Har gått gjennom mye dritt gjennom oppveksten og de minnene kommer opp til tider for å trakassere sinnet mitt. Skjønner ikke hvorfor mitt eget hue gjør dette mot meg. Jeg får ingenting ut av de minnene enn å sitte igjen med følelsen av depresjon og sinne. Når jeg dog tar pepper o.l., blir disse minnene ubetydelig og jeg ler av dem. Hvorfor ta de søppelmenneskene seriøst? Men når nedturen kommer... ja, fy faen... Noen her som relatere og gi noen tips?

(c)ptsd? Be om utredning.

Terapi, hvis det er noe du har tilgang på. Det går ikke å bare "reframe" og tenke seg ut av traumer, det er ikke innstillingen din det er noe feil med.

Joa, men er ikke keen på å svekke de vonde minnene ved å belaste arbeidsminnet som de gjør med terapi. Selv om de er vonde - har de gitt meg vekkere som bidrar til at jeg navigerer livet bedre. Jeg vil ha den ikke-gi-faen holdningen på pepper-rus kronisk uten de negative bivirkningene. Er det i det hele tatt mulig? Ville vært så fantastisk.

Eller for å si det på en annen måte, når du har gått igjennom terapien Pi nevner her, og den er suksessfull (noe som innebærer at du må kutte ut knarken din). Da blir resultatet, at dine tanker og minnene, som før var veldig smertefulle å bare komme innpå, ikke blir så smertefulle lenger. Faktisk så blir de mere som et minne, og ikke en traume, som Pi prøver å forklare deg.

Men selvsagt når du bearbeider dette sammen med din terapeut, vil dette gjøre vondt, og det er ikke umulig du vil gråte som et barn. Men det er kun igjennom å gå igjennom dette, du blir fri fra dette. Du kan danse rundt grøten, som du gjør nå. Men en vakker dag vil noen eller noe stoppe deg ifra å danse rundt grøten uansett, og da må du møte deg selv i døra. Det å møte seg selv i døra da, behøver ikke å bli pent. Terapeuten vil da hjelpe deg å møte deg selv i døra, på en mildest mulig måte, som er mest lærerik for deg. Men som sagt tidligere, da må du også kutte ut amfetaminen, som gjør at du danser rundt grøten lettere. Det er rett ut på tide å gro hår på ballene, og ta dette som en voksen mann!

Jeg hører på musikk nesten hver time av hver dag for å holde hodet opptatt. Funker ikke så bra på kveldstid men fra morgen til 7-8 tiden så er det nokk

Jeg fant ut at det som funker best for meg er å heller arbeide med hvordan jeg reagerer og takler ting enn å gå igjennom all dritten ifra fortiden. Har prøvd terapi i masse former, men det resulterer bare i at jeg lever livet i fortiden, så jeg blir ikke bedre. Dessuten så var de emosjonelle reaksjonene ifra behandlere mer skadelig for meg enn å bære dritten alene. Nå for tiden prøver jeg å lære meg selv å ikke være så selvstendig, siden jeg ikke har hatt noen jeg kan lene meg på under oppveksten f.eks.

Den eneste timen med psykisk helsevesen jeg faktisk har hatt noe utbytte av er den timen hvor en psykiater satte meg ned, la utover de mentale problemene jeg har og forklarte meg hvor behandlingsresistent jeg faktisk er. Vi ble enige om at å gjøre ting som å tilbringe masse tid i naturen vekk ifra andre vil være mer positivt over tid enn all behandling som tilbys i Norge. Noe som stemmer, etter jeg tok opp friluft interessen igjen har jeg forbedret meg noe voldsomt, jeg har klart å gjenopplive han glad gutten som var der inne før igjen.

For noen mennesker som meg, så er det bare bedre å ikke tenke på det og heller løfte blikket mot framtiden, da behandling mest sannsynlig vil være noe som ikke vil bære frukt.