Hei!
Jeg er en 20 år gammel gutt som for noen uker siden hadde mitt første møte med LSD, en opplevelse jeg gjerne vil dele med dere.
Dette blir min første triprapport, så jeg er nok temmelig ustrukturert og forventer en del rot! Det hele er rimelig ustrukturert i hodet mitt også, så det passer vel godt.
Ser nå også at det blir forferdelig langt, beklager det.
Her er min historie.
Soundtrack til lesere.
Hvem? Min bror og to kamerater, hvor av min bror, meg og en kompis inntok syre for første gang mens den siste hadde sin første tur på MDMA.
Hva/Mengde? 3 blottere LSD, angivelig 130 µg per lapp, totalt ~390 µg om markedført mengde stemmer. Usikker på faktisk mengde.
Hvor? I stua til min venn som tura, et avsideliggendes sted i skogen.
Når? Natt til fredag omtrent 03:00 - langt ut på dagen. Alt for langt ut på dagen.
Det hele startet med at jeg og en venn skulle en liten tur til en felles venn av oss, og tilbringe et par timer der med skitprat før planen var å bevege seg hvert til vårt. Vi skulle bare visst...
Vi pratet om løst og tjukt, og bestemte oss for at vi skulle ta et par øl, og heller sove over hos kompis 1. Ølet går ned, og humøret stiger samtidig som vettet går ut. Vi finner ut av at vi har lyst på mer å drikke så jeg ringer min bror og spør om han kan raske med seg alt av drikkevarer vi har liggendes og ta turen bort. Som en spøk rettet mot kompis 2 som er skeptisk til rusmidler spør jeg med en åpenbart tullestemme om å ta med noe syre også.
"Dårlig brennevin og dårlig syre!
Min bror dukker omsider opp og tror du jammen ikke at han faktisk har tatt med både dårlig brennevin, dårlig syre og god MDMA, mest som en spøk tilbake.
Vi setter oss ned og begynner å prate og det tar ikke lang tid før praten vandrer over til hva som ligger i lommene til min bror. Klokken begynner å nærme seg 03:00 på natten og på tross av at kompis 1 skulle ha et jobbintervju dagen etter, samt at undertegnede hadde planer med sin bedre halvdel finner vi ut av at det er en god idé at kompis 1 og jeg skal ta syre, mens kompis 2 overraskene nok til tross for holdningene sine er lysten på å prøve MDMA.
Kompis 1 vet ikke særlig mye om LSD så min bror og jeg kjører han gjennom et lynkurs da vi begge har vært avide lesere av psykedelikarelatert materiale. Der får vi klart fram at det ikke er til å spøke med, og at om han er det minste i tvil om han har lyst, eller i tvil på sin psykiske tilstand så bør han la vær.
Det var hele tiden klart for alle at om noen ikke ville at vi skulle, så skulle vi la være - alle mann, på ingen måte noe press eller noe slikt.
Da min bror ved en tidligere anledning hadde prøvd en av disse lappene uten å få noe nevneverdig funk kom vi fram til at vi måtte ha 3 lapper hver for å få god funk. Impulsivt og lite ansvarlig å hive i seg 3 lapper hver som førstegangstrippere? Kanskje, men det får være. Kompis 1 og jeg legger lappene godt plassert under tunga mens kompis 2 svelger sin grønne håndgranat, og sommerfuglene i magen kommer. Vi er spent alle mann! Min bror bestemte seg for at han skulle bli der hele natten som trippsitter, noe som mest sannsynlig var temmelig lurt.
Vi hadde alle prøvd MDMA før, bortsett fra kompis 2 og vi la til rette for at han skulle få en fin første gang, satt på god musikk og dansa alle mann. Etter en 30~ minutters tid løper kompis 2 inn på do og kaster opp av full hals, jeg forsikrer han om at det er relativt normalt på opptur og stemninga er fremdeles temmelig god. Kompis 1 og jeg blir enige om at så langt så minner det faktisk en del om lett MDMA, med tanke på energi og lyst til å danse - dog mangen på empati og vektløsheten man for på MDMA. Vi blir svært slitne av å danse og må sette oss ned litt mens kompis 2 danser i full vei. Han elsker det! Vi andre koser oss med at kompis 2 har det så fint. Alle mann står igjen og danser, men om ikke lenge kjenner jeg at beina begynner å bli skjelvne og føttene føles merkverdig nok ut som vann, så jeg må gå og sette meg i sofaen.
Musikken blir skrudd ned og jeg snakker om hva jeg føler. Effektene begynner svakt å komme, men det er fremdeles veldig subtilt.
Ting blir rart, og jeg føler meg annerledes, men det er vanskelig å sette fingern på det. Det ender opp med at jeg prater til min bror at dette egentlig var en veldig god anledning for han også, og planter tanken om at han skal være med å ta syre i kveld i hodet hans. Var på ingen måte ment som noen overtalelses-tale men det kom nok sånn ut.
"Her leker vi ikke butikk" sier min bror og hiver i seg 3 lapper selv, det er nå ca. 1 time siden kompis 1 og jeg inntok våre og ting begynner å bli særere og særere. Jeg snakker om mønstrene jeg ser og hvordan musikken oppleves, kun for å få spørsmål av min bror om jeg er sikker på at det ikke er placebo. Jeg er rimelig sikker, kan man si!
Ting er særdeles merkelig, men det er ikke helt villt enda. Vi bestemmer oss for å sette på noe goa-trance og finne fram en fraktalvideo som vi kan kikke på.
Vi lenker oss til hver sin stol og ikke før lenge er jeg helt i transe av hva som skjer på skjermen. Så utrolig livaktig, så utrolig 3D, så fantastisk innvikla og komplisert, er det mulig? Jeg blir dratt med inn i skjermen og hele veggen lyser opp i disse hypnotiserende fraktalene. Ting begynner å skje med min bror også og jeg hører han si at det var fantastisk stilig, men jeg er temmelig langt vekke.
Samtidig spinner kompis 2 som er på MDMA rundt og rundt og rundt på gulvet, hopper og danser og snakker og skriker - fytti katta hvor slitsomt! Vi 3 i stolene kikker på hverandre med et nervøst blikk og er alle enige om at det var fantastisk slitsomt med kompis 2. Det tar ikke særlig lang tid før jeg får stotra ut at "Hæ?!" er nøkkelordet, noe vi alle kan være temmelig enige om.
Stakkaren som spant rundt i full fart prøvde å være sosial med oss, kom helt opp i ansiktet på meg og spurte masse spørsmål. Utrolig fjernt for meg, jeg hadde mer enn nok med meg selv og å klamre meg fast i stolen mens jeg 'zonka ut' som jeg forklarte han. Han sa han forstod og kyssa meg på panna og ønska meg god tur. Fremdeles utrolig slitsomt! Stakkars fyr, så glad en blir i folk på MDMA så er det eneste en har 3 snegler som ligger rett ut i hver sin stol og er hypnotisert av musikken og TV'n.
Det er egentlig ikke så mange tanker som surrer i hodet mitt, det virker rimelig tomt. Såpass mye skjer visuelt at det er ikke plass til å tenke noe særlig der og da.
Vet ikke helt hva som skjer, men fraktalene (muligens hele tv'n) blir skrudd av og tydeligvis musikken også - noe jeg har blitt fortalt i ettertid, for min del var den goa-beaten en del av hele trippen langt utover i morgentimene som en slags bakgrunns-track. Det er veldig vanskelig å huske rekkefølgen ting skjer i, så jeg er ikke helt sikker på hva som skjer i det vi beveger oss vekk fra TV'n men jeg tror jeg skal på do. Min bror og kompis 1 står på utsiden av døra og prater mens jeg gjør mitt. Toalettet lyser i mange forskjellige varme farger, rødt, lilla, grønnt mens veggene smelter og puster. Sært sted.
Jeg kommenterer på noe jeg hører min bror og kompis 1 si, og de blir helt forundret over at jeg kan høre de. Jeg er jo ikke der! Jeg er jo i et annet rom! Det ble tydeligvis for fjernt for de at jeg kunne være i nærheten av de straks jeg forsvant gjennom døren.
Alle mann forsvinner inn på badet straks jeg er ferdig og studerer oss selv i speilet og undrer over hva vi ser på. Veldig merkelig. Jeg har fremdeles en ekstrem trang til å tisse, selvom jeg nettopp gjorde det. Jeg prøver så utrolig hardt å finne ut om jeg faktisk må tisse eller ikke til jeg blir så frustrert at jeg forsvinner oppi badekaret før jeg bare gir helt slipp og bestemmer meg for at om jeg skal tisse på meg så blir det isåfall her! Kompis 2, kompis 1 og meg selv klarer vi å skvise oppi når jeg får etablert at det var falsk alarm. Eller var det kun kompis 2 og meg? Eller kun kompis 1 og meg? Jeg vet hvertfall at jeg er i badekaret og klarer å velte en badeand, som det så kommer uhorvelige mengder vann ut av, noe som faktisk ikke stemte i det hele tatt.
Kompis 2 som begynner å lande fra MDMA'en forteller en historie. Hva historien handlet om trengte ikke inn i noen av oss som hadde hodet fullt av syre. Men historien var skummel, det fikk vi med oss! Vibbene ble dårligere og dårligere og kompis 2 og min bror forsvinner ut. I ettertid har jeg funnet ut av at historien ikke var skummel i det hele tatt, heller relativt koslig.
Kompis 1 og jeg forsetter vår ferd i badekaret.
Ingen ord, vi er helt stille.
Der sitter vi to, bestekompiser siden barndommen i et badekar fylt til randen med syre flyvendes gjennom et fraktalunivers i tusenvis av kilometer i timen, vi klamrer oss fast til kantene mens vi prøver å ikke falle ut i uendeligheten.
Hele tiden stirrer vi hverandre dypt inn i øynene mens vi har et psykotisk smil rundt munnen og flirer og fniser til stadighet. Ikke at noe var festlig, det var faktisk jævlig utrivelig. Ingen hyggelig latter på noen måte, kun forvrengte skrudde ansiktsuttrykk og en forskrudd sinnsyk ufrivillig latter mens vi forsvinner lenger og lenger, forsterker den dårlige stemninga for hverandre mer og mer og mer. Jeg ender opp med å forsvinne helt mens jeg sitter i fosterstilling og river meg i håret. Lim fra en limpistol faller ned i håret mitt konstant og jeg vil ha det vekk, men til ingen nytte.
Etter lang tid (regner jeg med, tidsperspektiv er et ukjent fenomen på dette tidspunktet) river jeg meg løs og sier til kompis 1: "Her var det jæææævlig dårlige vibber, var det ikke det?" Tilbake får jeg et ivrig nikk. Vi må ut.
Veien går til stua, og sofaen hvor jeg klarer å få spurt de andre "Det var jævlig intenst og masete, eller?" Unisont ja! Ting er for villt. For mye skjer. Klarer ikke holde på en eneste tanke, klarer ingenting. Men jeg er ikke alene, de andre har det like jævlig.
Jeg får lagt meg ned på sofaen og tenker at nå skal jeg roe meg ned, legge med helt tilbake, slappe av og få litt fred.
Jeg lukker øynene og ting eksploderer i overveldene svart-hvitt mønstre som vrenger seg og river seg alle veier og kanter mens ting bare blir mye mye villere. Det er utrolig vanskelig å beskrive alt som foregår, da det både er mye jeg ikke husker, og mye som det strengt talt ikke går ann å sette ord på.
Vi ligger der alle mann, rett ut og stirrer ut i luften. Evnen til å strukturere en setning er borte for lengst, det hender kun at et Hæ?! detter ut.
Jeg skjønner ingenting. Absolutt ingen verdens ting. Samtidig går alt i hundre og tanker og bilder flyr forbi i en ufattelig fart. Jeg har ikke en villeste anelse om hvor lenge vi lå slik i stillhet, men det føles lenge ut. Altfor lenge.
Ut! På en eller annen måte kommer noen fram til at det var en god ide å ta seg en tur ut i bekmørket. Ut med oss, og vi lurer på hvorfor det var så forbanna kaldt! Etter litt fundering kommer min bror fram til at vi må ha på oss jakker og sko, så inn med oss igjen. For et oppdrag! Et reinspikka eventyr! Dresser, jakker og sko må finnes fram, noe som tar sin tid. Min bror finner sin jakke men klarer ikke finne ut av om det er han sin. Vi diskuterer langt om lenge om det faktisk er han sin jakke - eller om det er noen annens før vi finner ut av at det faktisk ikke har så mye å si. Å få på meg en jakke var en skikkelig tremannsjobb da vi ikke klarte å finne ut av hva som var opp og ned på jakka og hvor armene skulle inn. Vanskelige greier det der, men det gikk til slutt!
Ut igjen, de andre går ut og jeg følger på. I det jeg trer ut døra er det akkuratt som om tyngdekrafta på utsiden av døra er helt annerledes enn inne. Beina flyr til siden og jeg må kjempe for å holde meg på beina.
For et sted utsiden var! Så mange rare ting i skyggene. Bilen til kompis 1 var et mysterie vi alle funderte over lenge. Å tenke at man skal sette seg inn i den boksen og kjøre av gårde var totalt utenkbart. Vi går noen meter hvor et Zelda-likende landskap former seg foran meg med rare skapninger og planter. Riktig så spennende! Og mer spennende skal det bli da zombie-skapninger begynner å tre ut av skoglinjen. Jeg vet at det kun er hallusinasjoner så jeg blir ikke direkte skremt, men det var ikke direkte trivelig heller så jeg jager oss inn.
Det som var interessant var at når vi fikk på oss oppdraget om å gå ut, så roa ting seg i hodet. Det endeløse maset forsvant og ble erstattet av et mål, en utfordring som vi måtte løse med barnlig nysgjerrighet og lyst. Ett av de to høydepunktene i trippen for min del.
Vel inne igjen finner vi ut av at vi skal ta oss en kjeft sprit for å roe ting litt, da vi husket på at det visstnok skal hjelpe hvis ting blir for villt.
Straks vi hadde blitt enige om det så var det helt ute av verden. Konseptet med at vi faktisk måtte omgjøre praten til handling var rett og slett borte.
Jeg er en 20 år gammel gutt som for noen uker siden hadde mitt første møte med LSD, en opplevelse jeg gjerne vil dele med dere.
Dette blir min første triprapport, så jeg er nok temmelig ustrukturert og forventer en del rot! Det hele er rimelig ustrukturert i hodet mitt også, så det passer vel godt.
Ser nå også at det blir forferdelig langt, beklager det. Her er min historie.
Soundtrack til lesere.
Hvem? Min bror og to kamerater, hvor av min bror, meg og en kompis inntok syre for første gang mens den siste hadde sin første tur på MDMA.
Hva/Mengde? 3 blottere LSD, angivelig 130 µg per lapp, totalt ~390 µg om markedført mengde stemmer. Usikker på faktisk mengde.
Hvor? I stua til min venn som tura, et avsideliggendes sted i skogen.
Når? Natt til fredag omtrent 03:00 - langt ut på dagen. Alt for langt ut på dagen.
Det hele startet med at jeg og en venn skulle en liten tur til en felles venn av oss, og tilbringe et par timer der med skitprat før planen var å bevege seg hvert til vårt. Vi skulle bare visst...
Vi pratet om løst og tjukt, og bestemte oss for at vi skulle ta et par øl, og heller sove over hos kompis 1. Ølet går ned, og humøret stiger samtidig som vettet går ut. Vi finner ut av at vi har lyst på mer å drikke så jeg ringer min bror og spør om han kan raske med seg alt av drikkevarer vi har liggendes og ta turen bort. Som en spøk rettet mot kompis 2 som er skeptisk til rusmidler spør jeg med en åpenbart tullestemme om å ta med noe syre også.
"Dårlig brennevin og dårlig syre!
Min bror dukker omsider opp og tror du jammen ikke at han faktisk har tatt med både dårlig brennevin, dårlig syre og god MDMA, mest som en spøk tilbake.
Vi setter oss ned og begynner å prate og det tar ikke lang tid før praten vandrer over til hva som ligger i lommene til min bror. Klokken begynner å nærme seg 03:00 på natten og på tross av at kompis 1 skulle ha et jobbintervju dagen etter, samt at undertegnede hadde planer med sin bedre halvdel finner vi ut av at det er en god idé at kompis 1 og jeg skal ta syre, mens kompis 2 overraskene nok til tross for holdningene sine er lysten på å prøve MDMA.
Kompis 1 vet ikke særlig mye om LSD så min bror og jeg kjører han gjennom et lynkurs da vi begge har vært avide lesere av psykedelikarelatert materiale. Der får vi klart fram at det ikke er til å spøke med, og at om han er det minste i tvil om han har lyst, eller i tvil på sin psykiske tilstand så bør han la vær.
Det var hele tiden klart for alle at om noen ikke ville at vi skulle, så skulle vi la være - alle mann, på ingen måte noe press eller noe slikt.
Da min bror ved en tidligere anledning hadde prøvd en av disse lappene uten å få noe nevneverdig funk kom vi fram til at vi måtte ha 3 lapper hver for å få god funk. Impulsivt og lite ansvarlig å hive i seg 3 lapper hver som førstegangstrippere? Kanskje, men det får være. Kompis 1 og jeg legger lappene godt plassert under tunga mens kompis 2 svelger sin grønne håndgranat, og sommerfuglene i magen kommer. Vi er spent alle mann! Min bror bestemte seg for at han skulle bli der hele natten som trippsitter, noe som mest sannsynlig var temmelig lurt.
Vi hadde alle prøvd MDMA før, bortsett fra kompis 2 og vi la til rette for at han skulle få en fin første gang, satt på god musikk og dansa alle mann. Etter en 30~ minutters tid løper kompis 2 inn på do og kaster opp av full hals, jeg forsikrer han om at det er relativt normalt på opptur og stemninga er fremdeles temmelig god. Kompis 1 og jeg blir enige om at så langt så minner det faktisk en del om lett MDMA, med tanke på energi og lyst til å danse - dog mangen på empati og vektløsheten man for på MDMA. Vi blir svært slitne av å danse og må sette oss ned litt mens kompis 2 danser i full vei.
Han elsker det! Vi andre koser oss med at kompis 2 har det så fint. Alle mann står igjen og danser, men om ikke lenge kjenner jeg at beina begynner å bli skjelvne og føttene føles merkverdig nok ut som vann, så jeg må gå og sette meg i sofaen. Musikken blir skrudd ned og jeg snakker om hva jeg føler. Effektene begynner svakt å komme, men det er fremdeles veldig subtilt.
Ting blir rart, og jeg føler meg annerledes, men det er vanskelig å sette fingern på det. Det ender opp med at jeg prater til min bror at dette egentlig var en veldig god anledning for han også, og planter tanken om at han skal være med å ta syre i kveld i hodet hans. Var på ingen måte ment som noen overtalelses-tale men det kom nok sånn ut.
"Her leker vi ikke butikk" sier min bror og hiver i seg 3 lapper selv, det er nå ca. 1 time siden kompis 1 og jeg inntok våre og ting begynner å bli særere og særere. Jeg snakker om mønstrene jeg ser og hvordan musikken oppleves, kun for å få spørsmål av min bror om jeg er sikker på at det ikke er placebo. Jeg er rimelig sikker, kan man si!
Ting er særdeles merkelig, men det er ikke helt villt enda. Vi bestemmer oss for å sette på noe goa-trance og finne fram en fraktalvideo som vi kan kikke på.
Vi lenker oss til hver sin stol og ikke før lenge er jeg helt i transe av hva som skjer på skjermen. Så utrolig livaktig, så utrolig 3D, så fantastisk innvikla og komplisert, er det mulig? Jeg blir dratt med inn i skjermen og hele veggen lyser opp i disse hypnotiserende fraktalene. Ting begynner å skje med min bror også og jeg hører han si at det var fantastisk stilig, men jeg er temmelig langt vekke.
Samtidig spinner kompis 2 som er på MDMA rundt og rundt og rundt på gulvet, hopper og danser og snakker og skriker - fytti katta hvor slitsomt! Vi 3 i stolene kikker på hverandre med et nervøst blikk og er alle enige om at det var fantastisk slitsomt med kompis 2. Det tar ikke særlig lang tid før jeg får stotra ut at "Hæ?!" er nøkkelordet, noe vi alle kan være temmelig enige om.
Stakkaren som spant rundt i full fart prøvde å være sosial med oss, kom helt opp i ansiktet på meg og spurte masse spørsmål. Utrolig fjernt for meg, jeg hadde mer enn nok med meg selv og å klamre meg fast i stolen mens jeg 'zonka ut' som jeg forklarte han. Han sa han forstod og kyssa meg på panna og ønska meg god tur. Fremdeles utrolig slitsomt! Stakkars fyr, så glad en blir i folk på MDMA så er det eneste en har 3 snegler som ligger rett ut i hver sin stol og er hypnotisert av musikken og TV'n.
Det er egentlig ikke så mange tanker som surrer i hodet mitt, det virker rimelig tomt. Såpass mye skjer visuelt at det er ikke plass til å tenke noe særlig der og da.
Vet ikke helt hva som skjer, men fraktalene (muligens hele tv'n) blir skrudd av og tydeligvis musikken også - noe jeg har blitt fortalt i ettertid, for min del var den goa-beaten en del av hele trippen langt utover i morgentimene som en slags bakgrunns-track. Det er veldig vanskelig å huske rekkefølgen ting skjer i, så jeg er ikke helt sikker på hva som skjer i det vi beveger oss vekk fra TV'n men jeg tror jeg skal på do. Min bror og kompis 1 står på utsiden av døra og prater mens jeg gjør mitt. Toalettet lyser i mange forskjellige varme farger, rødt, lilla, grønnt mens veggene smelter og puster. Sært sted.
Jeg kommenterer på noe jeg hører min bror og kompis 1 si, og de blir helt forundret over at jeg kan høre de. Jeg er jo ikke der! Jeg er jo i et annet rom! Det ble tydeligvis for fjernt for de at jeg kunne være i nærheten av de straks jeg forsvant gjennom døren.
Alle mann forsvinner inn på badet straks jeg er ferdig og studerer oss selv i speilet og undrer over hva vi ser på. Veldig merkelig. Jeg har fremdeles en ekstrem trang til å tisse, selvom jeg nettopp gjorde det. Jeg prøver så utrolig hardt å finne ut om jeg faktisk må tisse eller ikke til jeg blir så frustrert at jeg forsvinner oppi badekaret før jeg bare gir helt slipp og bestemmer meg for at om jeg skal tisse på meg så blir det isåfall her! Kompis 2, kompis 1 og meg selv klarer vi å skvise oppi når jeg får etablert at det var falsk alarm. Eller var det kun kompis 2 og meg? Eller kun kompis 1 og meg? Jeg vet hvertfall at jeg er i badekaret og klarer å velte en badeand, som det så kommer uhorvelige mengder vann ut av, noe som faktisk ikke stemte i det hele tatt.
Kompis 2 som begynner å lande fra MDMA'en forteller en historie. Hva historien handlet om trengte ikke inn i noen av oss som hadde hodet fullt av syre. Men historien var skummel, det fikk vi med oss! Vibbene ble dårligere og dårligere og kompis 2 og min bror forsvinner ut. I ettertid har jeg funnet ut av at historien ikke var skummel i det hele tatt, heller relativt koslig.
Kompis 1 og jeg forsetter vår ferd i badekaret.
Ingen ord, vi er helt stille.
Der sitter vi to, bestekompiser siden barndommen i et badekar fylt til randen med syre flyvendes gjennom et fraktalunivers i tusenvis av kilometer i timen, vi klamrer oss fast til kantene mens vi prøver å ikke falle ut i uendeligheten.
Hele tiden stirrer vi hverandre dypt inn i øynene mens vi har et psykotisk smil rundt munnen og flirer og fniser til stadighet. Ikke at noe var festlig, det var faktisk jævlig utrivelig. Ingen hyggelig latter på noen måte, kun forvrengte skrudde ansiktsuttrykk og en forskrudd sinnsyk ufrivillig latter mens vi forsvinner lenger og lenger, forsterker den dårlige stemninga for hverandre mer og mer og mer. Jeg ender opp med å forsvinne helt mens jeg sitter i fosterstilling og river meg i håret. Lim fra en limpistol faller ned i håret mitt konstant og jeg vil ha det vekk, men til ingen nytte.
Etter lang tid (regner jeg med, tidsperspektiv er et ukjent fenomen på dette tidspunktet) river jeg meg løs og sier til kompis 1: "Her var det jæææævlig dårlige vibber, var det ikke det?" Tilbake får jeg et ivrig nikk. Vi må ut.
Veien går til stua, og sofaen hvor jeg klarer å få spurt de andre "Det var jævlig intenst og masete, eller?" Unisont ja! Ting er for villt. For mye skjer. Klarer ikke holde på en eneste tanke, klarer ingenting. Men jeg er ikke alene, de andre har det like jævlig.
Jeg får lagt meg ned på sofaen og tenker at nå skal jeg roe meg ned, legge med helt tilbake, slappe av og få litt fred.
Jeg lukker øynene og ting eksploderer i overveldene svart-hvitt mønstre som vrenger seg og river seg alle veier og kanter mens ting bare blir mye mye villere. Det er utrolig vanskelig å beskrive alt som foregår, da det både er mye jeg ikke husker, og mye som det strengt talt ikke går ann å sette ord på.
Vi ligger der alle mann, rett ut og stirrer ut i luften. Evnen til å strukturere en setning er borte for lengst, det hender kun at et Hæ?! detter ut.
Jeg skjønner ingenting. Absolutt ingen verdens ting. Samtidig går alt i hundre og tanker og bilder flyr forbi i en ufattelig fart. Jeg har ikke en villeste anelse om hvor lenge vi lå slik i stillhet, men det føles lenge ut. Altfor lenge.
Ut! På en eller annen måte kommer noen fram til at det var en god ide å ta seg en tur ut i bekmørket. Ut med oss, og vi lurer på hvorfor det var så forbanna kaldt! Etter litt fundering kommer min bror fram til at vi må ha på oss jakker og sko, så inn med oss igjen. For et oppdrag! Et reinspikka eventyr! Dresser, jakker og sko må finnes fram, noe som tar sin tid. Min bror finner sin jakke men klarer ikke finne ut av om det er han sin. Vi diskuterer langt om lenge om det faktisk er han sin jakke - eller om det er noen annens før vi finner ut av at det faktisk ikke har så mye å si. Å få på meg en jakke var en skikkelig tremannsjobb da vi ikke klarte å finne ut av hva som var opp og ned på jakka og hvor armene skulle inn. Vanskelige greier det der, men det gikk til slutt!
Ut igjen, de andre går ut og jeg følger på. I det jeg trer ut døra er det akkuratt som om tyngdekrafta på utsiden av døra er helt annerledes enn inne. Beina flyr til siden og jeg må kjempe for å holde meg på beina.
For et sted utsiden var! Så mange rare ting i skyggene. Bilen til kompis 1 var et mysterie vi alle funderte over lenge. Å tenke at man skal sette seg inn i den boksen og kjøre av gårde var totalt utenkbart. Vi går noen meter hvor et Zelda-likende landskap former seg foran meg med rare skapninger og planter. Riktig så spennende! Og mer spennende skal det bli da zombie-skapninger begynner å tre ut av skoglinjen. Jeg vet at det kun er hallusinasjoner så jeg blir ikke direkte skremt, men det var ikke direkte trivelig heller så jeg jager oss inn.
Det som var interessant var at når vi fikk på oss oppdraget om å gå ut, så roa ting seg i hodet. Det endeløse maset forsvant og ble erstattet av et mål, en utfordring som vi måtte løse med barnlig nysgjerrighet og lyst. Ett av de to høydepunktene i trippen for min del.
Vel inne igjen finner vi ut av at vi skal ta oss en kjeft sprit for å roe ting litt, da vi husket på at det visstnok skal hjelpe hvis ting blir for villt.
Straks vi hadde blitt enige om det så var det helt ute av verden. Konseptet med at vi faktisk måtte omgjøre praten til handling var rett og slett borte.
