Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  35 4533
Bare en gang til?
Drsskkr's Avatar
Halla freakers!

Jeg lurer på hvordan deres
"RusKarriere" Startet

Hvordan ble dere introdusert til rus.

og hva fikk dere til og prøve det.
Hadde dere psykiske problemer eller startet dere på grunn av nysgjerrighet.

Hvordan gikk dere fra og være en helt rusfri person til og være rusmisbruker.

Hvor lenge har dere misbrukt rus.

Og Hvordan er deres tilstand til nå får tiden er dere fortsatt rusmisbrukere eller er dere nykter.

Jeg startet med rus [Hasj] pga nysgjerrighet og ville være en del av "Gutta" og fannt ut til slutt at det fjernet den klumpen i magen altså angst jeg følte jeg kunne være meg selv og hadde ingen frykt om hva folk tenkte om meg osv, Det ble til slutt et problem jeg ble psykisk hekta på det følte meg ganske tom uten det og kunne ikke ha det like morro som om da jeg var ruset. Jeg ble veldig deppa da jeg ikke hadde noe, til slutt så ble jeg så dritt lei av hasj så jeg tenkte jeg ville ha noe annet jeg prøvde amfetamin rett etter jeg la hasj på hylla og amfetamin var min number one, amfetamin var litt digg for jeg hadde alltid så mye bedre med meg selv. Til slutt så ble jeg avhengig etter 2 års bruk med amf det var først en sosial flykt men nå har det blitt et problem jeg klarer ikke og fungere normalt uten det. Jeg har også brukt mye andre rusmidler allt for lang liste til og skrive ned men ja, jeg har drivet fast med amfetamin og hasj og knips og lsd. Har hatt en del problemer med opiater og benzo også har vært litt på hest men har klart og komme meg unna det det har aldri gått så langt med avhengighet med det

Jeg er spennt til og høres dere historie
Sist endret av Drsskkr; 2. mars 2021 kl. 14:21.
Anonym bruker
"Flygende Jinn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Starta på ungdomsskolen hadde fått tilhørighet i en "tøffing gjeng" og begynte fordi jeg trodde det var kult. Hadde ikke store psykiske problemer eller no men følte meg kanskje litt outcast som mange gjør på ungdomsskolen. Det gikk til helvete med meg pga mye egenrus etter noen år, jeg er rusfri i dag og angrer på alle åra jeg fucka huet og økonomien og familieforholdet til rus..
Anonym bruker
"Lystig Torsk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Var spillegal på kronesautomater som barn. Byttet ut den rusen med hasj og piller, så meg aldri tilbake.
Min startet med og ødelegge megselv fullstendig og skade megselv for resten av livet.... heldigvis hadde jeg null peiling på stoffer så det endte opp med å hjelpe meg på rett kjøl istedet...WHOOPS!
Kombinasjon av at en kompis på perm fra militæret hadde med bønne og var over en helg og i samme tidsperiode ble jeg sammen med ei skreppe som røkte
Startet pga jeg trodde det var kult, og forsatte pga det hjalp meg med mine psykiske problemer. Så når til slutt fant mine beste stoffer (amfetamin, og benzo) ble jeg avhengig psykisk, og nå fysisk. Amfen er slutt på da, men hiver i meg nesten 4mg alprazolam daglig. Nå når folk har død og greier her i bergen pga falsk benzo, tar jeg kun det jeg får av legen, klozapin og sobril. Har holdt på med benzo siden jeg var 13-15 og nå er jeg 26 (Prøvde benzo da jeg var 13-14, men ble avhengig av det når jeg var 15) Har vokst opp på institusjoner og fosterhjem.
Sist endret av vet_ikke_jeg; 2. mars 2021 kl. 17:54.
Anonym bruker
"Slank Lindorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Satt på bussen på vei hjem etter skolen vg1, så spurte en i klassen om jeg ville bli med til han for han hadde akkurat skaffa seg grønning. Hadde hatt lyst til å prøve en stund så tenkte fuckit.

Har hatt et sunt forhold, røyket og rullet en gang i blant mellom 18-21 års alderen
Anonym bruker
"Hatsk Røyskatt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Var rundt 12 når jeg startet å snuse, innen jeg var 14 så hadde jeg også begynt å røyke sigg.
Tok ikke lang tid før det også kom alkohol inn i bildet.

Var vel 16-17 når jeg prøvde hasj og begynte å røyke og fra da og til nå så har jeg testet litt diverse og røyket så og si fast hele veien.
Har begynt å roe ned røykinga en god del og tar meg ofte en snus istedenfor fordi jeg ikke gidder å mekke.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Begynte i midten av 8. Klasse. Var nysgjerrig på hva bønnehjørnet nede ved vgs var hehe det fant jeg fort ut. Sluttet på skolen som 13åring da begynte jeg som "lærling" på et motorverksted og fikk meg støttekontakt som drev med det meste. Ble dermed ganske fort hekta på hasj, benzo og amfetamin.. Etterhvert kom minusen og pumpa frem har siden vært ødelagt og hekta, har vel vært ødelagt helt frem til mars i år. Er nå blitt rusfri, søkt hjelp og er i behandling Endelig ferdig med dritten hehe har faen ikke vært lett -_-
Starta med ritalin som 12 åring, rusen er/var jo nesten mer euforisk en Kokanee bare utrolig skjip comedown med ritalin. (Folk så jeg så ut som en narkoman I noen år etter) lol.
Så hasj og kokain som 15 eller 14
Sitat av Drsskkr Vis innlegg
Halla freakers!

Jeg lurer på hvordan deres
"RusKarriere" Startet

Hvordan ble dere introdusert til rus.

og hva fikk dere til og prøve det.
Hadde dere psykiske problemer eller startet dere på grunn av nysgjerrighet.

Hvordan gikk dere fra og være en helt rusfri person til og være rusmisbruker.

Hvor lenge har dere misbrukt rus.

Og Hvordan er deres tilstand til nå får tiden er dere fortsatt rusmisbrukere eller er dere nykter.

Jeg startet med rus [Hasj] pga nysgjerrighet og ville være en del av "Gutta" og fannt ut til slutt at det fjernet den klumpen i magen altså angst jeg følte jeg kunne være meg selv og hadde ingen frykt om hva folk tenkte om meg osv, Det ble til slutt et problem jeg ble psykisk hekta på det følte meg ganske tom uten det og kunne ikke ha det like morro som om da jeg var ruset. Jeg ble veldig deppa da jeg ikke hadde noe, til slutt så ble jeg så dritt lei av hasj så jeg tenkte jeg ville ha noe annet jeg prøvde amfetamin rett etter jeg la hasj på hylla og amfetamin var min number one, amfetamin var litt digg for jeg hadde alltid så mye bedre med meg selv. Til slutt så ble jeg avhengig etter 2 års bruk med amf det var først en sosial flykt men nå har det blitt et problem jeg klarer ikke og fungere normalt uten det. Jeg har også brukt mye andre rusmidler allt for lang liste til og skrive ned men ja, jeg har drivet fast med amfetamin og hasj og knips og lsd. Har hatt en del problemer med opiater og benzo også har vært litt på hest men har klart og komme meg unna det det har aldri gått så langt med avhengighet med det

Jeg er spennt til og høres dere historie
Vis hele sitatet...
Jeg har stort sett holdt meg unna andre rusmidler enn øl, litt cannabis og psykedelika, men nysgjerrig på hvordan du opplevde LSD mot de andre stoffene du har brukt?
Sist endret av Gloss; 5. juni 2021 kl. 22:12.
Var noen eldre i gjengen som hadde fått nye venner på vgs som røyket og de endte opp med å henge sammen med oss. De fleste av oss gikk på ungdomskolen. Prøvde hasj for første gang da jeg var 14. Stjelt noe sprit og røyk hjemmefra ett par år før det så helt uskyldige var vi jo ikke. Ble for psykisk avhengig av det, barnevern osv. Tok ikke mange årene før jeg prøvde mdma, knips, 2cb, ketamin, ghb, amfetamin, flein, lsd, kokain og rivotril. Var vel 16 år. Rotet med det litt sånn frem og tilbake, noe litt mer enn det andre. En venninne begynte å skyte subotex osv og etter å ha sett på hvordan det endte inkl at jeg fikk en kompis som ga meg sunnere tanker og en saftig dose lsd så kuttet jeg egentlig bare alt og alle. Ruset meg fremdeles fra tid til annen en stund etter, men ikke for å missbruke det på den måten lenger. Ikke redd for å ta en tur i ny og ne men har ikke blitt sånn og stresser heller ikke med det. 3-4 år siden noe annet enn litt røykings nå. Helt OK. Kjenner isåfall bare suget etter en trip med lsd for å resette hodet og fokuset igjen.
Bare en gang til?
Drsskkr's Avatar
Trådstarter
Sitat av Gloss Vis innlegg
nysgjerrig på hvordan du opplevde LSD mot de andre stoffene du har brukt?
Vis hele sitatet...
Jeg har opplevd både bra og dårlige opplevelser på LSD. Den første gangen jeg tok syre var jeg med noen venner ute på byen og jeg fikk tilbud om og ta syre. Nysjerrige meg takket ja med engang. 1 time etter syren oppløste seg begynte jeg og føle at ansiktene til folk ble veldig rar, de så plutselig veldig gammel ut og veldig ung, noe som fucka med hodet mitt men var veldig gøy. Jeg begynte og se masse mønster på henda mine og objekter rundt meg, så ut som masse øyeplommer inn i øyeplommer. (Veldig fucka følelse). Jeg begynte og oppføre meg litt rar og fikk latterkrampe plutselig av ingenting og ble helt mongo. Men vi hadde en bra tid sammen.

Mine negative opplevelser med syre skremmer meg veldig mye, Jeg har opplevd og glemme hvor jeg er og bare klarer ikke og tenke, jeg bare eksisterer og vet ikke hvor eller hvem jeg er og skjønner ikke en dritt. Noe som fucker med hodet mitt veldig mye. Jeg trudde plutselig jeg var inne på et kjøpesenter med venner imens jeg var egentelig på rommet mitt og jeg fannt ikke vennene mine så jeg begynte og ringe de og spørre hvor de er men de skjønnte ikke en dritt hva jeg snakket om og forklarte meg at jeg har droppa syre og jeg er hjemme at jeg bare tripper men forsto ikke hva de mente og ble sur fordi de "stakk ifra meg" og la på. Plutselig dagen etterpå voknet jeg på rommet mitt og skjønnte ikke en dritt hva som skjedde. Dette stoppet ikke meg for og ta syre så jeg tok det flere ganger og opplevde både bra og negative opplevelser.

Men ja jeg foretrekker heller andre rusmidler enn Psykedeliske stoffer. Jeg har aldri satt meg så mye inne i det.
Alltid syntes kriminalitet var kult, alltid hatt psykiske problemer (som angst, tvangstanker) men når jeg var fyllt 13, var det en kompis av en kompis som solgte hasj, jeg spurte helt uten grunn "kunne jeg ha kjøpt 3 gram?" Han ledde og sa ja, jeg ante ikke rusdosen en gang, så kjøpte de 3 og han sa "bruk småe biter" røykte ut av eple-pipe (sett på YouTube) tenkte "faen dette var digg" kunne snakke med folk skikkelig, og slappet av bedre, voila så var jeg inni et miljø og hadde tilgang på så si alt, så det ble litt andre stoffer innblandet.
Bare en gang til?
Drsskkr's Avatar
Trådstarter
Sitat av matwoo Vis innlegg
Alltid syntes kriminalitet var kult, alltid hatt psykiske problemer (som angst, tvangstanker) men når jeg var fyllt 13, var det en kompis av en kompis som solgte hasj, jeg spurte helt uten grunn "kunne jeg ha kjøpt 3 gram?" Han ledde og sa ja, jeg ante ikke rusdosen en gang, så kjøpte de 3 og han sa "bruk småe biter" røykte ut av eple-pipe (sett på YouTube) tenkte "faen dette var digg" kunne snakke med folk skikkelig, og slappet av bedre, voila så var jeg inni et miljø og hadde tilgang på så si alt, så det ble litt andre stoffer innblandet.
Vis hele sitatet...
Jeg tror dersom det er så enkelt og komme inne i et miljø er fordi folk aksepterer alle sammen i et sånt miljø. Hvorfor? jeg tror at det er fordi folk ser ofte på nybegynnere som enkle personer og utnytte for og få mer rus selv eller for og få mere penger. Mange folk i disse rus miljøene er egoistiske og tenker kun på seg selv, og går kun etter muligheter til og utnytte folk. Noe som jeg har gjort selv uten og tenke over det. Dette er noe jeg angrer stort på i ettertid dersom jeg nå skjønner hvor mye jeg har fucka de over og vært en dårlig kompis for de.

Rus er selvfølgelig ikke en løsning på utfordringer i livet og masse av disse utfordringene må man bare leve med, men mange inkludert meg selv har valgt og ruse meg fordi det er godt og man slipper og tenke. Det er jo en løsning på en måte men kanskje ikke en veldig bra løsning.

Jeg vil høre deres tanker om hvorfor tror dere folk begynner og vanke med feil folk. Jeg vet ikke 100% sikkert selv hvorfor jeg startet og henge i feil miljø det bare sjedde over lang tid og angrer veldig lite på at jeg gjorde dette. Jeg angrer ikke på det fordi jeg er den personen jeg er idag og er glad for det, uansett hvilke utfordringer jeg har idag så har jeg begynt og tenke hva kan jeg gjøre for og fikse dette istede for og trekke rett mot rusen igjen.
Anonym bruker
"God Mårhund"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Drømte å gangster livet som kid. Leste bøker og så filmer om kriminelle og ville bli akkurat lik selv. Men jeg var jo redd og feig og turte knapt naske i butikken. Slet mye psykisk alt som liten. Mye angst og kunne ikke oppføre meg i sosiale sammenhenger så ble gående mye alene, da ble det dagdrømming om gangsterlivet. Ble introdusert til alkohol, hasj og piller på ungdomskolen. Fjernet angst og ble normal rundt andre folk om jeg tok litt først. Pillene gjorde også at jeg ikke lengre var feig og redd. Stjal biler, mopeder og motorsykler alt på ungdomskolen. Det aller meste bare for å kjøre tur, men fikk vi forespørsel om delesykkel eller bestilling på en spesiell bil så leverte vil alltid. Jeg fikk drømmen oppfylt, ble gangster også fengselsfugl. Åssen ble livet slik? At jeg ønsket og drømte å bli kriminell allerede som 7 åring? Jeg drømte aldri om å bli brannmann, flyger eller politi. Nei jeg skulle bli tyv, smugler eller falskspiller. Kan det ha med adhd? Fikk diagnose adhd som 38 åring. Den kom nok 30 år for sent for redde meg.
Min rushistorikk har forsåvidt en litt lang og brokete historie på hvordan jeg endte opp der jeg er i dag, men hvis jeg har ført dette ned på papiret, eller på dataskjermen om du er en kverulerende kuk som umiddelbart bør settes ut på skogen for å døp) så klarte jeg vel uttrykke hele greia lell.

Siden jeg allerede nevnte dette i en annen tråd så er den berømmelige sønn av en tungt narkoman og vinningskriminellkatta ute av sekken so to say, og takket være den fantastiske mora mi (faen folkens, behandle/ikke skuff mora deres like mye som jeg har gjort opp gjennom pga svært dårlige, umodne og selve definisjonen på lite impulsive handlinger for egen vinning=) så fikk jeg praktisk talt inn med morsmelka at jeg burde styre unna rus i sin helhet, gener og alt det der, slekter også på en hel bråta alkiser) i tillegg til det makkverket jeg har av en far, synd men sant.

Det begynte vel egentlig med at jeg alltid har latt meg fascinere av det mørke, fra satanisme til tung kriminalitet til gærne sekter, seriemordere, you know the deal. Da jeg var 13 var jeg og min daværende kompis ihuga Hotel CÆæsarfans og i 2006 mistet Juni Anker-Hansen hukommelsen og prøvde og få den tilbake med hjelp av å spise fleinsopp. Turen hun fikk samsvarer så klart ikke i det hele tatt med hvordan de greiene der funker, men konseptet hallusinasjoner fascinerte stort, såpass at jeg skrev en særoppgave om flein i 7-klasse inspirert av hva jeg hadde blitt nysgjerrig av. Proppfull av søt propaganda var den, synd den gikk tapt pga en forsvunnet minnepinne men jeg glemte det av litt noen år før jeg ved en tilfeldighet leste artikkelen om LSD på Wikipedia av alle plasser, en artikkel som hevdet at LSD var noe av det som var minst farlig for deg in the long run. Jeg gjorde så klart jævlig store øyne av denne oppdagelsen og ble nesten mistroisk, men hey, så feil kan ikke Wikipedia ta tenkte jeg men la ikke så mye i det i ettertid. I mellomtida, 2 år før ca hadde det faktisk kommet meg for øret av støttekontakten min (han var og er noe for seg selv) at kannabisens angivelige fare bare var en myte og vi skulle så Hvist røyke når jeg ble myndig. Ting som dette gjorde meg så klart mad nysgjerrig og jeg var klar for å utforske når den tid kom. Tilfeldighetene hadde det til at da jeg var på en sommerleir for synshemmede i 2011 møtte jeg en kar som forklarte meg litt mer dyptgående hva det vil si å trippe og jeg gikk sporenstreks hjem og leste utallige rapporter om psykedelika på Erowid som ikke akkurat gjorde meg mindre lysten. Dagen kom, jeg trippa mye den perioden, ble en typisk nyfrelst psykonaut med alle de ulempene det førte med seg så jeg er sjeleglad for at jeg vokste fra den fasen der, vet ikke om noe tristere enn de som fortsatt blaster psytrance dag ut og dag inn og ble der inni trippebobla, skulle tro hele deres tankesett utelukkende består av fractals til tider. Neida, nå er jeg litt hard, jeg er bare så hamrende lei en altfor stor del av psykedelikakulturen, det er jo fine folk for det, de som ikke er full on konspi eller bruker hippieimaget som et skalkeskjul for egoisme)

Etter hvert som jeg ble voksen går det for det meste i øl, bønne, speed og ketamin. Noe utprega rusproblem i ordets rette forstand har jeg ikke, men hvis jeg kjeder meg og trenger et avbrekk fra monotonien (som kan være ganske ofte) så er det bare og få på som faen, enten jeg er alene eller ikke og trives altfor godt med den situasjonen som kanskje ikke _egentlig er så sund på papiret. Den speeden jeg skriver dette innlegget på er i det minste masjipanbløt og sterk som faen, good Vibes all around! Prima røykings har jeg nå også over flere uker så nå blir'e ruskvalitetstid med Equiboy, all den tid jeg har hatt besøk av bestekompis i nesten 3 uker. Ikke noe galt i det altså, er en grunn til at han er min brother from another mother og vi trives helt abnormt i hverandres selskap, noe absolutt alle som kjenner oss begge kan gp god for men nå var det digg og bare sitte her alene med tankene litt. Tida flyr, som de sier.

TL, DR, kall meg gjerne en blandingsbruker i stil med To trøtte typer, Odd og Geir, Kælle og Bønna og tilogmed Audrey har vært mine venner i nøden altfor mange ganger. Christopher Nielsen er et kunstnerisk geni som skildrer et rusmiljø helt perfekt! Den serien får bare flere og flere lag jo flere vinternetter du har vært ute selv. den beste norske animasjonsserien ever og like aktuell 21 år etter mtp tematikk og de etiske spørsmålene. Meg og bestekompis sine samtaler når vi er fucked up på et eller annet over lengre tid er forøvrig som tatt ut av den serien, og jeg mener bestemt at det er fordi Christopher traff ei nerve jeg ikke kommer på noen andre som har klart.

Når det kommer til rusmiljø kutta jeg kontakt med det jeg vanka i pr 2021, altfor destruktiv shit ispedd masse løgner, bøff og og en metaforisk søppelsekk me dritt som bare plutselig rant over. Digg og heller forholde seg til langt mer presumptive straighte folk med sansen for festing av det alternative slaget.

En ting til, jeg er egentlig sjeleglad for at jeg ble født blind på et vis. Fordi rettsvesenet gjorde jobben sin og nekta meg samvær med mr. slimeball fra relativt ung alder fjerna det en sinnsykt tung ballast fra huet mitt. Det gamle begrepet løvetannbarn er vel meg bekjent utgått på dato, men mine odds skulle tilsi at jeg var på instutisjon by now. Det kan være lett å glemme, men å bli født blind gjør sykt mye med hvordan hjernen din utvikler seg og det kan lett oppstå skjevheter pga understimulering fra folk rundt det blinde barnet som ikke vet å håndtere det riktig. Hadde jeg hatt synet hadde jeg nok dessverre vært kriminell eller noe annet sørgelig, sad but true, som Metallica har fortalt oss siden 1991.

det var heller ikke som den psykiske volden ikke bar frukter i form av ræva trekk da jeg fortsatt hadde med han å gjøre, jeg ble blant annet lystløgner, noe som var sykt creepy siden det falt meg like naturlig som å pisse og drite, plutselig bare ljugde jeg liksom, hadde ikke kontroll over det selv som var sykt skremmende selv da det pågikk. qFikk heldigvis en langt bedre oppvekst etter at han var ute av bildet og at jeg heller kunne face han i voksen alder!

Hvorfor forteller jeg alt dette nå? vet ikke, dere Freaks er forstående folk og det var deilig og blåse ut litt, så framifrå som dette stedet tross alt er.

Starta forøvrig også å snuse som 13-åring og har snuse Skruf fast siden 2008 og skal aldri bytte/slutte, det vil alltid gå foran rekreasjonell rus, den beste snusen er alltid etter et skikkelig herremåltid! Sånn, nå skal jeg snurpe igjen smella mi og ikke mase som et lokomotiv, ta den referansen eller sørg for at du gjør det i fremtiden.

En absolutt siste ting, det bra Pappa gjorde var å sette på alskens musikk for meg, hvilket resulterte i att jeg var musikalsk bevisst fra jeg var et år gammel. Han satt på så mye rart ass, og fascinasjonen for å høre på alt stammer nok derfra. Fra Pink Floyd til Marilyn Manson til Cypress hill osv, sånn skal jeg også gjøre med mine egne kids, akkurat den biten skaper så gode barndomsminner at jeg blir rørt her jeg sitter.
Sist endret av equimanthorn; 12. juni 2021 kl. 09:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Mye trist lesning der @equimanthorn, but on the bright side
så høres det ut som om du har blitt en bra kar til tross for omstendigheten.
Jeg var totalt avholden til rusmidler til jeg ble 18, da begynte jeg å røyke tjall og ta LSD. Sommeren før jeg skulle begynne studiene mine i Oslo hadde jeg bestemt meg for å ta alle rusmidler jeg kom over, for å så slutte når skolen begynte, dette funka ikke og jeg brukte 2 år på å komme meg helt vekk fra amfetamin.

Amfetamin var definitivt det stoffet jeg endte opp med å frykte mest. Tar det maks en gang i året nå.
Bare en gang til?
Drsskkr's Avatar
Trådstarter
Sitat av Junkie Vis innlegg
Jeg var totalt avholden til rusmidler til jeg ble 18, da begynte jeg å røyke tjall og ta LSD. Sommeren før jeg skulle begynne studiene mine i Oslo hadde jeg bestemt meg for å ta alle rusmidler jeg kom over, for å så slutte når skolen begynte, dette funka ikke og jeg brukte 2 år på å komme meg helt vekk fra amfetamin.

Amfetamin var definitivt det stoffet jeg endte opp med å frykte mest. Tar det maks en gang i året nå.
Vis hele sitatet...
Amfetamin er det stoffet jeg har slitt mest med også. Og det vanskeligste og slutte med også, ihvertfall for meg.

Da jeg holdt på med Amfetamin så var det mitt "Hoved Rusmiddel", brukte ikke særlig mye annet enn amf og knips og heroin iblant. Nå har jeg vært rusfri fra allt siden april/mars tiden. Lengste jeg har vert rusfri faktisk. Er stolt men redd. Jeg er redd jeg kommer til og få en relapse, jeg er kjent for og lure meg selv og andre ubevvist.

Jeg er redd fordi jeg har strevd så lenge med og finne en grunn og motivasjon til og slutte. Da jeg først fikk motivasjonen til og slutte var da jeg fikk ADHD medisiner etter og ha blitt først diagnosert nå i mars, fra en test jeg tok får mange mange år siden. De har gjort en feil og hadde ikke undersøkt diagnose testen godt nok. Jeg har først nå begynt og endre livvstil og finne motivasjonen min etter medisinene, jeg føler at jeg lengre ikke har et behov for og selvmedisinere. Men selvfølgelig da jeg fikk motivasjonen så ble jeg tvangsflyttet langt hjemmefra. Noe jeg aldeles ikke ønsket. Jeg har samarbeidet lite med systemet fordi jeg har opplevd og blitt dratt lengre nede. Men jeg bestemte meg får under en måned siden for og samarbeide fordi at alle rådet meg til dette og lovte meg at dette skulle bli bra, jeg trodde ingenting på det men gjorde dette for de rundt meg. Det viste seg at jeg hadde riktig dette ble ikke bra. Jeg er sykt deprimert og ødelagt, fysisk og psykisk. Samme er foreldrene mine som føler seg hjelpesløs.

Jeg har aldri vært så ødelagt i mine hele 18 år som idag. Har ikke spist 1 måltid på over 1 uke. Kun drukket nutridrinks. Med engang jeg samarbeider så sjer dette. Jeg ble rusfri etter medisinerig og hadde ikke behov for behandling men de motsier meg og sier jeg trenger det. Hvorfor skal jeg i det heletatt gidde og samarbeide og assosiere meg med de da jeg har riktig med at de ødelegger meg. Hvorfor skal jeg slutte med rus da det er eneste flukten min fordi jeg får ikke hjelp. Jeg blir lyvet til. Jeg sover ikke, spiser ikke, sosialiserer meg ikke fordi jeg ikke vet engang helt hvor jeg er, har ingen og gå til da jeg har det vondt, og systemet gjør ingenting. Før jeg ble plassert så har plassen jeg bor på gjort det klinkene klart at de har erfaring med psykisk helse og rus og at de kan hjelpe meg, dette var eneste plassen i norge som hadde dette "Tilbudet". Det morsommeste er at jeg ikke engang vet navnet på de som jobber her og har ikke hørt et eneste pip om rus eller psykisk helse. Ligger på et mørkt rom dagene lang med musikk på øra og drømmer meg bort i pc skjermen. Men selvfølgelig vil de ta den fra meg da den ødelegger meg så mye og gjør til at jeg isolerer meg. pfft. Blir så forbanna og hjelpesløs.

Unnskyld for en meningsløs og et rotete innlegg måtte bare få dette av hjertet. Skulle svare kun på tråden jeg siterte men ble litt mere
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Mye trist lesning der @equimanthorn, but on the bright side
så høres det ut som om du har blitt en bra kar til tross for omstendigheten.
Vis hele sitatet...


Takket være mora mi. Har aldri vært så personal på Freak før som nå og det kom jaggu en tåre gitt, men alle de grå håra jeg har skapt på hodet hennes som følger av idiotiske valg gjør ulidelig vondt og forholde seg til. Hun er mitt moralske kompass, min følelsesmessige regulator (hun klarer faen alltid og roe meg ned eller få meg ut av et lite produktivt tankekjør) bare ved å åpne kjeften noen ganger, vi er også veldig like så vi kommer godt over ens som voksne og ho er ingen hønemor så vi kan prate om det meste, drøye jokes og sånn, dessuten jobber hun med å regulere folk, og hun. er, utenom hun jeg roter med for tida og meg selv den dama med de høyeste antennene ever, du kan ikke skjule en jævla dritt for ho, som har resultert i at jeg gang på gang har blitt busta med knark som knuser henne fullstendig, mtp så mange i hennes familie også ble bare helt bæsj så fort flaska kom på bordet. Men dynamikken oss i mellom består av mye kjekling men det ligger mye kjærlighet bak begge to ikke helt klarer å uttrykke noen ganger. Syk har hun blitt og så når jeg stuker med så mye drit som jeg presterte nå i det siste føler jeg meg som definisjonen på utakknemlig!

Men, det gikk nå bra på et vis. Jeg tok en bachelor, kom aldri i gang med musikken selvom jeg har mad talent som bare skylles jævla mange ræva omstendigheter samtidig men det kommer seg vel, er ikke akkurat utgammal. Det har du dog rett i da Vindaloo, jeg er genuint en jævlig ekte fyr, og etter hvert som jeg har blitt husvarm her på Freak så merker jeg at jeg er mer og mer meg selv. Du er en real kar du og virker det som, Vindaloo. En dag tar vi den ølen vi prata om vøtt.
Sitat av Drsskkr Vis innlegg
Amfetamin er det stoffet jeg har slitt mest med også. Og det vanskeligste og slutte med også, ihvertfall for meg.

Da jeg holdt på med Amfetamin så var det mitt "Hoved Rusmiddel", brukte ikke særlig mye annet enn amf og knips og heroin iblant. Nå har jeg vært rusfri fra allt siden april/mars tiden. Lengste jeg har vert rusfri faktisk. Er stolt men redd. Jeg er redd jeg kommer til og få en relapse, jeg er kjent for og lure meg selv og andre ubevvist.

Jeg er redd fordi jeg har strevd så lenge med og finne en grunn og motivasjon til og slutte. Da jeg først fikk motivasjonen til og slutte var da jeg fikk ADHD medisiner etter og ha blitt først diagnosert nå i mars, fra en test jeg tok får mange mange år siden. De har gjort en feil og hadde ikke undersøkt diagnose testen godt nok. Jeg har først nå begynt og endre livvstil og finne motivasjonen min etter medisinene, jeg føler at jeg lengre ikke har et behov for og selvmedisinere. Men selvfølgelig da jeg fikk motivasjonen så ble jeg tvangsflyttet langt hjemmefra. Noe jeg aldeles ikke ønsket. Jeg har samarbeidet lite med systemet fordi jeg har opplevd og blitt dratt lengre nede. Men jeg bestemte meg får under en måned siden for og samarbeide fordi at alle rådet meg til dette og lovte meg at dette skulle bli bra, jeg trodde ingenting på det men gjorde dette for de rundt meg. Det viste seg at jeg hadde riktig dette ble ikke bra. Jeg er sykt deprimert og ødelagt, fysisk og psykisk. Samme er foreldrene mine som føler seg hjelpesløs.

Jeg har aldri vært så ødelagt i mine hele 18 år som idag. Har ikke spist 1 måltid på over 1 uke. Kun drukket nutridrinks. Med engang jeg samarbeider så sjer dette. Jeg ble rusfri etter medisinerig og hadde ikke behov for behandling men de motsier meg og sier jeg trenger det. Hvorfor skal jeg i det heletatt gidde og samarbeide og assosiere meg med de da jeg har riktig med at de ødelegger meg. Hvorfor skal jeg slutte med rus da det er eneste flukten min fordi jeg får ikke hjelp. Jeg blir lyvet til. Jeg sover ikke, spiser ikke, sosialiserer meg ikke fordi jeg ikke vet engang helt hvor jeg er, har ingen og gå til da jeg har det vondt, og systemet gjør ingenting. Før jeg ble plassert så har plassen jeg bor på gjort det klinkene klart at de har erfaring med psykisk helse og rus og at de kan hjelpe meg, dette var eneste plassen i norge som hadde dette "Tilbudet". Det morsommeste er at jeg ikke engang vet navnet på de som jobber her og har ikke hørt et eneste pip om rus eller psykisk helse. Ligger på et mørkt rom dagene lang med musikk på øra og drømmer meg bort i pc skjermen. Men selvfølgelig vil de ta den fra meg da den ødelegger meg så mye og gjør til at jeg isolerer meg. pfft. Blir så forbanna og hjelpesløs.

Unnskyld for en meningsløs og et rotete innlegg måtte bare få dette av hjertet. Skulle svare kun på tråden jeg siterte men ble litt mere
Vis hele sitatet...
Om du kan slutte uten hjelp så tror jeg det er bedre. Min erfaring med rushjelp er at man aldri får det på sine egne premisser. Hent inn kunnskapen du trenger fra dem og gjør resten selv, det er uansett begrenset hva de kan gjøre for deg. Universet hjelper den som hjelper seg selv.

Motivasjon til å slutte med amfetamin er hardt, jeg så ofte ikke grunnen til å ikke ta det før nedturen begynte. Men en ting som hjalp for meg var å tenke på musikk-karrieren min, jeg skriver merkbart dårligere musikk på speed enn ikke. Produksjon og tekniske ting (materielt arbeid) gikk greit/bedre, men det å skrive musikk fra bånn av (spirituelt arbeid) ble alltid upersonlig crap.

Kanskje du har en sånn verdi i livet ditt, noe som ikke kan forfølges om du tar amfetamin?
Bare en gang til?
Drsskkr's Avatar
Trådstarter
Sitat av Junkie Vis innlegg
Om du kan slutte uten hjelp så tror jeg det er bedre. Min erfaring med rushjelp er at man aldri får det på sine egne premisser. Hent inn kunnskapen du trenger fra dem og gjør resten selv, det er uansett begrenset hva de kan gjøre for deg. Universet hjelper den som hjelper seg selv.

Motivasjon til å slutte med amfetamin er hardt, jeg så ofte ikke grunnen til å ikke ta det før nedturen begynte. Men en ting som hjalp for meg var å tenke på musikk-karrieren min, jeg skriver merkbart dårligere musikk på speed enn ikke. Produksjon og tekniske ting (materielt arbeid) gikk greit/bedre, men det å skrive musikk fra bånn av (spirituelt arbeid) ble alltid upersonlig crap.

Kanskje du har en sånn verdi i livet ditt, noe som ikke kan forfølges om du tar amfetamin?
Vis hele sitatet...
Jeg ble hanket inne i vinter fordi jeg var så på kjøret. Fare på liv og helse. Hadde den fuck it tankegangen og ventet på og komme ute for og ruset meg igjen. Med smertefulle abstinenser. Fikk plutselig Diagnosen ADHD etter en lang kamp med systemet. De hadde gjort en feil og ikke undersøkt testen min godt nok og denne ble tatt for mange mange år siden. Jeg fikk endelig medisin og ble bedre, MYE bedre faktisk. Det hjalp meg like mye som et skudd med gatemakkers. Og jeg fikk lyst til og slutte for og få lov til og ha denne medisinen, det gikk noen uker og ventet på og flytte hjem igjen. Noen dager før jeg skulle flytte hjem ble det fattet et nytt vedtak på en Rusbehandlinginstitusjon. Jeg ble forbannet fordi hvorfor faen skal jeg dit nå? jeg ber om 1 sjangse om og klare meg som nykter. Men fikk NEI! Dette har du bevist før at du ikke klarer og vi vurderer at det er nødvendig for en langvarig behandling langt unna mljøet osv. Jeg var uenig.

Jeg har bevist dem før at jeg ikke klarer dette men da prøvde jeg ikke særlig mye heller. Men har aldri prøvd da jeg var medisinert. De sendte meg hit med et løfte at dette skulle bli bedre og at de hadde stålkontroll over om jeg hadde det bra her, og de vil følge meg oppe daglig. De skulle vist ha mye erfaring med rus og dette var eneste plassen i norge som hadde denne behandlingen ifølge hjelpeapperatet. Jeg ble sendt hit med en negativ tankegang på at dette ikke skulle bli bra fordi her vil jeg aldeles ikke. Jeg hadde riktig dette gikk ikke bra. Er deprimert trives aldeles ikke og har ikke fått noe tilbud om behandling. Ikke et ord om psykisk helse eller rus. Dette er tullete hvorfor skal de ha meg her da jeg blir værre. Skal i tingretten snart for og jobbe dette ut og jobber med og saksøke hele kommunen for at de ikke har gitt meg hjelp siden jeg var liten. Systemet dreit seg ute og nekter og innrømme det. Jeg er ferdig med og høre på de. Nå skal jeg flytte hjemme uansett hva de sier, jeg skal ikke la noen ødelegge livet mitt, og familien min.
Selvom jeg ikke er ute og kjører lenger har jeg vanskelig for å si at ruskarrieren min er over. Det er alltid mulig, og et alternativ, for meg å havne på kjøret.

Jeg står på medisiner.
Jeg har sprukket så utrolig mange ganger.

Men man kan få en viss kontroll på uvanene sine, og ting går definitivt mye bedre med meg nå som jeg har ting /mennesker/kjæledyr å holde meg edru for. Ansvar, tror jeg man kaller det

Hva som startet hele kjøret er vanskelig å si.
Jeg tror det var miljøet hjemme og det helt knuste forholdet mitt til en nøkkelperson i husholdningen som var den underliggende årsaken. Til at jeg tidlig begynte å være mer ute enn hjemme.

Den utløsende årsaken var vel da jeg fyttet hjemmefra og ikke lenger hadde noe som stoppet meg fra å gjøre hva faen jeg ville uansett hvor selvdestruktivt/korttenkt det var. Det hjelper å ha en gjeng med likesinnede rundt seg som fasiliterer rusdrevet oppførsel.
Og så, som en snøball som ruller ned et jævla fjell vokste problemene.
Sist endret av krystallkongen; 12. juni 2021 kl. 17:59.
Anonym bruker
"Såret Slattenpatte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Første møte med rus:
Rohypnol og rivotril av en nettvenn jeg bare møtte den ene gangen han ga meg to glass piller, egentlig ganske skada jeg var 15 og han 25. Han visste jeg var suicidal og mente at å ta piller hver dag løsninga. Jeg skjønte ikke hva jeg kjøpte og tok en pille morgenen etter før skolen, ble mongorusa fikk et helvete med lærer og rektor resten av tida jeg gikk på den skolen. Prøvde å stjele stempler eller no fra rektors kontor mens rektor stod en meter lenger bort ved printern, mista PCen min på bussen, har glimt av at jeg satt på gulvet på Rema 1000 etter å ha blitt bortvist fra skolen å dro alle potetgullposene i hylla ut på gulvet. Ble kasta ut fra butikken og Fucked å se fra et voksenperspektiv.

Hasj, sopp, kokain, exstacy av folk på skolen i tiende klasse og vgs.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Selvom jeg ikke er ute og kjører lenger har jeg vanskelig for å si at ruskarrieren min er over. Det er alltid mulig, og et alternativ, for meg å havne på kjøret.

Jeg står på medisiner.
Jeg har sprukket så utrolig mange ganger.

Men man kan få en viss kontroll på uvanene sine, og ting går definitivt mye bedre med meg nå som jeg har ting /mennesker/kjæledyr å holde meg edru for. Ansvar, tror jeg man kaller det

Hva som startet hele kjøret er vanskelig å si.
Jeg tror det var miljøet hjemme og det helt knuste forholdet mitt til en nøkkelperson i husholdningen som var den underliggende årsaken. Til at jeg tidlig begynte å være mer ute enn hjemme.

Den utløsende årsaken var vel da jeg fyttet hjemmefra og ikke lenger hadde noe som stoppet meg fra å gjøre hva faen jeg ville uansett hvor selvdestruktivt/korttenkt det var. Det hjelper å ha en gjeng med likesinnede rundt seg som fasiliterer rusdrevet oppførsel.
Og så, som en snøball som ruller ned et jævla fjell vokste problemene.
Vis hele sitatet...


My man, jeg vet heller ikke hvorfor du endte opp der du gjorde eller hvor jeg skal med dette, men jeg synes at tross i elendige valg så virker du som en særs reflektert fyr jeg liker å lese innlegga til. Du gir meg også alltid KP når jeg virkelig byr på meg selv i form av å gladlig innrømme at jeg har fotfetish foreksempel. Hvis det stod i nekrologen min at han døde som en fotfetishist så tenker jeg at jeg ikke er så flau like vel, haha!

Men rock on cowboy, du har sikkert gjort mye faenskap men bak der tror jeg det skjuler seg en skikkelig kjernekar!
Drakk min første rusbrus da jeg var 13.. Trodde jeg var dritkul og jeg fikk det selvsagt for meg at jeg ble drita på en smirnoff ice alene.. Good times indeed! Ble først introdusert for weed 11 år senere. Ble opplært til å tro at dette var livsfarlig så jeg unngikk det i mange år. Egentlig like greit ettersom jeg har et mer avslappet forhold til det enn de fleste forbrukere som begynner som tenåring uten å vite hva de begir seg utpå. Har et avslappet forhold til weed og har derfor aldri hatt behov for å prøve noe sterkere.
Sist endret av Gnarve; 12. juni 2021 kl. 19:36.
Sitat av Drsskkr Vis innlegg
Skal i tingretten snart for og jobbe dette ut og jobber med og saksøke hele kommunen for at de ikke har gitt meg hjelp siden jeg var liten. Systemet dreit seg ute og nekter og innrømme det. Jeg er ferdig med og høre på de. Nå skal jeg flytte hjemme uansett hva de sier, jeg skal ikke la noen ødelegge livet mitt, og familien min.
Vis hele sitatet...
Lykke til med tingretten, håper du får det du vil ha ut av det. Men jeg håper også at du ikke ender med å bruke for mye tid på dette, hvis det ikke går igjennom. Det du gir tid og krefter til vil i lengden også ha makt over deg, og definere følelsene dine til enhver tid. Ikke gi fra deg makten over dine egne følelser, spesielt ikke til et byråkrati som gir blanke.
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
My man, jeg vet heller ikke hvorfor du endte opp der du gjorde eller hvor jeg skal med dette, men jeg synes at tross i elendige valg så virker du som en særs reflektert fyr jeg liker å lese innlegga til. Du gir meg også alltid KP når jeg virkelig byr på meg selv i form av å gladlig innrømme at jeg har fotfetish foreksempel. Hvis det stod i nekrologen min at han døde som en fotfetishist så tenker jeg at jeg ikke er så flau like vel, haha!

Men rock on cowboy, du har sikkert gjort mye faenskap men bak der tror jeg det skjuler seg en skikkelig kjernekar!
Vis hele sitatet...
Har også tenkt at personen bak navnet ditt virker som en real og ærlig type. Blant de beste egenskapene det.

Fotfetish? Hva er gærent med det?
Det har jo jeg kind of også Dameføtter kan være sexy å se på om de er rene og sitter på rett dame. Og mange damer blir skamkåte hvis man leker litt med føttene deres på diverse måter, haha!
Eller så har jeg vært bortpå en usannsynlig fotglad gruppe kvinner ila. mitt liv.

Men.
For real, takk for fine ord. Bra det finnes noen med et godt inntrykk, selv om det er på et forum.

Det hjelper spesielt bra å få distansert seg tidsmessig fra handlinger man angrer på
Det er også noen fordeler ved å ha vært jævlig langt nede, for da nyter man utsikten bare man er litt oppe
Send alle usannsynlige fotglade kvinner hitover a din lasaron!

Alt du sier her er jo rett og jeg er faktisk stolt av det, jeg digger og fikle i evigheter med bare kvinneføtter, altså at de er barbeinte. Den lyden der er digg og! Men sånn serr hvis du sitter der som fjortis og er usikker og har oppdaga at føtter er veien til Nirvana eller noe, alle jenter som ikke har utprega fotfobi kan du få til å bli gal etter det hvis du trøkke på dæm rette knappan.Det er vel egentlig bare et lykkens et eller annet (er så skakk) at det er brødre i den ånden der og her på berget er vel det jeg egentlig prøver å si.

Sånn, da har jeg gjort noe jeg har sittet og klødd meg i ræva over lenge, gitt Crystal man og Knertoboy digitale hifives, det har jeg hatt lyst til lenge!

Ja, også helt enig i det siste Krystallkongen sier om de dype dalene, er gjennom en sånn berg og dalbane nå så jeg vet hva jeg snakker om.

Edit: langt uti speedtåka der så er dessverre det estetiske aspektet ved fotfetish minska litt, litt som ellers i livet.
Sist endret av equimanthorn; 13. juni 2021 kl. 00:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
Ja, også helt enig i det siste Krystallkongen sier om de dype dalene, er gjennom en sånn berg og dalbane nå så jeg vet hva jeg snakker om.

Edit: langt uti speedtåka der så er dessverre det estetiske aspektet ved fotfetish minska litt, litt som ellers i livet.
Vis hele sitatet...
Du er på kjøret? Speed da eller? Og da følger gjerne beroligende etter.

Jeg unner deg ikke det - har en kompis som er på behandling etter halvt år soning ETTER noen måneder paragraf 12 som han stakk av fra.
Han elsker Amfetamin og begynte å mixe med Heroin og piller IV. Solgte for å finansiere.
Amfetamin er knall om det er for en eksamen eller noe slikt, men daglig bruk tar fra deg noe som er vanskelig å beskrive. Man blir empatiløs, sliten og jævlig deppa.
Og så er det så JÆVLIG vanskelig for noen spesifikke mennesker å komme seg av. Er det ADHD som er fellesnevneren? Jeg føler det har mer med selvtillit og selvfølelse å gjøre.
Samme som med folk som bruker mye coke.
Og plutselig, etter noen ukers moro du ha det for å funke optimalt.

Hva er det som laster deg for tiden da equimanthorn?
Og hvor alvorlig er det?

Du snakker om speedtåke, det er artig at du nevner det. Det er jo en tåke (etterhvert), men i begynnelsen føles det motsatt. Alt klarner til, føler jeg når jeg tar fart. Spesielt etter lange perioder uten aka sprekker.
Og etter noen dager på rockern så blir alt tåkete og man surrer, er emosjonell, søvnmangel har man etc.

Moderat bruk løser mye?
Sist endret av krystallkongen; 13. juni 2021 kl. 01:17.
Jeg har faktisk, og du kan godt la være å tro meg, et ganske sundt forhold til speed, jeg får alltid i meg tilstrekkelig med næring, glemmer aldri og drikke og hadde en meget stygg sak nå nylig med rivo som holdt på å koste meg vennskapet til bestekompisen min, så aldri fuckings igjen! Uten han så hadde jeg ikke visst hvor jeg skulle ha gjort av meg, alle som kjenner oss kaller oss bare radarparet fordi vi er så ekstremt samkjørte i alt, har bøttevis med internjokes og egne fraser på ting, litt som med familien. Er Hvist en eller annen psykolog som sier at det er et meget godt tegn på at man forstår hverandre. Vi hadde ærlig talt vår første krangel nå etter et vennskap som har vart i 11 år snart, og det var noen jævla piller som var utslagsgivende. Vi hadde en kort og fin samtale i dag, og jeg hørte på begge stemmene vore en tilfredshet og den gode gamle jovialiteten vår og alle indikasjoner på at vi starter på nytt. Vi er ikke simple knarkere, jeg bare dreit meg ut noe jævlig, vi har faktisk kødda med at at noe sånt skulle skje så gjorde det faen det. Men så utrolig godt og ha han tilbake så nå er jeg drithappy! Har BTW slutta med cola for godt. Jeg legger meg f.eks alltid relativt tidlig i motsetning til skikkelige speedfreaks, jeg har enormt respekt for det stoffet jeg dessverre har blitt ganske glad i like vel, fattern kan knapt gå i disse dager og har alskens sykdommer som følge av alle usunne livsstilers mor. Karma's a bitch, jeg er så sykt sjefen i dynamikken oss i mellom den sjeldne gangen jeg ser han. Det er rart å tenke på at han en gang var en foregangsfigur innen data og sånn, nå klarer han knapt håndtere en Windows 10-pc uten å stuke det til ut av en annen verden. Hjernecellene hans som kunne ha fått han langt opp bare visna bort i alle vrangforestillingene og manipulasjonen.

Hva som laster meg? Beklager hvis jeg misforstår spørsmålet, men at Nav tar så lang tid, corona som gjør at jeg bare sitter her på ræva som alle andre og for å sitere Henrik i Exit, jeg kjeder meg nykter, jævlig hardt og brutalt og helt feil tankegang I know, men jeg orker ikke ljuge akkurat. Om det er å bare få på litt for å sprite opp hverdagen min så slipper den og bli så jævla naken. I sommeren og store deler av høsten 2019 var jeg bare på alkoholen, og du vet du begynner og bli straightere når en 5 minutters diskusjon om varmepumper fortoner seg helt naturlig, jeg kan forøvrig ikke en damn shit om varmepumper men det var lærerikt der og da, nå har jeg glemt alt.. Også har jeg en iboende eventyrlyst jeg for tida er hemma av, delvis pga corona og såpass selvstendig er jeg ikke sånn at jeg bare kan pakke snippesken og dra til et ukjent sted sånn på slump uten et solid nettverk på et sånt sted. Vi i familien har endelig gjort harrydrømmen til virkelighet og kjøpt en leilighet i utlandet, skal bli digg å dra på hytta der nede med kompiser bare for å chille også! Jeg har i grunn alltid følt meg veldig unorsk, folk får bare rynke på nesa men jeg kommer veldig godt over ens med amerikanere (pleier i mitt stille sinn og kødde med at jeg er venstresidas største amerikafan og det står jeg for)! Veldig glad i England og, og jeg blender godt inn med jamaikanere fordi jeg snakker språket deres (patois) med glimt i øyet og ikke påtatt, de digger det! Så er jeg en massiv reggae og hip hop og houseentusiast, og mens bestekompis var her begynte vi endelig på vår neste housemix, jeg var faktisk DJ på Bliz for mange herrans år siden, spilt i band på en svær nepalsk festival og ble introdusert av ms. Nepal 2005 så noen meritter har jeg og mtp de tinga jeg brenner for, musikk binner folk sammen, alltid!

Ja, vi er helt på bølgelengde når vi snakker om at det først er rent og så er tåkete, når tåka inntreffer blir jeg en grisekøll av rang, og du kan godt ha altfor store skinker og ruglete føtter og jeg vil være like hengiven like vel. det er det berømmelige med speed jeg alltid får en klump i magen av etterpå, harry som det er. vanligvis pleier jeg og roe ned med kannabis og øl i stedet for benzo, men skal ærlig innrømme at just nu poppa jeg 2 Xanor. Jeg skal en tur til Bergen snart for å koble av fra lediggang her hjemme, blir superkoselig! De har Jakuzi og, som helt serr er verdens beste sovemedisin så gleder meg bare til det, og burger på Inside, jævlig god hvis du ikke har vært i Bergen! God drikke i lystig lag blir det nok da, men da er jeg alltid sammen med en haug med folk.

Jeg vil ikke kategorisere meg som på kjøret, jeg har aldri tatt speed hver dag, det har jeg altfor mange kompiser som har brendt seg på samt at det ikke frister. Kannabis og om jeg hadde hatt mengder av Ketamin derimot kunne fort ha blitt en hverdagslig syssel, kannabis er det allerede. max 2 ganger i uka på det aller verste.

Men det som også laster meg er noe jeg nettopp skrev i en annen tråd, men kjærlighetssorg, derav denne flotte ideen om beroligende for å fjerne toppene. Kom med et par rare fraser da jeg snakka med Mamma og Tirsdag ble brått til Fredag, men jeg er heldigvis velsignet med en mor med såpass god humor at hun bare sa det var morsomt. Hun dama mi er ikke i Norge og kommer trolig ikke tilbake før i November fordi folk har vært Beyond shitty med henne, og den pandemien gjør jo ikke saken lettere, men kanskje vi sees i August hvis de forter seg litt? Jeg savner henne hvert fall dypt og inderlig og det blir herlig når vi møtes igjen! det er bare å tenke positivt og ikke minst framover. Vet ikke helt om jeg svarte på det du spurte om, hvis ikke så bare spør igjen hvis jeg har utelatt noe.
Anonym bruker
"Gul Fossegrim"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
PTSD. Alkohol hver kveld gjennom andre året på vgs i en annen by enn hjembyen.

Praksisplass gjennom skolen. Sjefen var «kul» og visste at jeg drakk om kveldene for å få sove (pga ptsd). En dag putta han piller i drikken min for å være «kul» og gi meg en ekstra god dag da jeg var fyllesyk. Han antok at jeg hadde rørt sånt før. Ops.
Edit: den forrige mixen vår ligger fortsatt ute. Foruten 3 malplasserte psytrancelåter i førsten var det dubstep som var the shit da. Hvis du digga det da vil du elske mixen vår, vi hadde noe for en hver smak og som den skrytepaven jeg er akkurat nå var det ingen som klarte å fange tidsånden i den sjangeren så bra som oss. Vi er jo også store musikknerder med planer om musikkpodcast så overganger og at det skal høres autentisk ut når man mixer er et must, enten det er EDM, reggae/dancehall eller hip hop det er snakk om.
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
Jeg har faktisk, og du kan godt la være å tro meg, et ganske sundt forhold til speed, jeg får alltid i meg tilstrekkelig med næring, glemmer aldri og drikke og hadde en meget stygg sak nå nylig med rivo som holdt på å koste meg vennskapet til bestekompisen min, så aldri fuckings igjen! Uten han så hadde jeg ikke visst hvor jeg skulle ha gjort av meg, alle som kjenner oss kaller oss bare radarparet fordi vi er så ekstremt samkjørte i alt, har bøttevis med internjokes og egne fraser på ting, litt som med familien. Er Hvist en eller annen psykolog som sier at det er et meget godt tegn på at man forstår hverandre. Vi hadde ærlig talt vår første krangel nå etter et vennskap som har vart i 11 år snart, og det var noen jævla piller som var utslagsgivende. Vi hadde en kort og fin samtale i dag, og jeg hørte på begge stemmene vore en tilfredshet og den gode gamle jovialiteten vår og alle indikasjoner på at vi starter på nytt. Vi er ikke simple knarkere, jeg bare dreit meg ut noe jævlig, vi har faktisk kødda med at at noe sånt skulle skje så gjorde det faen det. Men så utrolig godt og ha han tilbake så nå er jeg drithappy! Har BTW slutta med cola for godt. Jeg legger meg f.eks alltid relativt tidlig i motsetning til skikkelige speedfreaks, jeg har enormt respekt for det stoffet jeg dessverre har blitt ganske glad i like vel, fattern kan knapt gå i disse dager og har alskens sykdommer som følge av alle usunne livsstilers mor. Karma's a bitch, jeg er så sykt sjefen i dynamikken oss i mellom den sjeldne gangen jeg ser han. Det er rart å tenke på at han en gang var en foregangsfigur innen data og sånn, nå klarer han knapt håndtere en Windows 10-pc uten å stuke det til ut av en annen verden. Hjernecellene hans som kunne ha fått han langt opp bare visna bort i alle vrangforestillingene og manipulasjonen.

Hva som laster meg? Beklager hvis jeg misforstår spørsmålet, men at Nav tar så lang tid, corona som gjør at jeg bare sitter her på ræva som alle andre og for å sitere Henrik i Exit, jeg kjeder meg nykter, jævlig hardt og brutalt og helt feil tankegang I know, men jeg orker ikke ljuge akkurat. Om det er å bare få på litt for å sprite opp hverdagen min så slipper den og bli så jævla naken. I sommeren og store deler av høsten 2019 var jeg bare på alkoholen, og du vet du begynner og bli straightere når en 5 minutters diskusjon om varmepumper fortoner seg helt naturlig, jeg kan forøvrig ikke en damn shit om varmepumper men det var lærerikt der og da, nå har jeg glemt alt.. Også har jeg en iboende eventyrlyst jeg for tida er hemma av, delvis pga corona og såpass selvstendig er jeg ikke sånn at jeg bare kan pakke snippesken og dra til et ukjent sted sånn på slump uten et solid nettverk på et sånt sted. Vi i familien har endelig gjort harrydrømmen til virkelighet og kjøpt en leilighet i utlandet, skal bli digg å dra på hytta der nede med kompiser bare for å chille også! Jeg har i grunn alltid følt meg veldig unorsk, folk får bare rynke på nesa men jeg kommer veldig godt over ens med amerikanere (pleier i mitt stille sinn og kødde med at jeg er venstresidas største amerikafan og det står jeg for)! Veldig glad i England og, og jeg blender godt inn med jamaikanere fordi jeg snakker språket deres (patois) med glimt i øyet og ikke påtatt, de digger det! Så er jeg en massiv reggae og hip hop og houseentusiast, og mens bestekompis var her begynte vi endelig på vår neste housemix, jeg var faktisk DJ på Bliz for mange herrans år siden, spilt i band på en svær nepalsk festival og ble introdusert av ms. Nepal 2005 så noen meritter har jeg og mtp de tinga jeg brenner for, musikk binner folk sammen, alltid!

Ja, vi er helt på bølgelengde når vi snakker om at det først er rent og så er tåkete, når tåka inntreffer blir jeg en grisekøll av rang, og du kan godt ha altfor store skinker og ruglete føtter og jeg vil være like hengiven like vel. det er det berømmelige med speed jeg alltid får en klump i magen av etterpå, harry som det er. vanligvis pleier jeg og roe ned med kannabis og øl i stedet for benzo, men skal ærlig innrømme at just nu poppa jeg 2 Xanor. Jeg skal en tur til Bergen snart for å koble av fra lediggang her hjemme, blir superkoselig! De har Jakuzi og, som helt serr er verdens beste sovemedisin så gleder meg bare til det, og burger på Inside, jævlig god hvis du ikke har vært i Bergen! God drikke i lystig lag blir det nok da, men da er jeg alltid sammen med en haug med folk.

Jeg vil ikke kategorisere meg som på kjøret, jeg har aldri tatt speed hver dag, det har jeg altfor mange kompiser som har brendt seg på samt at det ikke frister. Kannabis og om jeg hadde hatt mengder av Ketamin derimot kunne fort ha blitt en hverdagslig syssel, kannabis er det allerede. max 2 ganger i uka på det aller verste.

Men det som også laster meg er noe jeg nettopp skrev i en annen tråd, men kjærlighetssorg, derav denne flotte ideen om beroligende for å fjerne toppene. Kom med et par rare fraser da jeg snakka med Mamma og Tirsdag ble brått til Fredag, men jeg er heldigvis velsignet med en mor med såpass god humor at hun bare sa det var morsomt. Hun dama mi er ikke i Norge og kommer trolig ikke tilbake før i November fordi folk har vært Beyond shitty med henne, og den pandemien gjør jo ikke saken lettere, men kanskje vi sees i August hvis de forter seg litt? Jeg savner henne hvert fall dypt og inderlig og det blir herlig når vi møtes igjen! det er bare å tenke positivt og ikke minst framover. Vet ikke helt om jeg svarte på det du spurte om, hvis ikke så bare spør igjen hvis jeg har utelatt noe.
Vis hele sitatet...
Langt og fint innlegg mand Neidaa!

Har dame sjæl, og fikk ubetinget så jeg føler deg. Dame er viktig, hvertfall for meg - og deg høres det ut som.
Håper det ordner seg, hvis hun er en bra dame gjør det sannsynligvis det kompis
Ja faen pussig at du skulle nevne det, men ho kommer Hvist tilbake i sommer like vel! Det er ikke 100% satt i stein, men jeg har en god følelse samt at jeg skal overtale som faen. Dritbra dame med en helvetes attitude som ikke er bossy men like vel dominant, smart, 12 cm høyere enn meg og med en meget eksotisk fortid jeg egentlig bare synes er litt fett.

Ja, nå har jeg vært singel hele livet så det skal bli digg og få den erfaringen om ikke annet, med de fordelene og ulempene det måtte føre med seg på langtidsbasis. Ikke blir jeg egentlig fort forelska heller, men når det først smeller er det jo faen meg Hiroshima-Nagazakitilstander følelsesmessig oppi huet, med de fordelene og ulempene det også fører med seg. Men jeg har trua, takk for fine ord Brusjan!