Kjære medfreaks.

I lys av ABB-saken og mitt overdrevne behov for informasjon om den, så hadde jeg en merkelig drøm forleden dag.

Jeg gikk random rundt i min drømmeverden, flyttet noen pappesker for en venninne. Plutselig kommer en kjent massedrapsmann (ikke ABB, men et helt random ansikt. I drømmeverdenslogikk visste jeg hvem denne mannen var og hva han hadde gjort, og at han hadde blitt løslatt av politiet pga. manglende ressursser), ned gangen hvor jeg flyttet disse pappeskene. Han så på meg og hilste, og jeg stivnet av skrekk. Han gikk ut på parkeringsplassen og ventet tydeligvis på noen. Jeg flyttet pappesker som bare F for å komme meg vekk. Plutselig hører jeg en bil i høy fart svinge inn. Deretter bremselyden, etterfulgt av et hult, høyt dunk. Bilen skrur av lysene sine og rygger raskt vekk fra åstedet. Når jeg løper for å hjelpe den som har blitt kjørt ned, i beste baywatchstil, oppdager jeg at det er han mannen. Draps og voldtektsmannen som har herjet landet. Jeg ser på han ligge der og ha det vondt litt, og så går jeg.

I etterkant har jeg tenkt litt på denne banale drømmen. Det var verken et mareritt eller noen gjentagende plagsom drøm. Men dette med om man hadde reddet en person man visste hadde gjort noe grusomt, har spunnet rundt i hodet mitt siden.

Hva tenker dere om det? Hvis en person, det var 100% sikkert hadde begått noe forferdelig og utenkelig, havnet i en ulykke hvor du var det eneste vitne. Hadde du hjulpet han/henne? Hadde du hoppa etter han/henne i sjøen for å så ta munn-til-munn metoden og whatnot. Rett og slett, reddet livet til personen som har tatt liv?

Jeg vet ikke. Ble litt skremt av meg selv i drømmen min, og at jeg reagerte slik. For jeg har jo alltids tenkt at et menneskeliv er et menneskeliv, og at det ikke er opp til meg å avgjøre hvorvidt de skal dø.

Jeg håper virkelig du er ironisk her, for om du mener det du sier i den siste setningen der så mener jeg personlig du må bli innlagt til behandling.

Hvis han er kristen så la han være det?

Men altså. Tenkt situasjon for å utfordre tankegangen din:
Du ankommer Utøya som en del av spesialstyrken, som sanitetesmann.
Dere ser denne personen stå og skyte barn rundt seg, han sklir og faller ned en en klippe. Veldig stygt fall, og han er tydeligvis mer skadet enn 14-åringen som ligger foran deg - skutt i foten. Løper du bort til terroristen, og etterlater 14åringen?

Jeg ville kjent en lettelse over at han falt, å hadde håpet fallet tok knekken på han å hadde fortsatt med å hjelpe 14åringen

Hvis alle levde etter den regelen: Vi er alle Guds barn, han tilgir våre synder om vi ønsker det.
Dat ser jeg for meg att det kan bli stygt, ikke så farlig om du dreper ett par folk, og stjeler litt osv, for gud tilgir alle uansett. Men nokk om det, tror ikke alle folk har like lett for å tilgi slike ting som massedrap

Dette er et kjent scenario man kan tenke seg. Selv om man skal redde den som er mest såret, vill jeg antagelig reddet den som står meg nærmest først. Er vanskelig å tenke seg til det rette svaret før man er i situasjonen selv.

Jo, men dette var på en måte svar til det han sa ang. at han hjelper terroristen dersom han er mer skadet, enn kompisen som nettopp har blitt skutt av samme person.

Der er vel en tommelfingerregel som sier "kvinner og barn først".

I det drømmescenarioet du beskriver hadde jeg nok hjulpet personen. Som du selv sier, et liv er et liv.

Det handler om prioritering.

Tror jeg ville ha forsikret meg om at svinet var uskadeliggjort slik at han ikke kunne ha skadet flere mennesker.
Deretter ville jeg ha hastet tilbake til nærmeste offer som hadde hatt behov for livreddende førstehjelp.
Her er det ingen andre enn ABB selv som hadde vært skyld i fallet.

Men dette er lett å si mens man sitter med ræva godt plantet i sofaen og er høy på sukker.

Til trådstarter:

Jeg tror nok at jeg ville ha hjulpet en morder i nød dersom det ikke var fare for å risikere mitt eget liv.

Syns heller du kan skrive "Vi er alle Guds Barn" på en litt nøytral måte. Måten du skriver det på kan få mange ateister irritert.

Ja, folk må passe kjeften sin, blir for dumt å irritere ateister.

Når man blander inn religion i diskusjoner her på nFF så har det en tendens til å gå helt off-topic.
Og se, nå har det akkurat skjedd enda en gang.

Tihihi, det skjedde etter ca, tredje innlegg. menmen. Det er fint å se at folk er snille og bryr seg om Gud og karma. Som sagt først, et liv er et liv. Det er en problemstilling de fleste heldigvis slipper.

Men når jeg vrir på det igjen, så hadde jeg ikke løfta en finger for min lillebrors/lillesøsters drapsmann. Jeg tror jeg bare hadde blitt kvalm, og paralysert hadde jeg dulta borti han i grøftekanten.

Du mener serriøst ikke at du heller hadde hjulpet en terrorist istedet for kompisen din?

Hvis mo3 mener at vi alle er guds barn så la han mene det da, istedenfor å gå til angrep på han.

ville nok tenkt av rein etikk i en slik situasjon og redda mannen, samme hva han hadde gjort tidligere, selv om han har drept, vil du vere noe bedre hvis du forårsaker døden personen. vil si at alle liv er like mye verdt.

Ikke dersom han bruker religion som et argument mot menneskets grunnleggende overlevelsesinstinkter... Du forer ikke ulvene med din egen arm, samme hvor sultende de er.

Visst du faktisk gidder å lese innlegget hans nøye før du bare slenger inn en kommentar ser du at han skriver "i teorien", noe de fleste vil tolke som at han ikke har tatt stilling til dilemmaet enda eller at det faktisk er det du skal gjøre om du er i denne situasjonen selv.

Det du sikter til der kunne han overført til en hvilken som helst tro og det ville fremdeles vært relevant. Han skriver at "vi er alle guds barn". Jeg leser "vi er alle mennesker". Uten at jeg skal legge ord i hans munn, så forstod iallfall jeg det som at det var det poenget han var interessert i å få frem. Noe jeg forsåvidt er helt enig i.

Hat vil aldri ha noen annen hensikt enn å avle mer hat. Kjærlighet er og forblir svaret. Å møte hat med kjærlighet har så veldig mye mer for seg. Med det så mener jeg ikke at man skal ta enhver kriminell som utfører en ulovlig handling, gi han en klem, for så å sende han ut på gata igjen. Men å ta til seg "onde" mennesker til behandling, lære dem andre verdier og få dem til å innse at de har gjort er feil tror jeg er en veldig mye bedre løsning enn å møte dem med hat og avsky. Mennesker begår feil, og jeg har full forståelse for at noen ting vil være fullstendig utilgivelige for noen, men sånne holdninger vil aldri løse noe som helst.

I et slikt scenario som blir beskrevet, så tror jeg nok at jeg instinktivt ville skrevet over morderens halvdøde kropp for å se hvordan det stod til med 14åringen, men her jeg sitter nå, med all verdens tid til å tenke over situasjonen, så skulle jeg nok ønske at jeg på en rasjonell måte hadde vurdert hvem som hadde mest bruk for min hjelp. Det er klart at en ung gutts liv nok står noe sterkere hos meg enn en godt voksen manns ødelagte liv, men om jeg hadde vært overbevist om at unggutten ikke var i noen overhengende livsfare, og at jeg kunne komme tilbake til ham senere, så skulle jeg iallfall ønske at jeg hadde hjulpet morderen.

Jeg tror han mener at han ikke hadde løftet en finger for å hjelpe han, kodi4k. Altså at han heller hadde latt ham dø.

Ok, dat var det bare meg som miss forstod, Faggot. Men ville gjerne hørt hans svar på det.

Er sjølv ateist, berre ikkje tilhengar av at folk skal kjefte på religiøse utan annan begrunning enn at dei er religiøse. Ein kan vente med å tenne faklar og hente høygaflar til noen prøver å dytte religion ned i halsen din, noe som ikkje var tilfellet her. La folk få ha dette valget du snakker om i fred.

Dersom jeg fant denne personen skadet/døende, og han ikke hadde fått fengselsstraff pga "etellerannet"-teit (manglende ressurser feks), så vet jeg ikke om jeg hadde vært i stand til å hjelpe han nei. De to grunnlagene mine for å si det er: jeg ble kvalm og kastet opp da jeg så ABB på det fengslingsmøtet, derfor tror jeg jeg hadde blitt kvalm av å se min families drapsmann i en "ikke-skummel"-setting. Nr 2, går rett og slett ut på krigsminnene mine (høres dramatisk ut gitt. Men altså jeg er en innvandrer, kommer fra tidl. Jugoslavia). Ting jeg så og opplevde som var beyond det en kid skal se. Jeg tror de har gitt meg et annet syn på barnemordere.

Jeg er forresten jente. Derav avatar + navnet.

Det er korrekt. Endelig noen som skjønner poenget, uten at man tenker så meget kristne tanker over det.

Dette var, slik som du ser fra den quoten du quota, en tenkt situasjon for å utfordre tankegangen til vedkommende som fortalte at man som sanitetsmann skulle redde den mest skadde personen, selvom det var terroristen som skjøt kompisen din.

"Vi er alle mennesker"

ikke ABB
En som har tatt så mange menneskers rettigheter har ingen selv, og er ikke ett menneske.

Hadde reddet han, selv om han hadde drept/voldtat personer jeg ikke står nær. Om dette var en person som hadde drept noen jeg kjente, hadde valget straks blitt værre. Tenker litt "ett øye for et øye"




Still; An eye for an eye makes the whole world blind - Mahatma Gandhi

Vær du glad for at dette ikke var en bevist drøm.

Gud tilgir sikkert alle, han om det.

Men Norge tilgir ikke så lett.

Dette er en litt vrien situasjon å forestille seg, men hadde jeg sett en som hadde drept en av mine nærmeste og deretter falt å skadet seg selv alvorlig. Da hadde jeg mest sannsynlig ikke vært i stand til og hjelpe denne personen, fordi jeg antagelig hadde følt et enormt sterkt sinne mot denne personen. Kansje jeg til å med hadde ønsket gjerningsmannen død i en slik situasjon.

Men hadde det vært en ukjent som ble drept, og drapsmannen skadet seg livstruende. Da hadde jeg antagelig ikke følt det samme sinnet mot gjerningsmannen, og avhengig av situasjonen kansje fått meg til å hjelpe han.

Men jeg tror ikke man vet helt sikkert hvordan man vil reagere før man står oppe i situasjonen.

Og til dere som håper på tilgivelse, Gud finnes ikke.

Drit i religion, du redder kompisen din før du redder en som har skutt 70 stykker. Ja, det er jævlig bra ABB ble tatt i livet så vi får dømt han skikkelig, men innsinktivt vil du redde kompisen din først.

Hvilket betyr?

Må si at jeg ikke vet hva en bevist/bevisst (?) drøm betyr.

En drøm som kommer til å skje eller noe slikt tenker jeg.

Såklart, la han tukle med forbuden frukt (se avatar) og en tankerekke som leder til fornedring og krieg.

Ok ikke avataren min sier nok om saken, så skulle jeg gjerne sett at mennesker som ABB aldri ble født, og eller skutt ved fødsel.

SkyMarshal: HELT offtopic, men er signaturen din, by any chance, en referanse til Stargate SG-1?

Dette blihr for min del veldig situasjonsbetinget, flere variabler som avgjør hvorvidt jeg gir bistand til vedkommende. Dog, en morder er ikke automatisk ekskludert.

Har aldri tenkt over akkurat det før, men hva er egentlig grunnen til det? Jeg ser poenget i barn, men kvinner? Sett fra et likestilt perspektiv i forhold til kun kjønn.