Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  37 9660
Fra Wikipedia:
Monogami (frå gresk monos, 'ein', og gamos, 'bryllaup') eller eingifte tyder å ha berre ein partnar, anten livet ut eller i ei viss tid. Monogami er vanleg hjå ein del dyreartar og blir sett på som eit ideal blant menneske i mange delar av verda. Brot på ein lovnad om å vera monogam blir kalla utruskap.

Dette idealet om monogame forhold har vært diskutert i minst hundre år, sikkert mer. Det kan sees på som det ultimate ideal og bevis på ekte kjærlighet, men det kan også sees som et umenneskelig offer og et fengsel.

Det finnes en del forskning, men variasjonene er ganske store og feilkildene er nok enorme. Uansett; I en undersøkelse fra Oslo på midten av 1990-tallet fant Træen (1997) at 42 % av mennene og 34 % av kvinnene hadde hatt sidesprang under samboerskap eller ekteskap. Noen år senere, i 2002, går det frem av tall fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, basert på svar fra et landsdekkende utvalg på 3600 personer i alderen 18 til 49 år, at 29 % av mennene og 23 % av kvinnene har vært utro en eller annen gang i livet. Personlig tror jeg tallene kan være enda større, det er mange grunner til at folk juger i slike undersøkelser, men om man legger disse tallene til grunn er det i hvert fall mye som tyder på at utroskap er temmelig vanlig.

Når jeg diskuterer med venner er det fort gjort å sitte igjen med inntrykket av at monogami er det eneste rette fordi man har bestemt seg for at det er slik man beviser sin kjærlighet for hverandre. Hvorfor det?, spør jeg. Nei, det er bare sånn det er. Man skal ofre noe, antar jeg, og lide litt for kjærligheten. Sex er en personlig greie mellom to og man skal ikke dele med andre. Sånt sier de, og jeg må bare ærlig innrømme at jeg ikke forstår helt hva de mener. Om jeg har et vennskap med en person gjør ikke det et annet vennskap mindre, enten det er et vennskap med eller uten sex.

Opp gjennom årene har jeg vært vitne til mye utroskap, både på jobben og blant venner. Mange vil gjerne være monogame, men det betyr i praksis at de vil at partneren skal være det, seg selv er de ikke like nøye med.. Følger man litt med fanger man opp ting de fleste ikke er villige til å fortelle om, men det har også hendt at jeg rimelig motvillig har blitt brukt som alibi av utro venner. Jeg har også vært «den andre kvinnen» selv – og jeg har vært utro. Så det er vel ikke så merkelig at jeg ikke helt har troa på dette konseptet.

Saken er at jeg ikke gidder å late som mer. Jeg har ikke lovet min nåværende partner at jeg ikke skal være sammen med andre. Det er ikke helt ukomplisert, for han forventer etter hvert at det er sånn det skal være likevel. Men jeg stritter imot å gå inn i et sånt forhold en gang til. Ikke at jeg har lyst til å gå helt hippie og ha fri sex over alt, men jeg ser bare ikke på det som spesielt problematisk om man har sex med andre når det faller seg naturlig slik. Jeg liker å bli prioritert når jeg er til stede, men jeg bryr meg ikke så mye om hva han driver med når jeg ikke er der. Det er min holdning til saken.

Så kan man jo argumentere med at det er praktisk med et forpliktende fellesskap til en partner når man har barn sammen og skal få AS Familien til å fungere. Jeg ser ikke noen motsetning der. Det jeg synes er høl i huet er at en tilfeldig bj på et julebord skal bli så viktig at det setter AS Familien i fare!

Så hva mener dere? Er monogami et realistisk ideal? Hvorfor er det så viktig å være monogam? Er ikke dette idealet først og fremst en unnskyldning så man skal slippe å håndtere sin egen sjalusi?
Jeg tror mye av problemet her handler om det å være sjalu. En er ofte veldig glad i en person, og hvis personen føler det samme har en en slags spesiell tilknytning, noe unikt. Når den andre personen har samme følelse for et annet menneske mister en denne yin-yang, effekten og du blir en av flere som er med denne personen, og det er ikke kun tall vi snakker om, det finnes nyanser av hvor høyt en elsker noen, og dersom partneren din elsker noen andre mer enn deg, men fremdeles er litt glad i deg og føler en seg gjerne sjalu.

Når det gjelder sex er jeg helt enig i at det burde være sosialt akseptert, men slik sex fungerer i dagens samfunn er det mye kjærlighet inne i bildet. En kysser, en er sensuell med motparten, deler noe unikt som er innprinta i de flestes hjerner som kjærlighet, og er det jo høy sjanse for at slike følelser utvikles.

Jeg synes at dersom to mennesker som er glade i hverandre og har har sex kan bli enige om at de begge til en viss grad er seksuelt innterresert i andre, så kan en komme til en enighet om at sex er lov med andre uten at en trenger å ha dårlig samvittighet ovenfor det.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Frykt for å bli aleine har kanskje noe å si, å bli redd for at du skal finne noen bedre og stikke av.
Sist endret av Bothrops; 27. mars 2016 kl. 22:05.
Freak
Susa's Avatar
Trådstarter
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Frykt for å bli aleine har kanskje noe å si, å bli redd for at du skal finne noen bedre og stikke av.
Vis hele sitatet...
Jeg forstår tanken, men det vil man jo alltid risikere uansett hva slags forhold man har. Man kan ikke tvinge noen til å elske seg, vil de heller være sammen med noen andre er det fint lite man kan gjøre med det.
Ser ikke problemet så lenge begge parter er inneforstått med det, og at begge parter klarer å takle eventuelle vonde følelser som måtte komme. Problemet er jo ofte at det føles sårt dersom den personen du elsker deler noe veldig intimt med en annen person. Da spørs det hvor godt egnet man er til å evt takle dette både som enkeltperson og som par.

Folk er forskjellige. Det er bedre at man finner en partner som kan dele et åpent syn på det enn å drive på bak ryggen på partneren sin. Sistnevnte er det ingen som tjener på.
Sist endret av danielsk; 27. mars 2016 kl. 23:27.
Freak
Susa's Avatar
Trådstarter
Jeg tror at en stor andel av oss er utro om muligheten byr seg og man ikke kan bli tatt. I de fleste tilfeller er ikke partneren inneforstått med det, dvs. man sier til hverandre at man har nok med den ene, men det er ikke sant. Veldig mange later som om de er monogame fordi de vil holde partneren på matta, tror jeg. Mens de går der og sniker og lurer ønsker de at partneren skal vente trofast. Eller de ønsker kanskje å være trofaste, men så klarer de det ikke, eller de vet ikke hvordan de skal bringe opp temaet.

Jeg tror ikke det ligger i menneskets natur å holde seg til en partner hele livet, og at vi legger opp til fiasko når vi går rundt og forventer det av hverandre.
Sist endret av Susa; 28. mars 2016 kl. 00:03.
Sitat av Susa Vis innlegg
Så hva mener dere? Er monogami et realistisk ideal? Hvorfor er det så viktig å være monogam? Er ikke dette idealet først og fremst en unnskyldning så man skal slippe å håndtere sin egen sjalusi?
Vis hele sitatet...
Jeg tror det handler mest om gjensidig respekt, jeg er ikke interessert i å ha ei dame som deler ut tilfeldige bj på julebord f eks.
Det kan få meg til å føle meg mindre som gutt/mann, og mer som en analfabettebanesoper( nedsettende uttrykk uten rot i virkeligheten ) som ikke kan tilfresstille dama mi. Det værste er vel trolig baksnakkinga og dritten rundt det, ikke handlinga i seg selv.

Sitat av Susa Vis innlegg
Jeg tror ikke det ligger i menneskets natur å holde seg til en partner hele livet, og at vi legger opp til fiasko når vi går rundt og forventer det av hverandre.
Vis hele sitatet...
Det med én eller flere partnere gjennom livet handler vel mest om samspillet eller mangel på samspill. Underholdningsforventningene har blitt så kolonorme at folk ikke klarer å tilfredsstille hverandres forventninger, og enda værre ikke klarer å formidle egne behov.
Sist endret av nudo; 28. mars 2016 kl. 00:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Susa Vis innlegg
Jeg forstår tanken, men det vil man jo alltid risikere uansett hva slags forhold man har. Man kan ikke tvinge noen til å elske seg, vil de heller være sammen med noen andre er det fint lite man kan gjøre med det.
Vis hele sitatet...
Men vil ikke risikoen bli vesentlig større dersom din partner har et sterkt, sensuelt, kanskje til og med seksuelt forhold til et annet menneske? Jeg tenker at sjansen øker betraktelig på en generell basis.
Sur og sarkastisk
droppboks's Avatar
Jeg tror både utroskap og sjalusi er hardkodet inni oss, som mann kan at dama di ligger med noen andre fort føre til at du bruker alle dine ressurser på å ta vare på en annen manns gener, og dermed gjøre deg til en "taper" evolusjonsmessig. Som kvinne kan at typen din ligger med andre føre til at han kanskje finner ut at den nye kvinnen og deres avkom er mer verdig hans ressurser, og levne den gamle kvinnen og hennes avkom til å dø, som fører til at hennes genlinje dør ut, og hun "taper".

Samtidig er utroskap veldig praktisk så sant man ikke blir tatt, om en kvinne er med en mann med mye ressurser, men " svake" gener har hun alt og tjene på å få han til å oppdra en mann med "sterkere" geners avkom for sin egen genlinjes del, mens en mann vil tjene på å ikke sette alle eggene i samme kurv, så og si.

Selvsagt, i dagens samfunn har vi prevensjon og kvinner kan ha sine egne ressurser, men jeg tror ikke genene våres vet det enda.
Det som er interessant med "Genene" våre (Jeg bruker det begrepet løst) er at de er ganske slutty. Apekatter er noen horebukker. En teori er at vi begynnte med dette sjalusi greiene når vi begynnte å gro mat. Annbefaler å sjekke ut Christopher Ryan.

An idea permeates our modern view of relationships: that men and women have always paired off in sexually exclusive relationships. But before the dawn of agriculture, humans may actually have been quite promiscuous. Author Christopher Ryan walks us through the controversial evidence that human beings are sexual omnivores by nature, in hopes that a more nuanced understanding may put an end to discrimination, shame and the kind of unrealistic expectations that kill relationships.
https://m.youtube.com/watch?v=LJhklPJz9U8
Sist endret av Marori; 28. mars 2016 kl. 11:58.
Freak
Susa's Avatar
Trådstarter
Sitat av Relevant Vis innlegg
Men vil ikke risikoen bli vesentlig større dersom din partner har et sterkt, sensuelt, kanskje til og med seksuelt forhold til et annet menneske? Jeg tenker at sjansen øker betraktelig på en generell basis.
Vis hele sitatet...
Hvis man tar utgangspunkt i at folk ikke ligger med andre om de ikke har lov så. Men det gjør de jo. Og løgner, sniking og dårlig samvittighet kan fort ødelegge forhold det også.
Om du føler det er greit å suge en hver mann du møter, så du kan skrike ut at du er seksuelt frigjort og fri til å gjøre hva du vil i et forhold. Så syntes jeg du sikter litt lavt.

Utroskap, definisjonen er jo klar. Vi har også feks økonomisk utroskap. Handlingen er forkastelig, og bør unngås. Noe som ikke er særlig vanskelig. Vær åpen med partneren om att du vil ha sex med flere. Da kan partneren velge om han syntes det er greit at du kommer hjem med kuk-ånde og sæd i håret, eller han kan finne seg en annen. Da kan du holde verdigheten din i behold, og samtidig suge så mange du måtte ønske uten å såre noen som helst.

Monogami er altså en avtale mellom to mennesker. Jeg sier ikke det er ideelt, men det er noe man må avgjøre med partneren, det er ikke et valg man tar alene i et forhold (hence: forhold: to eller flere parter)
Sist endret av SkyMarshal; 28. mars 2016 kl. 13:12. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Såvidt meg bekjent foreligger det ikke noe bevis (i betydningen "evidence") for hva som kan sies å være mest naturlig for mennesket, og en kan fint grave i forhistorien og genetikken vår og finne argumenter både for og mot monogami. Det er i grunn ikke så viktig heller, da vi har kapasitet til høyere tenkning og kontemplering av etikk og moral langt utover hvilke egenskaper og oppførsel vi er predisponert for. Det stemmer nok at de fleste samfunn gjennom menneskets historie ikke har vært strengt monogame, men praktisert en variant av polygami (hvilket nesten utelukkende har betydd en mann med flere damer), men det bør ikke ha noen bæring på hva som er moralsk greit i dag. Uansett, at et ideal er urealistisk betyr ikke nødvendigvis at det ikke er verdt å etterstrebe, hvis vi har funnet gode grunner for å gjøre nettop det. Så kan en jo diskutere i hvilken grad vi har funnet gode grunner for å opprettholde monogami.

Jeg kan være enig i at mange mennesker kanskje har lite forståelse for såkalte åpne forhold, der to mennesker har inngått et forhold med en avtale som ikke er strengt monogam. Denne mangelen på forståelse er selvsagt uheldig, men det gjør ikke avtaler tuftet på streng monogami noe mer eller mindre galt. Dette er i bunn og grunn en privat forståelse mellom to mennesker, og for dynamikken i noen forhold så er monogami ødeleggende og for andre vil det være motsatt. Det er med andre ord ingen grunn til å komme med en moraliserende pekefinger og fortelle hva begge parter skal og ikke skal gjøre i deres private forhold, hverken i den ene eller den andre retningen.

En må jo rett og slett finne ut hva som fungerer for en selv. Dersom streng monogami ikke er helt ens greie, og man har lyst til å kunne dele ut (eller få) den tilfeldige bj'en på julebordet, så er det flott og fint det, men da er det viktig at man ikke mister respekt for at en partner eventuelt tenker annerledes. Om dette er tilfellet vil det jo være et potensielt overtramp mot den andre part om man gir blaffen, og man har således handlet for egen lykke på bekostning av en annens. Det må jo generelt kunne sies å være en uting.

Monogami er en privat avtale mellom to personer. Brudd på denne avtalen, det vil si utroskap, er i min bok moralsk forkastelig. Hvis din holdning, Susa, er at ditt behov for å dele ut bj'er på julebord trumfer din partners behov og ønsker om det motsatte, er det nok best å forsøke å komme til en felles forståelse til fordel for begge, eller rett og slett finne en partner som tenker likt som deg.
Freak
Susa's Avatar
Trådstarter
Dette med bj på julebordet var et eksempel da, på noe som sikkert skjer med noen der ute hvert eneste år, og at jeg synes det er høl i huet at det skal sette en hel tilværelse og et godt forhold i fare. Personlig har jeg ikke noe behov for (per nå ihvertfall) å suge en svett kollega på julebordet.

Og er selvsagt også enig i at avtalebrudd og utroskap ikke er ok uansett. Men folk gjør slike avtaler hele tiden, og en stor andel bryter dem også, det er jo en kjennsgjerning. Derfor lurer jeg på dette med menneskenaturen og hvorfor vi mener at monogami er et slikt opphøyet ideal.
ArbeidsledigProletar
Sitat av Sky Vis innlegg
Såvidt meg bekjent foreligger det ikke noe bevis (i betydningen "evidence") for hva som kan sies å være mest naturlig for mennesket, og en kan fint grave i forhistorien og genetikken vår og finne argumenter både for og mot monogami. Det er i grunn ikke så viktig heller, da vi har kapasitet til høyere tenkning og kontemplering av etikk og moral langt utover hvilke egenskaper og oppførsel vi er predisponert for. Det stemmer nok at de fleste samfunn gjennom menneskets historie ikke har vært strengt monogame, men praktisert en variant av polygami (hvilket nesten utelukkende har betydd en mann med flere damer), men det bør ikke ha noen bæring på hva som er moralsk greit i dag. Uansett, at et ideal er urealistisk betyr ikke nødvendigvis at det ikke er verdt å etterstrebe, hvis vi har funnet gode grunner for å gjøre nettop det. Så kan en jo diskutere i hvilken grad vi har funnet gode grunner for å opprettholde monogami.

Jeg kan være enig i at mange mennesker kanskje har lite forståelse for såkalte åpne forhold, der to mennesker har inngått et forhold med en avtale som ikke er strengt monogam. Denne mangelen på forståelse er selvsagt uheldig, men det gjør ikke avtaler tuftet på streng monogami noe mer eller mindre galt. Dette er i bunn og grunn en privat forståelse mellom to mennesker, og for dynamikken i noen forhold så er monogami ødeleggende og for andre vil det være motsatt. Det er med andre ord ingen grunn til å komme med en moraliserende pekefinger og fortelle hva begge parter skal og ikke skal gjøre i deres private forhold, hverken i den ene eller den andre retningen.

En må jo rett og slett finne ut hva som fungerer for en selv. Dersom streng monogami ikke er helt ens greie, og man har lyst til å kunne dele ut (eller få) den tilfeldige bj'en på julebordet, så er det flott og fint det, men da er det viktig at man ikke mister respekt for at en partner eventuelt tenker annerledes. Om dette er tilfellet vil det jo være et potensielt overtramp mot den andre part om man gir blaffen, og man har således handlet for egen lykke på bekostning av en annens. Det må jo generelt kunne sies å være en uting.

Monogami er en privat avtale mellom to personer. Brudd på denne avtalen, det vil si utroskap, er i min bok moralsk forkastelig. Hvis din holdning, Susa, er at ditt behov for å dele ut bj'er på julebord trumfer din partners behov og ønsker om det motsatte, er det nok best å forsøke å komme til en felles forståelse til fordel for begge, eller rett og slett finne en partner som tenker likt som deg.
Vis hele sitatet...

Bullshit. Just bullshit. Vi kan sikkert tenke, "KONTEMPLERE", lære oss ekstra kompliserte måter for å uttrykke enkle ting, men det hjelper fint lite mot drifter i biologien.

Kom ikke her og fortell meg at vår "høye intelligens" har frigjort oss fra biologien vår. Det er bare tull.
Sitat av Susa Vis innlegg
Dette med bj på julebordet var et eksempel da, på noe som sikkert skjer med noen der ute hvert eneste år, og at jeg synes det er høl i huet at det skal sette en hel tilværelse og et godt forhold i fare. Personlig har jeg ikke noe behov for (per nå ihvertfall) å suge en svett kollega på julebordet.
Vis hele sitatet...
Jeg forsto at det bare var et eksempel. Jeg synes det var et godt et og turet videre med det. At en tilfeldig bj setter et godt forhold i fare er jo synd, men det er vel ikke så rart? Dersom det er inneforstått hos begge parter at dette ikke er en ok ting å gjøre, så er det jo et enormt tillitsbrudd i samtlige forhold, og mange kan ikke fortsette som før etter et slikt overtramp. En kan jo også lure på hvor godt forholdet er i utgangspunktet når noe slikt kan skje på tross av avtalen. I mange forhold er nok ikke dette et sunnhetstegn, tror jeg, men det vil jo selvsagt være store variasjoner her.

Sitat av Susa Vis innlegg
Og er selvsagt også enig i at avtalebrudd og utroskap ikke er ok uansett. Men folk gjør slike avtaler hele tiden, og en stor andel bryter dem også, det er jo en kjennsgjerning. Derfor lurer jeg på dette med menneskenaturen og hvorfor vi mener at monogami er et slikt opphøyet ideal.
Vis hele sitatet...
Jepp. Det er mulig at dette skyldes at mange av oss er dårlig på å finne partnere hvor utroskap er ganske uaktuelt, eller at mange av oss rett og slett er dårlig på å være i lange forhold. Eller det kan skyldes en biologisk predisposisjon for å ha flere partnere. Vi er nok ikke helt sikre på årsakene, men som nevnt i posten min over så er det sikkert gunstig å se på litt mer "utradisjonelle" partnerskap med større forståelse.

Sitat av Batabusa Vis innlegg
Bullshit. Just bullshit. Vi kan sikkert tenke, "KONTEMPLERE", lære oss ekstra kompliserte måter for å uttrykke enkle ting, men det hjelper fint lite mot drifter i biologien.

Kom ikke her og fortell meg at vår "høye intelligens" har frigjort oss fra biologien vår. Det er bare tull.
Vis hele sitatet...
Jeg påstår ikke at menneskets grad av bevissthet og evne til tenkning og abstrahering frigjør oss fra biologiske/mer primale, primitive drifter, men jeg synes det skal godt gjøres å påstå at enhver slik drift nødvendigvis er gunstig for den samfunnsstrukturen vi ønsker, bare fordi den er kodet i genetikken vår.
Sist endret av Sky; 28. mars 2016 kl. 14:37.
Sitat av Batabusa Vis innlegg
Bullshit. Just bullshit. Vi kan sikkert tenke, "KONTEMPLERE", lære oss ekstra kompliserte måter for å uttrykke enkle ting, men det hjelper fint lite mot drifter i biologien.

Kom ikke her og fortell meg at vår "høye intelligens" har frigjort oss fra biologien vår. Det er bare tull.
Vis hele sitatet...
En må huske på at det ligger i nyanser. Noe kan også være en svak del av genetikken din, som du kan overkomme ved bevissthet rundt det. Har du hatt alkoholisme i slekta over er du genetisk pre-disponert for å bli alkoholiker du også, men ved å være bevisst på det kan en overkomme disse små driftene i biologien. Jeg tror det samme gjelder for monogami, der en kan ved å reflektere rundt en sak få en motivasjon som er større for å holde med en enkelt partner enn den potensielle biologiske driften for å trakte flere partnere.
Freak
Susa's Avatar
Trådstarter
Tror dere to mennesker kan dekke alle hverandres behov? Tenker både på seksuelle og følelsesmessige.
Ja, men ikke om man har tv serier som ideal for glede. Da kan man fort bli korttenkt, og navlebeskuende.

Misforstå meg rett jeg vet at folk er forskjellige, men de som tror at man må lete etter gleder utenfor seg selv har som regel glemt at det er mulig å lete inne i seg selv.

Sitat av Susa Vis innlegg
Dette med bj på julebordet var et eksempel da, på noe som sikkert skjer med noen der ute hvert eneste år, og at jeg synes det er høl i huet at det skal sette en hel tilværelse og et godt forhold i fare. Personlig har jeg ikke noe behov for (per nå ihvertfall) å suge en svett kollega på julebordet.
Vis hele sitatet...
Men er det da i det hele tatt et forhold? Eller er det da et forhold på falske premisser?
Sist endret av nudo; 28. mars 2016 kl. 15:27. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Susa Vis innlegg
Tror dere to mennesker kan dekke alle hverandres behov? Tenker både på seksuelle og følelsesmessige.
Vis hele sitatet...
Nei, men jeg tror ens følelsesmessige behov kan bli dekket igjennom andre mennesker uten at det krever kjærlighet eller utroskap. Seksuelle behov er det nok svært individuelt med, men jeg ser for meg at det heller er et spørsmål om hva en setter høyest av å gå til takke med det man har, eller risikere å ødelegge forholdet ved å pule rundt. Sjansen for at forholdet ryker er nok større selv om begge partene er enige i at dette er det beste, men da er kanskje ikke grunnlaget for et monogant forhold på plass i deres tilfelle. Jeg tror ikke alle kan ha et monogant forhold, men jeg tror noen kan.
Jeg tenker ikke da moralsk sett, jeg tenker på viljen til den andre partneren å fortsatt være i og forholde seg til. Jeg hadde vel satt min tillitt til vedkommende under lupen. Det er i essensen grovt underslags fra familien AS i de fleste tilfeller, med mindre dere begge får noe ut av det; i den grad det er mulig.
Sitat av Batabusa Vis innlegg
Bullshit. Just bullshit. Vi kan sikkert tenke, "KONTEMPLERE", lære oss ekstra kompliserte måter for å uttrykke enkle ting, men det hjelper fint lite mot drifter i biologien.

Kom ikke her og fortell meg at vår "høye intelligens" har frigjort oss fra biologien vår. Det er bare tull.
Vis hele sitatet...
Slik jeg tolker det menes at mennesker har mulighet til å overstyre biologiske impulser vha logikk eller argumentasjon. Ikke at vi nødvendigvis kan eller bør ignorere biologiske drifter.

Sitat av Susa Vis innlegg
Tror dere to mennesker kan dekke alle hverandres behov? Tenker både på seksuelle og følelsesmessige.
Vis hele sitatet...
Overhodet ikke. Teoretisk kanskje, men i praksis i dagens samfunn, no way. Men det er vel det man har venner for? Man trenger ikke være romantisk eller seksuelt tiltrukket noen for å få følelsesmessige behov tilfredsstilt.

Jeg er "for" monogami. Ikke fordi jeg mener utroskap er moralsk forkastelig i seg selv, men fordi samfunnet vårt er lagt opp som det er. I en ideell verden hvor økonomi, sosial status og trygghet ikke spilte inn i det hele tatt ville jeg kanskje foretrukket polygami.

Du sier du synes det er absurd at en bj på et julebord skal sette kjernefamilien i fare. Prinsipielt kanskje, men når man ser på risikoene ved å tillate partneren sin å ha flere elskere blir det rimelig rasjonelt i mine øyne. Jeg ville følt meg enormt sviktet om partneren min med vilje og viten valgte å dele intime øyeblikk med en annen mann istedenfor meg. Om det var en mer "heat of the moment"-ting ville jeg vært mer tilbøyelig til å akseptere det, avhengig av situasjonen så klart.
Jeg tror at dersom forholdet er bra nok, blir utroskap et ikke-tema.
Oj, jeg er overasket over hvor uenig jeg er med de fleste av dere.
Tallene lyver jo ikke, folk er utro. Og en stor del av dette forumet har vært utro. å "skamme" de fordi de kommer hjem med "kuk ånde" eller ikke klarer å holde den i buksa er bare med på å skyve problemet under teppet igjen.

Nei, jeg tror ikke vi er byggd for seksuelt monogami. Og all den shaminga tror jeg er med å bidra til at vi er "serie monogamister" og skylder på eksene våre. 10 år med X, skillsmisse. 5 år med Y, break up. 7 år med.... you get my drift.
Det å ha en partner innebærer jo å forplikte seg på en eller annen måte. Har man en forretningspartner så har man en felles økonomi, en felles innsats og kanskje en felles gjeld. Det ligger gjerne en formell kontrakt i bunn, men det er også basert på tillit til at motparten respekterer avtalen. Det samme kan gjelde for en livspartner, men her er det i tillegg langt sterkere personlige følelser, sårbarhet og intimitet som er investert. Hvis ingen forståelse om troskap foreligger, så foreligger det heller ikke noe partnerskap. Hvis man synes det er helt greit at partneren sin puler rundt, så må man nødvendigvis ha noen andre grenser. Hvor går de for deg Susa? Er det greit at partneren din har en annen leilighet med en annen dame for eksempel? Kunne han fått barn med denne dama uten at det påvirket deg, så lenge du fikk dekket dine behov når dere var sammen?

Alle trekker sine grenser. Det blir bare et spørsmål om hva som skal inkluderes i avtalen. For mange føles det riktig å inkludere monogami, for andre blir det feil. Det ene er ikke noe bedre enn det andre, det er bare forskjellige løsninger. Hvis partneren føler sterkt at monogami er viktig, så burde vel det være begrunnelse nok, all den tid det ikke finnes noen fasit. det samme gjelder for økonomiske løsninger, boforhold osv. Så får man bare ta stilling til om man kan gå med på partnerens krav eller ikke.

Hvor vanlig det ene eller det andre er spiller egentlig ingen rolle. Det som spiller noen rolle er hvorvidt man respekterer avtalen man inngår. Det innebærer også avtaler som er usagt og uskrevne. Hvis man vet at partneren tar for gitt at monogami er inkludert og man unnlater å ta dette opp, så er det en form for aksept. Ingen statistikk eller genetisk forskning fritar en fra kravet om ærlighet overfor de som stoler på en. Det mener ihvertfall jeg.
Den statistikken du kommer med Susa, tyder jo ikke på at "alle" er utro. Heller tvert om. At mellom 20-40% har vært utro en eller annen gang i livet, betyr ikke at dem er det i hvert eneste forhold en gang.

Jeg tror biologien har gjort at for mange menn, så er en utro kvinne direkte frastøtende. En utro kvinne synker fort 10 hakk i verdi, og blir til en tøs man ikke har lyst til å være i nærheten av. Dette tenker jeg har med biologi og viktigheten av å ta vare på eget avkom å gjøre. Muligens har kvinner litt lettere for å godta at en mann foretar ett tilfeldig knull, så lenge det ikke er dype følelser involvert? Det finnes iallfall sikkert endel grunner til at flerkoneri er langt mer utbredt enn "flermanneri".

Kjør på med åpne forhold og swinging etc. så lenge det er åpenhet rundt det.

Å pule rundt samtidig som du er i et "monogamisk forhold" med begrunnelse at "alle gjør det" er feil, og moralsk forkastelig. At du selv ikke bryr deg om at partneren er utro, betyr absolutt ikke at det motsatte er tilfelle. Spilles det med åpne kort, så er alt ok.
Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Det å ha en partner innebærer jo å forplikte seg på en eller annen måte. Har man en forretningspartner så har man en felles økonomi, en felles innsats og kanskje en felles gjeld. Det ligger gjerne en formell kontrakt i bunn, men det er også basert på tillit til at motparten respekterer avtalen. Det samme kan gjelde for en livspartner, men her er det i tillegg langt sterkere personlige følelser, sårbarhet og intimitet som er investert. Hvis ingen forståelse om troskap foreligger, så foreligger det heller ikke noe partnerskap. Hvis man synes det er helt greit at partneren sin puler rundt, så må man nødvendigvis ha noen andre grenser. Hvor går de for deg Susa? Er det greit at partneren din har en annen leilighet med en annen dame for eksempel? Kunne han fått barn med denne dama uten at det påvirket deg, så lenge du fikk dekket dine behov når dere var sammen?

Alle trekker sine grenser. Det blir bare et spørsmål om hva som skal inkluderes i avtalen. For mange føles det riktig å inkludere monogami, for andre blir det feil. Det ene er ikke noe bedre enn det andre, det er bare forskjellige løsninger. Hvis partneren føler sterkt at monogami er viktig, så burde vel det være begrunnelse nok, all den tid det ikke finnes noen fasit. det samme gjelder for økonomiske løsninger, boforhold osv. Så får man bare ta stilling til om man kan gå med på partnerens krav eller ikke.

Hvor vanlig det ene eller det andre er spiller egentlig ingen rolle. Det som spiller noen rolle er hvorvidt man respekterer avtalen man inngår. Det innebærer også avtaler som er usagt og uskrevne. Hvis man vet at partneren tar for gitt at monogami er inkludert og man unnlater å ta dette opp, så er det en form for aksept. Ingen statistikk eller genetisk forskning fritar en fra kravet om ærlighet overfor de som stoler på en. Det mener ihvertfall jeg.
Vis hele sitatet...
Dette var vel akkurat det jeg prøvde å formidle med mitt eget innlegg. Godt skrevet!

Dessverre er det flere som begår utroskap i form av svette BJs på julebordet enn økonomisk utroskap i jobben sin. Dette rett og slett fordi folk flest er egoister og setter det å emosjonelt skade en person langt fremfor det å risikere at en selv blir satt i fengsel eller mister jobben sin.

Må bare legge til: Mennesker som bruker "Alle andre gjør det" argumentasjonen må være bunnslammet av menneskelige avkom. Det er en helt forkastelig og komplett idiotisk tankegang, som jeg såvidt får høre av elevene på grunnskolen - og selv de fleste av dem forstår at det er en ufattelig teit vegg å gjemme seg bak når man får pratet litt med dem.
Sist endret av SkyMarshal; 28. mars 2016 kl. 17:29.
Freak
Susa's Avatar
Trådstarter
Det er dette idealet monogami jeg stiller spørsmål ved da. Alle snakker om å snike, bedra og lure hverandre, og det er jo ingen her som sier at det er ok enten det gjelder utroskap eller annet. Men jeg tror at grunnen til at det blir så mye utroskap og dritt er at biologien ofte trumfer oppdragelsen og forventningene. Så kanskje det er forventningene det er noe galt med, tenker jeg. Disse forventningene er forskjellige fra kultur til kultur, det er menneskeskapt og noe vi alle må gjøre oss opp en mening om selv. Men jeg tror mange ikke reflekterer over det, bare adopterer forventningene de har lært?

Mitt forhold trenger dere ikke bekymre dere for forresten.
Sitat av Susa Vis innlegg
Disse forventningene er forskjellige fra kultur til kultur, det er menneskeskapt og noe vi alle må gjøre oss opp en mening om selv. Men jeg tror mange ikke reflekterer over det, bare adopterer forventningene de har lært?
Vis hele sitatet...
Med TV-serier som Big Brother og Paradise Hotel, kan man lure på hvor slike forventninger kommer fra. Men nå er slikt tull og tøys like mye godkjent i et presidentvalg i USA... så det moralske forfallet er vel godt på vei? Selv lurer jeg litt på; har sett og hørt om flere som klarer å ha sex uten noe mer, dette blir litt underlig inni hodet mitt. Jeg må da kunne ha med meg dama rundt på forskjellige ting uten å føle meg uvell med henne i mitt nærvær.
Når jeg sier "Den rette". Så vet vi alle hva jeg snakker om. Sånne forventninger har vi blitt matet med fra vi var barn av media og kulturen rundt oss.
Sist endret av Marori; 28. mars 2016 kl. 18:32.
Sitat av Susa Vis innlegg
Men jeg tror at grunnen til at det blir så mye utroskap og dritt er at biologien ofte trumfer oppdragelsen og forventningene. Så kanskje det er forventningene det er noe galt med, tenker jeg. Disse forventningene er forskjellige fra kultur til kultur, det er menneskeskapt og noe vi alle må gjøre oss opp en mening om selv. Men jeg tror mange ikke reflekterer over det, bare adopterer forventningene de har lært?
Vis hele sitatet...
Det er mye som er kulturrelativt. Moral, lykke, dannelse, en rekke psykiske lidelser osv. Det er interessant å tenke på, men gjør dette disse reglene noe mindre reelle i hverdagen? Kanskje litt, men vi lever nå i den kulturen vi lever i. Kulturen er reell, selv om den er menneskeskapt. Noen av oss er mer frigjorte, og kan i større grad drite i spillereglene. Andre er mer bundet av kulturen, og har lover og normer flettet hardere inn i moralen og følelseslivet sitt. Man kan jo påvirke folk til å frigjøre seg mer, men i et forhold kan det være en fin linje mellom å overbevise partneren sin, og å presse gjennom egen vilje.

Det er forøvrig ikke noe galt med forventninger som er vanskelige å leve opp til i seg selv. Det er helt innafor å ha noen moralske koder som stiller krav til folks impulskontroll og selvbeherskelse. Det kan jo oppleves som helt urimelig for motparten, og isåfall passer man ikke så godt sammen. Det er vel ikke mer komplisert enn det.

Sitat av Susa Vis innlegg
Mitt forhold trenger dere ikke bekymre dere for forresten.
Vis hele sitatet...
Tror ikke noen bekymrer seg akkurat, men du brukte jo deg selv som eksempel. Da er det naturlig å spille videre på det.

Interessant tråd btw.
Sist endret av mentalmelt; 28. mars 2016 kl. 19:18.
Sitat av Susa Vis innlegg
Det er dette idealet monogami jeg stiller spørsmål ved da. Alle snakker om å snike, bedra og lure hverandre, og det er jo ingen her som sier at det er ok enten det gjelder utroskap eller annet. Men jeg tror at grunnen til at det blir så mye utroskap og dritt er at biologien ofte trumfer oppdragelsen og forventningene. Så kanskje det er forventningene det er noe galt med, tenker jeg. Disse forventningene er forskjellige fra kultur til kultur, det er menneskeskapt og noe vi alle må gjøre oss opp en mening om selv.
Vis hele sitatet...
For det første så synes monogami å fungere i flesteparten av forholdene om man skal se på statistikk. Det er dermed ikke galt å forvente det, siden det statistisk sett er større sjangse for at partneren er trofast enn notorisk utro.

Jeg er heller ikke med på at monogami er noe som utelukende er kulturelt laget, og som står i motsetning til biologien. Mennesker har alltid dannet parforhold opp igjennom historien. Dette er noe som skjer uavhengig av kultur, og historie.

Det var mange eksperimenter med mer eller mindre fri sex i hippie-tida, som fungerte langt fra knirkefritt. Da måtte man kjempe mot biologiske drifter som forelskelse, sjalusi etc.

Det kan virke som om vi biologisk sett faktisk er ment å danne parforhold, som iallfall er noenlunde stabile i en periode, slik at man kan være to om å oppdra barn.

Dette at de fleste menn reagerer med avsky og ønske om å kaste dama på dør om hun er utro, synes også å være biologisk betinget. I biologien ønsker man å beskytte eget avkom, ikke naboens som dama hadde seg med på fylla. (Det finnes selvsagt unntak. Er man en mann som overhodet ikke har noe drag på damene, så kan det være biologisk fordelaktig å være sammen med en notorisk utro kone likevel)).

Ellers så er det avdekket at damer ofte søker mer typiske "alfa-males" rett rundt eggløsning. Da velger dem ofte typiske manne-menn med god fysikk og symetri (gode gener), mens man ellers i syklusen ofte kan velge mer myke menn (bedre farsfigurer, som er mer sannsynlig at blir med hennes side gjennom oppdragelse).

Så biologien har nok sine lurerier og bedrag lagt inn for å føre gode gener videre.

Men at biologien er en løs tøs som skal pule mest mulig rundt, og at vi må holde disse naturlige driftene i tøylene ved hjelp av kultur tror jeg ikke noe på.

Jeg tror biologien er noenlunde monogam, men at det noen ganger kan være fordelaktig å være løgnaktig med visse krumpspring. Dette bør det da aldri snakkes høyt om (da vi biologisk sett er utstyrt med følelser som sjalusi etc.)
Freak
Susa's Avatar
Trådstarter
Sitat av Bearass Vis innlegg
Ellers så er det avdekket at damer ofte søker mer typiske "alfa-males" rett rundt eggløsning. Da velger dem ofte typiske manne-menn med god fysikk og symetri (gode gener), mens man ellers i syklusen ofte kan velge mer myke menn (bedre farsfigurer, som er mer sannsynlig at blir med hennes side gjennom oppdragelse).
Vis hele sitatet...
Kan ikke skjønne annet enn at dette er et argument for at en mann ikke er nok.
Sitat av Susa Vis innlegg
Kan ikke skjønne annet enn at dette er et argument for at en mann ikke er nok.
Vis hele sitatet...
Synes det hele bygger på et latterlig premiss, det at man liksom ikke klarer å styre sine seksuelle lyster.
Blir like latterlig som denne antagelsen nymotens feminister kommer med at menn må læres opp til å ikke voldta, som om dette er noe som ligger iboende alle menn, men at de ikke klarer å kontrollere sine lyster hvis de ikke blir opplært til spesifikt å motstå de...

Kall meg gammeldags, men jeg føler at når man har først tatt det steget og gått inn i et seriøst forhold, så burde man ganske enkelt respektere den andre i forholdet nok til å holde seg for god til utroskap. Hvis ikke så mener jeg ganske enkelt at du som person ikke har utviklet deg nok til å kunne gå inn i et slikt forhold, og de forpliktelser det medfører.
Selvfølgelig finnes det folk som vil foretrekke mer løse grenser innad, men da burde dette gjøres klart ganske tidlig i forholdet slik at partner ikke blir tvunget inn i noe som man egentlig ikke var ute etter.
Sitat av Susa Vis innlegg
Kan ikke skjønne annet enn at dette er et argument for at en mann ikke er nok.
Vis hele sitatet...
Hvis man i utgangspunktet er uheldig med valg av partner (svake gener), så kan kanskje det at kvinner har forskjellige preferanser etter hvor i syklusen man befinner seg bli sett på som et innebygd "biologisk smutthull" for utroskap, for å sikre at sunne mannegener sprees videre.

Slettes ikke som en fasit for at det er slik det er ment å være. Jeg tolker det som at biologien er en liten luring, hvor utroskap også enkelte ganger kan ha en rolle for videreføring av gener.

Men det er slettes ikke gitt at vi er bygd for utroskap. Hvis du allerede har en sterk mann som partner så må du regne med at denne partneren blir veldig frastøtt av utroskap. Og at du blir kastet umiddelbart på dør, historisk sett banket opp og ofte drept (med støtte av kulturen). Åpenbart løgnaktige kvinner som ikke skjuler sine utroskaps-spor kan muligens ha blitt renset kraftig ut av genpoolen, gjennom kulurens påvirkning. Siden kulturen ofte straffet utroskap med døden. Unntaket er kanskje om man som kvinne med åpenbar tøs-aktig oppførsel var prostituert (da er man skjermet for mannens vrede).

Jeg heller mot at det er variasjoner oss mennesker imellom. Noen er muligens mer genetisk rettet mot å være polygame, og er det tross biologiske bremseklosser som sjalusi, forelskelse etc. mens det store flertallet av oss heller mot monogami, iallefall innenfor en viss periode (mens man lager barn, og mens barna er små og trenger begge foreldres oppmerksomhet)

Tilbud og etterspørsel spiller også muligens en rolle. At dem som er veldig attraktive og med et vinnende vesen, muligens er mer i faresonen for utroskap grunnet større "etterspørsel". Sjøl om jeg er usikker. Det virker som om utroskap er greit utbredt i type "white-trash" kulturer også, da som en følge av dårlig utviklet moral-sans.
Sitat av Susa Vis innlegg
Kan ikke skjønne annet enn at dette er et argument for at en mann ikke er nok.
Vis hele sitatet...
Du skulle vel hatt en i senga, én til å reparere, én til å vise fram, og en til å betale regninger. Ordet kjekk har som kjent flere enn 1 betydning. Det du trenger er trolig én mann som kan vise deg litt mål og retning i livet; slik at du kan føle deg som ei dame.
Sist endret av nudo; 28. mars 2016 kl. 22:48.
Sitat av nudo Vis innlegg
Du skulle vel hatt en i senga, én til å reparere, én til å vise fram, og en til å betale regninger. Ordet kjekk har som kjent flere enn 1 betydning. Det du trenger er trolig én mann som kan vise deg litt mål og retning i livet; slik at du kan føle deg som ei dame.
Vis hele sitatet...
Pft, om det var kulturellt akseptert skulle jeg gjerne hatt én kvinne til hver dag i året. Legg vekk de nedlatende holdningene og kom heller med noe konstruktivt.
Nedlatende holdning? Hva er nedlatende med ordspill på betydninger av ordet kjekk? Ifølge David Deida er det noen små "tiurleik"-lignende handlinger som gjør susen og faktisk får urmenneske i oss til å fungere i parforhold, dersom det skulle være målet.
Sist endret av nudo; 28. mars 2016 kl. 23:51.