Toll.no om fortolling via nett

Er det kun snakk om å heve tollgrensen eller også den avgiftsfrie grensen? Hvis det kun er tollgrensen: Så mange av dere som kjøper veldig mye tollpliktige varer fra utlandet? For meg er det mva. og særavgifter som utgjør den store prisforskjellen! Toll på klær er 10,7% av prisen på plagget og frakt før mva. Så legger de på 25% mva. av prisen på plagget inkludert frakt og toll.
Mva. hadde man likevel måtte betale om varen var tilgjengelig i Norge. Vet ikke hvordan det er med disse særavgiftene?

Kilde.

Mennesker har rett til å handle fritt med hverandre over landegrensene, så det bør ikke være noen tollgrense.

Moralorgan eller ikke, vi er jævlige mot hverandre.
Er det bare en del av egoismen og det glade frie marked?
Vis meg kilder på at menneskehandel skaper velstand.
Det må settes noen grenser for handel mellom mennesker. Hvis du setter deg ned og faktisk prøver å definere disse grensene i detalj vil du oppdage at det ikke er så svart og hvitt.
Vil fabrikker være nødt til å opplyse om hva produktene deres inneholder?
Hvordan skal kvaliteten kontrolleres? Av fabrikken? Av kundene?

Jeg har ikke så mye tro på at produsenten nødvendigvis ønsker kundenes beste mer enn profitt. Heller ikke så mye tro på at kundene vet sitt eget beste og er i stand til å ta en informert avgjørelse til enhver tid.

Det er motsetningen.

Enig. Den må være fredelig, dvs. ikke true rikets sikkerhet eller krenke andre individers rettigheter.

La meg først si at dersom merking av for eksempel matvarer er etterspurt, så vil dette dukke opp helt av seg selv i et fritt marked, uten bruk av vold.

I utgangspunktet vil man ikke være nødt til å opplyse om hva produktene sine inneholder, men alt innenfor rimelighetens grenser. Du kan for eksempel ikke selge lyspærer bestående av livsfarlig kvikksølv uten å opplyse om dette.

Fabrikkene vil selvfølgelig foreta tester av produktene sine for å forsikre seg om at de ikke slipper dårlige produkter ut på markedet, noe som vil skade omdømmet deres. Men til syvende og sist er det kundene som foretar den avgjørende testen som bestemmer om produktene er gode nok eller ikke.

Ikke jeg heller, men jeg har heller ingen tro på at politikere og byråkrater bryr seg mer om folkets beste enn om makt. Heldigvis er kvalitet en forutsetning for profitt i et fritt marked. Det samme kan ikke sies om politisk makt.

Ikke jeg heller, men jeg har heller ingen tro på at politikere og byråkrater vet bedre enn individet hva som er best for han. Jeg tror folk flest i de aller fleste tilfellene vet best selv hvilke valg som er gode for dem.

Du påstår altså at de som regulerer f.eks innholdet i kjøtt og har relevant utdannelse til å vite hva kjøtt kan og ikke kan inneholde, vil gjøre en dårligere jobb enn kundene?? Hvis det står E533 på pakka kan det være kryptonitt for alt jeg veit, men de som har godtatt det i kjøttet vet hva det er.
Jeg har mer tro på at staten gjør en upartisk avgjørelse, enn at fabrikken skal sjekke dette selv.
Det blir som å sette en hund til å passe på hundematen!

Fabrikken har ikke nødvendigvis de samme målene som kundene. Hvis de skulle oppdage i en av sine interne kontroller at et av de stoffene som gir mest profitt også kan gi kunder kreft etter 40 år.
Er de så godthjerta at de vil senke fortjenesten ved å fjerne stoffet, selv om de aldri vil bli oppdaget? Er det her moralorganet skal slå inn?

Hva om lar vær å snu problemstillingen og svarer på spørsmålet istedet?

Dere som mener norske webbutikker kommer til å gå til helvete dersom grensen økes. Hvordan klarer svenske webbutikker seg?

Det tviler jeg på at du kan mene. Min mistanke om at du bare er en vrang kverulant er ytterligere styrket.

Dersom produsenten er godkjent av et anerkjent verifiseringsselskap, kan kundene være rimelig sikre på at de kjøper kvalitet. Skulle det vise seg å være feil, vil både produsenten og verifiseringsselskapet få et dårligere rykte, og begge vil miste kunder. I et fritt marked er omdømme ekstremt viktig. Godt omdømme skaffer man seg ved å tilby kundene kvalitetsprodukter.

Play.com (for de som ikke har kunnkap on det) sender en og en dvd/cd samt bok for seg selv. Praktisk, ikke sant?
(Til de som kjøper film fra dyre norske nettbutikker)

Synes den burde heves til 1000. Da blir det også mer handling på dyrere produkter fra Amazon og Play fra meg.

Hvis vi øker grensa for mye, vil norske nettbutikker bli straffa fordi vi har så god økonomi i Norge sammenligna med nesten alle andre land og jeg syntes ikke det blir riktig. Det har ikke noe å gjøre med "survival of the fittest" og konkuransedyktighet, men at andre land har lavere priser og lavere lønninger. Derfor passer prisene hos polske nettbutikker til polsk økonomi og norske nettbutikker til norsk økonomi.

Vi risikerer å ødelegge mye for de norske, og muligens også skape ubalanse i det "billigere" landet hvis nettbutikker vi velger å benytte oss av. Vi kan risikere at vi med tid skaper et nytt markedsområde der nettbutikker i andre land vil spesialisere seg på å sende til Norge fordi det gir mest inntekter.
Dette kan ikke norske nettbutikker konkurrere mot.
Det blir for dumt å si at hvis de går ad undas så har de ikke livets rett. Konkurranse er viktig i kapitalisme, men vi må fortsatt prøve å gjøre det så rettferdig som mulig.

Når ble det snakk om forsikringsselskap? Er det et forsøk på en analogi? I så fall er den ikke særlig god, da et forsikringsselskap vil tape på at deres kunder forsøker svindel. I forholdet mellom et godkjenningsselskap og for eksempel en matvareprodusent vil begge tjene på at enkelte ting ikke tas tak i – produsenten kan fortsette som før, og godkjenningsselskapet får et samme oppdrag av samme produsent året etter også. Så jeg spør atter en gang:

Hva forhindrer godkjenningsselskapet i å se gjennom fingrene på ting kundene uansett aldri vil finne ut av? De eneste som taper på dette er sluttkundene, men de er ikke klar over det og er ført bak lyset, så de kan følgelig ikke reagere på det.

Hvorfor det? Du klarer vel å forestille deg problemstillingen uten å telle på fingrene? Men la gå, et eksempel:

Bedriften Snacks A/S produserer en type snacks som smaker veldig godt og er populært i befolkningen. På varedeklarasjonen har Snacks A/S angitt næringsinnholdet, men underdriver mengden fett, salt og sukker for å fremstille produktet som mer attraktivt. I tillegg bruker de tilsetningsstoffet Kreftium som gir produktet en spesielt god konsistens for en meget billig penge, men dette opplyser de ikke om i varedeklarasjonen fordi stoffet har en relativt kraftig kreftfremkallende effekt. Oppå det hele slurver de med hygienen i produksjonsleddet for å spare penger.

For å øke sin kredibilitet leier Snacks A/S inn det anerkjente godkjenningsselskapet Fiks A/S for å godkjenne bedriftens produkter og hygieneforhold, og avtaler et tidspunkt for gjennomgang av hygienen. Kvelden før Fiks A/S skal komme vasker Snacks A/S ned hele produksjonsanlegget slik at alt er gullende rent til inspeksjonen, og de får meget god karakter på hygienen – og når Fiks A/S er ute av bygget faller hygienerutinene tilbake til tidligere standard. Snacks A/S gir også noen prøver til Fiks A/S for å undersøke at næringsinnholdet stemmer, men disse prøvene er produsert med noe mindre fett, sukker og salt, slik at de faller innenfor det godkjente slingringsmonnet for varedeklarasjoner, og tilsetningsstoffet Kreftium er fjernet. Fiks A/S gir dermed tommel opp for produktet, og Snacks A/S fortsetter å selge sine produkter med feilaktige varedeklarasjoner med godkjent-karakter fra Fiks A/S, og kundene forblir storfornøyde og entusiastiske ovenfor det velsmakende produktet.


Ok? Så spørsmålet er da:

Hva forhindrer bedriftene å fabrikere prøver spesielt for godkjenningsselskapet som passerer testen, og/eller legge om driften den tiden godkjenningsselskapet foretar gjennomgangen, for så å gå tilbake til tidligere rutiner når bedriften er godkjent?

Nasjonalsosialister hevder gjerne det. Men som liberalist mener jeg at det er dypt umoralsk å nekte norske kunder og polske firmaer å handle med hverandre kun fordi de befinner seg på to forskjellige sider av en landegrense. Dette gjør at norske kunder må betale dyrere for varene sine, og hindrer industrialisering og velstandsutvikling i fattige land.

Synd for dem. At du ikke er konkurransedyktig gir deg ingen rett til å nekte andre å handle med konkurrentene dine.

Helt enig. Og hva er mer rettferdig enn at nordmenn og polakker konkurrerer på like vilkår?

Det er ikke i deres interesse å tenke kortsiktig. Og med det samme vi er inne på temaet: Har politikere og byråkrater for vane å tenke langsiktig? Mitt inntrykk er at de ikke tenker lenger enn til neste valg.

Hvis det er tilfelle, kan det skyldes myndighetenes reguleringer (som du er så glad i) som fritar BP for erstatninger over en viss sum. Reguleringer setter opp incentiver som ikke finnes i det frie markedet, og dette skaper denne type uansvarlighet. Politikere og byråkrater har ikke peiling på oljeboring, og de har langt ifra de samme incentivene til å forhindre ulykker som oljeselskapene selv har.

Dypboring er mer risikabelt Kunne ulykken kanskje vært unngått om det ikke hadde vært for myndighetenes reguleringer som forbyr boring nær land?

Dette er svindel, og vil være straffbart i et fritt marked. Det er ikke veldig vanskelig å foreta en produktanalyse som avslører dette.

Du mener altså nordmenn burde legge av egen sparing til eksempelvis helsetjenester? Da vil det ikke bli mer velferd, ettersom en god del penger må spares jevnlig, i tilfelle ulykker eller sykdom.

Du vil komme i samme situasjon som du nevner, dersom sparingen ikke rekker. Mener du mennesker bare skal dø, dersom de har brukt for mye penger på velstandsobjekter?