Fant denne problemstillingen for en liten stund siden og lurer på hva nFF har å si til dette: To forbrytere er satt i fengsel isolert i hver sin celle. Anklageren er overbevist om at de har samarbeidet om en forbrytelse, men han trenger en tilståelse for å kunne få noen dømt. Begge fangene blir dermed lovt at dersom han tyster på kameraten og kameraten holder tett, vil han slippe fri. Kameraten vil da få en straff på 10 års fengsel. Dersom begge tyster på hverandre vil begge få en straff på 5 år. Men begge fangene vet også at dersom ingen tyster blir begge holdt fanget i et halvt år, før de slippes fri.

Hva ville dere gjort, nFF? Diskuter.

Jeg hadde valgt den siste der. Vil jo ikke at kompisen skal 10år i fengsel pga. meg.

Selvfølgelig tyster man ikke.

Hvis politiet er overbevist om at begge er skyldige, hvorfor vil da én person slippe fri om han tyster?

Dette er eit problem kjent som Prisoners Dilemma, og er ei tankeoppgave, og m.a. nytta i undervisning for å vise beste strategi.

Ikkje ta det bokstavelig, det er ei abstrakt oppgave. Kva er best strategi? Kva vil i snitt gi deg lågast fengselsstraff?

Man skal helst prøve å ta så lite hensyn til personlige relasjoner mellom fangene, og heller tenke rent logisk. Det vil alltid være en bråte forskjellige meninger om dette, noe som jeg finner veldig interressant.

Dette dilemmaet er ikke interessant lenger i det øyeblikk man prøver å tenke logisk... Da blir det mer et mattestykke enn et dilemma, spør du meg.
Svaret mitt er jo selvfølgelig: aldri tyste!
-A snitch is a bitch, som dem sier...

Hvor blir hva "de" sier relevant? Man må jo gjøre hva som er best for en selv. Tåpelig å risikere ti års fengselsstraff bare fordi "snitch is a bitch".

Jeg har problemer med å forstå hvordan du når den konklusjonen basert på regning, når du alltid får minst straff selv dersom du tyster.

Finner det gjentatte fangens dilemma mer interessant. La oss si spillet dreier seg om penger i stedet for straff, og at man gjentar det flere ganger. La oss si at dersom begge samarbeider, tjener de 5 kroner hver. Dersom den ene velger ikke å samarbeide, mens den andre gjør, tjener han 10 kroner, mens den andre taper 10 kroner. Dersom begge velger ikke å samarbeide, tjener de ingenting. Dette spillet vil naturligvis fostre samarbeid, og den beste strategien viser seg å være like-for-like. Da begynner du å samarbeide, og så gjør du bare det siste trekket til din medspiller. Hvis din medspiller velger ikke å samarbeide, straffer du ham med å gjøre det samme, hvis han samarbeider, samarbeider du. Dette er på mange måter livets spill, hvor de som best evner å samarbeide, kommer ut på toppen.

God idé. Dette kan jo brukes i en rekke andre situasjoner også.

Må presisere at jeg i dette tilfelle ikke kjenner den jeg er fengslet med. Hvis det hadde vært en venn av meg ville jeg selvfølgelig ikke tystet og regner med at min venn ikke hadde gjort det heller.

Må si meg enig i det Splittet og sio sier, det mest logiske ville være og tyste. then again så anser jeg det som feil å tyste på venner, ergo det må være noen jeg stoler på at ikke skal tyste på meg for at jeg skal holde kjeft.

I "Fangenes dilemma" er ikke de to fangene er kamerater altså. (Det vil jo bringe bekjentskap og mulige sosiale konsekvenser inn i bildet og gjøre det enda vanskeligere å ta stilling til.) Ta utgangspunkt i at dere ikke kjenner den andre.

Nå var det jo nettopp det som var problemstillingen, du og en _kamerat_ av deg sitter i fengsel.

Det står i første posten at fangene er kamerater.

Hadde aldri tystet på en venn. Og er ganske sikker på at vennene mine vet hvor jeg står i den saken, og jeg vet at de ikke hadde tystet og. Min omgangskrets er veldig lite glad i tystere.

En liten analyse, der jeg går ut i fra at den andre forbryteren oppfører seg helt tilfeldig:

Du tier, han tier: 1/2 år.
Du tier, han tyster: 10 år.
I snitt: 5.25 år i fengsel.

Du tyster, han tier: 0 år
Du tyster, han tyster: 5 år
I snitt: 2.5 år i fengsel.

Det lønner seg altså å tyste, med mindre du VET at du kan stole på den andre forbryteren som du ikke kjenner. Noe du ikke gjør.

Jeg er enig, min bruk av ordet var uheldig og feil. Det rasjonelle og egoistiske er faktisk ikke å tyste. Som denne tråden viser, vil vennen din sannsynligvis ikke tyste heller, og som jeg har påpekt, er det mye bedre å ikke tyste og få et halvt år i fengsel med vennen din, enn å tyste, slippe straff selv, men påføre vennen din 10 år i fengsel. Ingen tvil om at man hva som er det lykkeligste scenarioet.

"What comes around, goes around"

Når han kommer ut om 10 år, tror dere han vil stoppe på Statoil og kjøpe boller og kaffe til vennen sin?
eller vil han gå til nærmeste Jernia og kjøpe seg en slegge og ta kroppsledd som tilbakebetaling? Man tyster ikke, verre er det ikke!

Når vi går i barnehagen blir den som sladdrer satt i skammekroken.. Alt der, i 4-års alderen lærer vi at man sladdrer ikke!
Simple as that!

Det er ikke så vanskelig for di som tviler, bare å HOLDE KJEFTEN sin

Det lønner seg nok til 7. og sist.. Kan du se deg selv i speilet med hevet hode også

Den beste strategien i en sånn situasjon er å samarbeide første gang, altså ikke tyste, og så neste gang man kommer i en sånn situasjon gjøre det samme som motspilleren valgte å gjøre forrige gang. Denne strategien kalles Tit for tat, og er per dags dato den absolutt beste strategien for Fangenes Dilemma.

Ingen av vennene mine er verdt så mange år av mitt liv. Og om jeg frykter at han går etter meg når han kommer ut venter jeg på ham ved fengselsporten og tar han først.

Stratops: Bilde? Må passe på å ikke bli venner med deg. Først bli tystet på, for deretter å sitte ti år inne i den viten om at han er fri, komme ut, og bli overfalt. Har du ikke såpass samvittighet?

Jaja, ontopic:

fabianca bemerket at det i det tradisjonelle ikke er to venner, men to fanger.

Sakset fra Wikipedias artikkel "Prisoner's Dilemma":- Man kjenner ikke vedkommende (ja, på en måte. Men det høres ut som to stykker som kun er bragt sammen profesjonelt)
- Det man vet er at det er en fange.
- Men er han en hardbarket fæling med Hell's Angels-kontakter?

Om begge tyster vil vel begge få en slags lettelse over seg for at de hvertfall tystet, fordi den andre tystet jo. Om man selv ikke hadde gjort det, ville man sittet i ti år. Så får man masse tid til å filosofere over hvorfor verden er så ond, og hvorfor samfunnet ikke kunne vært slik at begge hadde tiet. Sannsynligvis vil man ikke veksle ord med den andre, og prøve å aldri se vedkommende igjen.

Om begge tier tar de en sjanse. Forskjellen på straff er mye større enn om man tier. Man har sannsynligvis ikke blitt testet psykisk før. Er man selv sterk psykisk? Eller er ikke politiet så veldig hard i etterforskningen? Hva med den andre? Man har jo tross alt et fullt halvår på seg til å tyste (ser det ut som?). Men mot slutten synker nok sannsynligheten for at den andre tyster.

Den ene tyster. Det er sannsynligvis veldig lett å tyste, uansett tid på døgnet. Vil han tenke gjennom konsekvensene nok? Mange vil få dårlig samvittighet over bare å ha overveid muligheten om å tyste. Og hva gjør vedkommende når han kommer ut? Besøker han den andre? Prøver han å gjøre oppholdet så bra som mulig for ham? Vil han ikke holde ut, og begå selvmord? Vil han reise langt langt borte og starte dykkerskole i Sidney, og ha familie og stor paranoia når det nærmer seg løslatelsestid? (Ti år er praktisk, ungen går antageligvis på skole, og vips så er den borte.)

Hva med den andre? Hevn? Bli gladkristen i fengsel og tilgi? Selvmordsforsøk? Høyere domstol (jada, utenfor scopet til dilemmaet).

Jeg synes dere ser oppgaven litt sort hvitt. Jeg er også av den oppfattning av at jeg aldri ville tystet. Men det er mange ting som påvirker valgene våre. Si at F.eks du får vite at du skal bli far rett før du skal ta valget. Da må du pluttselig ta hensyn til to liv til. Jeg mener spørsmål som dette i beste fall avdekker folks prinsipper. Man vet aldri egentlig hva man gjør før man er der.

Tysting gir jo alltid det beste utfallet, men jeg ville holdt kjeft av moralske grunner, kunne ikke levd med meg selv om min partner hadde fått ti år og jeg hadde gått fri