Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  28 4248
Fikk en telefon fra min mor her for et par dager siden om at hun kommer innom i dag for å snakke med meg om noe, og dessverre så har jeg en anelse om hva dette gjelder.
Da en av mine gode venner klarte å bli avslørt av min mor, da hadde han smelt i seg amfetamin. (På en festival)
Jeg ble ikke tatt av min mor, da jeg ikke er så storfan av amfetamin. Og hadde heller ikke tatt mer enn 3 linjer over 4 dager. Og hadde gått til køys den kvelden han ble busta.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. Hun kommer selvfølgelig til å mistenke meg for å bruke narkotika.

Og jeg er litt usikker på om jeg faktisk skal lyve til henne, eller om jeg faktisk skal være helt ærlig å si alt som det er.

For realiteten er, jeg har full jobb som jeg elsker, der jeg ikke har noen fraværsdager (da jeg virkelig liker å reise på jobb). Jeg har en god lønn, ikke noe problemer økonomisk. Jeg har gode venner, lever et relativt sunt liv.
Og fortelle henne at jeg ikke driver å ruser meg på amfetamin (kjøper det 2 ganger i året maks, der jeg bruker 2g over 2-3 uker.) Og at jeg røyker hasj nesten daglig, ikke for at jeg er avhengig, men for at jeg liker det rusen gir meg.

Trenger litt råd her.


Kan også nevne at jeg vet min mor røyker, da jeg fersket henne selv å vi hadde en samtale der hun sa til meg at dette var noe hun gjorde en gang i året, og unnet seg det.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Spar mødre for det de kan spares for. Lyv, og med god samvittighet. Ikke gjør mamma bekymret
Sist endret av Carmex; 16. juli 2018 kl. 10:15.
Sitat av Carmex Vis innlegg
Spar mødre for det de kan spares for. Lyv, og med god samvittighet. Ikke gjør mamma bekymret
Vis hele sitatet...
Tenker dette er den beste løsningen!

Men det gjør vondt å lyve, men om det er for hennes beste tenker jeg at det skal gå fint.

Selv har jeg lyst til å være ærlig, men som du sier så vil det bare gjøre min mor bekymret.

Takker for råd.
Sitat av questionmarkit Vis innlegg
Fikk en telefon fra min mor her for et par dager siden om at hun kommer innom i dag for å snakke med meg om noe, og dessverre så har jeg en anelse om hva dette gjelder.
Da en av mine gode venner klarte å bli avslørt av min mor, da hadde han smelt i seg amfetamin. (På en festival)
Jeg ble ikke tatt av min mor, da jeg ikke er så storfan av amfetamin. Og hadde heller ikke tatt mer enn 3 linjer over 4 dager. Og hadde gått til køys den kvelden han ble busta.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. Hun kommer selvfølgelig til å mistenke meg for å bruke narkotika.

Og jeg er litt usikker på om jeg faktisk skal lyve til henne, eller om jeg faktisk skal være helt ærlig å si alt som det er.

For realiteten er, jeg har full jobb som jeg elsker, der jeg ikke har noen fraværsdager (da jeg virkelig liker å reise på jobb). Jeg har en god lønn, ikke noe problemer økonomisk. Jeg har gode venner, lever et relativt sunt liv.
Og fortelle henne at jeg ikke driver å ruser meg på amfetamin (kjøper det 2 ganger i året maks, der jeg bruker 2g over 2-3 uker.) Og at jeg røyker hasj nesten daglig, ikke for at jeg er avhengig, men for at jeg liker det rusen gir meg.

Trenger litt råd her.


Kan også nevne at jeg vet min mor røyker, da jeg fersket henne selv å vi hadde en samtale der hun sa til meg at dette var noe hun gjorde en gang i året, og unnet seg det.
Vis hele sitatet...
Man har ikke vondt av det man ikke vet. Om du klarer å lyge så spar moren din for det.
Jeg forstår godt dilemaet ditt. Det er ditt liv egentlig, og for noen er cannabis omtrent er like tabubelagt som homofili var på 70-tallet. Noen ganger er det blant eldre generasjoner til det beste og forskåne foreldre fra hedenske akititeter. Jeg rører ikke druger den dag i dag, men jeg var glald i å tøyke når jeg var ung. Dette skjulte jeg for foreldrene mine selv om de hadde mistanker noen ganger. I voksen alder fortalte jeg at jeg hadde røyket litt av ren provokasjon over deres forherligelse av rødvin til maten, Kos med conjak osv. Da sa faren min at han likte mye bedre jeg var ærlig, mens han selv tilsto at han røyket litt i ungdommen. Det kan gå begge veier. Uansett hadde jeg selv vært svært engstelig om mine barn leflet med amfetamin, og det ville ikke vært så behagelig for bekymringene om de røyket hver eneste dag heller. Derfor er det synd at det er så tabubelagt og opplyse om rusvett på samme måte som fjellvett.
Sist endret av pipestilk; 16. juli 2018 kl. 11:40.
Er dette den generelle meningen til folk, at man skal lyge om det? Jeg sliter selv litt med et dilemma om at jeg føler jeg ønsker å «komme ut» til foreldrene mine med rusbruken min, men jeg er redd for at konsekvensene skal veie mer enn det positive. Jeg er forøvrig myndig og har «livet på stell», jeg ønsker bare så gjerne åpenhet og ærlighet rundt bruken min.
Anonym bruker
"Særegen Hippokam"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg synes det kommer an på hvordan forholdet til din mor er. Hun er tydeligvis ikke imot f.eks hasj, så det hadde jeg nok nevnt. Amfetaminen hadde jeg nok latt være å nevne, for der er det nok flere som tenker "shit, han/hun har jo et problem".

Foreldre tåler mer enn vi trur og i mange tilfeller gagner det ser mer å være ærlig enn å lyve. Men, igjen, du kjenner din mor best.

Hold oss oppdatert da, hvis du vil selvfølgelig
Hvor gammel er du? Dersom du er voksen har ikke moren din noe med dette, så lenge du ikke er en narkoman som ligger i grøfta og bor på gata. Å lyve er det aller beste, hun vil ikke forstå din bruk av ulovlige stoffer.
Jeg er selv mor og vet hvordan jeg hadde reagert om sønnen min prøvde å forklare at han røyka hasj hver dag fordi han likte det.
Du sparer deg selv og din mor for ubehag og bekymringer, lyv i vei,lykke til.
Klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Hvor gammel er du? Dersom du er voksen har ikke moren din noe med dette, så lenge du ikke er en narkoman som ligger i grøfta og bor på gata. Å lyve er det aller beste, hun vil ikke forstå din bruk av ulovlige stoffer.
Jeg er selv mor og vet hvordan jeg hadde reagert om sønnen min prøvde å forklare at han røyka hasj hver dag fordi han likte det.
Du sparer deg selv og din mor for ubehag og bekymringer, lyv i vei,lykke til.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Takker alle andre over her for svar, og takker deg også betty!

Jeg er i en alder av 23år, og prøvde ikke noe før etter jeg ble myndig.
Jeg er en som har livet på stell, jeg leier en fin leilighet, har mange gode venner, som både ruser seg og ikke ruser seg.
Jeg har det godt økonomisk.
Du er i midten av 20 årene og sånn sett har ikke moren din noe med hva du gjør, men jeg personelig ville valgt å gjøre det som var mest hensynsfult ovenfor min mor. Og hva det er vet du vel best selv. Familien din er glad i deg og ditt rusbruk kan gi dem store bekymringer og psykisk stress.

Vil anbefale deg å kutte ned hasjen... Å røyke hver dag er ikke bra, og det at man har et normalt liv ved siden rettferdiggjør ikke et missbruk. Gjør det heller til en greie du koser deg med av og til. Da mister du ikke spessielle med rusen heller.
Paffer du rev mer eller mindre daglig skal du ikke se bort ifra at de rundt deg kan ha merket at noe ikke er som det skal.
Sitat av flyndra90 Vis innlegg
Du er i midten av 20 årene og sånn sett har ikke moren din noe med hva du gjør, men jeg personelig ville valgt å gjøre det som var mest hensynsfult ovenfor min mor. Og hva det er vet du vel best selv. Familien din er glad i deg og ditt rusbruk kan gi dem store bekymringer og psykisk stress.

Vil anbefale deg å kutte ned hasjen... Å røyke hver dag er ikke bra, og det at man har et normalt liv ved siden rettferdiggjør ikke et missbruk. Gjør det heller til en greie du koser deg med av og til. Da mister du ikke spessielle med rusen heller.
Vis hele sitatet...
Har bestemt meg for at jeg ikke vil fortelle henne noe om bruken min, da det ikke vil føre med seg noe godt.

Jeg er nå i en periode av livet der jeg vil bruke tiden min på å røyke, det er sommer og jeg koser meg.
Hadde nylig en pause på et halvt år nesten. Og nå når vinteren kommer så vil en ny pause stå for tur
Så er ikke et misbruk, men mer et bevist bruk
Sitat av Paprika Vis innlegg
Ikke lyv.
Vis hele sitatet...
Hvorfor mener du at jeg ikke skal lyve?
Med mindre du har et stort rusproblem som skader deg fysisk og psykisk, noe som det ikke virker som dersom du ruser deg mer som en hobby og har et vanlig liv på siden så ville jeg spart moren din for en tilståelse, det vil påtrenge henne mye bekymringer og det sprer seg sikkert til resten av familien/slekten noe som kan gjøre at de får et annet syn på deg.
Dersom du faktisk har et rusproblem (noe det ikke virker som) må du såklart si ifra slik at du får hjelp.
Du kan jo si at du røyker, men holder deg unna andre ting Hvis hun gjør det en gang i året selv er hun nok ikke imot det, og det vorker kanskje mer troverdig at du sier det om de kan ha merket at noe er "off" (hvis du røyker daglig) og hvis du har venner som tar amf
Anonym bruker
"Uenig Hork"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
"Det de ikke vet, har de ikke vondt av."

Enig med de andre her. Hvis du er åpen mot din mor og forteller sannheten så kommer du til å gi moren din unnødvendig stress og bekymring siden du er hennes sønn/datter og bryr seg om deg. Du sier selv at livsstilen din og livet er på topp, har det så stor betydning om du tar en hvit løgn for din mor da?

Jeg husker godt den gang jeg fortalte min mor at jeg røykte hasj - jeg trodde at hun ville forstå... Du aner ikke hvor ødelagt hun ble av å høre det. Hun fortalte det til familiemedlemmer (de nærmeste), gikk til psykolog og gråt om kveldene. Ja, det høres helt vannvittig ut! Men det er mange foreldre det ute som ikke har lest noe om stoffet og tror at du kommer til å sitte med sprøyten i hånden om noen måneder...

Lyv til henne og kos deg i sommeren, det er knallvær ute!
Lyv, det man ikke vet har man ikke vondt av. Hun blir bare bekymret om du forteller sannheten
Min harde lærdom er at foreldre generelt ikke er særlig forståelsesfulle når det gjelder knark.

Var så lur at jeg var ærlig om mitt hasjbruk første gang min mor fikk misstanke. Det har totalt sett ikke ført med seg annet en drit. Nå vet hele familien, og det virker til at flesteparten ser på meg som en fullblods plata-knarker. Alt fra moralpreken av slektninger offentlig på Facebook, til følelsen av å ikke bli ansett som et skikkelig menneske/tatt seriøst i diskusjoner lenger.

Mulig jeg bare har en veldig konservativ familie, men har inntrykk av at det generelt er regla her i landet.

For min del holder jeg "ærlighet varer lengst" på en høy fane. Desverre, når det gjelder akuratt dette temaet, så synes jeg nå at det eneste riktige som nordmann er å ljuge.
Jeg tjente ingenting på være ærlig, selv den gode samvittigheten jeg da fikk føler jeg meg nå fratatt.

Så, valget er uansett ditt. Bare husk at dette er et "point of no return" som potensielt kan fucke opp forholdet ditt med familien for alltid. Det spiller ikke alltid noen rolle om du er en go'gutt ellers. Folk blir irrasjonelle av dop. På begge sider av linja.

Good luck! (Chuck)
Sist endret av Chillipølse; 16. juli 2018 kl. 19:33.
Lyv for alt det er verdt, du er voksen kar å henger ikke i rennesten med tunga.
Hverken mora di eller far`din gainer noe som helst annet enn nerver å redsel, å sikkert ett helt nytt å kanskje fullstendig feil perspektiv av deg, å sikkert 1million bilder i huet sitt, hver dag..

Fortsett å ha ett sunt å helt liv, men alt trenger ikke komme hjem til mor å far

Av egen erfaring på godt å vondt, så har jeg fortalt mer enn jeg har trengt å si, det har ikke gitt annet enn masse extra griefs til min mor.

Å da går plutselig recreational use, eller bruk, over til å plage andre enn deg selv.
Sist endret av Eyeamare; 16. juli 2018 kl. 19:51. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ungodly freak
Mexxy's Avatar
Jeg har i alle mine år som rusavhengig vært ærlig til mine foreldre, og det begynner å gå opp for meg at det var dummere enn selve valget jeg tok ved å begynne å ruse meg.
Jeg har skjult bruken min i mange år, men har avslørt meg selv gjentatte ganger. Angrer vell i en større grad over at jeg har vært såpass åpen som jeg har vært fordi med en gang hu blir sur på meg bruker hu "rusen" mot meg og det er jeg sinnsykt lei av.
Mattoholiker
Markonan's Avatar
I voksen alder har min mor og meg snakket mye om min rusbruk i ungdomstiden. Dette har bare ført til positive opplevelser. Jeg var forøvrig meget åpen om mye på den tiden, men de trenger jo ikke vite alt på en gang hvis det er mye godis i påsan.

Du kjenner din mor best, og av alle som svarer så er du den jeg hadde spurt om råd.
Ræva di lukter...
r0s3's Avatar
32 9
Det som er værst med foreldre og rusmisbruk, er virkelig at man kommer til å føle seg skuffet over seg selv når de finner det ut og reagerer negativt. Selvfølgelig så er det alltid lov til å lyge, siden det å spare en mor stresset er noe man kan føle seg bra over.

Det du kanskje bør gjøre, er å tenke tilbake til en konfrontasjon du hadde med moren din fra før av, og se tilbake på hvordan ho reagerte på noe du gjorde som hun ikke likte. Jeg ble ferska for å ha brukt cannabis en gang jeg, og moren min fortalte meg ting jeg har hørt før, alle de mytene om hvordan grønn cannabis blir oppbevart etc. samt hvordan kamerater av henne har "kastet bort livet sitt" på rusen.

Skal jeg være ærlig, så hater jeg å måtte lyge til foreldrene mine, og uansett hvor vanskelig det er, så kommer de til å finne ut av det en eller annen gang (ihvertfall sånn som jeg har opplevd det). Du er som sagt i midten av 20-årene, og har rett til å holde ting for deg selv, uansett hvilken person som spør.

Ikke ta det så tungt, velg det som passer deg og din situasjon best, fordi som sagt, er du menneske du og. Vil du unngå negative følelser, lyg og prøv å kom unna med det. Eller, opplev det negative og fortsett med livet ditt til du evt. glemmer det.

As a side note; det kan være litt skummelt å være ærlig hvis moren din er typen til å ringe purken for å "hjelpe deg". Hvis så, bullshit till your eyes go brown.
Hei alle sammen.
Forteller litt om hva som hendte i går

Jeg hadde først bestemt meg for å lyve, noe jeg ikke klarte og er egentlig glad for det i dag.
Hun kom innom i går kveld og ville snakke med meg, og der fortalte hun meg at hun fikk med seg at kompisen min brukte amfetamin og hun spurte om jeg også gjorde det, noe jeg sa nei til. Da ble jeg spurt om jeg ville ta en pisseprøve hos legen, noe jeg ikke ville. Da sa jeg bare rett ut at ja jeg røyker, jeg gjør det en gang i blandt for å kose meg. Jeg fortalte også litt av det jeg har skrevet her, angående jobb osv. Jeg sa også at jeg hadde prøvd amfetamin, men at jeg ikke likte det og derfor ikke brukte det.

Jeg ble møtt med forståelse, og for å være helt ærlig så tror jeg bare det kom godt ut av dette. Jeg fikk ingen beskjed om å slutte, men at jeg burde passe på meg selv. Noe jeg mener jeg er i full stand til
Så det kom noe godt ut av denne historien.. :P

Vil takke dere alle for at dere har tatt dere tid til å svart meg
Anonym bruker
"Særegen Hippokam"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av questionmarkit Vis innlegg
(kortet ned)
Så det kom noe godt ut av denne historien.. :P

Vil takke dere alle for at dere har tatt dere tid til å svart meg
Vis hele sitatet...
Utrolig hyggelig å lese I dette tilfelle kan det hende moren din faktisk får litt ro istedenfor mer bekymring
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Utrolig hyggelig å lese I dette tilfelle kan det hende moren din faktisk får litt ro istedenfor mer bekymring
Vis hele sitatet...
Det virket som om hun fikk litt mer ro av at jeg var såpass ærlig med henne. Og jeg tror hun setter pris på det, dermed gir meg litt mer spillerom

Jeg kan jo ta et eksempel.
Min mor har 3 barn, lillesøster som er 4 år yngre enn meg og storebror som er 2 år eldre. Jeg har alltid vært den som har fulgt regler, og generelt vært en god og snill unge. Mens min bror hadde en litt mer trøblete oppvekst, der det var mye faenskap, og mamma og bror kranglet hele tiden.

Min bror ble for en god del år siden tatt av min mor for å røyke, han ble så og si hengt, og klar beskjed at han skulle holde seg langt unna. Og hun har fulgt han opp godt på dette i en del år nå før han sluttet.

Men meg derimot så får jeg ikke noe beskjed om å slutte, men å passe på.

Vet ikke om det faktisk er barndommen som spiller inn, eller det faktum at jeg har kommet mye lengre i livet enn min bror.
Noen som har synspunkter på dette.?



Dette handle forsåvidt om snus også, hun kjøpte snus til meg fra jeg var 12 år til jeg fylte 18.. Min bror og søster fikk klar beskjed om at de aldri fikk lov til å røre snus?

Virker som om jeg fikk gullbilletten?
Sist endret av questionmarkit; 17. juli 2018 kl. 11:47. Grunn: skriveleifer
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Fortell dem nå:
- De bekymrer seg for at du bruker drugs, og alt det medfører
- Du kan fortelle dem om det på din måte, med alt av tips du finner på internett, med «om du bekymrer deg for X, skal du vite at Y»
- Du får ikke bygget opp en like stor portefølje av «se hvor bra jeg mestrer livet selv om jeg er på drugs». Og: Hvor stor portefølje er stor nok? Kjøpt egen kåk? Blitt gift? Fått kids? *Kan* den bli stor nok?

Fortell dem senere:
- De bekymrer seg for at du bruker drugs, og alt det medfører
- Over et lengre tidsrom enn om du hadde fortalt det tidligere
- De kan finne ut av det på andre måter, og førsteinntrykket deres blir skremselspropagandaen de har fått inn over flere tiår
- De bekymrer seg for at du har løyet
- De bekymrer seg for at du fortsatt lyver, og lurer på om de kan stole på deg igjen noen gang
- Du må huske det du sier, og underbygge løgnene dine med flere løgner, som du igjen må opprettholde med enda flere løgner
- Det kjennes shitty å lyve
- De finner ut at du har kjent hvor shitty det føles å holde på sånn, og føler seg shitty fordi du hadde det sånn
Anonym bruker
"Særegen Hippokam"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av questionmarkit Vis innlegg
Det virket som om hun fikk litt mer ro av at jeg var såpass ærlig med henne. Og jeg tror hun setter pris på det, dermed gir meg litt mer spillerom

Virker som om jeg fikk gullbilletten?
Vis hele sitatet...
Foreldre er som regel strengeste med førstefødte. Helt normalt. Det er 16 år mellom meg og yngste bror, men har en også mye roligere enn det jeg var. Mens foreldrene mine var strenge som faen mot meg på mange områder, så fikk jeg alltid beskjed at jeg kunne ringe dem om jeg skulle havne i trøbbel, ble for full (før 18år) osv.

Mens minstebror kunne ha gjort mye faenskap før han ville fått like kjeft som jeg fikk.

Kjenner flere som har fortalt foreldrene det og som med deg, de har jobb, hus og et generelt bedre liv/personlighet etter hæsjen kom inn i bildet.

Man trenger ikke å bli narkoman og trur det er nettopp dette din mor og minne venners familie innser på et tidspunkt.

Kan anbefale og ikke røyke med foreldrene dine, det er bare veldig merkelig hehehe