Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  66 8675
Føler vertfall det hadde bidratt til kvinnesaken viss flere hadde kjempet for urettferdighet sammen.

Viss foreksempel kampen hadde vært lik lønn for alle. Ikke bare kvinner. Så hadde flere blitt engasjert det hadde også vært rettferdig for de som er utelatt. Selvom det gjerne er flere kvinner som får mindre lønn for samme arbeid er det også menn som gjør det hvorfor ikke få alle med på laget og kjempe alle sin sak for rettferdighet på samme emne

Hvorfor utelate andre selvom de er i mindretall
Sist endret av merk; 26. januar 2022 kl. 19:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av merk Vis innlegg
Føler vertfall det hadde bidratt til kvinnesaken viss flere hadde kjempet for urettferdighet sammen.

Viss foreksempel kampen hadde vært lik lønn for alle. Ikke bare kvinner. Så hadde flere blitt engasjert det hadde også vært rettferdig for de som er utelatt. Selvom det gjerne er flere kvinner som får mindre lønn for samme arbeid er det også menn som gjør det hvorfor ikke få alle med på laget og kjempe alle sin sak for rettferdighet på samme emne

Hvorfor utelate andre selvom de er i mindretall
Vis hele sitatet...
Jeg er bittelitt enig her.
Kvinnekampen har en del gode poenger, selvfølgelig, men for mange av de mest ihugga sofa-feministene så føler jeg fokuset blir for mye på patriarkatet og at det er menn og gutter som er den store fienden. Det er liksom alltid de systematiske hindringene og glasstak og hva det måtte være som hindrer damer i å nå toppen. Som for så vidt fort kan være, i tilfeller, men ikke i så utbredt grad de tror det gjør og ikke fordi det finnes menn i samfunnet.

Det er ikke det at enkelte menn tjener bittelitt mer penger enn damer som er problemet i samfunnet.
Det som er problemet er at det er et lite utvalg av kompiser som sitter på toppen. Nå har det seg sånn at disse folka "tilfeldigvis" er menn, men det har egentlig ingenting med saken å gjøre.
Disse folka med mangemillionlønninger og styreverv er like fjerne for snekker-Ola som frisør-Heidi.
Det er menn som sitter på toppen, men bare en bitteliten prosentandel av alle menn. Og det spiller absolutt ingen rolle om du er en vanlig mann eller vanlig dame det er totalt likegyldig; det er like fjernt å få sitte i samme rom som denne promillen uansett hva du er. For hver styreleder eller CEO som er mann så finnes det tusenvis av helt normale gutter som har like liten sjanse til å komme på toppen som tusenvis av normale jenter.
Det har ingenting med kjønn, lønn og stillingstittel å gjøre, men at "eliten" samler seg på toppen og viderefører makt og posisjoner seg imellom.
Mange av de mest sinna folka på begge sider av kjønnsdebatten burde gi langt F i selve kjønn-problemet; det er en ren klassekamp de egentlig ønsker. Slagordet "lik lønn for begge kjønn" burde erstattes med "spis de rike".
Sitat av moret Vis innlegg
Jeg er bittelitt enig her.
Kvinnekampen har en del gode poenger, selvfølgelig, men for mange av de mest ihugga sofa-feministene så føler jeg fokuset blir for mye på patriarkatet og at det er menn og gutter som er den store fienden. Det er liksom alltid de systematiske hindringene og glasstak og hva det måtte være som hindrer damer i å nå toppen. Som for så vidt fort kan være, i tilfeller, men ikke i så utbredt grad de tror det gjør og ikke fordi det finnes menn i samfunnet.

Det er ikke det at enkelte menn tjener bittelitt mer penger enn damer som er problemet i samfunnet.
Det som er problemet er at det er et lite utvalg av kompiser som sitter på toppen. Nå har det seg sånn at disse folka "tilfeldigvis" er menn, men det har egentlig ingenting med saken å gjøre.
Disse folka med mangemillionlønninger og styreverv er like fjerne for snekker-Ola som frisør-Heidi.
Det er menn som sitter på toppen, men bare en bitteliten prosentandel av alle menn. Og det spiller absolutt ingen rolle om du er en vanlig mann eller vanlig dame det er totalt likegyldig; det er like fjernt å få sitte i samme rom som denne promillen uansett hva du er. For hver styreleder eller CEO som er mann så finnes det tusenvis av helt normale gutter som har like liten sjanse til å komme på toppen som tusenvis av normale jenter.
Det har ingenting med kjønn, lønn og stillingstittel å gjøre, men at "eliten" samler seg på toppen og viderefører makt og posisjoner seg imellom.
Mange av de mest sinna folka på begge sider av kjønnsdebatten burde gi langt F i selve kjønn-problemet; det er en ren klassekamp de egentlig ønsker. Slagordet "lik lønn for begge kjønn" burde erstattes med "spis de rike".
Vis hele sitatet...
Jeg synes du snakker om to helt forskjellige ting her. Fellesnevneren er lønnsgap, greit nok, men mellom kjønnene er det mer et symptom enn problemet i seg selv. At eliten er korrupt og topplederlønningene er for høye er et helt annet problem. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha to slagord.

Hvilket grunnlag har du egentlig for å si at "ihuga feminister" ikke er opptatt av det? Akkurat når de snakker om kjønnsdiskriminering så er det jo det de er opptatt av, det betyr ikke at de ikke har andre interesseområder eller kampsaker. Mitt inntrykk er at det finnes flest ihuga feminister godt ute på venstresiden i politikken, der spis de rike også er et slagord.

Jeg klarer ikke helt se innlegget ditt heller som noe annet enn whataboutisme, om enn en del bedre formulert enn enkelte andre forsøk. Her diskuterer vi lønnskamp mellom menn og kvinner, og ditt innspill er at vi heller burde diskutert et annet og større problem.
Sist endret av *pi; 27. januar 2022 kl. 09:11.
Det er ikke "whataboutisme" å fortelle noen at de har feil fokus *pi.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Det er ikke "whataboutisme" å fortelle noen at de har feil fokus *pi.
Vis hele sitatet...
Jo, når du forteller folk at de ikke burde være opptatt av denne uretten fordi det finnes en annen og verre urett som de heller burde fokusere på, så er det faktisk nøyaktig det whataboutism er.
Sitat av *pi Vis innlegg
Jo, når du forteller folk at de ikke burde være opptatt av denne uretten fordi det finnes en annen og verre urett som de heller burde fokusere på, så er det faktisk nøyaktig det whataboutism er.
Vis hele sitatet...
Det er ikke sånn jeg leser han.
Det er meningsløst å stå på hver sin side å kjempe når man kunne stått sammen om et høyere mål.
Kvinner kan ikke vinne den kampen alene. Hvilken seier skulle det føre til? Det er alle lavt lønnede sin kamp.

Tilslutt vil man uansett, kvinner og menn, stå foran det virkelige problemet her, hvilket er at penger som system kun
fungerer når noen har mer en andre.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Det er ikke sånn jeg leser han.
Det er meningsløst å stå på hver sin side å kjempe når man kunne stått sammen om et høyere mål.
Kvinner kan ikke vinne den kampen alene. Hvilken seier skulle det føre til? Det er alle lavt lønnede sin kamp.
Vis hele sitatet...
Da sier du jo implisitt at kjønn ikke er en relevant årsak. For det er jo årsaken til problemet som må adresseres. Visst finnes det folk som er bremset i arbeidslivet av andre grunner, og visst finnes det tangeringer mellom dem. Men hvis kjønn er en årsak, så er det verdt å diskutere hva man kan gjøre med det. Som jeg har forklart i mitt første innlegg, så mener jeg det er sånn at kvinner har en ulempe i den grad arbeidslivet ikke er innrettet for å kombineres med omsorgsoppgaver, og at organiseringen i familien påvirkes av og påvirker dette. Menn har tilsvarende en ulempe på hjemmebane, selv om det ikke slår ut like målbart som lønn. Det handler altså ikke om kampen for å få bli sentralbanksjef, men om kampen for å kunne realisere seg selv i det vanlige arbeids- og familielivet. Hvis du mener det ikke er et reelt problem, så adresser det. Hvis du mener det er et reelt problem, men at det er uviktig og at man heller burde diskutert noe annet, så start en ny tråd om det.
Sist endret av *pi; 27. januar 2022 kl. 09:55.
Og vurder å kutte ut de der "stå sammen" -formaningene. Feminister er overrepresentert blant partier som kjemper imot klasseforskjeller, mot forskjeller i helsevesenet, mot rasisme, mot diskriminering av funksjonshemmede, mot diskriminering av rusmisbrukere, mot diskriminering av skeive, etc etc etc

Antifeminister virker derimot mer opptatt av å bruke alle andre svake grupper til å være kritiske til feminismen, uten noensinne å løfte en finger i solidaritet med noen av dem.

Akkurat denne tråden handlet om hvorvidt kjønn er en faktor i lønn. Det er det. Du er velkommen til å stå sammen og kjempe.
Sist endret av *pi; 27. januar 2022 kl. 10:09.
Føler på mange områder kvinnekampen lager splittelser i samfunnet. Og det gjør løsningen vanskeligere så der kampen kan kjempes sammen både kvinner og menn blir inkludert vil det være bedre for begge parter og det blir samhold istedet for spittelse. La oss si det er et lønnsgap og urettferdighet med lønn for kvinner. Så gjelder jo ikke dette alle kvinne de aller fleste får konkurransedyktig lønn. Men de det gjelder er jo det viktig å få frem.

Men det er jo også tusenvis av menn i Norge som blir utnyttet av arbeidsgiver og ikke får lønnen de fortjener. Menn har jo ofte jobber der de kan bli erstattet fort som foreksempel håndtverkerbransjen der både HMS og regler ikke blir holdt på samme måte som der de fleste kvinner jobber. Så viss man hadde gått dypt inn i dette så skal man ikke se bortifra at flere menn blir utnyttet og får mindre lønn enn de fortjener enn det kvinner gjør. Er jo mange eksempler som har kommet frem der menn blir rett å slett brukt. Nå sier jeg ikke at kvinner og gjør det men dette gjelder flere enn bare kvinner.
Sitat av merk Vis innlegg
Føler på mange områder kvinnekampen lager splittelser i samfunnet. Og det gjør løsningen vanskeligere så der kampen kan kjempes sammen både kvinner og menn blir inkludert vil det være bedre for begge parter og det blir samhold istedet for spittelse. La oss si det er et lønnsgap og urettferdighet med lønn for kvinner. Så gjelder jo ikke dette alle kvinne de aller fleste får konkurransedyktig lønn. Men de det gjelder er jo det viktig å få frem.

Men det er jo også tusenvis av menn i Norge som blir utnyttet av arbeidsgiver og ikke får lønnen de fortjener. Menn har jo ofte jobber der de kan bli erstattet fort som foreksempel håndtverkerbransjen der både HMS og regler ikke blir holdt på samme måte som der de fleste kvinner jobber. Så viss man hadde gått dypt inn i dette så skal man ikke se bortifra at flere menn blir utnyttet og får mindre lønn enn de fortjener enn det kvinner gjør. Er jo mange eksempler som har kommet frem der menn blir rett å slett brukt. Nå sier jeg ikke at kvinner og gjør det men dette gjelder flere enn bare kvinner.
Vis hele sitatet...
Men hvis det er ulike årsaker til at det skjer, må vi ikke behandle de ulike årsakene da? Må vi alltid snakke om alle sårbare grupper på en gang, selv om det er helt ulike grunner til at de er sårbare? Hvis årsaken ikke er relevant, hvordan i all verden skal vi da få gjort noe med det?
Føler løsningen her er å inkludere alle som ikke får lik lønn for likt arbeid. Ikke bare kvinner. Som jeg har sagt tidligere. Vertfall få det frem slik at det ikke blir splittelser men et mål alle vil ha. Dette er et samfunnsproblem ikke et kvinne problem. Derfor er det viktig å ikke glemme menn som sliter med lav lønn og lite eller ingen regler rundt sin arbeidskontrakt og selfølgelig kvinner dette gjelder.
Sitat av *pi Vis innlegg
Du er velkommen til å stå sammen og kjempe.
Vis hele sitatet...
Takk, men nei takk. Jeg la ned våpnene for mange år siden.
De siste slagene sto mot meg selv, jeg foreslo tilslutt fred. Det er vel egentlig den eneste seieren jeg har notert.
Sist endret av vindaloo; 27. januar 2022 kl. 10:51.
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg synes du snakker om to helt forskjellige ting her.
Vis hele sitatet...
Det er helt korrekt.
Sitat av *pi Vis innlegg
Fellesnevneren er lønnsgap, greit nok, men mellom kjønnene er det mer et symptom enn problemet i seg selv.
Vis hele sitatet...
Er enig i det jeg altså.
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg klarer ikke helt se innlegget ditt heller som noe annet enn whataboutisme
Vis hele sitatet...
Det var ikke ment som det.
Eller, jo, det er et snev av whataboutisme her, men ikke på måten du ser ut til å oppfatte det som.
Det var i førsteomgang ment som en utbrodering av innlegget i tråden jeg siterte på, og mitt take på det. Det var ikke ment som en total avsporing av tråden, selv om det endte opp sånn.

For å presisere: Jeg er innforstått med at det er et lønnsgap. Jeg har ingen problemer med å være enig i at det er et.
Dette har jo dere andre i tråden gitt gode innlegg på, og du spesielt.

Men likestillingskampen som ble skissert opp før jeg postet har feil fokus. Drit i de små forskjeller på lønn liksom.
Sitat av *pi Vis innlegg
Her diskuterer vi lønnskamp mellom menn og kvinner, og ditt innspill er at vi heller burde diskutert et annet og større problem.
Vis hele sitatet...
Ja, det stemmer for så vidt. Men igjen, det var mer ment som et svar for akkurat det innlegget jeg siterte og ikke for tråden i sin helhet.
Inntrykket jeg fikk av retningen på tråden er at alt for mange er opptatt av at dette skal være en kvinne mot mann greie, mens det er klassekamp som er den virkelige grunnen til ulikhet.

Hadde arbeidsgivere konsekvent gitt 10% mindre lønn til kvinner for samme stilling, da hadde vi absolutt hatt et problem; men finn den arbeidsplassen og ta dem til retten så er problemet løst.
Det er heller uinteressant at min kvinnelige kollega tok 3 dager flere sykedager enn meg, og at jeg ikke brukte 10 av mine feriedager i fjor for at vi ender opp med ulik lønn selv om vi har samme stilling, for å ta et lavthengende eksempel.
Men hvis det er dette som er hvor skoen trykker så forstår jeg frustrasjonen over innlegget mitt.

Sitat av *pi Vis innlegg
hvis kjønn er en årsak, så er det verdt å diskutere hva man kan gjøre med det. Som jeg har forklart i mitt første innlegg, så mener jeg det er sånn at kvinner har en ulempe i den grad arbeidslivet ikke er innrettet for å kombineres med omsorgsoppgaver, og at organiseringen i familien påvirkes av og påvirker dette.
Vis hele sitatet...
Og her kom det ser jeg.
Er liksom målet til kjønnskampen når det kommer til ulikhet i lønn å ta tak i de alle de ulike grunnene til ulikhet, og stryke over dem med kompenseringer for å ende på 100% likhet? Hvis det er greia har jeg på en måte misforstått opplegget, og det er fair enough det.
Sist endret av moret; 27. januar 2022 kl. 11:46.
Sitat av moret Vis innlegg
Og her kom det ser jeg.
Er liksom målet til kjønnskampen når det kommer til ulikhet i lønn å ta tak i de alle de ulike grunnene til ulikhet, og stryke over dem med kompenseringer for å ende på 100% likhet? Hvis det er greia har jeg på en måte misforstått opplegget, og det er fair enough det.
Vis hele sitatet...
Nei. Men hvis det er en systematisk ulikhet i hvordan arbeidslivet er tilrettelagt for kjønn, så synes jeg det er relevant å finne ut av hvor akkurat det går galt. Jeg synes også det er relevant å se på hvordan arbeidslivet kan tilrettelegges bedre for svaksynte og folk i rullestol, uten å redusere det til bare ennå et av kapitalismens mange ofre. Det er ikke det at det er feil at kravene til effektivitet og evig vekst går ut over mange grupper, men man kan ikke underkjenne at det er spesifikke strukturer som bør adresseres på spesifikke måter for hver av gruppene. Det handler ikke om å kompensere, det handler om å bevisstgjøre og endre på strukturene som ligger i bunn. Jeg tror ikke du får gjort det ved utelukkende å rope død over kapitalismen. Jeg reagerer også på de stadige beskyldningene om at dersom man engasjerer seg i en gruppe så betyr det at man er i kamp mot, eller i beste fall ignorerer, andre grupper. Min erfaring er at det stort sett er de samme folkene som er villig til å gå ta inn over seg alle diskriminerende samfunnsstrukturer.
Sist endret av *pi; 27. januar 2022 kl. 12:30.
Lvl 5 Taskenspiller
Sitat av *pi Vis innlegg
Men hvis det er en systematisk ulikhet i hvordan arbeidslivet er tilrettelagt for kjønn, så synes jeg det er relevant å finne ut av hvor akkurat det går galt.
Vis hele sitatet...
Jeg er helt enig, og jeg oppfattet det som at det var akkurat dette trådstarter ønsket å forstå mer av. Diskusjonens gang har igjen vist at det er mange ulike faktorer som spiller inn, og at det ikke er en enkel oppgave å pinpointe nøyaktig hvor ulikhetene oppstår eller hvordan de best kan møtes.

Mens jeg leste dette kom jeg til å tenke på en faktor som jeg selv har sett tendenser til i arbeidslivet, men som sjelden blir en del av debatten;
kan det være en systematisk ulikhet i hvordan kjønnene forholder seg til arbeidslivet?
Anekdotisk selvsagt, men i min jobbsituasjon er det en klar tendens til ulikhet når det gjelder de valgene menn og kvinner gjør.
Jeg vil anta at kvinnene i snitt tjener mer enn mennene, noe som i all hovedsak bunner i at kvinnene er mer opptatt av videreutdanning av ulike slag, noe som fører til noen ekstra tusenlapper på lønnsslippen.

Mennene derimot, har en klar tendens til å velge å ta på seg ekstra vanskelige oppgaver, gjerne de som krever at man jobber ugunstige tidspunkt og ikke har den samme tryggheten i å kunne støtte seg på eksisterende ekspertise i kollegagruppen.

Og over tid har det vist seg at dette fører til bedre muligheter økonomisk sett, da mennene blir headhuntet til andre stillinger i større grad enn kvinnene blir. Litt forenklet kan det sies at det er mer attraktivt å være 1 av 3 som har reell erfaring med "ekstreme" oppgaver, enn å være 1 av 200 som har noen ekstra studiepoeng og sertifiseringer. Jeg har "mistet" flere mannlige kollegaer som en konsekvens av slike valg, men ikke en eneste kvinnelig kollega har blir headhuntet til bedre lønnede stillinger på denne måten.

Jeg antar at dette er en noe underkommunisert faktor i denne debatten, og jeg skulle gjerne sett noe grundig forskning som analyserer overnevnte forskjeller i valg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Men vi trenger vel en eller annen form for statistikk eller forskning for å kunne si at rollene ikke er helt frie?
Vis hele sitatet...
Statistikk er jeg åpenbart ikke imot - men jeg er smertelig klar over hvordan den kan vill-lede. Og det er noe med å behandle symptomer istedenfor sykdommen. Du nevner i diskusjon med andre her det med karrierestigen - og en forventning om høyere lønn. De stillingene har typisk gått til menn, og det vi må spørre oss - er om det paradigmet i det hele tatt gir mening? Bør det være slik, og bør forskjellene være slik de er i dag?

Anklagene om whataboutism kommer vel, men jeg mener genuint lønnsforskjeller mellom stillinger og yrker er et av de store problemene i likestilling. I stor grad fordi de treffer omsorgspersoner, eller de som ønsker å være det helt usymmetrisk. For å ta et enkelt eksempel - en person med 700k i lønn øker 4% i lønn, en person med 500k øker det samme, da øker sistnevnte 4000kr mindre. Og geometriske rekker forteller oss at det ikke blir bedre om vi kun tar utgangspunkt i årlig stigning(vi ser blant annet konsekvensene av det nå). Akkurat som man en gang i tiden nektet arbeidsgivere å spørre om planer for graviditet hos kvinner, mener jeg arbeidslivet bør reguleres med prosentmessige forskjeller hos de ansatte. Og da mener jeg hele veien fra CEO til vaskehjelp.

Det vil gjøre mer for likestilling enn å fjerne selv en 15% forskjell blant de som tjener 500k. Ettersom det eneste rasjonelle i dagens system er å holde den som tjener mest i arbeid, og øke forskjellene over tid. Det er ikke en sexy løsning, men jeg ser det som eneste som takler problemet, istedenfor å drive med virtue signaling. Edit: så det er sagt, mener jeg ikke alle skal tjene likt, men spørsmålet er hvor groteske forskjellene skal bli.
Sist endret av Xasma; 28. januar 2022 kl. 21:56.
Sitat av Xasma Vis innlegg
Statistikk er jeg åpenbart ikke imot - men jeg er smertelig klar over hvordan den kan vill-lede. Og det er noe med å behandle symptomer istedenfor sykdommen. Du nevner i diskusjon med andre her det med karrierestigen - og en forventning om høyere lønn. De stillingene har typisk gått til menn, og det vi må spørre oss - er om det paradigmet i det hele tatt gir mening? Bør det være slik, og bør forskjellene være slik de er i dag?

Anklagene om whataboutism kommer vel, men jeg mener genuint lønnsforskjeller mellom stillinger og yrker er et av de store problemene i likestilling. I stor grad fordi de treffer omsorgspersoner, eller de som ønsker å være det helt usymmetrisk. For å ta et enkelt eksempel - en person med 700k i lønn øker 4% i lønn, en person med 500k øker det samme, da øker sistnevnte 4000kr mindre. Og geometriske rekker forteller oss at det ikke blir bedre om vi kun tar utgangspunkt i årlig stigning(vi ser blant annet konsekvensene av det nå). Akkurat som man en gang i tiden nektet arbeidsgivere å spørre om planer for graviditet hos kvinner, mener jeg arbeidslivet bør reguleres med prosentmessige forskjeller hos de ansatte. Og da mener jeg hele veien fra CEO til vaskehjelp.

Det vil gjøre mer for likestilling enn å fjerne selv en 15% forskjell blant de som tjener 500k. Ettersom det eneste rasjonelle i dagens system er å holde den som tjener mest i arbeid, og øke forskjellene over tid. Det er ikke en sexy løsning, men jeg ser det som eneste som takler problemet, istedenfor å drive med virtue signaling. Edit: så det er sagt, mener jeg ikke alle skal tjene likt, men spørsmålet er hvor groteske forskjellene skal bli.
Vis hele sitatet...
Jeg vet ikke helt hvor vi er uenige her. Jeg mener også at lønnsforskjellene her er et symptom mer enn problemet i seg selv. At statistikk kan villede, yadda yadda, men det er nå det man har forskere på feltet til å finne ut av da. Det er ikke en løsrevet graf det linkes til her, men en rapport skrevet av eksperter på feltet. Og spørsmålet til TS er om det er reelt. Mulig du ikke trenger bevis for det, men åpenbart er det mange som gjør det (ikke at de nødvendigvis tror på det uansett, da).

Men ok. Lønnsgapet mellom menn og kvinner kommer ikke først og fremst av at kvinners innsats i seg selv verdsettes mindre, men at klassiske kvinneyrker verdsettes mindre, og det er en bedre innfallsvinkel til å gjøre noe med lønnsgapet. Det er jeg enig i. Det er jo uansett det eneste fornuftige også for samfunnet, om man så driter i likestilling, all den tid man trenger folk i disse yrkene. Jeg tror også at det at det er "kvinneyrker" er med på å senke statusen, sånn sett er jo kjønnsrolleaspektet relevant som årsak selv om man ikke ser kjønnsforskjellen som hovedproblemet.

Men hvis vi først, som tråden handler om, skal se på hvordan det faktisk rammer kvinner og menn skjevt så tar jeg altså til orde for å se nøyere på de strukturene som gjør av vi velger det vi velger og ender opp der vi gjør, i arbeids- og famimieliv. Det er jo nettopp å behandle årsaken og ikke symptomet? Det favner også mye bredere enn lønn, nemlig muligheten til å delta på likefot og realisere seg selv på både jobb og hjemmebane, for kvinner og menn.

Jeg opplever ikke at vi er så grunnleggende uenige her, og jeg opplever det heller ikke som whataboutism, det er en annen innfallsvinkel til samme spørsmål. Forutsatt at jeg forstår deg rett.
Sist endret av *pi; 28. januar 2022 kl. 22:53.