Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 3815
Anonym bruker
"Overrasket Hest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dere som har dette. Hvordan går det med dere i dag? statistikk viser jo at man ofte havner i fengsel flere ganger. ( ikke klarer å bryte sirkelen)

mange av de jeg vet om har også havnet på uføretrygd etter et lengre liv på skråplanet.

Noen som har erfaring med dette ? Hvorfor er det så stor sjans for å havne tilbake inn i fengsel ? Noen som har klart å bryte sirkelen og skaffet seg jobb ? ( kommet seg ut av det kriminelle livet) Noen som har opplevd at det er vanskeligere å få jobb etter man har hvert i fengsel ? eventuelt sett på ufør som siste mulighet.

takk for at du deler.
Hei!

Jeg har levd et liv bestående av en god del kriminalitet, men har aldri sittet i fengsel grunnet tidligere venner som holdt kortene tett til brystet. Uansett, jeg føler jeg har nok av ''kompetanse'' innen dette feltet og har nok sett og opplevd mer enn den gjennomsnittlige nordmannen, vil jeg tro.

For å svare på spørsmålet ditt, så går ting fint. Jeg er ferdig med miljøet og ferdig med den livsstilen. Jeg har tatt fagbrev for mange år siden, men holder nå på med studiekompetanse for å studere videre. Planen er å arbeide med ungdom på skråplanet og da må jeg ta opp videregående. Jeg kan ikke skjønne at diktanalyse og den greske antikken skal avgjøre om jeg blir en god miljøterapeut, men samma det. Jeg er motivert og godt i gang.

Jeg har noen ''sprekker'' på cannabis en gang i blant, men det er det. Det er svært sjeldent, kanskje 2-3 perioder i året. Jeg skal gi meg med det, men tar det gradvis. Er ikke mer enn to år siden det gikk i cannabis daglig og andre ting i helgene, så det er progresjon. Jeg har også fått meg kjæreste, hund og eier en fin leilighet. Det har gått veldig fint med meg, men jeg skal ærlig innrømme at det hadde nok ikke skjedd uten et godt støtteapparat rundt meg. Jeg hadde aldri fått kjøpt meg leilighet uten hjelp fra foreldre, i tillegg til foreldre som alltid støttet meg og møtte meg med omsorg når jeg dreit meg ut.

Jeg har lite erfaring med kompiser som egentlig går inn og ut av fengsler, de fleste som har havna der satt i mange år og når dem kom ut igjen hadde jeg nærmest meldt meg ut av kretsen. Jeg har likevel noen eksempler og gjengangeren der er at de aldri har hatt noe å gå til når de kommer ut, noe som har ført til tilbakegang til den gamle livsstilen. Ingen bolig/evt hospits selv om de ikke sleit meg rus, ingen jobb og ingen grunn til å holde seg på matta rett og slett. Jeg vet likevel om en som har klart seg greit etter at han slapp ut, han fikk seg jobb som bilmekaniker uten noe fagbrev. Det skal sies at han er svært dyktig innen bil, noe som sikkert var faktoren.

Jeg vet også om en som endte opp som ufør i en alder av 24-25 år. Det skal sies at han satt inne lenge for noen meget alvorlig, så det kan godt hende han ble ødelagt av det, men det blir bare spekulasjoner. Jeg har ikke kontakt med han mer. Det finnes nok ingen fasitsvar, så jeg tror at jobb etter en periode bak murene ikke bør være noe problem. Alt avhenger av hvor langt du vil gå og at man har realistiske krav. Vil du bli politi har nok toget gått, men hvis du vil bli andre ting så finnes det et hav av muligheter - spesielt om du er villig til å ta utdanning for det. Det er mange jobber som ikke krever vandelsattest i det hele tatt, evt begrenset attest.

Vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, så det er bare å spørre om det er noe mer du lurer på. Jeg hadde en periode for et år siden der jeg var langt nede og ville tilbake i miljøet, noe jeg gjorde også. Var ikke lenge jeg holdt ut der, for å si det sånn. Kanskje det ble for mye pes, eller så hadde jeg bare blitt voksen. Mange faktorer som spiller inn, hehe.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Dere som har dette. Hvordan går det med dere i dag?
Vis hele sitatet...
Jeg har sonet i ca. to år, men i dag, ti år senere går det utmerket.
Har ikke satt en fot i fengsel etter det.
Er bare glad for at jeg ikke ble dømt for alt galskapen jeg fant på i den tiden...

mange av de jeg vet om har også havnet på uføretrygd etter et lengre liv på skråplanet.

Noen som har erfaring med dette ?
Vis hele sitatet...
Nei, jeg har hatt fast jobb i underkant av ti år.

Hvorfor er det så stor sjans for å havne tilbake inn i fengsel ?
Vis hele sitatet...
For min del var det fordi soningskøene og ventetiden for at sakene mine skulle opp i retten var så jævlig lang at jeg rett og slett ikke følte at jeg hadde noe å tape på å fortsette å oppføre meg som en kødd.
Jeg viste godt at jeg skulle inn å sone uansett og at det ikke var noen mulighet for å få seg jobb i mellomtiden.
Å være uten jobb og det å leve godt under grensen for livsoppholdsgrunnlaget fra NAV pga. bøter og erstatningkrav hjalp heller ikke spesielt mye på motivasjonen til å forbedre seg.
Jeg hadde vel ca. 500 kroner å leve for per måned etter at faste regninger var betalt, men det var ingen hjelp å få noen steder.
Politistasjonen, søknader til påtalemyndigheten, NAV etc. Ingenting hjalp.

Noen som har klart å bryte sirkelen og skaffet seg jobb ? ( kommet seg ut av det kriminelle livet)
Vis hele sitatet...
Ja, har holdt meg temmelig godt i skinnet etter siste soningsopphold, med enkelte utskeielser da.
Flyttet fra hjembyen, inntak av alkohol ble begrenset til dager jeg følte at det var trygt og brøt kontakten med de som ikke hadde noen intensjon om å bli bedre mennesker.

Noen som har opplevd at det er vanskeligere å få jobb etter man har hvert i fengsel ?
Vis hele sitatet...
Jeg ble temmelig godt grillet i et par jobbintervjuer i lokalområdet før jeg flyttet, men da jeg stilte opp til det siste intervjuet, hvor jeg jobber nå, ble jeg spurt om jeg ønsket å fortelle noe mer sånn helt på tampen, begynte jeg å ymte frempå at jeg hadde en fortid som kriminell, men da avbrøt arbeidsgiveren meg og fortalte meg at han bare ville sjekke hvor ærlig jeg var og at han hadde god kjennskap til hvem jeg var, før han avsluttet med at det er mange ved denne bedriften som mildt sagt hadde en fargerik bakgrunn så det var ikke noe å utbrodere noe mer om.

Gikk vel omtrent to uker før jeg fikk telefon om å stille opp så fort jeg var klar for å begynne.
Da var det bare å skaffe seg en leilighet og flyttehjelp og etterpå har det gått helt greit på alle måter.
Jeg har sittet 1 mnd av en 3-års dom. Det morsomme var at alle der inne var uskyldige
Anonym bruker
"Sinna Markmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av MisterXS Vis innlegg
Jeg har sittet 1 mnd av en 3-års dom. Det morsomme var at alle der inne var uskyldige
Vis hele sitatet...
Hvorfor satt du bare 1 mnd når dommen var på tre år?
Anonym bruker
"Stø Gjedde"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du kan kategorisere "Det kriminelle liv" i to kategorier

En som klarer å ha en jobb i perioder eller hvertfall fungerer helt greit men som bøffer litt ting i blandt eller svindler i blandt, selger litt drugs eller selger fast for å kunne leve uten en jobb men ellers har et normalt syn på livet og ikke sosiopatiske trekk som fører til at alt de finner mening i er grenseoverskridende ting. De som altså er ganske vanlige bortsett fra at de bryter loven

Og en som er med i gjeng, internasjonalt eller stort farlig nasjonalt nettverk der hele livsstilen dreier seg om alvorlig kriminalitet som livsstil og man ikke har kontakt med andre enn kriminelle av samme kaliber bortsett fra evn de man utnytter til å jobbe for nettverket.

Den første kategorien er det håp for og den andre kommer seg sjeldent ut av det selvom de vil. Det er for tett knytta brorskap, man har for mye traumer til å klare et normalt liv og fortsetter å ruse seg og jobbe som kriminell fordi det er det eneste man føler man kan fordi man er lost in the game.

Noen grunner til at mange som havner i fengsel fortsetter å være kriminelle når de kommer ut er alt fra fattigdom, til miljø, til hva man har lyst til. Mange er avhengig av den thrillen å stjele luksusbiler de kjører til Tyskland gir eller syns veien til raske penger er kort når de kan det så godt fra før. I fengsel er det nesten ikke annet å snakke om enn kriminalitet så det er egentlig en skole for å lære nye metoder for å være kriminell og sitte å booste hverandre til fet kriminalitet man planlegger til man kommer ut. Om man er helt anti og bare vil få dommen ferdig sona og ut som en streit ny person så har man ikke samme status og sosiale livet i fengsel så det er vanskelig å ikke bli påvirka og dratt inn i en rolle om å være tøff og kriminell er det eneste som tells..
Med hull i CVen er det vanskeligere å få seg jobb og det er vanskelig å få seg helt nye venner ute og vanskelig å knytte bånd med helt streite folk når man kommer ut når man bare har kriminelle erfaringer og assosiasjoner å prate om..
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Har noen dommer, 3 mnd, 6mnd, og 8 mnd.

Går greit i dag, brutt med miljøet og røyker bare cannabis- Fast jobb.
Anonym bruker
"Flirende Hippokam"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Var det noen kalte hyper-kriminell og sprøytenarkoman i mange år. Har ikke tellingen på hvor mange dommer jeg har på meg og sona en periode og har utført samfunnsstraff.

Idag, noen år etter jeg brøt med alt av rus og det kriminelle miljøet. Er jeg samboer med den fineste dama jeg har sett, sikla på og drømte om hu i mange år før jeg ble nykter og lovlydig også. Vi har to barn sammen og hund og katt.
Jeg har fast jobb, har fått tatt fagbrevet og jobben kosta også på meg et kurs som gjør at jeg ikke kan bli høyere utdannet / er helt på topp mtp kompetanse innen faget jeg jobber i.
Det er en veldig fysisk tung jobb, og jeg elsker den jobben så mye at jeg også driver med litt det samme som en slags hobby / tjeneste for venner og bekjente på fritiden når de vil ha noe slikt utført.

Jeg kan ha perioder hvor jeg savner eller tenker en del på å sette meg en smell ta av litt bare for en helg osv, helt til jeg kommer hjem å ser den smell fine dama mi å barna våre.

Har planer om og holde meg på denne nyktre og straighte stien da jeg er på en så bra plass her i livet nå. Men så vet man jo aldri hva fremtiden bringer.
Fengsel er en bra ting. Folk lærer av å sitte i fengsel. Noen lærer fort. Andre lærer ikke så raskt. Men de aller fleste lærer.
Av og til tenker jeg på hvis jeg i stedet for straff for det jeg gjorde ble fortalt av en blå-håret sosionom at "det er ikke din feil. Det er samfunnets feil" osv. Jeg hadde sikkert vært død i dag.
Sist endret av Arex_x; 1. mai 2021 kl. 09:18.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Folk lærer av å sitte i fengsel. Noen lærer fort. Andre lærer ikke så raskt. Men de aller fleste lærer.
Vis hele sitatet...
Hva lærte du?
Viste du ikke att det var galt med kriminalitet før du satt inne?
Responderer du bare på straff, fordi du alltid har blitt straffet?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvorfor satt du bare 1 mnd når dommen var på tre år?
Vis hele sitatet...
Kanskje han og var uskyldig?
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Hva lærte du?
Viste du ikke att det var galt med kriminalitet før du satt inne?
Responderer du bare på straff, fordi du alltid har blitt straffet?
Vis hele sitatet...
Vel. Jeg hadde vel blitt straffet før. Som barn. Men ikke konsekvent.
Det å bli konsekvent straffet for overtredelser er avgjørende. For barn og for voksne. Det er en del av måten vi lærer på. Forskning viser at det går galt når det kun er gullerot. Eller når det kun er stokk. Det må være både stokk og gullerot. Straff og belønning.
Har kjent mange som hadde godt av å sitte i fengsel. Kanskje jeg er litt forutinntatt, siden jeg hadde godt av det. Men jeg tror det er noe med det.

Jeg tror jeg leste for et par år siden at 21% av Nordmenn i fengsel vil sone igjen. Synes å huske at i StorBritania var dette tallet en del høyere. Om det var en del og tredve, eller så høyt som 40% er jeg ikke sikker på.
Men det er mye fokus på at fengsel ikke er bra. Fengsel er der man blir lært opp til å bli skikkelig kriminell. Jeg vet ikke helt. Jeg tror hvis frøet havner i steingrunn så gror det ikke. Ikke mye i alle fall.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Jeg tror jeg leste for et par år siden at 21% av Nordmenn i fengsel vil sone igjen. Synes å huske at i StorBritania var dette tallet en del høyere. Om det var en del og tredve, eller så høyt som 40% er jeg ikke sikker på.
Vis hele sitatet...
England er jo på mange måter ganske likt oss og har mye av de samme
velferdsgodene som fri helsehjelp, sosialstønad og bostøtte.

Allikevel er det stor forskjell. Fri helsehjelp i England kan foreksempel
bety att en legestudent skal hjelpe deg. Hvis du skal ha bedre standard må du betale for det
I Norge får du samme lege om du er en fattig faen eller Kongen. Og de har stort sett god/høy standard alle sammen.
Sist endret av vindaloo; 1. mai 2021 kl. 13:48.
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Forskning viser at det går galt når det kun er gullerot. Eller når det kun er stokk. Det må være både stokk og gullerot. Straff og belønning.
Vis hele sitatet...
Du blander synsing, anekdoter og forskning til en subjektiv smørje, men du har ikke en eneste kilde?

Sitat av Arex_x Vis innlegg
Fengsel er en bra ting. Folk lærer av å sitte i fengsel. Noen lærer fort. Andre lærer ikke så raskt. Men de aller fleste lærer.
Vis hele sitatet...
Mange som aldri lærer av å sitte i fengsel. Men hvis du mener at fengsel er en bra ting anbefaler jeg å investere i noen av de private fengslene i USA. Da kan du få profitt samtidig som du støtter saken og hjelper andre mennesker.
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Vel. Jeg hadde vel blitt straffet før. Som barn. Men ikke konsekvent.
Det å bli konsekvent straffet for overtredelser er avgjørende. For barn og for voksne. Det er en del av måten vi lærer på. Forskning viser at det går galt når det kun er gullerot. Eller når det kun er stokk. Det må være både stokk og gullerot. Straff og belønning.
Har kjent mange som hadde godt av å sitte i fengsel. Kanskje jeg er litt forutinntatt, siden jeg hadde godt av det. Men jeg tror det er noe med det.

Jeg tror jeg leste for et par år siden at 21% av Nordmenn i fengsel vil sone igjen. Synes å huske at i StorBritania var dette tallet en del høyere. Om det var en del og tredve, eller så høyt som 40% er jeg ikke sikker på.
Men det er mye fokus på at fengsel ikke er bra. Fengsel er der man blir lært opp til å bli skikkelig kriminell. Jeg vet ikke helt. Jeg tror hvis frøet havner i steingrunn så gror det ikke. Ikke mye i alle fall.
Vis hele sitatet...
Forskning og teorier om dette er vel delte. Straff og negativ oppmerksomhet kan fungerer dårligere enn belønning og virke destruktivt på menneske. Særlig fengselsstraff.
Vi vet ganske sikkert at motivasjon for endring handler om indre faktorer, ikke ytre.

Det betyr at soning uten innhold kun vil være et almennpreventivt tiltak.
Anonym bruker
"Uenig Hork"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Man lærer da vel ingenting av å sitte i fengsel?
Det hender man får nye kontakter man kan benytte seg av på utsiden..

Det eneste positive med fengsel er at man får en pause fra livet på utsiden.

Derfra kan man velge om man vil beholde det gamle miljøet, eller bryte og flytte et annet sted.

Rus eller psykiatrisk behandling fungerer på samme måte, bare bedre.
Anonym bruker
"Sinna Markmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Marlboro666 Vis innlegg
Kanskje han og var uskyldig?
Vis hele sitatet...
Det tar mange år å få opp saken sin for retten igjen så det er tvilsomt derfor. Men spent på å høre hva han selv sier.
Anonym bruker
"Velkommen Gullbust"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sonet en gang over en periode på 8 måneder, slapp ut tidlig pga god oppførsel osv. Min erfaring var veldig positiv. Deltok i rusbehandling der også. Da jeg slapp var det lite oppfølging. Jeg tok meg sammen etter soning og startet i jobb opplæring, 6 mnd senere fikk jeg jobb i kolonial. Snart 4 år i jobb nå.
Flere dommer, betinget og ubetinget. Alle sammen relatert til distribuering, bruk og oppbervaring av narkotika.

De to desidert vanskeligste periodene i livet mitt har vært veien mot å bli rusfri, i det jeg bestemte meg for å stoppe med det selvdestruktive opplegget jeg holdt på med. Jeg er enda ikke helt i mål, men det er enorm forskjell på å ruse seg så mye at hele livet rakner rundt en og på å medisineres av DPS, med henteopplegg et par dager i uka (slik at jeg ikke skal kunne misbruke, om det hadde vært sånn at jeg hentet for en måned av gangen).

Det andre har vært rettsaker som har endt med ubetinget, kort soning, for så å anke på andre dommer, med en politijurist som jobber mot en, uten å komme noen vei. Etter dom kommer det feteste - soningskø i uhørt lang tid (godt over halvannet år). Det føles totalt meningsløst å holde seg rusfri i en slik situasjon.
Jeg har vært i behandling lenge, er stabil på medisiner som ikke gir rus og "til og med" hatt jobb i serveringsbransjen før Covid stengte ned alt.
Jeg har avlagt urinprøver for å vise til rusfrihet, men likevel mener de tydeligvis at det mest hensiktsmessige er å la meg sone selv om det er årevis siden jeg faktisk ble arrestert og har lagt om livsstil fullstendig siden den gang.

MEN - om jeg driter meg ut og begynner å ruse meg og pushe diverse er det meg det går ut over, ikke de folka jeg er forbanna på i rettsvesenet og kriminalomsorgen, så hvorfor gjøre alt verre for meg selv? Får bare koble ut som før og få det overstått

Jeg er overbevist om at jeg er ferdig med tung kriminalitet - den delen som omfatter salg av stoffer etc.

En joint her og der eller kanskje litt sopp med nære venner på en fin sommerdag når jeg har blitt ferdig med ovennevnte og har kommet meg helt ut av behandling skal man ikke se bort i fra. Gidder bare ikke sette meg i en situasjon hvor ubetinget blir aktuelt igjen.

Jeg tror som "Stø Gjedde" sier, at det er forskjell på hva slags kriminelt liv man lever/har levd og at det er enklere å komme seg ut om man har vært litt ensom ulv heller enn om man har jobbet med et stort gjengnettverk med "brødre" man skal støtte uansett og aldri tyste på. Da er det nok vanskeligere å komme seg ut, og man havner fort i en jævlig situasjon om man blir tatt for noe heavy, og ikke kan snakke under trusler om død eller tortur.

Uansett ender det med mye pes for de aller fleste som begynner å leve fulltid på svarte penger og rus. Det blir også jævlig slitsomt å leve dobbeltlivet på gata og med dame/foreldre/søsken/annen familie. Og etter å ha sett meg selv og nære venner forsvinne inn i det der, kan jeg trygt si at man til slutt alltid velger rusen, pengene og spenningen. Helt til man skjønner at det ikke er noen verdig måte å leve på.

Når det gjelder medisineringen gjennom DPS er det snakk om beroligende (Valium) og en kort periode (for en god stund siden) med Subutex etter ukesvis med sprekk der det var folierøyking av dop, en del Metadon + Oxycontin og Dolcontin/Malfin.

I løpet av "karrieren" min holdt jeg hovedsaklig på i Brugata og fløy rundt og ordnet ting her og der i Oslo og omegn.
I løpet av flere år med slik idioti blir vold en uunngåelig del av livet.
Det har endt med juling, ran og en gang ble jeg knivstukket i forbindelse med et ran - og de fikk ikke en dritt av det jeg hadde på meg en gang.

For min del kjenner jeg at det er en utrolig stor forskjell på å ta fem mg Valium to ganger om dagen og det å ikke ta noe.
Påtrengende tanker/minner er noe dritt. Det spinner og spinner og blir større og større i hodet helt til man får panikkangst elns.

Jeg håper ikke, men jeg mistenker at Valiumen har blitt en kompanjong som har kommet for å bli. Hvertfall en god stund fremover.
Sist endret av krystallkongen; 2. mai 2021 kl. 16:13. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.