Hei!
Er det normalt hvis man ikke får sove, at selvmordstanker på en måte tar overhånd?

Hvis du har selvmordstanker ville jeg snakket med fastlegen min og fått henvisning til psykolog. Vedvarende selvmordstanker og tanker om å skade seg selv er ikke normalt. Søk hjelp. Du kan snakke med noen her: Mental helse tlf 116-123

Var bekymret for meg selv etter en stund og dro til legen og fikk hjelp.

Angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det.

Det kommer veldig an på omstendighetene rundt tankene.
Under såkalt ubevisst tankekjør kan jo hva som helst melde seg, uten at det er unormalt.
Vil ikke si at selvmordstanker nødvendigvis er nevneverdig ekstremt - noen ganger opplevd å ha totalt ville voldelige og groteske tanker rettet mot folk man er glad i for eksempel?
Tanker som dette, selvmordstanker og andre bisarre tanker kan dukke opp hos hvem som helst uten at det betyr noe. Det er rett og slett bare huet som er ute av kontroll og utøver sin frihet til å tenke hva enn, siden man ikke følger med.

Har du derimot bevisste tanker om selvmord hvor du nøye tenker gjennom alt fra metoder til grunnen burde du prøve å søke hjelp.

Noe med måten du skriver på sier meg at ditt tilfelle handler om førstnevnte. Så ja, det er for så vidt helt normalt at tanker av alle slag også selvmord kan ta overhånd hvis du ikke får sove.

Hvis du ikke klarer å få sove om natten fordi selvmordstanker tar overhånd, ja, da har du et problem - er ikke normalt. Fastlege/psykolog asap for ditt eget beste.

Vist du opplever selvmordstanker så vil jeg anbefale fastlege/psykolog, det er ikke normalt på en helt vanlig dag man ikke får sove å begynne å pensle tankene inn på selvmord.
Da ligger det ofte noe mer bak som det kan være en fordel å få luftet med personer med rette utdannelse å erfaring til å håndtere slike problemer, hørtes ikke bra ut å begynne å tenke selvmordstanker bare fordi man ikke får sove.

Har levd med klinisk depresjon i 6 år. Skulle egentlig hoppe av Tromsøbrua før starten av sommeren 2017, men jeg gjorde det ikke. Da jeg satt der å skrev mitt eget selvmordsbrev (på et forum). Dagen etterpå så tok administrator kontakt med meg og da jeg skrev et svar til h*n så var det som en mur sprakk for meg og jeg gråt i flere timer. Først av sorg, så av glede og etter det masse sorg & glede gråting. Tror jeg sovnet i fem tiden (05:00) og dro til fastlegen samme dag.

I etterkant så har jeg gått til psykolog hele VG3 (går fremdeles til psykolog). Men har veldig lite tilbakefall nå, altså, blir ekstremt lite deprimert. Så gjør deg selv en stor tjeneste å snakk med noen. Kan sende deg en link til forumet hvor jeg åpnet opp om mine problemer, hvis du har lyst til å prøve det. Jeg kommer aldri til å bli kvitt arrene på armene mine fra selvskadingen men det betyr lite nå for tiden.

Hvis du har depresjon så er det nok meget usannsynlig at du klarer å fikse det selv. Sorry men det er sannheten. De absolutt aller fleste som har prøvd det er enten død eller fikk hjelp før det var for sent. Som regel så sitter selvmordstanker langt inne og er forbundet til noe, men et typisk symptom på depresjon av forskjellige grader. Husk på at leger og psykologer vil bare hjelpe så det skader ikke å ta kontakt, ikke noe sånn film greier med psykologisk sykehus!

Det er ganske normalt for meg i perioder hvor jeg er sliten av ptsd og jeg ikke finner noen utvei for å få ro i hodet. Er så lei av det, skulle ønske man bare kunne skru av, men så går det ikke an. I perioder har det vært så intenst at jeg nesten ikke tenker på noe annet enn å dø, og da nesten fantaserer jeg om smerten jeg vil føle når jeg hopper og klasker i asfalten eller kjører i en fjellvegg også. Jeg tror ikke det er så unormalt egentlig at man bare vil vekk når man er i en vond situasjon man ikke klarer å få slutt på. Jeg har hatt mye slike tanker de siste månedene.

Jeg vet at jeg ikke kommer til å ta selvmord for jeg vil ikke skade og såre folk rundt meg. Det er bare en slags drøm og utvei. Og så kommer det lange perioder hvor jeg ikke tenker noe på det heldigvis.

For veldig mange hjelper det å snakke, selv om det kan føles jævlig tabu. Om det ikke er "normalt", så er det ikke akkurat unormalt heller, du kan bli overrasket over hvor mange som innerst inne sliter med noe.
Er du bevisst på om det er en grunn som gjør at du føler det slik?
Ensomhet? Meningen med livet? Traumer?

Her kan du møte folk, eller skrive med folk og kontaktpersoner anonymt på nett, hva enn du måtte ønske.
http://www.sidetmedord.no/

Jeg tror at selvmordstanker er ganske vanlige å ha fra tid til annen. Det er noe annet når en starter med å planlegge metode, tid og sted.
Mange ganger når jeg er ute og kjører bil tenker jeg, hva om jeg dreier rattet og kjører rett i fjellveggen? Jeg har aldri gjort det, det er for mye som holder meg her.
Akkurat nå fikk jeg en bukett roser av min kjære, så jeg blir her.
Klem fra Betty