Etter at jeg hadde vært ute en lørdagskveld, en fuktig sådan, ble jeg sjekket opp av ei jente.
Denne jenta var et skammens kapittel i seg selv da hun bare et par uker før hadde knust ei ølflaske i det pene ansiktet til en av mine beste venner, spyttet meg i mitt enda penere ansikt for så å forsøke å spytte enda en gang.
Men nok om det..
Jeg kunne ikke beskrive med ord hvor mye jeg hatet denne vemmelige skapningen av et kvinnemenneske!
Men som resten av gutta her inne sikkert har registrert så tenker man litt annerledes når hormonene raser som verst i 18 års alderen i tillegg til at man har mellom 18 og 24 pils innabords.
Etter at vi ankom nabobygda og et eller annet hus som jeg aldri hadde sett før ble vi først møtt av en hysterisk fyr som stormet ut av døra med en gang han fikk øye på meg.
Det viste seg å være kjæresten til ei venninne av hun jeg ble med hjem og i tillegg hadde jeg gitt fyren juling for et par år tilbake etter at han dyttet meg utfor en mur.
Vel det ene førte til det andre den kvelden og omsider sovnet vi.
Dagen etter våknet jeg liggende på ryggen med en følelse av noe som virket tyngende på meg, bokstavelig talt!
Det faktum at jeg følte meg som et istykker-festet horehus var det jeg brydde meg minst om når jeg oppdaget hvem som lå halvveis oppå meg og snorket!
Bunnløs angst var vel ordet som beskrev mine følelser best på det tidspunktet.
Etter å ha inntatt såpass mye øl og mest sannsynlig et par kebab eller pita, blir det som dere sikkert har erfart, produsert en god del avfallstoffer.
Så planen min var å få veltet vekk denne "dragen" fra meg uten å vekke henne. Dette var en utfordring i seg selv i tillegg til at jeg rett og slett holdt på å drite på meg!
Etter ca. 5 minutters høyst kontrollert strev for å atter kjenne på friheten klarte jeg omsider å finne et toalett.
Det hele virket befriende i det jeg trasket inn på badet.
Jeg registrerte at det ikke var noen nøkkel til dørlåsen, men det brydde jeg meg fint lite om da klokken var i 8 tiden på en søndagsmorgen.
Dessuten ble jeg offer for det kjente fenomenet som får det til å virke som om ræva får øyne.
Det vil si at når man egentlig er såpass dritetrengt at man tror man holder på å eksplodere så kommer man inn på badet, ser selve toalettet og dermed må man enda mer på do.
Derfor tok jeg meg rett og slett den friheten at jeg satt meg ned på toalettet og prøvde å kvitte meg med restene av helgesynd. En rent symbolsk markering selvfølgelig.
Men så skjer det jeg aldri hadde trodd skulle skje!
Lyden av føtter som beveget seg bestemt rett mot døren jeg satt sårbar innenfor!
Jeg rakk ikke å reagere før en morsskikkelse plutselig stod en god meter inne på badet der jeg satt!
Det eneste jeg var i stand til å si var:
"Øøøh... Oi..."
- Du må låse med pinsetten som ligger på benken!
Sa hun i det hun snudde på hælen og lukket døra bak seg som om det hele skulle vært helt normalt.
Jeg gjorde meg ferdig og hastet ut i gangen og der møtte jeg selvfølgelig hun som hadde lurt meg med hjem kvelden før.
Jeg gikk regelrett på henne i det begge to gikk i motsatt retning i forhold til hverandre gjennom ei dør.
Stemningen var høyst pinlig og det sekundet virket uendelig lenge!
Da fikk jeg mer enn nok og tok bare skoene i hånda og luntet nedover gata og banket på døra til broren min som heldigvis bodde rett i nærheten.
Tror dere at jeg har blitt mobbet med det der i ettertid eller?
Sist endret av Knask; 22. mars 2010 kl. 16:58.