Det begynte idagmorres, jeg stod opp, har vært litt syk i det siste med influensa, derfor hadde jeg en veeldig treg morgen, slet med å stå opp, og var skikkelig sløv. jeg gikk av bussen i sentrum, og gikk rett inn på narvesen og kjøpte meg en cappuchino med sukker for å våkne litt, jeg har aldri vært noe spesielt glad i kaffe-smaken, men nå sitter jeg faen i ikt-klassen og drikker sort kaffe fra kantina! OG JEG LIKER DET!

Jeg er 20 år, og er over den største delen av "ungdomstiden". hva gjør at man begynner å like kaffe når man før var mer glad i cola eller kakao? Er det fordi jeg i underbevisstheten vet at andre voksne mennesker drikker kaffe, så derfor slår hjernen på "kaffe-modus"? Eller er det fordi smaksløkene forandrer seg med tiden og blir åpen for andre smaker?

mye psykologi ute å går kanskje, jeg vet ikke.. andre som har tenkt over det samme? crew må gjerne flytte tråd om den er på feil fora.

vil gjerne høre andres tanker om dette

hahaha!

*flirer litt for høyt*

MEN, det er da enda mange i voksen alder som ikke kan fordra kaffe (nerder og). hvorfor drikker dem ikke kaffe? det må jo være smaken dem har problemer med?

det er jo forståelig at slike ting har med enkelt individer å gjøre og det at alle er forskjellige. men hva er det som skjer i hodet når man plutselig finner ut at "hey! kaffe er jo najs, smakte ikke dritt slik som før!"

Sitter nå selv og drikker en kopp med svart kaffe og er akkurat inne i mitt 18 år i dag faktisk
Har aldri egentlig likt kaffe men bare synts det var ok, men etter jeg var i egypt i julen og drakk kaffe hver morgen i 2 uker har kaffe bare blitt bedre og bedre, hvorfor det er et meget godt spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på.
En ting er sikker det er meget vanedanende (hvertfall for meg) og drikke kaffe.
Kanskje den er blitt en erstatning før røyken sluttet for ikke så lenge siden.

Edit:Glemte noen ord