Kort fortalt:

- Mor innlagt pga pillebruk/ suicidale tanker tidlig i svangerskap etter eget ønske. Sendt på DPS. Overført fra DPS til "vernet" bolig resten av svangerskapet i påsyn av familie som bodde på gård, bodde da i egen bolig på gården.

- Far periodealkoholiker under svangerskap. Pr. nå edru i 8 mnd.

Forhold slutt.

Barnevernet koble inn fra dag 1, forståelig nok.

Mor beholder barnet, under oppfølgning av barnevern. Vært samvær 2-3 ganger med barnevern tilstede. Mor og far samarbeider godt under disse møtene er tilbakemelding.

Barnevernet ville i februar kun legge til rette til 1 møte før sommeren, er dette vanlig? Så lite? Far ønsker mer, mor ønsker gå til familiehuset og lage privat avtale om samvær, men far vi avklare hvordan barnevernet stiller seg. Far sender melding til barnevern 20. Mars, ingen svar (denne formen for kommunikasjon er benyttet hele veien). Purrer forrige uke, ingen svar. Ikke vært noe kommunikasjon utover dette.

Far har ikke vært inne alene til samtale med barnevern, ytret ønske om dette i melding datert 20.3.

Far har tidligere fått beskjed om at han ikke får noe info utover det mor tillater. Har far noe som helst rettigheter oppi her? Han ønsker mer samvær/ møter, men aner ikke om barnevernet tar alt mor har sagt for god fisk.

Mor med lang psykisk historikk, far med kjent alkoholproblem, men nå edru over 8 mnd som nevnt. Far har i praksis daglig omsorg (ikke på papiret) for sitt første barn som er på samme alder (kom to tett), da han er sammen med mor 1.

Kan mor 2 ha mistet omsorgen? I så fall, får man ingen info om dette?

Psykiske problemer er vel "verre" enn alkohol sånn sett, far jo normalt fungerende når han er edru.

Takker for alle erfaringer og tips til hva man egentlig har rett på å vite som far.

Er du fradømt foreldreretten siden du bare får samvær med barnevernet til stede? Hvorfor går du ikke med på det mor foreslår, å gå til familiehuset og lage privat avtale? Er det mer til historien enn du forteller her?

Med fare for å høres unødig krass ut, så er barnevernet noe av det vanskeligste å samarbeide med på denne jord, og man vil ha minst mulig med dem å gjøre. Med konsulenter inn og ut av sykemeldinger, lite ressurser, for stort arbeidspress og stadig utskiftning av folk er de nesten umulige å forholde seg til. Og mens de surrer bort måneder og år blir barna store..

Neida, ikke fradømt noe som helst. Men lurer på hvor mye info man har krav på. Begynner jo lure på om mor faktisk har barnet.

Ikke engang hatt møte med dem alene.

Grunnen til fam.huset ikke er oppsøkt er rett og slett fordi far vil vite hva barnevernet tenker om dette. De har sikkert noen meninger om dette, vil klarere at alt er i orden. Da mor har vært under barnevernets tilsyn i omtrent 2 år, så vil jeg anta de har noe de skulle ha sagt.