Er det ikke da litt underlig at personer med merkeklær blir sett ned på av den voksne mengden? Hvor vanlig er det for øvrig å reprodusere seg selv i en alder av tretten til femten?

Right on!
Ingenting som er deiligere enn å betrakte folk som labber rundt i Felleskjøpetdressen sin, mens kvinner ønsker å varme seg inni min gode og varme Canada Goose som jeg fikk for 5.800 på nærmeste lokale riktige butikk.


http://livingelpaso.files.wordpress.com/2010/03/haters.jpg

Jeg kjøpte meg en sort bukse fra Tiger Of Sweden i 2007 til 1500,- , Den er like fin idag. Godt investert.

Du disser faen ikke FK-dress. Det er det stiligste plagget som finnes, og det kan ikke diskuteres.

Jo, egentlig.

det er ikke bare merkeklær. Det handler mye (ikke alt) men mye om tilhørlighet. Mange tror også at merke klærne er alltid av bedre kvalitet enn ikke-merkeklær, Skoda og folkevogn er jo samma biler, samme fabrikk likevell er det flere som vil ha en golf enn en octavia.. :P selvom det er SAMMA bil :P

Jeg har tydeligvis misforstått det du har ment tidligere. At hva man kler seg med har noe å si for hvordan man blir oppfattet er jeg enig i. Men at dette er noe problem, er jeg ikke enig i, og jeg forsto det som at du mente det var et problem.

Personlig tror jeg nok merkeklær er av bra kvalitet, og dem ser jo ofte bra ut, men jeg har også sett merkeklær jeg aldri i verden hadde vist meg offentlig i. Men det går jo på smak og behag
Selv kan jeg ærlig si at jeg ikke bryr meg om å ha det siste innen merkeklær, jeg kjøper klær fordi dem ser bra ut, og er behagelige og gå i. Spiller ingen rolle for meg om det er et spesielt merke eller ikke...

æ drit i merkeklær :P så lenge den e god å varm, så e det bra nok :P

Fix'd.
Selv svir jeg helst ikke av fem flate øre for å støtte de store merkeklesprodusentene.

Jeg kjøper visst di er kule

Jeg har ingenting mot å betale veldig mye for jeans av veldig god kvalitet. Ser dog ikke poenget med å bruke mye så mye på en t-skjorte eller genser. Men antar at jeg og er heldig siden jeg ikke har dette motepresset.

Mulig de er teite, men hva er målet med å gå i merkeklær? Penger = sosial status = jenter som vil spre sine gener aka. forplante seg i deg.

Å skille seg ut ved å gå i klær som samfunnet vet er kostbare har alltid vært en del av vår natur, se bare på egypterene, f. eks. Velstående mennesker kunne aldri gå ut av døren uten å være antrukket i gull, kostbar silke og annet "bling-bling."

De "er kule", by definition. Desverre, vil noen si, andre logisk.

Bling Bling er ganske teit

Jeg skjønner ikke de som sier at merkeklær ofte ser bedre ut, får jeg spørre ser denne fin ut?
http://i114.piczo.com/view/r/s/o/8/7/6/p/q/g/j/5/img/i361575532_85242_6.jpg
Det synes i hvertfall ikke jeg, jeg går i de klærne jeg synes er fine, og de kan fort koste like mye som merkeklær, men er ikke helt svarte t-skjorter/hettegensere med DC på. Jeg har ingen problem i å se de som kjøper merkeklær som ser bra ut, men WESC, DC og slikt hvor de bare klistrer på merket på en genser med en farge på er ikke fint.

jeg liker noen dc t skjorter men ikke den det må være kule mønster og mere farger og litt sånn

ynkey, de som kjøper DC, wesc, Volcom osv. har oftest ikke peiling på mote eller stil, og vil dermed ende opp med å kjøpe slik dritt.

Merkeklær er så mye mer enn disse merkene.

Also, husemann: Tøff du da. Hvem har produsert dine klær?

jeg kjøper ofte på cubus & H&M , Jack & Jones , ...

Naivt å påstå at H&M, JJ og cubus ikke er merkeklær.

jamen det er jo billige merkeklær her er det snakk om for 400-500 for en t skjorte og 1000 kr for en genser

Jeg er for det meste ganske opptatt av sko fra session, driter i hvordan de ser ut sålenge de er egnet for skating, siden det er det jeg driver med. Kjøper en volcom bukse med fett design her og der, kjøper skjorter osv. på carlings, H&M og andre plasser de selger klær med fete design. Handler av og til på fretex og spar kjøp, så jeg driter stortsett hvor klærne er fra.

Det jeg synes er litt paradoksialt er at det så og si nesten bare er ungdommer som ikke driver med skating/surfing/snowboarding som henger på session og handler der. For bare et par år tilbake husker jeg at session var en undergrunns skateshop der det bare hang skatere og surfere.

Dusjkabinett: Enig.

Jeg har vel en del band-skjorter, et par Trommeportalen-skjorter og en haug med annet som jeg ikke aner hvor kommer fra.

Jeg vet utmerket godt at de som går med de klærene ikke har peiling på mote, men jeg satte det litt på spissen. Jeg kjenner flere som går med merkeklær og har veldig god peiling på mote. Men som sagt de som går med DC, wesc osv. som koster 1000,- plagget vanlig vis er i 14-års alderen.

Source: Denne poster er egnet til alle som har noe å bidra med

skal bestille nye klær fra ebay idag noen merkeklær og noen vanlig men di merkeklærne jeg skal ha er kule

Hvor har jeg påstått at tretten- til femtenåringer ikke bryr seg om sex? Du nevner selv reproduksjon, men likevel er dette helt uaktuelt og utenkelig for godt over nitti prosent befolkning å skaffe seg unger i denne alderen. Til gjengjeld ser man at man i U-land skaffer seg unger i langt yngre alder enn i Norge, og hvor er merkeklær mest utbredt?

Voksne ser ned på merkeklær av forskjellige grunner. Noen fordi designene sjeldent er spesielle og gode(Av de mest brukte merkene.), og fokuset ligger gjerne i at selve merket skal vises godt på klærne(F.eks. WESC, Björkvin og DC.). Noen fordi man sjeldent kjøper merkeklær som følge av kvaliteten på håndtverket og stoffet. Andre fordi det koster mye penger. Totalt sett vil mange anse det som snobbete å bruke merkeklær, da man anser folk for å ikke være klæsbevisste, men i stedet være ute etter middelshøy status innen egen gruppering. Noen merkeklær har for øvrig så høy kvalitet at det ikke blir sett ned på.

Inntrykket mitt av Nathan Petrelli, er for personlig til at jeg kan bedømme det kun ut i fra han utseende. En ting kan jeg dog si for sikkert: Han har ikke et eneste merke på dressen, altså kan man umulig vite om den er fra en billig produsent(1-2 tusenlapper) eller dyr produsent(15+ tusenlapper). Uansett ser han anstendig ut på grunn av kvalitet på håndtverket, design og stoff. Merket er på ingen måte fremtredende, ergo kan jeg ikke si at han har høy sosial status på grunn av merkeklær.

De fleste merkeklær er mer formsydde, og har bedre kvalitet på stoffet.
Men det er selvfølgelig enkelte merker der du betaler mest for merket. F.eks Chanel 2.55 Douple flap har veiledende pris på 20.000 norske kroner. Som jeg synes er en helt latterlig pris for en skinnveske.

Men de fleste mer normale merkeklær betaler du mye for kvalitet som ikke er like masseprodusert som andre kjedemerker.

Cubus og H&M er billige merkeklær som ikke er kjente vi tenker på feks DC,billabong

Du får hva du betaler for. Kjøper du merke-klær så betaler du ikke mer til de som plukker bomullen/lager tøyet osv, men flashy butikker, og ferrarien til eieren. Samt massive reklame-kampanjer som skal overbevise deg om at det er akkurat disse klærna some er kule.

Eg ser påstanden om at kvaliteten er betre gjentatt rimelig mange ganger, men eg har aldri sett forsøk på å underbygge påstanden. Er det noko som underbygger den?

Og heilt ærleg drit eg rimelig langt i om det er 700k eller 930k nordmenn som har samme plagget som meg i klesskapet. Begge deler er for alle praktiske formål storskala serieproduksjon.

dette er hva jeg kaller stygt bare fordi det er volcom går folk i sånn
http://www.planet-sports.com/images/...2010_green.jpg

Jeg synes det er festlig når broder har handlet for flere tusen kroner og kommer hjem med en t-skjorte og 2 bukser.
Jeg handler med like mye penger på Sparkjøp og kommer hjem med drøssevis av poser med klær som jeg liker

Nei, det står ikke Volcom, DC på genserene etc., men kule motiver finner man også på billige klær. Venner har også lurt på hvor jeg har kjøpt det og det pleddet pga. det ser fett ut...de rynker litt på nesa når jeg sier jeg var en tur innom sparkjøp ;D

Heller 5 kule t-skjorter til 400 kroner en ei t-skjorte der det står DC liksom...

Ser det er mange som nevner DC, WESC osv. som merkeklær av kvalitet. Ja, de koster kanskje litt mer enn klærne du kjøper på Cubus, men hvis du kjenner inne i en hettegenser fra DC så oser det absolutt ikke kvalitet. Det er vel derfor disse merkene først og fremst er kategorisert som "merkeklær" av barn/ungdommer i 14-årsalderen.

At det er tusenmillioner farger på den

DC sko 1000 DC T-shorte 400

Se så jævla stygg den shortsen var i virkeligheten og ikke på det reklamebildet oppi her:

https://shop.hurley.com/product/phan...fm?c=MLT&did=0

Fargene såg falmet ut.

jeg kjøpte ett par dc sko som var kule men det var for halv pris 400,-

Det dere bringer opp i min mening går ikke som merkeklær. De store kjedene som Armani, Boss, Gucci, Gant, Calvin Klein, Lacoste, D&G osv. Det som gjør merkeklær til det, det er er stort sett at det er annerledes. Til tross for at i de fleste tilfeller er det en del bedre kvalitet og bedre stoff så er det mye mer "class" enn noe random H&M driiit som blir ødelagt etter én vask. Skal ikke se bort i fra at man finner "OK" klær i de "ikke" merkeklær butikkene som da Cubus, H&M, Lindex osv.

Til dere som er opptatt av klær i god kvalitet, så vil jeg anta at tøy fra Fretex og second hand-butikker har det. Dette er tross alt plagg som ofte er både brukt og vaska noen ganger, og fortsatt er i salgsbar stand. I tillegg så slipper man å bidra ytterligere til konsumkarusellen. Go green!

Jeg har selv sett den med egne øyne, og angrer meg gul og blå for at jeg ikke kjøpte den. Prisen var skarve 50 $, noe som ikke er altfor dyrt for et "hipt" merke

Så kjøp den da vel...? Det er jo ikke akkurat slik at toget har gått forbi deg

Jeg hadde en god venn som studerte hardt og gikk inn for en såkalt karriere, han ga alt og han klarte det. Etter kort tid hadde han langt over en million kroner i årslønn, men desverre ikke mye fritid. Fritid og karriere er to ting som sjelden lar seg kombinere. Plutselig hadde han råd til å kjøpe seg alt han hadde lyst på. Han kjøpte seg hus og jeg var med han da han skulle finne nye fliser til badet. Han fant noen fliser han likte, men da han fikk høre prisen likte han dem ikke så godt lenger. De var for billige. Ok, hva fa*n har skjedd tenkte jeg, i min verden er det jo helt fantastisk hvis flisene man liker best også har en grei pris. Men sånn ballet det på seg, og jeg la merke til at alt begynte å handle om prisen på ting. Prisen på bilen var et mål på hvor vellykket han var. Det var selvsagt fint om han kunne få bilen billigere, men prisen den egentlig hadde var viktig. Etter en stund visste jeg prisen på alt han hadde. Ikke fordi jeg spurte, men fordi han alltid fortalte prisen på alt. Boblebad til 100k, og når jeg spurte han om hvor mange ganger han hadde brukt det etter et år, så ble han litt brydd. Han hadde aldri brukt boblebadet. Jeg kunne jo spurt ham om hvor mange han hadde fortalt om boblebadet til, og da hadde jeg sikkert fått 300 til svar om han hadde svart ærlig. Boblebadet var for å vise vellykkethet, ikke for å bade i. Jeg kunne fortsatt rimelig lenge her, men det skal jeg spare deg for.
Han ble mobbet mye da han var yngre. Jeg tror han var veldig usikker på seg selv, og at han ville bevise at han faktisk var noe.

Jeg tror merkeklær handler om det samme, jeg tenker ikke på ting som er fornuftig dyre fordi de er av meget god kvalitet og at det er noe man har bruk for og som er holdbart. Jeg tenker på de eksklusive tingene som folk smykker seg med for å vise at de er "bedre" enn andre. Jeg tror at det å kjøpe seg status blir et slags rusmiddel for noen, det gir dem en følelse av å bli akseptert i flokken. Desverre er følelsen kortvarig, og man må stadig ha seg et nytt løft. Det er sikkert ikke status i de hippe miljøene å bruke den samme Louis Vitton buksa på tre sammenkomster. Merkeklær for merkets og statusens skyld vitner om at man vil vise seg frem som vellykket. Etterhvert som man blir eldre holder det ikke med dyre klær, man må ha dyre biler, dyrt hus, dyr hytte, dyrt blablabla. I en verden der flertallet sliter med å få nok mat, lærer vi barna våre at det er status å bruke langt mer enn det som er ens "kvote". Vil vi bli sett opp til fordi vi har noe, eller fordi vi er noe?

Folk må få gjøre som de vil, men jeg ser ikke opp til folk med merkeklær, tvert i mot. Det tar også tid og krefter og tjene store penger, vil man egentlig være en slave for 15 minutter i glansen?

Konsekvensen av tankegangen om at materielle ting og forbruk er veien til lykke er i mine øyne svært trist. Det spørs hvor lykkelige våre barnebarn blir når vi har plyndret og rasert planeten fullstendig i vår søken etter status og "lykke".

Veldig bra innlegg helt enig med deg