Jeg har drømt ofte i det siste at jeg har blitt jaget, ikke nødvendigvis av samme person hver gang, men alt fra aliens til skummle store rotter, som alle prøver å drepe meg, også hver gang har jeg reddet en jente fra det "monstere" som prøver å ta meg, det er ofte jenter jeg kjenner, går på skole med eller noe f.eks. Det er ganske freaky, for når jeg møter de så tenker jeg på drømmen, den virket så ekte at jeg nesten står og venter på ett takk når jeg snakker med de. It's freaking me out man.

Drømmer er morro.

Edit: Skriveleif.

jeg drømte en gang att jeg var blitt bundet og arrestert av 5 10-åringer med rifler etter jeg drepte min bestekamerat som klatret opp og inn i rommet til ei dame jeg likte.
jeg ble så eskortert sammen med en rekke sigøynere som røykte crack og manglet alle tenner, men dog hadde de mange tekopper hengendes etter vogna!?

var ivertfall en veldig underholdendes drøm.

drømte også en gang att en max-mekker lignendes figur hadde sex med min daværende forlovede ... drømmer kan være ville.

Jeg drømte at jeg gikk i fjellet og sovnet på toppen av blåtann.
I drømmen ser jeg meg selv rulle utfor kanten i søvne og skli sakte men sikkert ned fjellet og ende opp på en eng ved foten av fjellet.
I engen våkner jeg, og en jente kommer gående mot meg med en øl i hver hånd.
Hun gir meg den ene, uten å si et eneste ord og vi blir liggende å se mot toppen av fjellet mens vi av og til tar en slurk fra flaska...

Rar drøm, men utrolig behagelig.
Fikk ikke noe sus i magen tho, men jeg var utrolig uthvilt da jeg våkna...

Jeg entret rommet. Det var stort og for det meste gråfarget. Midt på gulvet var det et rektangulært hull med et horhøynet gitter over. På andre siden av rommet var det en inngang til et annet rom, og til venstre for den noe som kan ligne på et kontor.

Tre store skapninger som kunne minne om en blanding mellom mennesker og dinosaurer løp inn i rommet. Jeg kastet med ned og spilte død. Shit, nå tramper de meg i hjel, tenkte jeg, mens de løp over meg. Det var som at de bevisst ikke tråkket på meg. De lette etter noe. Eller noen. Innerst inne visste jeg at de var her på grunn av meg. Tydeligvis klarte de ikke å ense meg fordi jeg lå urørlig.

Jeg er fortsatt i live. Hvis jeg bare kunne lagre nå, så kunne jeg prøvd igjen om det går galt. Sakte tok jeg ut mobiltelefonen min. De merket det ikke. Jeg trykket på en av de to knappene på beltet og så reaksjonen på displayet. Feil knapp. Ingenting skjedde.

Den ene skapningen dyttet på meg. Jeg rørte ikke på meg. Han skjøv meg bortover veggen. Fortsatt ingen bevegelse.

Jeg må ha besvimt, for i neste øyeblikk var jeg på gulvet i kontoret på andre siden av rommet. Skapningen som hadde dyttet meg var der også. Han lette etter noe i noen skuffer. Så dyttet han på meg og pratet til meg. "Lever du? Hallo?" sa han på en slik måte at han ikke forventet å få noe svar. Han virket vennlig, på en måte. "Hallo", sa jeg på en forsiktig måte. "Jeg våknet nå, du vekket meg." Han skvatt til og slo meg. Smerte betydde ingenting. "Hva er det du har der?" spurte han og pekte på min telefon. "Å, det er bare mobiltelefonen min", sa jeg. "Bare se."

Nå hadde jeg sjansen. Jeg trykket på den andre knappen på beltet, men i det menyen kom opp på skjermen gikk batteriet. Jeg snudde meg til en haug med ledninger som lå på gulvet og fortalte skapningen at jeg trengte å finne en mobillader. Han skvatt til igjen og slo til meg. Smerte var fortsatt ubetydelig. Skapningen hamret løs på en stasjonær Mac som sto på skrivebordet. Det var tydelig at han ikke visste hva han drev med. "Kult, en G4000 Mac", sa jeg med entusiasme. Han så dumt på meg. På sengen som sto ved siden av sto det en stor, fargerik, søppelkasseformet subwoofer.

Så våknet jeg av at mamma ropte om at det er frokost.

Dette var i natt. Stay tuned for more useless dreams!

Nei i det tilfellet var mamma M.T og jeg var meg selv, paven (den gamle sådan) diltet etter og klaget forøvrig noe jævlig.