Om folk hadde lav nok terskel til å sende drapstrusler til en person pga. ett lite kors hadde det nok vært relevant at folk hadde mislikt det i dagliglivet, men jeg blandet mellom to nyhetssaker, det var en muslimsk person som hadde hatt på seg ett islamsk symbol.

Men uansett, det vil nok alltid være noen som reagerer, enten positivt eller negativt.

Jeg synes du trådstarter virker genrelt temmelig naiv, om du tror at å legge ut om (din) religion er overhodet relevant på et jobbintervju - samt i jobbsammenheng ellers.
Spurte også i stad - er du amerikaner?


På et jobbintervju skal du være mest mulig konkret, minst mulig bullshit (beklager ordet hvis det er krenkende for en Jeh-Vitne, men det er best beskrivende), og så skal du "selge"/markedsføre deg selv på en best mulig måte.

Du burde ha gjort en del research rundt intersituvjusituasjonen, samt hvordan norsk arbeidsliv fungerer før du tropper opp på intervjuer, eller blir ansatt et sted og der du havner i situasjoner der du snakker altfor mye om religion eller prakker din religion på andre.
I så måte er ikke skikk-og-bruk (business culture) i standard norsk arbeidsliv noe spesielt forskjellig fra andre nordeuropeiske land eller fra UK / USA. Temaer/ting som går igjen;

- du skal ha respekt for andre religion / livssyn, samt ikke minst hudfarge, legning også!, og politiske meninger.
- du skal holde privatliv og jobb relativt strengt unna hverandre
- ikke overdriv med dine synspunkter og meninger i jobbsammenheng, vi har ytringsfrihet og meningsfrihet, men ikke overdriv
- IKKE MISJONERE på jobb! Aldri! Punktum. Finito!


!! Ellers; nordmenn er ikke kalde når du blir kjent med dem, men for å bli kjent med dem må du være pålitelig overfor dem og "trustful". Det tar en stund å skaffe seg norske venner. Dessuten bruker nordmenn mediene i ganske stor grad, sånn at de er kjent med at religion er et gjennomgangstema. Dermed vil det være ganske slitsomt/kjedelig å høre på det på jobb også...
Jeg foreslår at du skiller mellom på den ene siden a) jobb og b) det sosiale innenfor jobben - kontra - c) religionsutøvelsen din.

Uten at jeg har kilder for det her & nu, så er jeg sikker på at dette ble nevnt når dette raste i mediene for en stund siden.
Det er jo slettes ikke umulig at det skjedde, vi har nok av mennesker i Norge som har dyp forakt for kristendommen og den kristne kulturarven i Norge.

I den grad hun fikk trusler, så tror jeg det var snakk om trusler på mer eller mindre kødd, og ingenting spesielt seriøst. Som nevnt, jeg har ikke kilder her på det, men dama fikk helt eksepsjonelt sterke reaksjoner (av både NRK og publikum forøvrig) på grunn av det lille korset hun bar på seg..

Du kan være så religiøs du vil - privat. . I Norge er det den dag i dag mange f.eks muslimer, katolikker, sikher eller (norske/lutheranske) kristne som er meget fromme ift religionenen sin, men som lever et tilnærmet fullt normalt "norsk" liv.

Men flott, da har en del felles forståelse allerede. I forhold til å forstå og sosialisere med nordmenn så må man respektere andres synspunkter på en del ting, samt andres valg og personligheter. Derfra vil du få en felles plattform som du/dere kan bygge på. Dette kan lede til at jobbkollegaer ikke bare er/forblir kollegaer/bekjente men også venner etterhvert.

Som nevnt allerede går dette relativt tregt med nordmenn - de trenger tid til å bli kjent med deg først, før man tar en person i "varmen".
Norske vennekretser (og for skandinavere flest..) er som regel små og lukkede for andre mennesker, enten de er nordmenn eller ikke. Dette kan være litt uforståelig for mange fra sydliger land.
(PS; du nevnte ikke om du var norsk/amerikaner eller noe annet.. Da hadde det vært litt lettere å komme med konkrete tips). Men håper dette hjalp, lykke til!

Tenk litt over hva du sier her. Du sier indirekte at man ikke kan stole på folk som ikke har "dine verdier", altså folk som ikke er Jehovas Vitner. Er dette noe du virkelig mener? Og hvis ja, høres det ut som noe som er lurt å gå rundt og si?

Dårlig idé. Det er omtrent som hvis du endelig har funnet deg en huseier som vil leie til deg, og rett før du signerer kontrakten, så sier du "Jeg vil forresten informere om at jeg ikke har jobb eller fast inntekt overhodet. Men dette får ingen betydning for husleiebetalingen min. Men fordi jeg vil være ærlig. Jeg lover at du får pengene."

Ikke at jeg sammenligner det å være JV med å være uten inntekt, men det er sammenlignbart fordi begge deler er absolutt fellende i sin sammenheng. Hvis jobbintervjuet går helt fint ellers, er det helt unødvendig å "ødelegge" det ved å dra inn religionen sin. Særlig en såpass "uglesett" gruppe som JV, som veldig mange av oss har kjipe erfaringer med.

Støtter dette. Å bruke JV-bakgrunnen som argument for å være ærlig, er i praksis å beskylde alle andre for å ikke være ærlige. Det kan i alle fall oppfattes slik.

Forøvrig har jeg selv, i likhet med mange andre, opplevd JV veldig aggressivt, nesten trakasserende på døren. De har også forsøkt å regelrett lure meg flere ganger. Jeg tror gjerne på at du er en ærlig og god mann, StefanusKrom, men ikke bruk Jehovas vitne for å "bevise" det. Vi er mange som -dessverre- har fått et negativt inntrykk av JV, og hatt veldig dårlige erfaringer med "ærligheten" deres...

Hva betegner du som "helt eksepsjonelt sterke reaksjoner" av NRK og publikum? Kvinnen selv oppsummerer det slik: "[Distriktsredaktør Anders Sårheim] gav meg beskjed om ikke å bruke kors." Sårheim selv vinkler det som at kvinnen selv valgte å ikke bruke det etter han minte om at NRK "oppfordrer dem til å unngå bruk av smykker med religiøs og politisk betydning" og ga beskjed om at enkelte seere hadde ringt inn og klaget på korset. Senere nyhetsdekning avslører at det var snakk om "et par-tre stykker" som hadde ringt inn. Etter å ha googlet saken en stund er praktisk talt alt av kommentarer i media enten til engasjert støtte for korsbruken eller sindige påpekninger av at nyhetsformidlere bør fremstå religiøst og politisk nøytrale og unngå bruk av slike symboler.

Dette har absolutt ingenting med diskriminering å gjøre. Dersom du insisterer på å sette dine religiøse overbevisninger og ritualer på utstilling så bør og må du pent innfinne deg med at andre gjør seg opp meninger om det, selv om du mener å kunne skimte negative meninger gjennom blikkene de kaster og svarene du får. Du kan utføre hva slags ritualer du ønsker i det offentlige rom så lenge det er innenfor norsk lov, men du kan ikke forlange at alle skal betrakte forestillingen med ærbødighet og respekt.

Beklager dine dårlige erfaringer. Man skal tross alt ikke diskrimineres for sin religion. Men i praksis så skjer dette. Prisen man betaler for sitt religiøse ståsted kan noen ganger være veldig dyr. Jeg håper du finner en måte å beholde det som er viktig for deg og samtidig få en posisjon i samfunnet du kan leve med.

Samtidig tror jeg ikke du skal håpe på at samfunnet forandrer seg. Jehovas Vitne blir sett på som en ekstrem gjeng. Da hjelper det lite at du er moderat.

Ellers mener vel mange her i Norge at man bør praktisere sin religion i private hjem og kirker. For mange vil det fks virke støtende at politifolk bærer kors eller går med turban, det blir en rolledeling vi ikke liker å se.

Her er et 10-trinns bli-kjent-med-norsk-mentalitet hurtigkurs:

Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Janteloven
Ikke ta det helt bokstavelig, men det sitter i oss.

For din egen del bør du ta til deg det ALLE sier her inne. Dette handler ikke om diskriminering, dette handler om at du gjør og sier ting folk flest reagerer på. Jo fortere du forstår dette, jo fortere vil du klare å moderere religionsutøvelsen din.

Dette er en ABSOLUTT forutsetning om du noensinne skal bygge sosiale relasjoner med "vanlige" nordmenn, få deg en ikke-JH kjæreste eller fungere i arbeidslivet.

Å sitte på bussen og be er noe jeg ville ansett som like patetisk som å sitte på bussen og mastrubere. De fiendtlige blikkene er ikke skjult diskriminering, det er helt naturlige sosiale reaksjoner. Om du ikke tror meg kan du sette deg og kna deg på penis på bussen, du vil bli overrasket av en deja-vu opplevelse. De som ser deg avskyr det de ser samtidig som at de prøver å finne ut om du er psykisk syk eller bare helt far out.

Og nok en gang: dette er ikke religionsfiendtlig diskrimering. Dette handler om hva din adferd indirekte forteller andre. Ikke kast vekk mer av livet ditt på dette tullet. Ingen vil noensinne respektere eller anerkjenne en person som maser om JH, ber på bussen og klager på at folk reagerer.

Det kan være et problem. Jeg vet ikke om jeg hadde ønsket at noen med en slik overbevisning hadde påvirkningskraft over mine barn. Akkurat som jeg f.eks. ikke hadde ønsket at en nazist eller kommunist hadde det.

Ideologien din er faktisk relevant.

Graden av hjernevasking er nok litt varierende. Den vanlige protestant er nok langt mindre hjernevasket enn en som er i JV.

Her viser du hvorfor jeg ikke har noe til overs for JV, og du bekrefter hjernevaskingen. Big Bang er ikke bare en teori, og det kan på ingen måte sammenlignes med din blinde, irrasjonelle tro. Big Bang er en vitenskapelig teori, hvilket betyr at det i praksis kan kalles et faktum for vanlige folk. Selv om man i vitenskapelig terminologi ikke kan kalle en teori et faktum (fakta i vitenskapen er dataene som støtter teorien), er det mest riktig å kalle det nettopp det i dagligtale. En vitenskapelig teori er nemlig en forklaringsmodell som støttes av alle kjente fakta, som ikke motsies av noen fakta, og som både har praktiske bruksområder og som gjør korrekte prediksjoner.

Du har derimot bare blind, irrasjonell overtro som har null støtte i fakta. Å sammenligne dette med en vitenskapelig teori er et hån.

Jeg må bare påpeke at en naturlov ikke er det samme som en teori i vitenskapelige terminologi. En teori er en forklaring på et fenomen, mens en naturlov er en beskrivelse av det. Teorier blir aldri lover, eller omvendt.

Mitt syn på saken:

Av egoistiske og ikkedumme grunne burde du la være å gnu på så med denne Jehova greia. Det er greit at i ditt privatliv så tror du på dette, men for din egen del burde du legge dette litt ved siden av i et jobb intevju. Når du selv merker at dette "trekker deg ned", hvorfor snakker du så mye om akkurat det?

Jeg er ateist, og har mange religiøse venner. De fleste er kulturkristne, altså de tror ikke på det som står i bibelen, de bare tror at det finnes en gud (teister bare igrunn, som jeg føler de fleste nordmenn er). Skal jeg være helt ærlig, så ville jeg ikke oppsøkt en jehovas vitne for å bli venn med han/hun. Vi har absolutt ingenting til felles, og siden jeg er mer av den antireligiøse typen som har satan på T-skjorta, blir ikke jeg heller oppsøkt av veldig religiøse folk (naturligvis, men ikke noe jeg griner over)

Det er nok sant at sterkt religiøse folk blir sett på som litt "rare", og de samler seg som regel i sitt eget miljø der de ber sammen, tungetaler og sånne ting. Jeg er dessverre en av de som misliker jehovas vitner. De har en agenda som handler om MISJON MISJON MISJON. Som er det verste som overhode fins. Jeg går ikke fra dør til dør og misjonerer min ateisme. Jeg lever livet og lar andre leve sitt liv, så lenge de ikke går ut over noen andre. Akkurat som telefonselgere, alle misliker de og.

Du skjønner vel at det går samme vei her? Kommer jeg på jobb intervju med pentagramsmykke og djevel tskjorte, forventer jeg selvfølgelig ikke å få jobben. Det er bare rasjonell tankegang. Det samme gjelder jehovas vitner, islamister, paganister OSV. Møt opp i vanlige klær og hold ditt privatliv ti ldeg selv.

Men hvorfor skal du absolutt gjøre det på en offentlig benk? Jeg mener, ser vi en muslim som ligger mot mekka midt på gata så reagerer man selvfølgelig, fordi det er annerledes. Alle reagerer på ting som er annerledes. Det er 100% logisk. Og hvis du tenker deg om, så er det også litt "annerledes" å sitte med lukket øyner og mime mens man holder på et kors. Det er ikke noe GALT i å gjøre dette, men det er annerledes og da reagerer folk kanskje med rare blikk osv. Du må skjønne at det er kulturforskjeller her Og når du har observert at folk reagerer på ting og tang, så er det ikke dumt å tilpasse seg litt

Jobbintervju er ikke noe arbeidsgiver gjennomfører kun for å få stadfestet hvilken faglig kompetanse du har, men også for å skaffe seg et inntrykk av hvordan du vil fungere sosialt. Jeg skjønner godt at en arbeidsgiver ikke ansetter noen som begynner å legge ut som sin religiøse tro (eller mangelen derav), eller som deler av sine politiske overbevisninger på et jobbintervju. Det finnes steder - og tider - å diskutere den slags ting, men arbeidsplassen - og arbeidstiden - er ikke en av disse. Det vil kun skape dårlig stemning.

Nei, å bli forbauset er en helt naturlig reaksjon. Gjør man ting utenom det normale er det noe man må finne seg i. Det er noe alle med interessant hårfarge, mer skjegg enn normalt eller uvanlig klesstil har opplevd.

Negative reaksjoner som skuling og dårlig behandling generelt er derimot rimelig nærme definisjonen på intoleranse. Man reagerer negativt fordi noe er forskjellig eller unormalt, ikke fordi det i seg selv er negativt.