For bare noen måneder tilbake, var jeg det man så og si kan kalle et "ekstremt angstvrak".
Siden begynnelsen av nyttåret har jeg "sluttet" med å ruse meg, (noe som jeg gjorde ganske mye før) og alkohol drikker jeg ikke oftere enn kanskje 1-2 ganger i måneden.

Det jeg også har drevet med for å bli bedre fra min sosiale angst, siden nyttåret, det har vært å eksponere meg for sosiale situasjoner som jeg har fryktet, samtidig som jeg har gjort en del kognitiv terapi på meg selv. Dette har hjulpet i ekstremt stor grad, og jeg kan nå faktisk ha noen få dager i måneden hvor jeg ikke har et eneste lite tegn på Sosial Angst!

Men så over til grunnen til at jeg opprettet denne tråden. Av og til hender det at jeg tar 5 eller 10 mg Imovane dersom jeg skal noe spesielt eller veldig utfordrende. Totalt så bruker jeg kanskje en 30- pakning per 2. måned.

Spørsmålet jeg da står overfor, er følgende: Dersom jeg fra tid til annen tar en imovane eller 2 når jeg ønsker å prøve å utsette meg for en sosial situasjon som jeg i utgangspunktet ikke vil klare å takle, vil det å ta 1 eller 2 imovane før jeg oppsøker denne situasjonen kunne forverre eller bedre den sosiale angsten? Hva er mest sannsynlig?

Takk for svar!

Siden du jobber med kognitiv terapi så kjenner du sikkert til utsagnet: "jeg tenker, derfor føler jeg."
Hva tenker du hver gang du tar en imovane da? "dette går ikke uten at jeg har tatt en imovane"? Eller "jeg tar en imovane for sikkerhetsskyld"?
Hva føler du da? Og hva tror du du vil føle om du en dag gir blanke i å ta en imovane?

Jeg tror du vil få godt utbytte av å slutte med imovane, selv om det sikkert er vanskelig. Vi er faktisk ikke skapt sånn at vi må ha imovane for å ikke ha angst, det ville vært upraktisk.
Nå skal det sies at jeg har aldri brukt noen form for medisin mot angst, kun kognitiv terapi og det har hjulpet meg MYE.

Det er ikke så vanskelig, du trenger bare en bok med teknikker og arbeidsark.
David Burns bok "Tenk deg trygg" anbefaler jeg på det sterkeste.

bedre selvsagt,uten tvil..imovane er faktisk ett av de sterkeste slike midler jeg har prøvd..det gjør det outspoken

terapi osv tror jeg ikke en dritt på btw

Det går ganske enkelt ut på at jeg stiller meg selv spørsmål (inni meg selv) mens jeg er ute å går, som f.eks. "Hvorfor skulle jeg bry om hva andre tenker om meg?", "Hva er reelt sett faktisk det verste som kan skje"? og "angsten, frykten og paranoiaen jeg føler er alt bare mekansiske prosesser oppe i hjernen min som ikke på noen måter holder rot med virkeligheten". Og lignende!

Kan du utdype hvorfor du tror en angstlidelse blir bedre behandlet med imovane en terapi? Og kjenner du til kognitiv terapi? Det er ikke klassisk terapi der du bare snakker ut om problemer, men du prøver heller å finne løgnen i angsten.

Jeg vil anbefale deg å begynne med skriftlige oppgaver også, det er meget effektivt å skrive ned hele prossesen rundt angst, det gir en meget god klarhet og det er lettere enn å holde alle tankene i hodet. Jeg tør også påstå at det er mer effektivt da tankene ikke bare surrer rundt i hodet, men du må faktisk få ned noe på papiret.