, eller avlyser inngåtte avtaler. Så jeg blir veldig sosialt isolert, med det resultat at jeg sitter hjemme og "depper" fordi jeg er misfornøyd med meg selv og tilværelsen, og fordi jeg kjenner på at jeg føler meg ensom!

Jeg kan se på TV eller film, men finner etterhvert at jeg sitter å ser på TV-skjermen, men uten å følge med, fordi tankene mine er et helt annet sted! Videre kan jeg kan begynne å lese artikler på nett, eller ei bok jeg har lyst til å lese, men etter å ha lest et avsnitt eller to X antall ganger uten å klare å få med meg hva som står, må jeg bare legge det fra meg!

Videre har jeg store problemer med å få sove om natta. Jeg legger meg for å sove, men nokså raskt så har jeg virret meg inn i lange og innviklede tankerekker, hvor jeg (over)analyserer alt fra alle mulige synspunkt og ulike vinklinger. Å disse tankerekkene er det helt umulig å koble ut, når de først har startet. Derfor ender det med at jeg ikke sover i det hele tatt, eller eventuelt at jeg sovner av utmattelse utpå morgenkvisten, gjerne en time før jeg må stå opp igjen!

På bakgrunn av dette føler jeg meg konstant utslitt, både fysisk og mentalt. Kroppen føles som bly, hodet føles helt tomt og lever sitt eget liv, jeg er irritabel og absolutt alt føles som et ork! Jeg gidder ikke engang å lage meg mat, og da jeg sliter med dårlig appetitt, så blir det til at jeg får i meg minimalt med mat. Det kan gå dager uten at jeg spiser i det hele tatt, eller jeg spiser ett måltid om dag av og til.

Skal jeg gjøre noe hjemme, rydde, vaske osv, så tar "effektiviteten" helt overhånd. Jeg klarer ikke å organisere meg sånn at jeg jobber systematisk og tar rom for rom. Istedet så finner jeg meg plutselig i en situasjon hvor jeg beveger meg fra rom til rom, rydder med stor iver både her og der, men det ender i bare kaos og rot! Å dette evner jeg overhodet ikke å se selv, før jeg tilslutt sitter helt oppgitt på gulvet og innser at jeg har revet ut av alle skap på både kjøkken, stue, bad og soverom, i den hensikt å rydde og vaske skap i alle rom samtidig. Å det er jo ikke bare skapene som skal ryddes og vaskes! Til en ordinær helgevask, så hører jo også støvtørking og gulvvask mm med. Så det ender med at jeg aldri blir ferdig og får avsluttet påbegynte oppgaver, nettopp fordi jeg bare MÅ begynne på alt samtidig!

Med medisiner, så fortoner hverdagen min seg nokså annerledes. Jeg evner å konsentrere meg i sosiale sammenhenger, vise interesse overfor de jeg snakker med, selv om det er om tema som i utgangspunktet ikke er så interessante for meg. Jeg evner å respondere og svare mer gjennomtenkt, noe som bidrar til at andre mennesker oppfatter det slik at jeg er oppriktig interessert i det de snakker om. Jeg evner også å fokusere i større grad, slik at om vi sitter på en kafe, så vandrer ikke blikket mitt hit og dit. Jeg evner i langt større grad å vie min oppmerksomhet på den jeg snakker med, og det gjenspeiler seg på en sånn måte at den jeg er sammen med oppfatter at jeg vier vedkommende hele min interesse, både verbalt og følelsesmessig, noe som synes via kroppsspråk, evne til å vise medfølelse og empati, øyekontakt osv. Jeg evner i det store og det hele mer å tilkjennegi at jeg er oppriktig interessert og bryr meg på en helt annen måte! Jeg evner også i langt større grad å vente på tur, i kommunikasjon med andre, slik at jeg ikke avbryter andre når de snakker.

Videre sover jeg godt om natta, slik at jeg, tiltross for nokså få timers søvn, allikevel føler meg opplagt når jeg våkner. Jeg evner i langt større grad å organisere dagene og det jeg skal gjøre. Skal jeg rydde og vaske hjemme, så evner jeg å ta rom for rom, slik at jeg får fullført det jeg har påbegynt, selv om jeg ikke får ryddet og vasket hele leiligheten på en dag! Men da "ser" jeg mye klarere fornuften i å ta rom for rom, og heller bruke to dager på hele jobben! Jeg får brukt energien på en mye mer fornuftig måte, sånn at jeg blir mer fornøyd med meg selv. Dette medfører økt selvtillit, i form av at jeg er meget fornøyd med å ha fått gjennomført planlagte oppgaver! Jeg blir i bedre humør og matlysten øker, slik at jeg orker å ordne meg mat, selv om det ikke alltid blir så altfor avansert (jeg bor heldigvis alene)!

Jeg blir også mer sosial og utadvendt, tar mer initiativ, treffer venner og bekjente, og kan til og med hive meg med på en runde shopping, dersom jeg blir forespurt, (selv om jeg hater å se på klær)! På kveldene kan jeg se på TV eller film, og faktisk klare å følge med når det er noe som jeg finner underholdende og interessant. Videre kan jeg konsentrere meg om å lese interessante artikler på nett og kose meg med ei god bok!

Jeg er perfeksjonist av natur, og supereffektiv, så 100% fornøyd med meg selv, vil jeg nok aldri bli! Det er alltid ett eller annet jeg så gjerne skulle ha gjort, men som jeg likevel aldri får gjennomført, rett og slett for at døgnet ikke har nok timer.

Men alt i alt, så oppleves min hverdag (med medisiner), som en drøm jeg aldri noensinne kunne forestille meg som verken realistisk eller oppnåelig! Livet og hverdagen uten medisiner derimot, fortoner seg for meg som et rent helvete som jeg ikke ville ha unnet min verste fiende!
Vis hele sitatet...
Takket være deg må jeg ringe legen senere.
Det du skriver beskriver meg nesten 100% og har alltid trodd at det "bare er sånn" (har en oppvekst som egentlig tilsier at det skal være litt kaos der oppe).
Alt fra angst/uro via de sosiale settingene du beskriver til effektivitet.
For ett par år siden måtte jeg kjøpe 2 skjermer til pc-en fordi jeg ikke får gjort nok på en gang med bare en skjerm og har i skrivende stund rundt 60 faner åpne i chrome siden jeg konstant hopper over til noe nytt midt i noe annet og glemmer hva jeg egentlig holdt på meg.
Kjenner meg også veldig godt igjen med det NuffiPi skriver.
Det med å rydde huset er jo en klassiker.
Noen ganger finner jeg meg selv stående å tenke i nesten et minutt over hvordan jeg skal utføre oppgaver som å f.eks noe så enkelt som å rydde kjøkkenbenken, for så bare begynne å gjøre helt random ting som ikke har noe med "planen" å gjøre.

Å lese et avsnitt uten å få med seg en dritt av hva som egentlig ble lest.

Å sitte i en samtale, uten å huske hva som blir sagt, stille spørsmål som blir besvart, uten at jeg husker hva de sa.
Spørre om den samme tingen flere ganger, umulig å ikke legge merke til andre samtaler i rommet som jeg finner mer interessante etc.

Prøvde noe ritalin jeg fikk av en kompis i en ukes tid. Alt ble mye bedre. Var på nippet til å ringe legen, før en bølge av deperesjon/derealisering/depersonalisering slo meg midt i trynet. 1 ukes bruk, 20-30mg om dagen, for så å slutte.

Trur jeg skal holde meg langt unna medisinene, men det kan jo selvfølgelig funke mye bedre for andre mennesker.
Ja godt oppsumert av NuffiPi, kjenner meg godt igjen. Tok selv den nevropsykologiske prøver for litt over 1 års tid siden, og var ingen bombe at jeg hadde ad(h)d. Har vel vært sånn så lenge jeg kan huske uten å gjøre noe særlig ut av det, ting ble på en måte bare normalt og tilvendt for meg opp gjennom årene. Men det jeg har lagt merke til er at fokuset ble dårligere etter jeg fyllte 18/19, sliter mest med å få med meg ting og tekster, og merker jeg ofte skummer igjennom.

Korttids hukommelsen er kritisk dårlig, men er usikker på om det alene er adhd som har skylden. Jeg er nå i en fase der jeg vurderer å takke ja til medikamenter selvom det ike frister veldig. Som NuffiPi og sikkert mange andre sliter jeg veldig med søvnen, og har mye rastløshet og stress i kroppen til enhver tid. Hvordan er det med de vanligste sortene som concerta, elvanse, ritalin osv? Kan man for eksempel ta dem ved behov et par ganger i uken? Å spa på med sentralstim når pulsen sjelden er under 90 og med mine utfordringer på søvnfronten virker jeg som en dårlig ide...
Sitat av NuffiPi Vis innlegg
Bla bla bla bla
Vis hele sitatet...
Å lese det du skriver er som å se hvordan jeg selv ville beskrevet meg selv.. jeg har dog ingen ADHD diagnose, har også blitt såppas gammal at det ikke har noe å si (godt inn i tredveåra)..

jeg klarer overhode ikke å organisere noe som helst. driver med noe i noen minutter, kobler helt ut og starter med noe annet noen minutter osv osv.

har også samme problemet sosialt som du beskriver. jeg snakker som en foss, avslutter folks setninger. prater fort. ord kommer ut i feil rekkefølge. snakker før jeg har tenkt ferdig. faktisk såppas ille at jeg "vandrer" mens jeg selv forklarer noe å ikke husker hva jeg snakker om, dette kan dog være noe anna. men fokuset forsvinner.

å sitte på cafè er et sant helvette. følger ikke med på de jeg er sammens med etc. blir for mye å prosessere så zoomer helt ut. dette er hemmende. klarer heller ikke å sitte stille, skifter sittestilling fler ganger i minuttet..



godt å lese at fler har det litt som meg (dette var dog mye OT)
Sitat av DSlhm Vis innlegg
Å lese det du skriver er som å se hvordan jeg selv ville beskrevet meg selv.. jeg har dog ingen ADHD diagnose, har også blitt såppas gammal at det ikke har noe å si (godt inn i tredveåra)..

jeg klarer overhode ikke å organisere noe som helst. driver med noe i noen minutter, kobler helt ut og starter med noe annet noen minutter osv osv.

har også samme problemet sosialt som du beskriver. jeg snakker som en foss, avslutter folks setninger. prater fort. ord kommer ut i feil rekkefølge. snakker før jeg har tenkt ferdig. faktisk såppas ille at jeg "vandrer" mens jeg selv forklarer noe å ikke husker hva jeg snakker om, dette kan dog være noe anna. men fokuset forsvinner.

å sitte på cafè er et sant helvette. følger ikke med på de jeg er sammens med etc. blir for mye å prosessere så zoomer helt ut. dette er hemmende. klarer heller ikke å sitte stille, skifter sittestilling fler ganger i minuttet..



godt å lese at fler har det litt som meg (dette var dog mye OT)
Vis hele sitatet...
Bra du føler det sånn at du er såpass gammel (i 30-åra) at det ikke har noe å si om du har ADHD-diagnose eller ikke. Jeg er nok noe eldre enn det, og føles utrolig godt å endelig ha fått en diagnose å henge ting på! Men, det viktigste er at man er fornøyd med situasjonen som den er .. Men, OT ? Alt for gammel te å skjønne det der jeg vettu.

Sitat av Ambryo Vis innlegg
Ja godt oppsumert av NuffiPi, kjenner meg godt igjen. Tok selv den nevropsykologiske prøver for litt over 1 års tid siden, og var ingen bombe at jeg hadde ad(h)d. Har vel vært sånn så lenge jeg kan huske uten å gjøre noe særlig ut av det, ting ble på en måte bare normalt og tilvendt for meg opp gjennom årene. Men det jeg har lagt merke til er at fokuset ble dårligere etter jeg fyllte 18/19, sliter mest med å få med meg ting og tekster, og merker jeg ofte skummer igjennom.

Korttids hukommelsen er kritisk dårlig, men er usikker på om det alene er adhd som har skylden. Jeg er nå i en fase der jeg vurderer å takke ja til medikamenter selvom det ike frister veldig. Som NuffiPi og sikkert mange andre sliter jeg veldig med søvnen, og har mye rastløshet og stress i kroppen til enhver tid. Hvordan er det med de vanligste sortene som concerta, elvanse, ritalin osv? Kan man for eksempel ta dem ved behov et par ganger i uken? Å spa på med sentralstim når pulsen sjelden er under 90 og med mine utfordringer på søvnfronten virker jeg som en dårlig ide...
Vis hele sitatet...
Medisinering er noe du må diskutere med spesialist. Men både Concerta, Elvanse og Ritalin er sentralstimulerende medikamenter. Conserta og Ritalin er medikamenter med virkestoff Metylfenidat. Elvanse består av virkestoff Lisdeksamfetamin. Før oppstart av behandling evalueres pasientens kardiovaskulære status inkl. blodtrykk og puls. Pga farene for alvorlige bivirkninger, skal oppstart skje med lavest mulig dose, opptrapping skal skje gradvis, og fortrinnsvis med en ukes mellomrom. Både for rask opptrapping og for brå nedtrapping/seponering kan forårsake svært alvorlige bivirkninger. Sentralstimulerende medisiner er derfor ikke egnet til sporadisk bruk ved behov. Men som sagt, utprøving må skje under oppsyn av spesialist. Når man har oppnådd tilfredsstillende effekt med lavest mulig dose, kan forskrivningsrett overføres til fastlege under veiledning av spesialist. Hvilke medikamenter man kan få utskrevet, avhenger av om man har en forhistorie med rus, da de aller fleste medikamenter mot ADHD har misbrukspotensiale.

Sitat av Cybergasm Vis innlegg
Takket være deg må jeg ringe legen senere.
Det du skriver beskriver meg nesten 100% og har alltid trodd at det "bare er sånn" (har en oppvekst som egentlig tilsier at det skal være litt kaos der oppe).
Alt fra angst/uro via de sosiale settingene du beskriver til effektivitet.
For ett par år siden måtte jeg kjøpe 2 skjermer til pc-en fordi jeg ikke får gjort nok på en gang med bare en skjerm og har i skrivende stund rundt 60 faner åpne i chrome siden jeg konstant hopper over til noe nytt midt i noe annet og glemmer hva jeg egentlig holdt på meg.
Vis hele sitatet...
Ja, veldig lett å kjenne seg igjen, når man får beskrevet symptomer! Råder deg til å kontakte lege, å få utredning. Har i likhet med deg, gjennom hele livet, tenkt at jeg bare er sånn! Lykke til!
Sist endret av NuffiPi; 5. november 2016 kl. 00:03. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg slenger meg på denne tråden. Her var det masse utfyllende og bra informasjon. Jeg mistenker selv at jeg har adhd, mest pga en ekstrem indre uro gjennom hele livet. Vet bare ikke om jeg tør å stille til utredning for jeg frykter fylkeslegen vil legge beslag på div førerkort etc. Men du verden det ville være en lettelse om det fantes medisiner mot å være sånn.

Har som mange andre også prøvd litt narkotika en gang i tiden. Amfetamin skremte vettet av meg for jeg var den i gjengen som ble "normal" av det. Det bidrar jo til økt mistanke..
Sitat av DSlhm Vis innlegg
Å lese det du skriver er som å se hvordan jeg selv ville beskrevet meg selv.. jeg har dog ingen ADHD diagnose, har også blitt såppas gammal at det ikke har noe å si (godt inn i tredveåra)..
Vis hele sitatet...

Her må jeg bare si jeg er vilt uenig med deg. Om folk er 15, 34 eller 50 når de får diagnose så vil både diagnosen i seg selv, og spesielt medisinering gjøre at livskvaliteten øker radikalt. Forsøk å forestille deg at du kunne forholdt deg til andre mennesker uten å miste fokus, at du kunne vært mer organisert, at dagene hadde struktur etc. Medisinering kan gi deg økt livskvalitet, større livsglede og muligheten til å tenke fremover og planlegge. Bedre ditt nettverk fordi andre vil oppleve deg på en annen måte ja kort sagt jeg mener rett og slett at du bør snakke med fastlegen.

Nå vet jeg ikke hva du jobber eller om du jobber, men antakeligvis vil du fungere svært mye bedre på jobb også om du får medisiner. Har du feks hatt problemer med å beholde jobber, eller at du fort går lei en jobb så kan en diagnose og oppfølging av fagfolk og medisinering gjøre den biten mye enklere for deg.

Du er ikke halvveis i livet engang som noen og tredve og du har statistisk minst 40 år igjen. Forsøk å gjøre de neste 40 ennå bedre enn de første 30. Uansett hvordan livet ditt har vært til nå så kan du endre livet på nesten alle områder om du får mer fokus, bedre struktur og impulskontroll. Er ikke det jeg mener at du skal knaske ritalin og bli hjerneforsker eller advokat. Men det kan du om det er det du vil. Du trenger bare fokus.

Sitat av al_digit Vis innlegg
Jeg slenger meg på denne tråden. Her var det masse utfyllende og bra informasjon. Jeg mistenker selv at jeg har adhd, mest pga en ekstrem indre uro gjennom hele livet. Vet bare ikke om jeg tør å stille til utredning for jeg frykter fylkeslegen vil legge beslag på div førerkort etc. Men du verden det ville være en lettelse om det fantes medisiner mot å være sånn.

Har som mange andre også prøvd litt narkotika en gang i tiden. Amfetamin skremte vettet av meg for jeg var den i gjengen som ble "normal" av det. Det bidrar jo til økt mistanke..
Vis hele sitatet...

De med ADHD blir jo bedre sjåfører på medisin, og medisinering av ADHD har sålangt ikke vært grunn til å frata noen lappen.
Sist endret av frtoretang; 5. november 2016 kl. 17:13. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg har prøvd å finne informasjon om det med førerkort på nettet og igrunn funnet masse tvetydig uten noe konkret å forholde seg til. Jeg har alle klasser utenom buss så er med tanke på tyngre klasser og helseattest osv.
Dobbelt sjekk med fastlege, din lokale vegstasjon eller fylkeslegen.
Takk for tipset. Will do
@al_digit
Etter de nye reglene som kom i år skal du søke for alt som er tyngre enn kl. B.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Etter at jeg fikk diagnosen ADHD og legen min startet opp med medisinering, det har gjort underverker for meg. Det er mange norske leger som nekter å skrive ut annet enn Ritalin og Concerta. Verken Ritalin og Concerta fungerte for meg, fikk bare masse angst, jeg ble helt låst inne i hodet mitt og de nedturene jeg fikk var helt forferdelige. Nå er jeg så heldig at jeg har en lege som er fra USA, så han er litt rund i kantene og villig til å prøve ut annet enn Ritalin og Concerta. Akkurat nå bruker jeg Elvanse, det ble gjort lovlig i 2014. Men, du må søke helfo om blåresept for Elvanse. I Ritalin og Concerta er det Metylfenidathydroklorid, men i Elvanse er det Lisdeksamfetamin og det funker bedre for meg! Legen min mente at medisiner som Ritalin og Concerta var medisiner som var på vei ut. Det er utrolig mye legen din kan søke om hvis ikke Elvanse, Ritalin eller Concerta fungerer. Du har Metamina, Adderall, Attentin, Dexamfetamine, Dexedrine, Strattera og sikkert masse mer som jeg ikke husker nå. Jeg pleide å bruke Ritalin Depot, etter 2 timer var jeg superkonsentrert, men det varte bare i 2-3 timer også begynte jeg å oppleve nedturen. På Elvanse føler jeg ikke at jeg får en såkalt ''peak'' den holder meg stødig fra 07.00 til 16.00 da jeg er ferdig på jobb, men du merker at det fortsatt fungerer. Ifølge felleskatalogen skal virketiden være helt opp til 13 timer, men etter 6-8 timer da dabber det ut sakte men forsiktig. Uten medisiner kan jeg bare glemme å se en film eller lese en bok. Hvis noen snakker til meg når jeg ikke har tatt medisiner, da er det som en elv renner gjennom hodet mitt med alt det de forteller meg.... Kjøpte ny seng her om dagen og jeg klarte faktisk å skru opp senga uten et eneste raserianfall. Uten medisiner vil jeg ikke snakke med andre mennesker, jeg kan virkelig relatere meg til det NUFFI skriver.
Det er jo egentlig en litt facinerende sykdom...den er helt å holdent basert på følelser.
Jeg fikk (etter noen turbulente) tenåringsår, mye tabber å andre plager til slutt diagnosen i en alder av 35 år, å for å være BRUTALT ÆRLIG var det like før det gikk skikkelig ille.
Ble satt på ritalin først, men bivirkningene var sjuuuuk - så nå er jeg på en ny sort som heter Attentin. Snakk om å få et nytt liv ��
Tenkte å høre litt med dere om hvordan dere takler impulskontroll? Siden jeg var liten, så lenge jeg kan huske kanskje fra 3-5år alderen var jeg veldig aktiv og rastløs, konsentrasjonen min om subjekter var intens men veldig kortvarig. Fra jeg fyllte 13-15 et sted tok sinnet mitt en helomvendig, og jeg var drevet at mer eller mindre rene impulser, mange nokså uskyldige, som å stjele fra butikker til å gjøre hærværk og generelle guttestreker, bryte regler med skole og foreldre, var var vel en liten shitkid for i tiden . Men så den mer alvorlige sorten alt fra å balansere på høye byggninger, hoppe over togskinnene rett før toget kom i 200km/t, sykle ned fjellog slamombakker og mye mer. Det ga meg et insane rush å vite at jeg kanskje var døden nær, som tilfredstillte rastløsheten.

Men akkurat den tiden er forbi, impulsepisodene har på en måte byttet rolle, de følger meg fortsatt men i en mye mer uskyldig versjon. Da jeg sluttet på videregående gikk jeg inn i en tid med et høyt rusmiddel forbruk, og gikk mer eller mindre i alt mulig, men den tiden er også forbi og drikker til nå til dags sjelden, kan gå uker å måneder mellom jeg tar en fest
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sikkert veldig sent å svare... (er ny her så har ikke peiling på hva jeg gjør) men jeg har adhd. Ble diagnosert når jeg var 14 og er 18, snart 19 nå. Jeg går på medisiner nå, men kan fortelle litt om hverdagen min før jeg gikk på medisiner eller uten medisiner.

Når jeg ikke er medisinert er jeg veldig impulsiv. Jeg kan si mye uten å tenke meg om og ofte i samtaler så sier jeg bare ting sånn innimellom. Men når jeg sier noe så er det ofte ikke helt innenfor det temaet de andre snakker om. Jeg sliter med å svare på enkle spørsmål. Føler at uten medisiner så er jeg en veldig klein person og jeg klarer ikke å ha en normal samtale. Det er liksom som om alt blir sagt så fint i hodet mitt men når jeg skal faktisk si det så får jeg ikke frem det jeg mener og jeg kommer bare fram som om jeg var dum (føler jeg da). Har også sosial angst så kan sikkert ha litt med det å gjøre. Mange tror at de med adhd er de som beveger seg mye, bråker mye osv. Jeg gjør ikke det, men har fortsatt adhd. Jeg har jo avogtil behov for å bevege meg men ikke på den måten at jeg skal lage trøbbel. Uten medisiner må jeg pine meg igjennom en dag på skolen. Har lyst å gå hjem å spille spill eller høre på musikk. Jeg bytter alltid på ting jeg gjør på hele tiden. Har mange prosjekt som aldri blir ferdig fordi jeg begynner på nye, lol. Glemmer ting stadig vekk. Hvor er mobilen min nå?... Leter etter mobilen, men så kommer jeg på ååh jeg er sulten! Går å putter noe mat i ovnen, men så glemmer jeg helt å sitte på tid selvom jeg minnte meg selv på 1000 ganger at jeg skulle gjøre det. Så er jeg på youtube å ser på noe veldig morsomt, også lukter det svidd, også blir jeg lei meg for nå må jeg lage mat helt på nytt. Også kommer jeg på at jeg skulle jo lete etter mobilen jeg ikke fant. Konsentrasjonen min er så utrolig dårlig. Jeg kan litterally stirre direkte i fjeset til noen som snakker til meg men tenke på noe helt annet også blir denne personen ferdig å snakke så sier jeg "ååh, beklager hva var det du sa igjen?". Virker veldig frekt :/ Missforstår veldig mye og føler meg dum fordi f.eks alle de andre i klassen min fortsto oppgaven de skulle gjøre men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og jeg tørr ikke spørre læreren. Andre ting adhd gjør er at jeg irriterer meg over mye. Jeg blir også sint over mye og kan bli for sint men jeg blir veldig fort glad igjen og kan tilgi. men jeg tilgir også litt for mye for enkelte ganger, selvom jeg egentlig hadde en god grunn for å være sint.

Så er det da med medisiner. Jeg begynte på første medisin mot adhd når jeg var 14. Concerta het de. Jeg kan ikke huske så mye. Brydde meg ikke like mye den gangen. Men jeg mistet matlysten av de og ble veldig tynn så måtte slutte. Jeg husker jeg gjorde det litt bedre på skolen da. Da jeg var 17 begynte jeg på nytt. Denne gangen var det medikinet. Begynte med lav dose men måtte høyere opp etter hvert. Merket jeg fikk høy puls av de. Konsentrerte meg bra men jeg ble så asosial av de. Følte meg ikke som megselv. Følte meg litt som om jeg ikke var helt i min egen kropp. Det var bare den første timen etter at jeg hadde tatt medisinen at jeg følte det kilte i kroppen min og jeg ble glad og motivert til å gå på skolen. Resten var ikke gøyt. Jeg sluttet og da droppet jeg ut av skolen ikke lenge etter. Jeg fikk ritalin rett før sommerferien i år. Mye det samme egentlig. Ble asosial. Begynte å bare gjøre på en ting hele dagen. Liksom satt hele dagen og spillte bare ett spill. Jeg følte meg veldig rar. Var vanskelig å snakke med folk. Skulle gå en tur på butikken husker jeg også begynte jeg å bli litt paranoid eller redd for ingenting. Fikk nesten panikkanfall.... var bare redd hele tiden... Snakket legen og han sa jeg kunne få begynne på attentin. Dette er noe annet en de andre jeg gikk på. Disse funket. Men de funket ikke så lenge så jeg gikk over til Elvanse som jeg går på nå elsker de!! Konsentrasjonen min er fortsatt litt dårlig men bedre! Jeg har mye motivasjon. Er lettere å snakke og vite hva jeg skal si. Jeg får gode karakterer! Har omtrent ikke et eneste fravær på skolen. Er fantastisk. Går på 30 mg nå. Legen sa jeg kunne prøve på 60 men det ble for mye. Da ble jeg nervøs, skalv, hjertet banket alt for fort, fikk nesten ocd av en merkelig grunn, og et jævlig krasj på slutten av dagen. Men så lenge jeg holder meg til 30 mg så er de bare helt utrolig. Er så glad for elvanse.
Sist endret av Luzid; 1. desember 2016 kl. 21:44.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Nå skal du få lese en tøff historie om min ADHD.

Jeg ble diagonisert da jeg var ca 7år etter lærene hadde ringt barevern osv for jeg var ganske rastløst. På kort tid fikk jeg time hos Doktor der jeg skulle svare på masse spørsmål å få svar, etter ca 2 uker så fikk jeg brev i posten at jeg hadde blitt diagonisert med ADHD og skulle ta 70mg Ritalin ca 4 ganger til dagen, merket allerede etter første uke at jeg hadde ikke matlyst var ganske søvnløs og ville ikke gjøre noe, da klaget mamma på doktoren at jeg ble en zombie av medisinen. Da fikk jeg utlevert konserter og de hadde samme bivirkinger som Ritalin bare med mye spy og da ringte mamma igjen og klaget og fikk utlevert noe jeg skulle ta sammen med konserter men samme bivirking, så sluttet jeg på pillene for Mamma likte deg ikke så var jeg rastløst igjen og mye kontakt med barnevern og ble så å sei tvingt til å gå på de forpulte pillene og ble mobbet pga Jeg var vist ikke normal.

Nå er jeg snart 17år og har ikke brukt noen form for piller på minst 5år.
Er meget Impulsiv som kan vær veldig dårlig i forskjellige miljøer til tider, Beste måten å få roe meg ned på å ikke bli irritert er å trene og røyke litt hasj.

Var litt Chubby før jeg ble diagonisert med adhd og etter første gang jeg tog de jævla pillene ble jeg syltynn og jah..
Blir veldig fort irritert og lei meg, impulvsiv og dibber med foten / rastløst hele tiden.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Jeg blir litt skeptisk når det er så mange som "har adhd", pluss at det høres altfor ofte ut som å være en unnskyldning for å være litt impulsiv.

Hver 3 unge skal liksom ha det tror jeg? Bare piss for å selge mer piller, tror folk som får en diagnose lever litt etter merkelappen sin.
Sitat av Carmex Vis innlegg
Jeg blir litt skeptisk når det er så mange som "har adhd", pluss at det høres altfor ofte ut som å være en unnskyldning for å være litt impulsiv.

Hver 3 unge skal liksom ha det tror jeg? Bare piss for å selge mer piller, tror folk som får en diagnose lever litt etter merkelappen sin.
Vis hele sitatet...
Nå finnes det jo en del personer på dette forumet, at en håndfull hevder at der har adhd finner ikke jeg veldig merkelig.

Kan godt være at noen blir diagnosistert på feil grunnlag, men de konsekvensene må man nesten bare leve med.
Sist endret av Mirage; 11. desember 2016 kl. 12:34.
Tror dere en lege vil skrive ut Attentin før Ritalin? Er det eksplisitt diagnosen ADHD som er koblet til Attentin? Kunne vært fint å prøve.
▼ ... over et år senere ... ▼
Lana del Rave
AndraDay's Avatar
Sitat av Quasar Vis innlegg
Tror dere en lege vil skrive ut Attentin før Ritalin? Er det eksplisitt diagnosen ADHD som er koblet til Attentin? Kunne vært fint å prøve.
Vis hele sitatet...
Nei, det tviler jeg på. Førstevalg for utprøving er Ritalin.