Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  46 12142
Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg vurderer å besøke en psykolog. Men før jeg kaster tusenvis av spenn på en person med mastergrad så lurer jeg litt på hvordan folk opplever behandlingen og hvordan det hele foregår. Hva er folks erfaringer liksom...?

Først så lurer jeg litt på hvordan en session ser ut. For de som har besøkt en psykolog, hva gjør man den timen?
Jeg tenker litt sånn at om man sitter og prater om sine problemer og tanker en times tid så kunne jeg heller tatt med et par flasker vin og en stor sigarett, hooket opp med kompis og hatt en 1-on-1 kveld istedet. Grunnen til at jeg vurderer en faktisk psykolog istedet er jo fordi denne personen sitter på kunnskap kompis ikke har, men er det verdt det?
Jeg ikke ha en person som sitter der og sier "....og hva følte du da?", det må jo være en som kan peke ut og adressere det jeg kommer med og fortelle hvor jeg failer. Er dette noe jeg kan forvente?

Og så lurer jeg litt på hva utbyttet har vært. For de som har besøkt en psykolog, synes du at du sitter igjen i ettertid med et bedre liv og en bedre mental helse?
Har behandlingen fungert?
Jeg gidder ikke gå til behandling uten at det faktisk fungerer liksom.

Og for å presisere, jeg skal ikke få hjelp til å slutte med rusmidler, jeg sliter ikke med angst eller sorg, så vidt jeg vet har jeg heller ingen mental lidelse; det er bare en del spørsmål og tanker jeg sitter med som står imellom meg "och total lycka" som Timbuktu ville sagt det.
Kort svar: ja. En psykolog vil kunne peke på "hvorfor". Hvis ikke, gi en annen en sjanse. For meg har det vært ganske chill å dra til psykolog, fått en god del ut av det.
Det står imellom deg og total lykke....

Tja, om spørsmålet er hvordan bli mer lykkelig så kan man lese om slikt i ukeblader slik at du lettere finner oppskriften som passer for deg. Ett kurs i mindfullnes eller noe sånt kan også være til hjelp. Tips om hvordan man snur tankegangen i mer positiv retning trenger man neppe noen psykolog til. Så enten kan man lese og lære eller betale en til å fortelle deg det.

Det meste baseres på kognitiv terapi i dag slik at du selv må gjøre jobben, en psykolog kan hjelpe deg til å ta tak.

Personlig har jeg ikke hatt noe utbytte av dette og jeg ville ikke kastet bort penger på private sessions. Få det dekket via lege slik at det evt. går på helsetrygdekortet.

Når det er sagt, tar man ofte til seg det noen forteller deg lettere enn om man leser seg til det. Hva med å prøve ett par timer så ser du jo, og får en ide om dette i det hele tatt virker.
Tror utbytte kommer veldig an på hva du trenger hjelp til/sliter med, og hvem du møter. Har selv fått veldig mye hjelp av psykolog, det samme har andre jeg kjenner. Noen igjen har syntes det var bortkastet tid/penger. Uansett vil jeg anbefale deg å prøve det. Det er noe med å kunne snakke med en helt objektiv 3.part som vet hva de driver med og bare vil hjelpe. Prøv et par ganger, du risikerer mer ved å la være enn å prøve. Psyken er for viktig til å ikke prøve.
Å gå til psykolog er som å gå på date. Ikke at jeg har så bred erfaring med noen av delene, men det er uansett en ganske god sammenligning. Hvis kjemien funker kan man få til mye bra sammen. Hvis ikke kan det hende at den ene parten henger seg opp i et eller annet irrelevant tull, som ødelegger hele stemningen/samarbeidet. Derfor må man ta høyde for at den første og beste ikke nødvendigvis gjenspeiler hva man kan få ut av dette. Det kan hende at man må prøve et par ganger, eller enda bedre, foreta litt research på hvem man kunne tenke seg å møte.
Psykolog er for meg bare sløsing med penger og tid.
Det kommer helt ann på hva du faktisk sliter med,
men for min del så er jeg mye bedre av gårde uten en psykolog.
Snakker av erfaring (en dag i uka, i 2 måneder).
Uvaksinert 👍
Hva kan man få ut av en psykologtime? Synes det ligner humbug og svindel alt sammen. Hva skal en psykolog klare å løse som man ikke kan løse selv? Finn heller en å snakke med som har litt livserfaring over ei kasse øl eller vin så blir det mye billigere, mye artigere og sansynelig mye bedre. At noen skal kunne ta betalt for å mene hva som foregår oppi hodet på noen og hvordan man skal løse de problemene som da psykologen mener du har høres for meg helt ko-ko ut. Kjenner flere som har gått og må si det er bortkastet penger. Jeg er rimelig sikker på at når man har betalt en slik svindler så mye penger så vil hjernen uansett mene at det som det blir bablet om faktisk virker. Placebo effekten må vel sis å være større hos en psykolgtime enn all annen placebo effekt tilsammen. Får man en placebo pille så er det kun en selv som bestemmer om det skal virke eller ikke, her betaler man for en svindler som skal sitte å prate og forsvare kostnaden og dermed så må han få full utvirkning av placebo effekten, for hvis ikke så kan han jo bare legge ned.
Helt definitivt verdt det. Brukt 20-30k på det selv, best spent money ever

Men det er viktig å gå dit med rett innstilling og rimelige forventninger.

Er man uærlig, feks, kaster man pengene i dass
Sist endret av Tøffetom; 6. juni 2015 kl. 20:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Har ingenting til overs for det, du kan kanskje få litt utbytte av ett par timer- men du vil høyst sannsynlig få samme utbytte av å prate med hvem som helst andre om akkurat det samme.

Gikk til psykolog for noen år siden men ville aldri gjort det igjen, tror det virket mot sin hensikt. Vanskelig å sette ord på det men alt fokuset rettet mot hva som er galt med meg gjorde at jeg trodde jeg hadde lidelser jeg ikke har. Har det mye bedre uten å gå til psykolog selv om jeg fortsatt er en kronisk trist person.
Det Tøffetom sa..
Ingen investeringer er bedre enn i egen fysisk og psykisk helse. Gikk selv til psykolog pga. tvangslidelser og det hjalp masse (tilnærmet helt). Mange har en sperre for å gå til psykolog fordi man da føler seg stemplet som psykisk syk, men faktum er at psykologen er der for å gi objektiv og profesjonell veiledning, samme hva problemet måtte være. Vurderer selv å ta et par timer uten at jeg har noen spesifikk problemstilling, bare for å lufte hva jeg tenker på i hverdagen til en profesjonell lytter og for å få "objektive" svar
Jeg gikk til psykolog da jeg var ganske ung (ikke at jeg er nevnverdig gammel nå) og hun klarte å få meg til å senke skuldrene litt, komme ut av skallet og innse at jeg fornektet visse ting som plaget meg. Eller rettere sagt, hun gjorde meg bevisst på en del ting som plaget meg ubevisst. Jeg har tenkt på det siden den gang at jeg var nesten på gråten etter den timen. Det var deilig å kunne åpne seg om noe jeg aldri i verden ville innrømt for noen andre.
generelt skeptisk til psykologer jeg, sikkert etter min bardom med BUP og helvette men.

regner med en psykolog kan ordne slik at du mister både barn og førerkort om han føler at det trengs..
litt på spissen men.
så da er en time til psykolog blitt ganske mye mere sånn plutselig. sånne tanker får jeg når jeg tenker på psykolog (og lege).
For å få utbytte av psykolog så må man, etter min erfaring:

- Gå dit av egen fri vilje.
- Ha et genuint ønske om å utvikle deg.
- Ha en god porsjon selvinnsikt som ikke blokkeres av ego’ets forsvarsmekanismer, samtidig som at en må ha et snev av evner til refleksjon.
- Komme overens med personligheten til psykologen.
- Ikke holde tilbake noe som helst.
- «Pasienten» må ha respekt for psykologen.

I tillegg til kravene som «pasienten» må oppfylle er det et veldig vanskelig krav som psykologen må oppfylle:

- Psykologen må også ha respekt for pasienten

Det virker gjerne som en tåpelig påstand, da det selvsagt forventes fra et profesjonelt standpunkt at respekt utøves. Men respekt er ikke noe som i særlig grad kan påtas på en genuin måte. Opplever du at psykologen ser ned på deg eller ikke anser deg som et likestilt individ, da må du bare prøve en annen.

Sitat av 240turbovo Vis innlegg
generelt skeptisk til psykologer jeg, sikkert etter min bardom med BUP og helvette men.
Vis hele sitatet...

Sitat av Hater Vis innlegg
Har ingenting til overs for det, du kan kanskje få litt utbytte av ett par timer- men du vil høyst sannsynlig få samme utbytte av å prate med hvem som helst andre om akkurat det samme.


Gikk til psykolog for noen år siden men ville aldri gjort det igjen, tror det virket mot sin hensikt. Vanskelig å sette ord på det men alt fokuset rettet mot hva som er galt med meg gjorde at jeg trodde jeg hadde lidelser jeg ikke har. Har det mye bedre uten å gå til psykolog selv om jeg fortsatt er en kronisk trist person.
Vis hele sitatet...
Sitat av Solaced Vis innlegg
Psykolog er for meg bare sløsing med penger og tid.
Det kommer helt ann på hva du faktisk sliter med,
men for min del så er jeg mye bedre av gårde uten en psykolog.
Snakker av erfaring (en dag i uka, i 2 måneder).
Vis hele sitatet...

Dere oppgir ikke alle årsak til at dere har erfaring med psykologien, men jeg får litt inntrykket av at dere som turbovo gjerne befant dere i en situasjon der dere var presset/henvist/pålagt/overtalt til å gå dit…?
Under disse omstendighetene er jeg som nevnt under kriteriene helt enig i at det er totalt meningsløst og et enormt sluk av skattepenger. Ikke bare fordi de som blir «tvungen» dit kommer med en innstilling det ikke er mulig å få særlig resultater med, men også fordi psykologen gjerne har en fundamentalt feil innstilling – om så på et underbevisst plan. Psykologen skal fungere som et redskap for å «fikse» det som er «galt» med pasienten, og det oppstår en ubrukelig maktbalanse der respekt er byttet ut med fiendtlighet og mistenksomhet. Har hørt hvordan psykologer i disse situasjonene arbeider for å skape «liste over narkotikabruk» og tilsvarende bullshit. Som mentalmelt sier:

Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Hvis ikke kan det hende at den ene parten henger seg opp i et eller annet irrelevant tull, som ødelegger hele stemningen/samarbeidet. Derfor må man ta høyde for at den første og beste ikke nødvendigvis gjenspeiler hva man kan få ut av dette. Det kan hende at man må prøve et par ganger, eller enda bedre, foreta litt research på hvem man kunne tenke seg å møte.
Vis hele sitatet...
…Og turbovo illustrerer:

Sitat av 240turbovo Vis innlegg
regner med en psykolog kan ordne slik at du mister både barn og førerkort om han føler at det trengs..
litt på spissen men.
så da er en time til psykolog blitt ganske mye mere sånn plutselig. sånne tanker får jeg når jeg tenker på psykolog (og lege).
Vis hele sitatet...
Her kan jeg skyte inn at for et pasient/psykologforhold basert på frivillighet og de ovennevnte kravene så er problemstillinger som dette totalt ikke-eksisterende.
Psykologen min vet mer om meg enn dere gjør, og hverken sertifikat eller barnevern har på noe punkt vært aktuelt å diskutere – hun fokuserte ikke på faktum som at jeg kjørte rundt i heroinrus eller at jeg hadde med barn å gjøre. Psykologen min så nyansene, forstod tankegangen min og hadde mer tiltro til min evne til å reflektere og ta ansvar enn hva eksempelvis dere har.
Sitat av daffe Vis innlegg
Hva kan man få ut av en psykologtime? Synes det ligner humbug og svindel alt sammen. Hva skal en psykolog klare å løse som man ikke kan løse selv? Finn heller en å snakke med som har litt livserfaring over ei kasse øl eller vin så blir det mye billigere, mye artigere og sansynelig mye bedre. At noen skal kunne ta betalt for å mene hva som foregår oppi hodet på noen og hvordan man skal løse de problemene som da psykologen mener du har høres for meg helt ko-ko ut. Kjenner flere som har gått og må si det er bortkastet penger. Jeg er rimelig sikker på at når man har betalt en slik svindler så mye penger så vil hjernen uansett mene at det som det blir bablet om faktisk virker. Placebo effekten må vel sis å være større hos en psykolgtime enn all annen placebo effekt tilsammen. Får man en placebo pille så er det kun en selv som bestemmer om det skal virke eller ikke, her betaler man for en svindler som skal sitte å prate og forsvare kostnaden og dermed så må han få full utvirkning av placebo effekten, for hvis ikke så kan han jo bare legge ned.
Vis hele sitatet...
Du aner jo virkelig ikke hva du snakker om, overhodet. Tror du det er det som skjer hos en psykolog? At noen sitter å synser om hva som er galt med deg?
Psykologer leder deg stort sett inn til å synse om deg selv, og styrer deg litt i riktig retning med oppfølgingsspørsmål og problemstillinger basert på hva du selv har fortalt.
Min erfaring med fungerende psykologi handler mer om det å få noen å snakke ut til, noen som stiller kritiske spørsmål til tankene dine og hinter litt om hva som tilsynelatende er dine største problemer.

Psykologen min har fått meg til å kjenne meg selv og forstå problemer jeg alltid har visst at jeg hadde. Ikke på noe tidspunkt har ordet «diagnose» blitt nevnt, og ikke på noe tidspunkt har psykologen forsøkt å fortelle meg hva jeg måtte eller trengte.

De fleste av dere ville sikkert stemt for å stenge meg inne om jeg åpnet meg til dere



Sitat av zeast Vis innlegg
Det står imellom deg og total lykke....
Tja, om spørsmålet er hvordan bli mer lykkelig så kan man lese om slikt i ukeblader slik at du lettere finner oppskriften som passer for deg. Ett kurs i mindfullnes eller noe sånt kan også være til hjelp. Tips om hvordan man snur tankegangen i mer positiv retning trenger man neppe noen psykolog til. Så enten kan man lese og lære eller betale en til å fortelle deg det.
Det meste baseres på kognitiv terapi i dag slik at du selv må gjøre jobben, en psykolog kan hjelpe deg til å ta tak.
Vis hele sitatet...
Det ukebladet ikke kan gjøre er å få deg selv til å innse at du er på bærtur. Leser du ukeblader blir det litt som å lese horoskop; du nikker samtykkende og forstår det du leser – men dummere blir du og problemene vedvarer.
Sist endret av Tøffetom; 6. juni 2015 kl. 22:56.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Helt definitivt verdt det. Brukt 20-30k på det selv, best spent money ever

Men det er viktig å gå dit med rett innstilling og rimelige forventninger.

Er man uærlig, feks, kaster man pengene i dass
Vis hele sitatet...
Ikke alltid man "burde" være ærlig til psykologer da, det er et litt tveegget sverd på en måte. La oss si at du har alkoholproblemer, men aldri har fyllekjørt. Du må drikke deg dritings for å kunne sovne på kveldene eller lignende, evt byturer 4 dager i uka.

Hvis du sier at du har alkoholproblemer, så mister du kanskje førerkortet.
Hvis du ikke sier ifra, så beholder du førerkortet men du beholder også alkoholproblemet ditt.

Man BURDE være ærlig, men det kan jo fort ødelegge ganske greit for deg selv også om du har uflaks. Enig?
Sitat av Dongerino Vis innlegg
Ikke alltid man "burde" være ærlig til psykologer da, det er et litt tveegget sverd på en måte. La oss si at du har alkoholproblemer, men aldri har fyllekjørt. Du må drikke deg dritings for å kunne sovne på kveldene eller lignende, evt byturer 4 dager i uka.

Hvis du sier at du har alkoholproblemer, så mister du kanskje førerkortet.
Hvis du ikke sier ifra, så beholder du førerkortet men du beholder også alkoholproblemet ditt.

Man BURDE være ærlig, men det kan jo fort ødelegge ganske greit for deg selv også om du har uflaks. Enig?
Vis hele sitatet...
En har vel gjerne alkoholproblemer av en grunn? Det er her psykologen kommer inn.

Jeg er overbevist om at de aller fleste hadde hatt utbytte av psykolog (en de kommer overens med, og som trekker i de riktige trådene hos hver enkelt), men dette betyr ikke at de aller fleste trenger å gå til psykolog.

Har du ting som plager deg over tid, så er det i min verden to ting du kan gjøre:
1: Være helt ærlig med deg selv (noe folk flest ikke er), og de rundt deg, og forhåpentligvis få det bedre. Men en kan ikke vite hvordan ting i underbevisstheten påvirker deg (vaner, ting du tenker om deg selv og andre, reaksjonsmønstre på enkelte følelser/situasjoner) og derfor er det vanskelig å forandre eller leve med det som plager deg.
2: Oppsøke hjelp, f.eks. en psykolog, som er trent til å arbeide med menneskers ubevisste og bevisste handlingsmønstre, reaksjoner på enkelte følelser og situasjoner (f.eks. stress, ensomhet) og forhåpentligvis finne en løsning i dette.

En flaske vin eller en kasse øl er svært sjeldent løsningen på noe som helst i hodet ditt. Trenger du alkohol som stimuli for selvbildet eller motet ditt er det ikke så lurt å ta snarveier. Må du hoppe over muren hver gang du skal inn i huset ditt, er det best å fjerne muren en gang for alle.

Det finnes forskjellige retninger innen psykology, f.eks. kognitiv (problemløsning på åpenbare problemer), psykodynamisk (mer rettet mot personlighet og selvopplevelse), og psykoanalyse (Sigmund Freud, old school).

Jeg har hatt mye utbytte av kognitiv terapi, men jeg er vel ganske overbevist om at psykodynamisk terapi er veien å gå for meg. Dette fordi det er mer tilpasset individuelt, og tar tak i følelser og din personlighet og væremåte på et helt annet nivå enn f.eks. kognitiv terapi.

Forhør deg. Få henvisning fra fastlege (eller studiested/studentskipnad!!!), så er det ikke så dyrt heller. Lykke til!
Sitat av Dongerino Vis innlegg
Ikke alltid man "burde" være ærlig til psykologer da, det er et litt tveegget sverd på en måte. La oss si at du har alkoholproblemer, men aldri har fyllekjørt. Du må drikke deg dritings for å kunne sovne på kveldene eller lignende, evt byturer 4 dager i uka.

Hvis du sier at du har alkoholproblemer, så mister du kanskje førerkortet.
Hvis du ikke sier ifra, så beholder du førerkortet men du beholder også alkoholproblemet ditt.

Man BURDE være ærlig, men det kan jo fort ødelegge ganske greit for deg selv også om du har uflaks. Enig?
Vis hele sitatet...
Psykologer sier fra om det er livsfare. Ikke om du fyllekjørier.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Psykologer sier fra om det er livsfare. Ikke om du fyllekjørier.
Vis hele sitatet...
Er ikke fyllekjøring livsfarlig?
Sitat av Xernox Vis innlegg
Er ikke fyllekjøring livsfarlig?
Vis hele sitatet...
Joda. Mobilbruk bak rattet også.

Heldigvis er psykologer sine kriterier for å definere livsfarlig litt mer nyanserte enn hvermannsen sine, et subjektivt aspekt du selvsagt bør klarere før du begynner å legge ut om ting.

Nytt kriterie:

- Sjekk at ikke psykologen din er en firkantet idiot mer opptatt av å finne noe å rapportere deg for enn å hjelpe deg. Påse at det UTELUKKENDE er ved REELL OG AKUTT livsfare at meldeplikten gjelder, kom med noen eksempler av samme karakter som dine eventuelle tilståelser og sjekk vannet.

Husk at psykologen ikke er ute etter å ta deg, men å gjøre en god jobb. (Unntaket er selvsagt her og dersom du er henvist gjennom straffesak eller tilsvarende "tvang")

Tror du det kommer noe godt ut av at man tar førerkortet fra folk som kommer til psykolog i et forsøk på å utbedre sine problemer?

Heldigvis er den gjevne psykolog langt mer oppegående og reflektert enn den gjevne freaker.

NB!!!! IKKE gjør dette til en "er det livsfarlig å kjøre i fylla" - debatt.

Alle vet det kan påstås at det er det, du får ta krangelen videre med psykologforeningen om du ønsker at dem skal gå utifra moralpolitiets standpunkt.

Dette er IKKE diskusjonstema her.
Sist endret av Tøffetom; 7. juni 2015 kl. 00:59.
For meg fungerte ikke psykolog så bra, men andre jeg kjenner som har gått til samme psykolog har også vært misfornøyde, så det er nok psykologen selv som var problemet. Flere jeg har snakket med som har gått til andre psykologer har vært veldig fornøyde, men det blir jo såklart hva du gjør det til selv. Du må klare å snakke om problemet om psykologen skal klare å hjelpe deg, men det kan nok ta litt tid før man klarer å åpne seg så du må nok ha en del timer.

Før jeg gikk til psykolog var jeg hos helsesøster på skolen min som hjalp meg MASSE! Hadde snakket med kjæreste og venner om problemene mine før, men det hjalp ikke i nærheten av så mye som det hjalp å snakke med en som faktisk er utdannet til å hjelpe med problemer og har erfaring med det fra før. Så når folk sier "hvorfor betale masse penger for å snakke med en person, når du kan snakke med venner/familie gratis?", så er det nettopp fordi de er utdannet til å hjelpe. Og ikke vær redd for å bytte psykolog om du føler at han/hun ikke hjelper deg no særlig, det var nemlig jeg og jeg kunne blitt frisk såå mye fortere om jeg ikke var så redd for å såre psykologens følelser ellernoe haha, men det er vel sånn depresjon funker, dårlig samvittighet for alt mulig.

Siden du vil gå for å finne ut hva som står mellom deg og lykken, så må du være villig til å ta psykologens råd, hvis ikke vil det ikke hjelpe deg noe særlig.

TLDR; JA, gå til psykolog, de har tross alt tatt MINST 5 års utdanning kun for å hjelpe andre med deres problemer. Hvis du ikke føler du får noe ut av det etter noen sessions så fortell det til psykologen.
Jeg gikk til psykolog i litt over fem år og var innom 3 forskjellige i løpet av min tid, her er min erfaring:

Det posetive med å gå til en psykolog var at personen ikke kjente meg og derfor (i de fleste tilfeller) ikke lar seg prege av egne følelser eller motiv, altså de gjør en vurdering av din psykiske og fysiske helse og ikke en vurdering av om de liker det du mener eller står for. Med andre ord så dømmer de ikke deg som menneske, men din helse.

De har kunnskap, i de fleste tilfeller vil det først bli gjort en utredning. Først av ditt syn på deg selv og så personlighetsfortyrrelser, i begge tilfeller er det en hel gjeng med spørsmål du skal svare på. Noen ganger får du spørsmålene med deg hjem og kan bruke tid til å svare, andre ganger går dere gjennom de sammen, i min erfaring er utredning av ditt syn på deg selv og dine følelser noe du kan ta med deg hjem, mens ICD-10 skjemaet for personlighetsfortyrrelser går dere gjennom sammen.

Hvorvidt en psykolog kan hjelpe deg varierer veldig, for det er helt avgjørende hvor mye selvinnsikt du har, hvor ærlig du er med deg selv og hva slags problemer du har. Men en ting jeg vil si på dette punktet er om rus, i mitt og andre jeg kjenners tilfelle er rus noe man burde holde for seg selv med mindre du vet at det er rus som er en stor del av problemene dine. Jeg har denne meningen fordi det sekundet rus kommer inn i bildet er det "roten" til alle dine problemer, jeg har enda til gode å møte en psykolog som kan se at jeg har problemer så jeg ruser meg og ikke bare at jeg ruser meg og derfor har jeg problemer.

Merkelig nok (ironi) er det ofte omvendt når det gjelder medikamenter skrevet ut fra psykolog eller lege, jeg har fra dag en nektet noen form for medikamenter og i perioder gjorde det psykologene mine mindre "sammarbeidsvillige" og mente at om jeg bare var villig til å ta medisinen min ville alt bli bedre.. I min erfaring er det ytterst få som drar nytte av såkalte lykkepiller da det bare skyver problemene til side og ikke bearbeider de, klart at kan noen dra nytte av de, men ofte er det i tilfeller hvor pasienten trenger en "pause fra sine følelser" for så å ha mer energi til å løse de på et senere tidspunkt, som ved død av ektefelle eller andre nære forhold samt traumer.

Det som ofte kan være negativt er at psykologer har selvfølgelig kompetanse og kunnskap, men ikke nødvendigvis visdom, de kan sitte der med all verdens informasjon om hvor mange meter over havet Glittertind er, hvor det ligger, hvilke landskap det består av, men det er noe helt annet å bestige fjellet, har de ikke vært der selv, kan de heller ikke forstå deg, og derfor kanskje ikke hjelpe deg.

Og hvis du velger å gå til psykolog vil jeg anbefale og få en henvisning til psykolog via legen din, da kan du fikse deg frikort som betyr at du betaler for timene dine selv, men kun inntil 2185,- pr. år, når timene dine overskrider dette beløpet blir det gratis, du kan lese mer her:https://helsenorge.no/betaling-for-h...helsetjenester

Til slutt kan jeg si at jeg var et så "vanskelig" tilfelle at jeg endte opp hos en psykologspesialist fra Danmark og vår siste time gikk kort fortalt slik: "Du er for intregrert med sykdomen din, skulle det skje noen endringer kan du ringe å få en akutt time, men jeg har ingen her på huset som kan hjelpe deg og derfor velger jeg å avslutte din behandling, jeg har ordnet det slik at du får uføretrygd og håper du har en god venn eller en kjæreste du kan dele tankene dine med, heidå", det var målet og jeg har siden da brukt mesteparten av mine dager på musikk som gir meg mer psykisk hjelp enn en psykolog noen sinne kunne gjort.
Jeg har ADD og har gikk til psykiater for å få medisin (de var jo alt de ville/kunne gjøre, samtaler om diet, søvn, og andre ting var aldri på agendaen), det var mer viktig og få meg startet på ritalin 24/7. Ikke snakk om å bruke det en eller to dager i uken når man skulle få unnagjort mye. Uansett, ritalin var helt for jævlig for meg. Nedtur som var værre en pepper. Har nå prøvd dexederine fra en kompis og det var en mye mer clean high og ingen nedtur.

Det jeg lurer på; kan jeg gå til psykolog bare for og "snakke" eller må det være medisiner i bildet? Jeg føler også at jeg har lyst å snakke med en professionel om meg selv og hvordan hodet mitt er satt sammen, og jobbe litt med noen aspekter av seg selv evt bare snakke og få innsikt av noen som har peiling.
Sitat av Picard Vis innlegg
Det jeg lurer på; kan jeg gå til psykolog bare for og "snakke" eller må det være medisiner i bildet? Jeg føler også at jeg har lyst å snakke med en professionel om meg selv og hvordan hodet mitt er satt sammen, og jobbe litt med noen aspekter av seg selv evt bare snakke og få innsikt av noen som har peiling.
Vis hele sitatet...
Jaja klart det. Går du privat er det ingen forpliktelser ift. hva dere snakker om. Går du på DPS henvist via lege er det gjerne på et eller annet grunnlag.
Jeg har ikke råd til og gå privat. Må være henvist av lege..

Men vill ikke bli trøkket full av medisiner..
Sist endret av Picard; 7. juni 2015 kl. 18:34. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg har gått 1 år hos psykolog.

Svaret mitt må dessverre bli, nei, det er ikke verdt det. Jeg slet med depresjon og det å finne lykke i livet. Var til tider suicidal.
Som det blir sagt her, så kommer det helt ann på hvilken psykolog du går til. Og nei, psykologen har ikke svarene på sølvfat til deg. Han er ingen fasitmaskin, det fikk jeg erfare. Han/hun blir å stille deg masse spørsmål også må du prøve å finne svaret selv. Hvis du finner en veldig forståelsesfull psykolog som kan gi deg direkte pekepinner, så kan det være verdt pengene.

Jeg fikk i hjemmelekser å lese diverse hefter + 1 hel bok om psykologi, skrive ned gode og dårlige tanker i tankekart og mål fremover. Jeg var veldig ensom mens jeg gikk til psykolog, og hadde ingen å prate med og fortelle om mine følelser. Derfor var det utrolig godt å komme til en person og bare få alt ut og sagt hvor jævlig man har det, uansett om psykologen bryr seg eller ikke. Han var tvunget til å høre på meg, og når man ikke har noen venner eller familie å snakke med, så var det veldig befriende. Det må være det eneste positive jeg fikk ut av det året hos psykolog.
Sitat av Spirituell Vis innlegg
Kort svar: ja. En psykolog vil kunne peke på "hvorfor". Hvis ikke, gi en annen en sjanse. For meg har det vært ganske chill å dra til psykolog, fått en god del ut av det.
Vis hele sitatet...
For meg har psykolog vært til stor hjelp. Har fått et bedre liv, men også med stor innsats fra meg selv. Intet kommer av seg sjøl. Men det må bare prøves.
Klart du kan det, Picard! Psykologer og psykiatere arbeider nok ikke så veldig annerledes, men en viktig forskjell er at psykiatere kan skrive ut medisiner. Det er med andre ord en psykolog du ønsker, og ikke en psykiater.

Ser at mange stiller seg på bakbeina her. Det er nå ikke alltid slik at det er like enkelt å ha innsikt og klarhet i sin egen livssituasjon. Generelt sett anbefales det at man oppsøker hjelp hos en psykolog dersom man merker at ens psykiske helse har vært dårlig over tid, uavhengig av årsak. Kriterier for å ta kontakt er rett og slett at man har noe man ønsker å jobbe med. Er problemet av mindre alvorlighetsgrad er det slett ikke sikkert at man trenger mange timene for å få ting på "rett kjøl" igjen heller. Ingen skal komme og si at man lider noe mer eller mindre enn andre. Det er du som bestemmer, og det er kun du som lever ditt liv. Hvordan har du det, og hvordan ønsker du å ha det? Det er det du skal tenke på, først og fremst. Jo da, det er veldig fint å få tilstrekkelig med hjelp av venner og familie. Men det er viktig å være klar over at disse ikke har kompetansen til en terapeut. Det er jo en grunn til at utdanningen er krevende. Veldig mange opplever at det er vanskelig å finne konstruktive løsninger på vonde tanker og følelser. Eller å se egne feilslutninger. Hvordan skal man lære å bryte selvforsterkende onde sirkler med å lese magasiner? Og er det egentlig riktig å legge hele sin mentale helse og livskvalitet i hendene på en stakkars venn og "hobbypsykolog"? Dette er et mer omfattende emne enn som så, gitt. Når det gjelder terapiform; Terapiformen burde være tilpasset klientens behov, men tar vanligvis utgangspunkt i en samtaleterapi for å bevisstgjøre pasienten og endre plagsomme og uhensiktsmessige tanke- og atferdsmønstre. Det stemmer forøvrig at Kognitiv adferdsterapi i dag er den mest empirisk validerte behandlingspakken innenfor klinisk psykologi (psykoterapi). Det nyeste innenfor Kognitiv atferdsterapi er noe som kalles "den tredje bølgen", og inkorporerer aksept- og mindfulness elementer i terapien. Eksempler på disse terapiformene er: Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), dialektisk atferdsterapi, samt mindfulness-basert kognitiv terapi. Det er uenighet i hvilken form for psykoterapi som fungerer mest effektivt og ikke minst hva som er best egnet til å behandle bestemte typer problemer. Så, hva skjer når du kommer til den første timen? Første time kalles "vurderings- eller kartleggingstime". Psykologen vil stille spørsmål og kanskje be deg fylle ut skjema for å danne seg et så godt bilde av problemstillingen din som mulig. På bakgrunn av dette vil det kunne sies noe om den videre behandlingen.

Har selv hatt både psykologer, psykiatere, psykiatrisk sykepleier, akutt-team og så videre. Jeg personlig fikk henvisning av fastlege og fikk dekket utgifter til behandling (må betale egenandel). Det har hjulpet utrolig mye! Jeg er usikker på hvor jeg ville vært i dag om jeg ikke hadde denne muligheten. Kan forøvrig nevne at ingen behandlere jeg har hatt har vært særlig interessert i å fokusere på noen diagnose. Jeg fikk min etter et år i behandling, minst. Alle er klar over at en diagnose ikke er noen eksakt vitenskap. Når det gjelder taushetsplikt viser jeg til det norsk psykologforening sier;

"Psykologen respekterer individets rett til konfidensialitet gjennom å iaktta taushet om det som han/hun får rede på om klienter og andre under utøvelsen av yrket. Unntak fra taushetsplikten gjøres dersom det foreligger åpenbar fare for klienten eller andre. Psykologen kan også i henhold til loven være forpliktet til å gi fra seg opplysninger, og informerer derfor klienten om de begrensningene i taushetsplikten som følger av loven"

Unntaket gjelder da selvmordsfare, fare for å skade andre, både voksne og barn. Når det gjelder fortrolige tanker og følelser som ikke gjelder disse områdene som nevnt over, har psykologen full taushetsplikt i forhold til.

En god terapeut har empati og forståelse. En god terapeut vet når du trenger støtte, og når du trenger motstand. En god terapeut skal ikke være dømmende eller moraliserende! Ikke minst, en god terapeut gir deg ikke råd om hvilke valg du skal ta i livet. Det stilles også mange kriterier til behandler, og de leste av dem er i grunnen nok så innlysende. Finner man en psykolog man absolutt ikke finner rett kjemi med er det bare å bytte. Det har hendt meg også, og jeg er overbevist om at det ikke kun er meg. Psykologer er jo vanlige mennesker som du og meg, de også.

Lykke til, Moret!

Mvh
Lucy
Sist endret av Lucy In The Sky; 7. juni 2015 kl. 19:40.
Sitat av Picard Vis innlegg
Jeg har ikke råd til og gå privat. Må være henvist av lege..

Men vill ikke bli trøkket full av medisiner..
Vis hele sitatet...

Du kan benytte private psykologer/psykiatere som er omfattet av refusjonsordning. Dermed betaler du egenandel kun opp til frikortgrensen.

Se feks her:
http://www.helse-sorost.no/pasient_/...espesialister_
Sitat av Picard Vis innlegg
Jeg har ikke råd til og gå privat. Må være henvist av lege..

Men vill ikke bli trøkket full av medisiner..
Vis hele sitatet...
Som andre har påpekt her: Psykiatere er leger, og kan gi deg medisiner. Psykologer kan ikke skrive ut resepter, de er der for å samtale.
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Du kan benytte private psykologer/psykiatere som er omfattet av refusjonsordning. Dermed betaler du egenandel kun opp til frikortgrensen.

Se feks her:
http://www.helse-sorost.no/pasient_/...espesialister_
Vis hele sitatet...
HÆ? Kan du da få tilbake penger uten å være henvist??
Min drøm er å ha en psykiater som jeg kan gå til og snakke om både mental helse og forskjellige legemidler og notropics jeg bruker for å hjelpe meg (jeg har ADD så konsentrasjon er litt vanskelig av og til), og kunne snakke med en profesjonell om det.. Jeg husker den første psykiateren min var veldig interessert i å vite hvordan dexederin funket på meg da jeg fortalte at jeg hadde prøvd det fra en venn, og han var veldig interessert når jeg fortalte at jeg følte det var mye renere og mindre bivirkninger.

Hadde jeg hatt mer cash så hadde jeg gått til en psykiater og betalt selv, en gang i uken.

Og ja jeg ser ovenfor at jeg skrev psykiater og psykolog om hverandre. Selvsagt får man ikke medisiner av en psykolog.
Sist endret av Picard; 8. juni 2015 kl. 06:13. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg har blitt medisinert, i ettertid ser jeg at det har reddet livet mitt. Har prøvd å slutte med antideppresiva, men det fungerer veldig dårlig. Et liv helt uten de store følelsene og impotens, men man lever og det er det viktigste.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
HÆ? Kan du da få tilbake penger uten å være henvist??
Vis hele sitatet...

Godt spørsmål egentlig. De fleste kommer jo i behandling etter henvisning fra fastlege eller etter akutt innleggelse. At en trenger henvisning fra fastlege for å komme inn under refusjonsordningen tror jeg ikke stemmer. Men for de som skal bestille time hos private så kan de jo bare samtidig sjekke med psykolog/psykiater hva som kreves for å bli omfattet av refusjonsordningen. Private behandlere kan ta alt fra 800 kr timen til over 3.000,- timen. Så sjekk på forhånd slik at du unngår økonomisk katastrofe.

Ring evt. fritt sykehusvalg-kontoret på 800 41 004 og snakk med de. De jobber jo med slike ting til daglig så de kjenner regelverket til punkt og prikke.

Staten har refusjonsavtaler med psykologer og psykiatere, og om en velger å gå til en av disse for behandling så skal en kun betale egenandel kr 320,- per behandling. Når du evt. når frikort tak 1 på kr 2185,- så er behandlingen gratis for deg ut kalenderåret.

Sitat av Picard Vis innlegg
Min drøm er å ha en psykiater som jeg kan gå til og snakke om både mental helse og forskjellige legemidler og notropics jeg bruker for å hjelpe meg (jeg har ADD så konsentrasjon er litt vanskelig av og til), og kunne snakke med en profesjonell om det.. Jeg husker den første psykiateren min var veldig interessert i å vite hvordan dexederin funket på meg da jeg fortalte at jeg hadde prøvd det fra en venn, og han var veldig interessert når jeg fortalte at jeg følte det var mye renere og mindre bivirkninger.

Hadde jeg hatt mer cash så hadde jeg gått til en psykiater og betalt selv, en gang i uken.

Og ja jeg ser ovenfor at jeg skrev psykiater og psykolog om hverandre. Selvsagt får man ikke medisiner av en psykolog.
Vis hele sitatet...
Se svaret mitt ovenfor. Ta kontakt med psykolog i ditt distrikt som er omfattet av refusjonsordningen. Da betaler du kun 320 kr per time opptil frikort. Gratis etter det.
Sist endret av frtoretang; 8. juni 2015 kl. 14:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg har veldig god erfaring med lovisenberg dps. Men det er som flere sier, alt avhenger av kjemien du opplever med din behandler. Jeg har opplevd å bli trodd og respektert. Det første jeg gjord svar å spørre om taushetsplikten, ettersom jeg har kamerater som har mistet førerkortet pga cannabis for eksempel. Det min psykolog sa var at det skal ganske mye til før man kan iverksette slike drastiske tiltak. Ifølge henne gjaldt det mest folk som har vært innom avrusning flere ganger på tunge stoffer som heroin og amf.

Det er jo bare å prøve. Du velger selv hva du vil si, men hvis du er usikker så spør. De vil svare deg, og husk at de ønsker å hjelpe. Hvis du får inntrykk av at de er etter deg eller fokuserer på feil ting så si det til dem. De er ikke eksperter på deg, det er det du som er
De er der for å hjelpe deg med å løse problemene dine i livet, uansett hva det er. Så jo større problemer du føler at du har i forhold til ditt liv, jo mer relevant vil jeg tro at det er å gå til en. Resultater avhenger av hvor ærlig du er villig til å være med deg selv og psykologen, hvor kapabel psykologen er til å lære deg og hvor kapabel du er til å forstå, og hvor mye av det gamle du er villig til å ofre for det nye. Også ditt ambisjonsnivå har noe å si, men det forandrer seg også igjennom livet, utfra hvilke verdisetting vi velger å utvikle - hva som blir mer viktig for oss.

Leser her om eksempler på at man kan miste førerkortet om man nevner rusproblemer - de tar ikke fra deg førerkortet fordi de skal straffe deg, men for å hjelpe deg og andre. De har autoritet til det, de skal avgjøre om du er til fare for deg selv eller andre.

Det er tross alt bedre at noen med kunnskap og kompetanse hjelper deg, enn noen som ikke har det.
Jeg har vært hos flere forskjellige psykologer, og det var temmelig forskjellige opplevelser. Ingen tvil om at personlighet har mye å si. De fleste starter med å bli litt kjent den første timen, noen ganger kan det være nesten som et intervju, andre ganger bare forteller man om seg selv og hvorfor man er der og psykologen er mer passiv. Det er ganske forskjellig hvor aktive de er, noen sitter omtrent bare og nikker og lytter og gjentar det du sier eller kommer med utsagn som "det går nok bra" eller "jeg skjønner jo at det var vanskelig", andre er mer aktive med spørsmål og er med på å styre samtalen. Jeg foretrekker absolutt det siste, men det er sikkert smak og behag som så mye annet. Hos de fleste jeg har vært har jeg sittet i en stol, men jeg var også hos en som ville at jeg skulle ligge og "sveve i overflaten av min bevissthet". Det likte jeg ikke, så jeg var bare der to ganger. Noen gir lekser, det kan f.eks være at du skal skrive en liste eller utføre et slags oppdrag før neste time. Jeg tror det er viktig å være åpen med psykologen om hva man trenger og si fra om man ønsker en annen behandler dersom man merker at det ikke hjelper noe. Samtidig er det greit å være klar over at med noen problemer kan mye bli verre før det begynner å bli bedre fordi man gjerne tenker og grubler mye på vanskelige problemstillinger mens man holder på.

Jeg ble sendt til psykolog i tenårene og det hjalp ikke, men der var jeg jo ikke frivillig og holdt kortene tett til brystet. Egen innsats og vilje til å være åpen har alt å si. Noen ganger er det godt å bare ha en ventil, noen som bare lytter når jeg trenger å få ting ut. Andre ganger kan vi jobbe med strategier for å takle ulike ting i hverdagen og traumene jeg lever med. Det er litt forskjellig hvor opptatt psykologer er av bakgrunn og oppvekst, noen er mer opptatt av å jobbe med å få en til å funke her og nå, lifehacks, mens andre gladelig fordyper seg i gammelt grums. Det er jo sikkert avhengig av hva du er der for, og begge deler er nyttig etter min mening. Jeg har gått hos den samme psykologen on og off lenge nå, og en av grunnene til at jeg liker henne er at hun ser gjennom bullshiten min og klarer å dra ut essensen av det jeg sier. Hun kan også være skarp og kritisk og stiller ofte spørsmål som får meg til å tenke på en situasjon på en ny måte. Ofte fører det til økt selvinnsikt, og det er jo først når man skjønner hva som er problemet at man kan begynne å gjøre noe med det.
"En objektiv og professjonell veiledning".. har I min erfaring vært makabre ord å legge til den psykiatriske vitenskapspraksis.

Anbefaler å finne noen som vet hva de driver med. Innenfor den sjamanistiske praksis finnes verktøyer til å komme I bunnen, igjennom komplett og fullt hva enn det skulle være, og avhengig av praktisøren bygger ikke på en samfunnsbasert doktrine og andre fellessyn, som etter personlig erfaring induserer tilstander verre enn døden. jeg ville takket sykehuset innlandet, dets doktrine, kapitalistiske mål og mennesklige utnyttelse uten like for dette.
Jeg skal ringe til en psykolog over helgen og sette meg på venteliste. Jeg har fått en liste over psykologer i fylket som har refusjonsordning slik at jeg betaler kun egenandeler frem til jeg opparbeider meg et frikort. Så psykolog behøver ikke å koste folk mer enn ca 2600 i året.

Det negative er at det er som regel flere måneder med ventelister, men jeg har ikke råd til en privat en, så jeg må bare vente.

Jeg gleder meg, og håper jeg får utbytte av å få snakket om ting jeg finner vanskelig i livet og følelser jeg ikke helt klarer å håndtere.

Mange tror det å dra til en psykolog gjør dem svak i andres øyne, eller psykisk syk. Men husk på det at de som selv ber om hjelp og ser at de trenger hjelp og vil dra har som regel veldig selvinnsikt og er sterke.

Det er mange der ute som absolutt skulle ha vært under terapi eller hatt noe form for samtale med proffe, men pga. hva andre vil si eller tro, ikke tørr, og det er meget synd.

Håper at alle dere som ønsker hjelp søker det! =)
Sist endret av entusiasten747; 21. juni 2015 kl. 02:27.
Psykolog er bare hjelpsomt hvis du ikke eier selvinnsikt. Ja, de sitter på kunnskap som "det kan hende du tar heroin fordi du er trist innerst inne", men mer enn det kan de ikke tilby etter min erfaring.
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Psykolog er bare hjelpsomt hvis du ikke eier selvinnsikt. Ja, de sitter på kunnskap som "det kan hende du tar heroin fordi du er trist innerst inne", men mer enn det kan de ikke tilby etter min erfaring.
Vis hele sitatet...
Ditt utsagn er helt feil på generellt basis.

Jeg har masse selvinnsikt, det vet jeg selv, og har fått bekreftet gang på gang.
Jeg kan bare snakke om meg selv når jeg gir deg eksempler, men tro meg, eller ikke tro på meg, men jeg har masse selvinnsikt.

Du skriver at man ikke eier selvinnsikt hvis det skal hjelpe, men det kun etter din egen erfaring. Da blir det feil av deg å skrive et generellt utsagn.
Sitat av entusiasten747 Vis innlegg
Ditt utsagn er helt feil på generellt basis.

Jeg har masse selvinnsikt, det vet jeg selv, og har fått bekreftet gang på gang.
Jeg kan bare snakke om meg selv når jeg gir deg eksempler, men tro meg, eller ikke tro på meg, men jeg har masse selvinnsikt.

Du skriver at man ikke eier selvinnsikt hvis det skal hjelpe, men det kun etter din egen erfaring. Da blir det feil av deg å skrive et generellt utsagn.
Vis hele sitatet...
På hvilken måte har det hjulpet deg da? Er legit nyskjerrig, prøver ikke starte noe krig her.
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Ingen psykologer er mirakelmenn/kvinner. Men har man først gått til en så er det vel fordi man ønsker hjelp til noe, og en psykolog er en trent lytter som kan hjelpe deg til å hjelpe deg selv. Det er ikke alltid så lett å vite hva som plager en eller hva man skal gjøre. Men å bruke sin egen subjektive kanskje dårlige erfaring og så si at det bare er tull blir jo helt på trynet. De kan hjelpe deg til å rydde opp eller organisere ditt eget hodet slik at man kanskje lettere kan ta grep om problemene sine. Har man hatt dårlige erfaringer, ja så bytt psykolog da. Har følelsen av at noen tror man skal ha et good Will hunting øyeblikk. Slik er det ikke alltid. Jeg går hver uke, og føler meg litt lettere og litt bedre humør for hver gang.
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
På hvilken måte har det hjulpet deg da? Er legit nyskjerrig, prøver ikke starte noe krig her.
Vis hele sitatet...

Synes Trollegutten oppsummerer det ganske fint.

Jeg har ikke vært enda, jeg skrev at jeg skulle ringe etter helgen og sette meg på venteliste hos en psykolog siden det er så lange ventelister.

Men jeg har snakket med psykolog før, og kjenner flere som har, og det jeg reagerte på i ditt innlegg var at du skrev noe på "generell basis" men kun på grunnlag av egen erfaring, og det protesterte jeg imot, og mener er feil.

For å tydeliggjøre det, så kommer et eksempel:

Bare fordi jeg for eksempel har èn gang hatt en dårlig erfaring med flyselskapet SAS, så betyr ikke det at SAS er elendig.

Samtidig så skrev du litt nedlatende ved å si: at man må ha NULL selvinnsikt for at psykolog skal fungere. Dermed mener du at alle som har noen gang fått hjelp av psykolog har NULL selvinnsikt, og det er jo også helt feil.

Det er synd hvis du har hatt en dårlig erfaring med en eller flere psykologer, men som det har blitt nevnt flere ganger over: Man må bytte til man kommer til en man "klikker" med, og som faktisk kan hjelpe deg.
Hvis du klarer deg fint uten psykolog, og ikke ønsker hjelp, så er det noe helt annet, ikke alle behøver hjelp fra en psykolog =)

Men ikke kall oss som får hjelp av psykolog for mennesker uten selvinnsikt, det synes jeg blir feil =) (No hard feelings, bare poengterer) =)
Sist endret av entusiasten747; 21. juni 2015 kl. 16:56.
Det er fortsatt ingen som har gitt et konkret eksempel på hvordan en psykolog har hjulpet dem eller kommet med kunnskap som har vært til nytte.. Bare vage greier som en god kompis også mest sannsynlig kan tilby. Men gode venner er jo ikke alltid tilgjengelig, og noen hemmeligheter vil man helst holde for seg selv, så psykologer har sin plass i verden, men det jeg ikke er enig i er at psykologer har en slags ekspertise som kan få tankegangen i andre baner. Alle rådene de har gitt meg har jeg lest på internett, og noen er så åpenbare at det er sunn fornuft.
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Det er fortsatt ingen som har gitt et konkret eksempel på hvordan en psykolog har hjulpet dem eller kommet med kunnskap som har vært til nytte.. Bare vage greier som en god kompis også mest sannsynlig kan tilby. Men gode venner er jo ikke alltid tilgjengelig, og noen hemmeligheter vil man helst holde for seg selv, så psykologer har sin plass i verden, men det jeg ikke er enig i er at psykologer har en slags ekspertise som kan få tankegangen i andre baner. Alle rådene de har gitt meg har jeg lest på internett, og noen er så åpenbare at det er sunn fornuft.
Vis hele sitatet...
De "konkrete" eksemplene du etterspør, du skjønner ikke at dette kan være folks innerste, flaueste og ekstremt komplekse tanker og problemer? Tviler på at noen har lyst til å bre ut om sitt aller innerste her på et forum. Du tror ikke på det, nei vel, men mange av oss andre gjør det. Vi som trenger psykolog trenger hvertfall ikke forklare oss for noen andre enn de vi selv velger.
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Det er fortsatt ingen som har gitt et konkret eksempel på hvordan en psykolog har hjulpet dem eller kommet med kunnskap som har vært til nytte.. Bare vage greier som en god kompis også mest sannsynlig kan tilby. Men gode venner er jo ikke alltid tilgjengelig, og noen hemmeligheter vil man helst holde for seg selv, så psykologer har sin plass i verden, men det jeg ikke er enig i er at psykologer har en slags ekspertise som kan få tankegangen i andre baner. Alle rådene de har gitt meg har jeg lest på internett, og noen er så åpenbare at det er sunn fornuft.
Vis hele sitatet...
Det er forskjell på dem. Jeg er delvis enig med deg i at de sier mye vagt. Men ut fra hva jeg har forstått, så er en psykologs rolle ikke den at de skal direkte lede deg inn i nye faser i livet. Det skal du gjøre selv. De skal gi deg inspirasjon til å finne nye veier, og da kan det av og til bli mye "luft", mye usaklig, og prat som ikke fører noen vei. Det er også derfor (i min erfaring og forståelse) at det er opp til en selv, hvor villig man er til å være ærlig med seg selv og psykologen, hvor mye man får ut av det. Jo mer spesifikk man er i forhold til hvilke problemer man vil ha hjelp med, jo raskere vil en forandring komme.

Det jeg mente med at det er forskjell på "dem", mener jeg at de er bare mennesker, og som mennesker så finner vi forskjellig kjemi med forskjellige bekjentskaper. Hvis man ikke føler man "møter" psykologen på en riktig måte, etter et par timer, så burde man si fra, og/eller prøve å finne en ny.

Har selv gått nesten 20 timer hos en, og selv om jeg har lært mye bra, er det er først nå jeg begynner å se at kanskje ikke han har vært den jeg har helt trengt - siden det har tatt så lang tid før jeg har fått til forandringer i livet som jeg ønsker. Samtidig er underbevisstheten treg, det tar tid å endre kurs i livet når man har holdt samme kurs i nesten 30 år. Nok en gang, samtidig har man hatt mentorer/læremestre (foreldre og andre), som har ledet en i det sporet -DE- mener er rett - men de har aldri hørt på hva -DU- vil. Her skapes det ofte mye konflikter.

Fikk forslag til bøker som jeg kunne lese, om personlig utvikling. Og jeg føler de har hjulpet en del, de belyser problemstillinger som omgår mennesker mye, som omfatter mange forskjellige situasjoner og konflikter.. dette lærer man en del av. Man ser hvor man har gjort feil tidligere i livet. Men man ser også hvordan andre mennesker oppfører seg, hvem man vil ha i livet sitt og hvem man bør holde seg mer unna.

Bare mine erfaringer, dette. Noen er flinkere enn andre, men det er til syvende og sist opp til en selv hvor mye man vil få ut av det. Hvis man ikke føler man får nok ut av det, så bør man prøve andre .. hvis -det- ikke hjelper, bør man vurdere om man virkelig trenger hjelp (er normal), eller om man er gal og bør sjekke seg inn på institusjon ^^ (litt spøk men litt alvor).
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Det er fortsatt ingen som har gitt et konkret eksempel på hvordan en psykolog har hjulpet dem eller kommet med kunnskap som har vært til nytte.. Bare vage greier som en god kompis også mest sannsynlig kan tilby. Men gode venner er jo ikke alltid tilgjengelig, og noen hemmeligheter vil man helst holde for seg selv, så psykologer har sin plass i verden, men det jeg ikke er enig i er at psykologer har en slags ekspertise som kan få tankegangen i andre baner. Alle rådene de har gitt meg har jeg lest på internett, og noen er så åpenbare at det er sunn fornuft.
Vis hele sitatet...
Om du har en så enkel jobb med å endre livsstilen din til det bedre så applauderer jeg dèt, men alle har det ikke
så lett desverre.
De fleste vet eller har en anelse om hva som kanskje er roten til f.eks en depresjon. Men det å ta tak i det og løse opp i det er kanksje ikke noe alle klarer alene, eller har familie/venner de føler de kan ta det opp med.

Det er jo nettopp det psykologer/terapeuter og psykiatere har, en ekspertise i hvordan sinnet kan utfolde seg på godt og vondt, de har studert tidligere tilfeller av mentale lidelser og slik klart å supplere denne informasjonen til den medmenneskelige faktoren som terapi har. Klart mye hviler på sunn fornuft, men å avfeie at fagmennesker ikke sitter på noe ekstra ekspertise er å ta i.
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Det er fortsatt ingen som har gitt et konkret eksempel på hvordan en psykolog har hjulpet dem eller kommet med kunnskap som har vært til nytte.. Bare vage greier som en god kompis også mest sannsynlig kan tilby. Men gode venner er jo ikke alltid tilgjengelig, og noen hemmeligheter vil man helst holde for seg selv, så psykologer har sin plass i verden, men det jeg ikke er enig i er at psykologer har en slags ekspertise som kan få tankegangen i andre baner. Alle rådene de har gitt meg har jeg lest på internett, og noen er så åpenbare at det er sunn fornuft.
Vis hele sitatet...

I slike diskusjoner er viktig at en ikke glemmer at det er en hel haug av forskjellige psykiske lidelser. Og for svært mange av lidelsene så er en nesten nødt til å snakke med fagfolk for å få hjelp. Om du er deppa fordi dama dro, da er det forståelig for både deg og den kameraten som prøver å hjelpe deg.

Men om du feks har PTSD, bipolar lidelse eller kanskje schiofren paranoia så tror jeg ikke du vil få mye vettugt ut av å snakke med en venn. Ei heller om livet ditt egentlig er kjempebra på alle fronter, med sikker økonomi, ok bolig og jobb og en partner du trives med. Om alt er bra og du likevel er deprimert hvordan skal da en helt vanlig fyr hjelpe deg videre i livet?

Jeg tror at du tar for lett på dette, at du tenker på feks depresjoner som å være lei seg, eller være trist fordi noen nære har lagt på røret. Det er helt normale reaksjoner og sorg er ikke det samme som å være deprimert. Det er viktig å forstå forskjellen. Og for den som er langt nede psykisk - hva skal en venn gjøre for å få den som sliter til å tenke annerledes? Ville du klart å hjelpe en deprimert venn til å få et bra liv? Eller ville du hatt skyldfølelse om vennen din tok sitt eget liv etter et par samtaler med deg?

Det er en grunn til at psykologer og psykiatere har lange studier. De er fagfolk. Når badet mitt lekker så ringer jeg ikke en venn som er snekker. Jeg ringer en rørlegger. Og her snakker vi kun om et bad - å tro at man kan hjelpe sin venn til å bli frisk kan ende i selvmord. Fordi en ikke kan og har dyptgående kunnskap om hva slags hjelp den psyke trenger.