Jeg kan godt forklare Bibelen.

Når kristendommen begynte å bli så stor at den truet Romerene så satt en gjeng seg ned i Italia og skrev bibelen.
Det var mye smartere å bare ta imot kristendommen, istedenfor å krige mot den.
Så de bare adopterte den, skrev bibelen etter hva de mente var "mal'en" på et bra samfunn.

Til og med kirken har jo endret sitt synspunkt på det gamle testamentet til at det skal være "veiledende" fordi alt som står det er så avsindig. Folk ble 700 år gamle osv.

Det meste som står i gamle testamentet er historier som var folkefortellinger på den tiden i romerriket, fortellinger med en moral osv.

Kristendommen er verdens største maktplan, det var noen gamle ledere som skrev dette for å kontrollere massene er for meg HELT utrolig.
Jeg laster ingen for å tro på Gud, når man vokser opp med foreldre som banker det inn i hodet ditt så tror man jo automatisk på det. Det hadde nok de fleste av oss gjort, tenk deg hvis du hadde vokst opp i Israel eller f.eks Iran.

Vitenskapen motbeviser ikke Gud og store deler av såkalt spiritualitet fordi disse nevnte ting ikke hører til naturen og vitenskapen operer med empiriske studier av naturen ut av definisjon. Det er like håpøst å mene at vitenskapen har motbevist gud (når den ikke engang er i stand til å motbevise det), som at vitenskapen burde studere overnaturlige fenomener.

Vitenskapelig metode kan og skal ikke brukers til å finne ut om Neptun skaper storm imorgen, om gud kurerer kreft eller om spiritualitet leger sår.

Å blande vitenskap med overtro/overnaturligtet vil ødelegge vitenskapen.

Nei. Ateisme er troen på at det ikke finnes guder.

Nitrous: Det er jo et definisjonsspørsmål. Det ordentlige definisjonen er jo av greske atheos som betyr gudløs. De fleste ateister vil jo da støtte seg mot naturvitenskapen, og ikke noe mer, noe folk flest forbinder med ateisme.
Det vil selvsagt finnes ateister som tror på diverse ting som ikke kan forklares av naturvitenskapen, deriblant noen spirituelle ting, samt ateister som ikke da tror på naturvitenskapen, men nå gjorde jeg en liten generalisering.

Agnostiker: En som ikke tror på noen gud, men ikke utelukker muligheten for at det kan finnes. Ateist: En som utelukker guders eksistens. Agnostisk ateist=agnostiker, right?

Ja. Klarere oppdeling IMO:
Agnostisk ateist: Tror ikke på noen Gud (ateist), men påstår heller ikke å vite om noen finnes eller ikke (agnostisk). Dette er 'agnostiker' i dagligtale.
Gnostisk ateist: Tror ikke på noen Gud (ateist), og påstår at h*n vet ingen Gud eksisterer (gnostisk).

Agnostisk teist: Tror på en Gud (teist), men påstår ikke at h*n vet (agnostisk). Sjeldent/rart, om det er mulig.
Gnostisk teist: Tror på en Gud (teist), og påstår å 'vite' at guden eksisterer (gnostisk).

Om en vil ha en merkelapp på det, that is.

Nei. "agnos" betyr "uten viten" og behandler spørsmålet om du påberoper deg viten om guds eksistens, uavhengig om du tror eller ei. Du kan altså være kristen agnostiker, du tror men tilkjennegir at du ikke kan vite. En ateist er ikke en urimelig gudsbenekter, men en som ikke tror på gud.

Edit: slått til møllen. Iphone tasting er ikke like raskt

Må bare få skyte inn her at vitenskap og religion passer bra sammen, hvis man ser til buddhismen eller mayaenes tro f.eks. Det er mye innen vitenskapen vi enda ikke er klar over. At noen kan tro at det vi veit nå er alt som er, virker korttenkt. Vitenskapen utelukker ikke alt man ikke kan bevise, den bare bekrefter det man kan bevise.

Jeg mener at disse trosretningene har kommet lenger enn vitenskapen i dag er. Og vitenskapen bekrefter religionen fortløpende, men ligger som sagt ganske langt etter. En religion som strider med vitenskapelige fakta faller på sin egen urimelighet.

Og overnaturlig.. hva for et ubrukelig begrep er det? Er alt vi ikke kan se eller forstå overnaturlig? Sånn som infrarødt lys f.eks?

Gud er så naturlig som det kan bli. Gud ER faktisk naturen, Gud er meg, Gud er deg som leser dette. Gud er kraften i alt som får det til å utvikle seg, Gud er rett og slett livskraften. Kundalini.

Vil anbefale alle å studere Mayaenes kultur, samt buddhisme. Det vil åpne en ny spirituell verden for den som er åpen for det.

Jeg har selv opplevd gud. Jeg tror også at f.x. kristne som sier de har opplevd gud er inne på noe. Problemet er at de har et bestemt bilde av hva det skal være for noe fra før, og dermed føler de at det at de fant "noe" de ikke kunne forklare bekrefter akkurat deres religion.

Kristendommen m.fl. kunne nok vært en fin religion det, hadde det ikke vært for at den opp igjennom tidene har blitt brukt, av folk som ikke har begrep om hverken gud eller virkeligheten, til å kontrollere andre, og å skaffe seg makt og penger. Det værste med hele greiene er at den (med flere) vha. tvang har undertrykt mange andre trosretninger. Trosretninger som ikke lar seg bruke til å manipulere folk.

Får legge til tilslutt at dette er det jeg tror, og at jeg respekterer det at andre tror annerledes. Det viktigste er at man har et åpent hjerte og et åpent sinn. Ikke vær for låst til det du har blitt lært. Utforsk forskjellige trosretninger før du låser deg til noe. Faktisk; drit i å lås deg til noe som helst.

edit: Og til dere som sier at vitenskapen sier i mot gud.. Det gjør den ikke, den sier imot skapelsen og diverse andre påfunn.

Betegnelsen "agnostisk ateist" er idiotisk med dine definisjoner av agnostisisme og ateisme. Det er jeg enig i, og det er slik fordi det ikke var /din/ foretrukne definisjon jeg brukte når jeg skrev uttrykket; tvert imot, meningen med innlegget er å forklare hvilke definisjoner som jeg mener er /bedre/. Om du leste det.

Overnaturlige ting er typisk påståtte hendelser som strider mot eller ikke kan forklares med vår forståelse av naturen, og som ikke kan studeres. IR-lys er ikke overnaturlig - å kunne sanse noe direkte er ikke et krav for at det skal kalles naturlig.

Definerer du Gud til å være dette er sikkert ikke mange uenige. Men tråden synes jeg handler mer om den 'vanlige' oppfatningen av en Gud (som en bevisst skaper som er omnipotent/-present osv.osv.)

Nå er jo bibelen - både det gamle og det nye testamentet - grunnleggende en boksamling, skrevet av mange forskjellige forfattere, og senere samlet av diverse maktskikkelser innenfor den romersk-katolske kirken. Nytestamentets evangelier er jo til og med oppkalt etter sine ulike forfattere (jf. Johannes, Markus etc). Disse forfatterne var neppe en del av den romerske makteliten, men de som senere utvalgte og samlet skriftene under diverse høytidelige synoder, var nok det.

Dette innlegget er først og fremst et svar til Inspecta Deck, men utbroderte seg visst til å bli litt av en filosofisk avhandling. Les det den som orker, og er interessert.

Jeg velger ikke å tro det er en gud som står bak noe som helst. Ser at jeg ikke har klart å kommunisere det jeg mener til deg. Tror at jeg brukte ordet Gud er en medvirkende årsak til det.

Saken er at jeg tror det er en kraft i alt. Den planlegger ikke all utvikling eller styrer noe som helst. Det er en kraft/energi man har i seg selv, som driver tiden og eksistensen fremover. Det er den som får deg til å leve, ikke bare være en haug med knokler, bein, sener og blodårer osv. Ikke ”energien til gud”, men en energi som ikke tilhører noen, den bare er, og den følger energilovene, og kan dermed ikke oppstå eller forsvinne.

Jeg tror på menneskets frie vilje, og at de avgjørelsene vi tar, dag for dag, skaper fremtiden, både individuelt og kollektivt.

Før jeg ble oppmerksom på dette, ønsket jeg ikke å tro noe som helst. Var dønn sikker på at det ikke var noe mer enn det man så foran øynene. Men når jeg ble åpnet vha. hellige sakramenter (som andre klarer vha. Yoga eller meditasjon - det er ikke no hallis vrangforestilling tullball) hadde jeg ikke noe annet valg enn å innse realiteten, og jeg ble oppmerksom på denne energien, og lærte etter hvert å leve i ett med den. Det gir meg et helt annet perspektiv på eksistensen, og på hverdagen.

Denne troen gir meg ikke på noen måte noen trygghet som jeg klamrer meg til. Den er faktisk ganske ubarmhjertelig, da den i mine øyne gjør at man må leve livet på en helt annen måte enn før for å kunne leve i ett med den. Det er ikke som at jeg må tvinge meg selv til å leve sånn og sånn, men jeg gjør det automatisk da alt annet føles falskt. Det ubarmhjertelige oppi dette er at man må innse at alt man har trodd og visst, må forkastes, noe som kan være veldig vanskelig og vondt. Men om man så går igjennom dette vil man komme ut uendelig ganger sterkere.

Jeg oppfatter at de fleste ikke lever i ett med den, og derfor ikke har indre fred, klamrer seg til materielle goder, og jakter på en indre fred ved å skaffe seg dem. Sannheten er at de distanserer seg mer og mer fra den, noe som gjør det enda vanskeligere å oppdage den. Prøver ikke å si at jeg lever uavhengig av materielle goder, da det er umulig skal man delta i dette samfunnet. Men om man aksepterer at materielle ting bare er nettopp det og ikke noe annet, og at de ikke kan forandre noe som helst, kan man faktisk få ekte glede av disse godene.

Når det gjelder hva som skjer når man dør, er det et spørsmål uten noe klart svar. Kroppen dør helt klart, og komposteres, evt brennes og er igjen det den en gang var – Karbon. Energien i dette karbonet går så igjen inn i kretsløpet og kombineres med andre tilgjengelige energier for å danne nye skapninger (være seg planter/dyr/whatever). Sinnet derimot, og dets energi kan – skal man følge energilovene – ikke opphøre å eksistere. Hvordan dette arter seg kan jeg ikke svare på, men jeg ser på reinkarnasjon i et nytt ”hjem” (kropp), enten det skulle være i et menneske eller kanskje i en enklere og mer direkte tilværelse som en katt eller en flue, som en reel mulighet. Grunnen til at jeg nevner akkurat dette er selvfølgelig at det er noe andre har kommet frem til, som jeg har lest om, og som faktisk harmonerer med min oppfattelse.

Det ligger vel da i kortene at jeg mener at katter/fisker/planter/whatever har akkurat det samme sinnet som oss. De har bare en annen kropp og hjerne å forholde seg til å kan da ikke kommunisere med oss på en måte som får oss til å forstå dette. Jeg tror faktisk at dyr generelt harmonerer mer med denne energien en det vi gjør, da vi har en hjerne som er så utviklet at den faktisk hindrer oss. Jeg håper på at når kroppen min sier takk for seg, (om reinkarnasjon er neste skritt) har jeg funnet ”nøkkelen” (kommet forbi sperrene hjernen lager) og kan eksistere i en enklere skapning som er mer i harmoni med denne naturen, uten at jeg trenger å krangle med hjernen (vha. meditasjon eller hellige sakramenter) for å få det til en gang i blant.

Hva som avgjør det som skjer etter døden er jeg veldig usikker på, da jeg ikke tror det eksisterer noe eksternt som kan dømme en, en (i mine øyne) sannsynlig mulighet er at det er vår samvittighet som avgjør hva vi fortjener å oppleve etter dette livet.
Det som i alle fall er helt sikkert (igjen, i mine øyne) er at uansett hvordan man har tolket denne energien (hvilken religion man identifiserer seg med) eller om man ikke har vært oppmerksom på den i det hele tatt, ikke avgjør hva man fortjener. Kanskje de som ikke har vært oppmerksom på den, men allikevel har ren samvittighet vil få eksistere i et enklere vesen som er mer i kontakt med denne energien, sånn at de kan få oppleve den? Jeg aner ikke..

Og anngående siste delen av innlegget ditt er det virkelig synd ja, at folk ikke klarer å se lengre enn fargen på huden til mennesker. Jeg er glad jeg har vokst opp med mange venner og bekjente fra andre deler av verden – noe som har gjort at jeg innså at vi er samma ulla, bare med forskjellig farge og fysiske trekk i en så tidlig alder at det var aldri noe alternativ å la seg påvirke av rasisme. Så har jeg jo en mor og en far som har helt korrekte holdninger ang. dette temaet, som selvfølgelig også fortjener en del av æren.
Jeg skjønner ikke helt selv hvorfor jeg skriver alt dette, da jeg vet hvordan det blir oppfattet av veldig mange. Dette fordi jeg har lest sånne innlegg og tekster tidligere, før jeg hadde opplevd noe som gjorde meg åpen for å tenke i disse baner, og husker hvordan jeg da oppfattet disse personene som fablet om alt mulig som virket helt usannsynlig fra mitt standpunkt. Men det har gitt meg så utrolig mye, både i form av livsglede, og i form av motivasjon til å faktisk gjøre det jeg må gjøre for å slippe å ha noen bekymringer sånn i hht. Mat/drikke/tak over hodet. Og jeg tror det er noe av grunnen til at jeg har et lite håp om at noen i det minste skal bli inspirert til å studere dette videre.

Det er ikke noe annerledes egentlig i å utføre en jobb, få penger, også kjøpe det man trenger, enn å jakte det man skal spise, og lete opp vannet man trenger, samt bygge seg tak over hodet.

DeMenT: Det du må være klar over (og kanskje er), er at du aldri kan være sikker på at alle disse idéene om energi/spiritualitet etc. ikke er en mild form for.. demens (okey, kanskje litt feil ord, men kunne ikke dy meg )

Personlig ser jeg det slik at det finnes to måter å forklare verden på: den fysiske/materialistiske og den spirituelle/abstrakte. Den ene kan forklares med den andre og omvendt, kun én av dem er egentlig "sann", men det er sannsynligvis umulig å vite hvilken det er. Enten så er spiritualitet en bivirkning av vår biologiske hjerne, eller så er den fysiske verden en manifistasjon av vår felles spirituelle/abstrakte bevisthet (vi prøver å forklare verden rundt oss logisk, og "skaper" dermed fysiske begreper). Jeg begynner å bli ganske fortrolig med begge verdenssyn. Jeg er svært interessert i fysikk, matematikk, biologi og annen vitenskap, og jeg begynner å få ganske bra styr på en god del av dem. Men jeg filosoferer også mye .. om livet, universet og alt mulig

En liten sidenotis.. det virker som om en del folk har en idé om at en eventuell sjel er en "enhet". Det vil si.. udelelig. Hvorfor det? Hvis bevissthet er en abstrakt egenskap, er det ikke mulig at den finnes i delelige kvantiteter? At den er mer, eller mindre til stedet i forskjellige skapninger for å si det sånn. Og at når du dør, så går ikke nødvendigvis din "sjel" i helhet over til en ny skapning, men deles på et visst antall eller alle skapninger.