Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  28 13202
Nylig tilbake fra Sveits. Langt ifra første gang jeg er der, men hver gang jeg besøker det landet er det flere ting som legger et ekstra godt inntrykk.

Spesifikt veinettet. Selv i små bygder langt utenfor Zurich så er veiene bedre enn Norges E6. Til informasjon, så vet vi at olje er en hovedingrediens i asfalt, så det burde være billigere å produsere for oss mtp at vi er en eksportør av olje, noe Sveits ikke er.

I sveits betales det bompengeavgift og skiltavgift for å kjøre på veien. Bompengeavgiften er fast, og den er 40fr(300 NOK med dagens kurs) i året(I Norge er den 3-4 fr ++ per passering!). Skiltavgiften er også fast, på 400fr i året. Med dagens kurs blir det 3.000 NOK(Når norsk valuta går opp igjen der den vanligvis har vært så blir det 2.400 NOK i året). Totalt blir det 3.300,- i året med dagens kurs for skiltavgift og bompengeavgift i sveits(2.640,- med sterk sterk krone).

I lille Norge har vi årsavgift som selv alene koster 3.490,- i året. Bare på årsavgiften alene er vi dyrere enn Sveits. Ikke la meg engang gå inn på hvor mye bompenger en gjennomsnittlig bilist betaler i året.

Til tusenkronerspørsmålet mitt; hvorfor har Norge ikke bedre veier enn Sveits? Like bra da? Litt dårligere da ihvertfall?
Sist endret av KingJay; 23. desember 2014 kl. 16:44.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av KingJay Vis innlegg
Til tusenkronerspørsmålet mitt; hvorfor har Norge ikke bedre veier enn Sveits? Like bra da? Litt dårligere da ihvertfall?
Vis hele sitatet...
Sveits har 200 innbyggjarar per kvadratkilometer. Noreg har 15 per kvadratkilometer.
Sveits har ~20.000 km mindre veinett å vedlikeholde enn Norge, samt signifikant færre fjorder som krever dyre investeringer i form av broer og undersjøiske tunneler
Sist endret av liasis; 23. desember 2014 kl. 17:00.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Tja, det faktumet at de har mye større folketetthet (198/km2 mot våre skarve 15.5/km2) samt et BNP som er større enn vårt (de har $444.702 milliarder mot våre $282.174 milliarder) gjør at det er mindre areal de må bygge veier på og de har mer kapital til å gjøre det.
Sitat av slashdot Vis innlegg
Sveits har 200 innbyggjarar per kvadratkilometer. Noreg har 15 per kvadratkilometer.
Vis hele sitatet...
Norge har 270 i gjennomsnitt i tettsteder. I de største tettstedene har vi over 3.000 innbyggere per km2.

Det er irrelevant når Norge har et areal på over 380.000 og sveits har et areal på over 40.000 km2. Vi har masse ubebodd tomrom som sveits ikke har.
Sist endret av KingJay; 23. desember 2014 kl. 17:07.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av KingJay Vis innlegg
Norge har 270 i gjennomsnitt i tettsteder. I de største tettstedene har vi over 3.000 innbyggere per km2.
Vis hele sitatet...
Og? Problemet er de lange distansene mellom disse tettstedene, og terrenget som moridin påpeker.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av KingJay Vis innlegg
Norge har 270 i gjennomsnitt i tettsteder. I de største tettstedene har vi over 3.000 innbyggere per km2.
Vis hele sitatet...
Og? Det hjelper ikkje veldig på når det fortsatt er rimeleg mange som bur utanfor tettstadane, og ein må ha vegar mellom tettstader. Det er rett at ein kan trekke i fra Hardangervidda, Jotunheimen og slikt, men vi har fortsatt mykje større avstandar enn Sveits.
Sitat av slashdot Vis innlegg
Sveits har 200 innbyggjarar per kvadratkilometer. Noreg har 15 per kvadratkilometer.
Vis hele sitatet...
Sammen med at dem har et mildere klima (lenger sør). Så dem har da antageligvis ikke så store problemer med telehiv og alt annet "gøy"...

Red: Og mindre snøbrøyting.
Sist endret av aluminiumfluorid; 23. desember 2014 kl. 17:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av amdb73 Vis innlegg
Sammen med at dem har et mildere klima (lenger sør). Så dem har da antageligvis ikke så store problemer med telehiv og alt annet "gøy"...

Red: Og mindre snøbrøyting.
Vis hele sitatet...
Så vi er bare uheldige med vær, klima, geografiske utfordrimger da. Pengene som går til alle veiavgifter og bilavgifter blir brukt effektivt.
Sitat av KingJay Vis innlegg
Pengene som går til alle veiavgifter og bilavgifter blir brukt effektivt.
Vis hele sitatet...
Nei, men å sammenligne Norge med Sveits blir feil måte å utfordre Norges samferdselspolitikk på.
Sist endret av Realist1; 23. desember 2014 kl. 17:28.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Nei, men å sammenligne Norge med Sveits blir feil måte å utfordre Norges samferdselspolitikk på.
Vis hele sitatet...
Jeg er faktisk enig med deg der, når det gjelder å sammenligne. Det er irriterende hvor godt de har fått det til, og hvor langt etter vi ligger. Det er jo bare å se til nabolandet Sverige.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av KingJay Vis innlegg
Det er jo bare å se til nabolandet Sverige.
Vis hele sitatet...
Men var det ikkje samanlikninger som var uinteressant? Kva er det du vil? Påpeike at Noreg har dårlege vegar? Javel. Påpeike at vi brukar for lite pengar på det? Javel. Men kvifor gå den voldsomme omvegen du har gjort?
Sitat av KingJay Vis innlegg
Jeg er faktisk enig med deg der, når det gjelder å sammenligne. Det er irriterende hvor godt de har fått det til, og hvor langt etter vi ligger. Det er jo bare å se til nabolandet Sverige.
Vis hele sitatet...
Uenig på så mange måter. Og det å si at Sverige har fått det til bedre enn oss er bare vas, hvis du mener det er riktig så ser du virkelig bare på skallet.
En stor utfordring for det norske veinettet er de ganske ekstreme temperaturvariasjonene asfalten vår opplever. Det kan uten problem bli 60 grader i veien en solrik sommerdag, og fint -20 om vinteren. Kort fortalt velger man bitumen (bindemiddel) i asfalten ut fra utfordringene veien har, men i Norge har vi begge ekstremtilfellene hvert år. Et stivt bitumen gjør seg bra om sommeren, for da vil ikke veien bli myk og synke, men da får man telehiv om vinteren. Og motsatt vil et mykt bitumen virke bra mot telehiv, men da vil veiene blir særdeles humpete og nedpresset om sommeren. Spesielt i byer hvor biler står mye stille. Dette gjør at veiutbygging i Norge er et mye mer kostbart prosjekt enn i mange andre land, siden vi enten må velge svært dyre asfalttyper som klarer både noen vintre og sommere, eller satse på hyppig reasfaltering med vanlige, mer billige, asfalttyper.
Sitat av bashfoo Vis innlegg
Sverige har bedre veier? Håper du har god lufting inni i boblen din..
Vis hele sitatet...
Ikke at jeg er noen veiekspert, men det trodde faktisk jeg også. Alle skryter over at Sverige har bedre veier en Norge. Er dette langt fra sannheten?
Sitat av Obster Vis innlegg
Ikke at jeg er noen veiekspert, men det trodde faktisk jeg også. Alle skryter over at Sverige har bedre veier en Norge. Er dette langt fra sannheten?
Vis hele sitatet...
At Sverige har bedre veier enn Norge er delvis sant, og delvis helt feil.

Årsakene er mange, men starter med situasjonen etter andre verdenskrig, hvor Sverige opplevde en sterk økonomisk vekst samtidig som folk flyttet til byene (forklaringer på vekst og sentralisering får man heller google). Sverige satset stort på infrastruktur i de folkerike områdene og bygde både veier med fire felt og brede tofeltsveier. I Norge gjorde man omtrent det motsatte og bygde smale veier til alle mulige grisgrendte strøk hvor folk bodde (både økonomisk, fordi man ikke hadde penger nok til å kaste på veiprosjekter og politisk, fordi man var redd for at en svensk modell ville avfolke bygdenorge).

Når man senere skulle utvide har Sverige da hatt et langt bedre utgangspunkt (det er lettere og billigere å utvide en bred tofeltsvei til tre/fire-felt enn en smal riksvei) og kunne bygd flere kilometer, billigere. Tar man også med geografi i regnestykket, hvor vi i Norge bygger fastlandssamband med bruer og tunneler for å erstatte ferger, kan man godt forstå hvorfor Sverige har en enklere jobb på infrastruktur for samferdsel.

Men, all denne satsningen på infrastruktur i de mest folkerike områdene, og for å støtte industri (hvor vi i Norge heller har brukt skip), har også medført at de områdene av den svenske landsbygda hvor det ikke har vært tilsvarende vekst blir stående igjen med dårligere veier osv.
Sitat av KingJay Vis innlegg
Så vi er bare uheldige med vær, klima, geografiske utfordrimger da. Pengene som går til alle veiavgifter og bilavgifter blir brukt effektivt.
Vis hele sitatet...
Var det det jeg sa? Jeg sier ikke at "det norske byråkratiet" er perfekt! Men jeg er sikker på man finner mange feil her og der, når en begynner å studere forskjellige lands byråkratier, også det i Sveits...



Noe annet som kan nevnes, som kanskje ikke kom godt nok frem i moridins innlegg.
Sverige klarte å lure seg unna noen særlige skader fra 2'dre verdenskrig, i noen tilfeller var det nesten så dem tjente på den. Mens den norske økonomien var nesten lagt i grus...
Sveits klarte også å lure seg unna krigen og forholde seg nøytral. Sammen med at en rekke nazifolk dyttet sveitsiske bankontoer fulle av "jødegull". Mye av dette gullet har forblitt i Sveits siden. Og jeg tror ikke det har påvirket dems økonomi i negativ retning...

Og du bør tenke på; at hadde ikke vi vært så gniene på krona. så hadde det ikke vært så bra her nå. Se på forskjellene mellom Norge, Sverige, Island, Italia, Spania og Hellas. Det var mest sannsynlig pengeboka, som rettet vår skinke...
...selv om nå har Sverige begynt å komme seg bra på fote igjen.

Red: Støtter det Duckyuck sier 100%. Men vil bare tilføye, at i Norge må grunn av mye grunnvann, vanskelige terrengforhold osv. osv., så trenger vi mye mere fyllmasse, pukk og annen preparering, før vi kan tenke på å ha på asfalt. Bare for å prøve å forminske telehiv mest mulig.
Sist endret av aluminiumfluorid; 23. desember 2014 kl. 22:35. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av slashdot Vis innlegg
Og? Det hjelper ikkje veldig på når det fortsatt er rimeleg mange som bur utanfor tettstadane, og ein må ha vegar mellom tettstader. Det er rett at ein kan trekke i fra Hardangervidda, Jotunheimen og slikt, men vi har fortsatt mykje større avstandar enn Sveits.
Vis hele sitatet...
Vi burde bruke pengene der folk bor. Å bygge en bro til x antall millioner til en øde øy med 25 innbyggere er bare tull.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Prblmvksn Vis innlegg
Vi burde bruke pengene der folk bor. Å bygge en bro til x antall millioner til en øde øy med 25 innbyggere er bare tull.
Vis hele sitatet...
Da vil du føre ein politikk som er på tvers av konsensus på stortinget sidan krigen. Spreidd busettjing har vore noko stortinget har tatt eksplisitte hensyn til, og har gjentatte gonger sagt at dei ynskjer.

Spørsmålet er til sjuande og sist om vi ynskjer folk i Finnmark eller ikkje. For min del er det svært lett å sei at ja - det er faktisk verdt prisen, for distrikta er viktig for nasjonen slik eg ser det.
Sitat av moridin Vis innlegg
At Sverige har bedre veier enn Norge er delvis sant, og delvis helt feil.

Årsakene er mange, men starter med situasjonen etter andre verdenskrig, hvor Sverige opplevde en sterk økonomisk vekst samtidig som folk flyttet til byene (forklaringer på vekst og sentralisering får man heller google). Sverige satset stort på infrastruktur i de folkerike områdene og bygde både veier med fire felt og brede tofeltsveier. I Norge gjorde man omtrent det motsatte og bygde smale veier til alle mulige grisgrendte strøk hvor folk bodde (både økonomisk, fordi man ikke hadde penger nok til å kaste på veiprosjekter og politisk, fordi man var redd for at en svensk modell ville avfolke bygdenorge).

Når man senere skulle utvide har Sverige da hatt et langt bedre utgangspunkt (det er lettere og billigere å utvide en bred tofeltsvei til tre/fire-felt enn en smal riksvei) og kunne bygd flere kilometer, billigere. Tar man også med geografi i regnestykket, hvor vi i Norge bygger fastlandssamband med bruer og tunneler for å erstatte ferger, kan man godt forstå hvorfor Sverige har en enklere jobb på infrastruktur for samferdsel.

Men, all denne satsningen på infrastruktur i de mest folkerike områdene, og for å støtte industri (hvor vi i Norge heller har brukt skip), har også medført at de områdene av den svenske landsbygda hvor det ikke har vært tilsvarende vekst blir stående igjen med dårligere veier osv.
Vis hele sitatet...
Fin historie, men den viser jo bare at du ikke har vært i sverige. Du kan dra til de fleste grisegrendte strøk i sverige og fortsatt se langt bedre veier enn vi er vandt til her. Kanskje noen vet om det faktisk bare er vanskelig å bygge veier her, eller har vi europas dårligste prosjektstyring og pengeflyt? Vet entreprenørene som bygger veier tjener ufattelig mye penger.
Sist endret av flexx; 24. desember 2014 kl. 14:20.
Sitat av flexx Vis innlegg
Fin historie, men den viser jo bare at du ikke har vært i sverige. Du kan dra til de fleste grisegrendte strøk i sverige og fortsatt se langt bedre veier enn vi er vandt til her. Kanskje noen vet om det faktisk bare er vanskelig å bygge veier her, eller har vi europas dårligste prosjektstyring og pengeflyt? Vet entreprenørene som bygger veier tjener ufattelig mye penger.
Vis hele sitatet...
Enig, Sverige har bra veier generelt. Jeg har selv vært mye i Sverige å kjørt og noe som jeg har lagt merke til der på vinteren er at de har en mye dårligere standard når det kommer til å strø, salte eller skuffe veiene for snø osv. Dette er noe Norge bruker utrolig mye penger på hvert år som de aller fleste tar som en selvfølge, noe som det strengt tatt ikke er.
«I Mellansverige har nästan varannan väg stora brister i säkerheten.
Ännu värre är det i den norra delen av landet där tre av fyra väger är underkända»

«Hela 58 procent av sidoområdena inom den norra regionen är undermåliga och farliga. Näst sämst är förhållandena inom mittregionen där 44 procent av vägarna är underkända.»

fra http://www.aftonbladet.se/nyheter/article10889866.ab

Så nei, det er ikke sånn at man har bra veier i hele Sverige. Der hvor det bor lite folk er også veiene i dårligst stand (se http://upload.wikimedia.org/wikipedi...op_density.gif for kart over befolkningstetthet)
Sist endret av liasis; 24. desember 2014 kl. 14:46. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Men argumentet om at Norge har et mye mer kupert terreng enn mange land - som f.eks Sverige, FInland, og Danmark - har blitt brukt til å forklare/bortforklare/unnskylde den dårlige veistandarden på hovedveiene utenfor Østlandsområdet...

...Så? Sveits har langt mer kupert terreng enn Norge, og Sverige har mye åser (om ikke akkurat fjell) samt større areal. Begge land har radikalt bedre veier enn Norge (sett jevnt over), og disse veiene vedlikeholdes bedre enn Norge. Hva er bortforklaringen deres her?


( [COLOR="SlateGray"]til eksempel er veistandarden på hovedveiene i Trøndelag og NordNorge ikke dårlig, men heller direkte grusom. Som nevnt har Østlandet bedre hovedveier, Vestlandet har også relativt god standard (men det er fordi det har blitt investert enormt i Vestlandet de siste tiårene)[/COLOR] ).


> Anekdote; 'Derfor høster Albania mer veiros enn Norge' fra 2013. Albania, et veldig fjellrikt men også fattig land.

Sitat av moridin Vis innlegg
«I Mellansverige har nästan varannan väg stora brister i säkerheten.
Ännu värre är det i den norra delen av landet där tre av fyra väger är underkända»

«Hela 58 procent av sidoområdena inom den norra regionen är undermåliga och farliga. Näst sämst är förhållandena inom mittregionen där 44 procent av vägarna är underkända.»

fra http://www.aftonbladet.se/nyheter/article10889866.ab

Så nei, det er ikke sånn at man har bra veier i hele Sverige. Der hvor det bor lite folk er også veiene i dårligst stand (se http://upload.wikimedia.org/wikipedi...op_density.gif for kart over befolkningstetthet)
Vis hele sitatet...

https://www.google.no/maps/@62.01547...mQ!2e0!5m1!1e4

Googlemaps-bilde av en vei i "Gokk"-delen av Sverige - dette er Midt-Sverige men sør innenfor Norrland. Mye av argumentet ditt kan kontres med at det er enten kun *litt* større befolkningstetthet i midt/nord-fylkene i Sverige kontra nord-fylkene i Norge, ..eller mindre enn i Norge.

Til eksempel er det 11.2 innbyggere per kvadratkilometer i Västernorrlands län eller 4.73 i Västerbottens län. Tilsvarende er det 7 innb. per km2 i Nordland, 6 i Troms, 6 i Nord-Trøndelag.

Norge har relativt sett dårligere veier enn Sverige, selv i nordfylkene.
Sist endret av aeon_illuminate; 24. desember 2014 kl. 16:24. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Vi har dårligere veier enn vi burde og kunne hatt. I Sverige så var de langt tidligere ute med veibyggingen. Mens noen få av oss (man måtte ha spesialtillatelse for å kjøpe bil) fikk lov til å kjøre på gamle grusete kjerreveier, så hadde man for lengst begynt å asfaltere og bygge nye veier i nabolandet vårt. Man har i alle år sett på veibygging og jernbane som utgifter i Norge, mens man heller burde se på det som investeringer. Bremseklossen i norsk infrastruktur er byråkratiet; det er svært mange som skal ha ett ord med i spillet før veien kan bli realisert. Dette tar tid og er unødvendig fordyrende.

Når de skulle lage noen nye tunneller i Kristiansand for ett par år tilbake, så leide de inn en eller to store boremaskiner fra Østerrike. Disse maskinene kostet en formue, og de tok den/de aldri i bruk.
En entreprenør en annen plass på Sørlandet fikk inn litt ekstra penger på å lønne folk svart og få de til å stenge av ett av feltene midlertidig med en kjegle. Så sitter man i bilen i ett par timer og drikker kaffe og koser seg inntil det er på tide å dra hjem igjen og sende faktura til staten. Dette er visstnok en ganske vanlig praksis. Jeg tipset myndighetene om sistnevnte men hørte aldri noe tilbake. Dersom dette er særlig utbredt, så kan man jo forstå at vi betaler mer enn vi behøver. Ja, i sommer så jobbet ett mannskap med rydding i veikanten, saging av grener osv, på en strekning på knapt ett par hundre meter. De brukte hele sommeren...
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av aeon_illuminate Vis innlegg
Men argumentet om at Norge har et mye mer kupert terreng enn mange land - som f.eks Sverige, FInland, og Danmark - har blitt brukt til å forklare/bortforklare/unnskylde den dårlige veistandarden på hovedveiene utenfor Østlandsområdet...

...Så? Sveits har langt mer kupert terreng enn Norge, og Sverige har mye åser (om ikke akkurat fjell) samt større areal. Begge land har radikalt bedre veier enn Norge (sett jevnt over), og disse veiene vedlikeholdes bedre enn Norge. Hva er bortforklaringen deres her?


( [COLOR="SlateGray"]til eksempel er veistandarden på hovedveiene i Trøndelag og NordNorge ikke dårlig, men heller direkte grusom. Som nevnt har Østlandet bedre hovedveier, Vestlandet har også relativt god standard (men det er fordi det har blitt investert enormt i Vestlandet de siste tiårene)[/COLOR] ).


> Anekdote; 'Derfor høster Albania mer veiros enn Norge' fra 2013. Albania, et veldig fjellrikt men også fattig land.




https://www.google.no/maps/@62.01547...mQ!2e0!5m1!1e4

Googlemaps-bilde av en vei i "Gokk"-delen av Sverige - dette er Midt-Sverige men sør innenfor Norrland. Mye av argumentet ditt kan kontres med at det er enten kun *litt* større befolkningstetthet i midt/nord-fylkene i Sverige kontra nord-fylkene i Norge, ..eller mindre enn i Norge.

Til eksempel er det 11.2 innbyggere per kvadratkilometer i Västernorrlands län eller 4.73 i Västerbottens län. Tilsvarende er det 7 innb. per km2 i Nordland, 6 i Troms, 6 i Nord-Trøndelag.

Norge har relativt sett dårligere veier enn Sverige, selv i nordfylkene.
Vis hele sitatet...
Ditt avsnitt nummer to belyses her, her, her her og her.

Google Maps-lenken din viser et stykke av E45 som i tillegg til å være en Europavei også er Sveriges lengste vei. Førstenevnte fakta tilsier at den burde ha litt kvalitet, i tillegg til at det allerede har blitt påpekt i denne tråden at Sverige har prioritert nettopp slike veier tidligere. Om du beveger deg bittelitt utenfor E45 finner du raskt veier som ligner de beskrevet i dette innlegget.

Ja, Norge har dårlige veier enkelte steder, men det betyr ikke at alle andre land har glansbildeveier av den grunn. Alle land har ulike forutsetninger.
Sist endret av Viva la Opium; 6. januar 2015 kl. 12:34.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av Obster Vis innlegg
Ikke at jeg er noen veiekspert, men det trodde faktisk jeg også. Alle skryter over at Sverige har bedre veier en Norge. Er dette langt fra sannheten?
Vis hele sitatet...
kommer kanskje ann på hvor du kjører, men jeg har kjørt mye i sørsverige rundt vänern og vättern, jönköping, göteborg etc .... og veiene der er fantastiske, du har diverse avstikkere i alle retninger og stort sett alle stamveiene holder samme standard, mindre veier er som her i norge men det er ingen grunn til å ta dem.. lite fotobokser i forhold til norge og høyere fartsgrenser, knapt nok politi, det å kjøre der føles faktisk avslappende utenom at er langt mellom bensinstasjonene i motsetning til norge, og at det er kjedeligere å se seg rundt (stort sett samme over alt, jorder og skog). Veiene i norge er dritt men det du kan se fra veiene mange steder er ting folk tar bilder av og har på postkort, det finner du lite av i sverige. Men så sliter og betaler vi for det også med verdens dyreste bilhold i verdens antageligvis mest fotobokstette land.

Sitat av moridin Vis innlegg
«I Mellansverige har nästan varannan väg stora brister i säkerheten.
Ännu värre är det i den norra delen av landet där tre av fyra väger är underkända»

«Hela 58 procent av sidoområdena inom den norra regionen är undermåliga och farliga. Näst sämst är förhållandena inom mittregionen där 44 procent av vägarna är underkända.»

fra http://www.aftonbladet.se/nyheter/article10889866.ab

Så nei, det er ikke sånn at man har bra veier i hele Sverige. Der hvor det bor lite folk er også veiene i dårligst stand (se http://upload.wikimedia.org/wikipedi...op_density.gif for kart over befolkningstetthet)
Vis hele sitatet...
Nordsverige og mye av mellomsverige er jo nesten avbefolket. Det blir nesten som å dra til sibir. Sørsverige minner om det sentrale østlandsområdet, antar fremover at avbefolkningen av bygdenorge fortsetter og at vi hoper oss sammen rundt oslo-gryta i enda større grad enn i dag og at svenskene i større og større grad flytter fra tettstedene det er mange av i sørsverige og inn i sentrale bystrøk.
Sist endret av denim; 1. februar 2015 kl. 13:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Personlig mener jeg hele diskusjonen blir litt feil. Norge er i en absolutt særstilling hvor vi har mye penger og mange flinke ingeniører.

Vi har flere problemer her i landet ifb. med samferdsel, et er kapasitetsproblemer, noe som gjør seg gjeldende spesielt nær de store byene.
Et annet problem er den eskalerende prisen på hus. Å kjøpe hus i dag gjør deg effektivt til slave av banken i 20-30 år, og mange klarer heller aldri å skaffe seg et hus p.g.a. kravene til egenkapital.

Hvilke typer transport er det behov for? Person og gods transport.

- Lett godstransport kan gjøres med flyvende droner. Dermed ville det bli mindre budbiler på veiene.
- Forurensing som i dag forsøkes løst med forbud og avgifter på f.eks. dieselbiler i Oslo og Bergen kunne i stor grad vært løst om vedfyring ble erstattet med andre fornybare kilder til varme, og om bensin og diesel biler gradvis ble faset ut av biler drevet av elektrisitet og på hydrogengass. Norge kan produsere mengder med hydrogen gass, og iflg. en nylig artikkel på tu.no er kald fisjon også noe som kan bli aktuelt. Løsningen på forurensningsproblemet er der altså, men spørsmålet er om politikerene er oppegående nok til å gripe sjansen.

Presset på nære byområder kan løses ved å bygge ut høyhastighetstog av model fra f.eks. Japan, China, Frankrike m.fl. hvor man har maglev tog som kan bygges på en slik måte at de praktisk talt ikke kan spore av skinnene, da kan reisetiden Stavanger Oslo gå ned til under 1 time. Det betyr at du kan bo i Stavanger og jobbe i Oslo.

For godstransport kan man bruke hyperloop: http://en.wikipedia.org/wiki/Hyperloop

Superrask transport av gods i vakum. Tenk hvilke fordeler dette kunne fått for oppdrettsindustrien, og ikke minst den positive miljøpåvirkningen med mindre trailere på veiene.

Personlige kjøretøy kunne være laget på en slik måte at man ble transportert automatisk fra A til B, man bare satte seg inn i bilen og sa fra hvor man ønsket å dra. Bilene ville så orientert seg i forhold til hverandre automatisk ved hjelp av datasystemer. I tillegg ville ingen av bilene ha giftig utslipp, siden alle gikk på fornybar energi (eks. elektrisitet eller hydrogengas). I bilene kunne det være generatorer som genererte strøm i f.eks. nedoverbakker og fra solceller i tillegg til de oppgitte verdiene.

Vannflatene rundt de store byene kunne i mye større grad utnyttes ved hjelp av miljøvennlige hurtigferjer som drives av fornybar energi (solceller, bølgekraft, vannkraft).

Ved hjelp av hovedtogbaner av type maglev, og mindre baner, tilførselsbaner kunne bebyggelse spres utover, mens man likevel kunne møte fysisk på jobb ved behov.

Hvorfor er ikke Norge allerede markedsførende i verden på futuristisk samfunnsstruktur, vi har alle forutsetninger for å få til dette. Selvsagt kan ikke det tradisjonelle veisystemet fases ut over natten, ei heller kø- og forursensningsproblemer. Men vi har allerede opplest og vedtatt hva problemet er, men tør vi å se på løsningene, vil vi ha rene byer, og mennesker som trives og har god helse?

Hva er det egentlig som er det aller største hinderet for at vi kan leve i et samfunn som dette? Jeg mener det aller største hinderet er norsk kultur. Vi har en kultur hvor krangling og bakstreverskhet er foretrukne egenskaper, så lenge man er politisk korrekt. Det er viktigere å krangle i mediene og score billigere poenger enn å dra samfunnet fremover i riktig retning. Først og fremst er det voldsomt mange mennesker innenfor statlig forvaltning som bedriver maktkamp og hauker over eget ansvarsområde, og er mer opptatt av å skylde på hverandre enn å bringe samfunnet fremover.

Er egentlig vårt type demokrati og parlamentarisme det beste? Burde det ikke vært et direkte demokrati i vår moderne tidsalder? Samt mulighet til å bestemme eksakt hva dine skattepenger og avgiftskroner skal brukes til? Med kryptovalutateknologi hadde det vært mulig å f.eks. bestemme at dine avgiftskroner kun skulle brukes til sykehus, vei og eldre f.eks.

Dersom befolkningen til enhver tid kunne bestemme hva pengene skulle brukes til, hvilke saker som skulle satses på osv, så hadde man fått det samfunn som folk flest ville ha, og også et større engasjement for samfunnet vil jeg tro. Slik det er i dag velger man politiske partier som deretter har representanter på stortinget, som igjen oppretter en regjering. Innad i dette apparatet har folket lite innsyn, og mange avtaler, samtaler m.m. foregår utenfor offentlighetens rom.

Man kan f.eks. se på skandalen rundt avtalen med USA om atomvåpenavdelingen på Gardermoen:
http://www.nrk.no/magasin/katastrofe...ien-1.12144360

Er det noe bedre i disse tider? Trenger vi alle disse hemmelige avtalene som foregår bak ryggen på nordmenn?

Tenk deg en fremtid hvor du setter deg inn i din automatiske miljøvennlige bil, og trykker på knappen for å komme deg til hytta. Len deg godt tilbake og se en film. Trygge veier, hvor alt er automatisk styrt, bringer deg trygt frem. Veien ble bygget fordi du og dine medmennesker i fylket synes dette var en viktig investering, og øremerket derfor mesteparten av skatte og avgiftskronene dere betalte til dette prosjektet.

Ekte, direkte demokrati.
Sitat av Viva la Opium Vis innlegg
Ditt avsnitt nummer to belyses her, her, her her og her.

Google Maps-lenken din viser et stykke av E45 som i tillegg til å være en Europavei også er Sveriges lengste vei. Førstenevnte fakta tilsier at den burde ha litt kvalitet, i tillegg til at det allerede har blitt påpekt i denne tråden at Sverige har prioritert nettopp slike veier tidligere. Om du beveger deg bittelitt utenfor E45 finner du raskt veier som ligner de beskrevet i dette innlegget.

Ja, Norge har dårlige veier enkelte steder, men det betyr ikke at alle andre land har glansbildeveier av den grunn. Alle land har ulike forutsetninger.
Vis hele sitatet...
Joda, vi er enige om at Sveits som land har mye mindre areal selv om det er mer kupert enn Norge. Sverige på sin side er mindre kupert enn Norge, men har desto mer areal (også beboelig areal vel og merke.

( ..Deler av både Sverige og Finland er rimelig kuperte og det vanskelig å bygge veier (sump, myr, kampstein, klipper, om ikke nødvendigvis fjell som i Norge), disse er rimelig bra avfolket (ref til Sibir-kommentaren), likevel er det sånn høvelig anstendige veier der..)


Det som er rart er at Norge, på tross av en politikk som i større eller mindre grad fremmer desentralisering av befolkning og næringsliv, har dårlig utviklet veinett i de delene av landet som har høyest verdiskapning. Vel riktignok, Vestlandsveiene har blitt grundig forbedret de siste år (...noen som har en annen mening her? (Vestlandet er *den* regionen som bidrar mest til Norges rikdom) ), tilsvarende for Sørlandet og Rogaland, ..men indre Trøndelag, indre Østlandet og sist og ikke minst Nord-Norge sliter med forferdelig veistandard.

Bottom line, mener jeg; denne dårlige veistandarden i mange (ikke alle!) regioner, samt høyst middelmådig veistandard i norske storbyer, samsvarer ikke med [COLOR="RoyalBlue"]a)[/COLOR] den distriktspolitikken det er bestemt vi skal ha, samt[COLOR="RoyalBlue"] b)[/COLOR] Norges massive rikdom. Mange land med desto mindre penger har betydelig bedre infrastruktur, og infrastruktur er essensielt i et høyt industrialisert land.
Sist endret av aeon_illuminate; 24. februar 2015 kl. 14:25.
I storbyene er ikke problemet dårlige veier, det er for mange og for store veier og for mange biler og for spredt bosetningsmønster. Ved å bygge enda flere bedre og bredere veier så oppfordrer man folk til å bosette seg enda lenger unna byen og trafikken bare øker som etter få år fører til at enda flere, bredere og bedre veier må bygges også har vi det gående.