Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  796 502866
Han har tidligere nevnt i tråden at han anser bruk av subotex som ett nederlag eller å gi opp. Noe jeg kan forstå om han er sterk nok og viljesterk. Subotex abstinensene er heftige, har jeg hørt. Best å unngå. Benzo går an å bruke om man har en viss selvkontroll.

PS: Tøffetom, gledelig å høre at du skriver og bruker det som en hobby, eller kanskje noe mer? Dine innlegg her på forumet viser at du har visse evner til å uttale deg skriftlig osv. Dessuten kan det jo være terapeutisk!
Sist endret av ZionRoad; 3. juli 2015 kl. 17:50.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Nå skjer det faen meg. Nå er det faen meg slutten på visa. Vært uten noen døgn innimellom, forsvinner på ferie om ikke lenge og flytter vekk fra dritten etter det. Dette blir bra. Første gang nøktern som voksen noensinne, håper ikke jeg bryter sammen eller noe.

Når jeg er nøktern og drikker litt så forsvinner angsten og bekymringene, og jeg får en liten smakebit på en euforisk, fantastisk og drittlett levemåte der ikke enhver tanke som ruller over skjermen akkompagneres av en ned-tellende stoppeklokke som annonserer hvor lenge det er til livet kollapser i en gjørme av abstinenser og depresjon. Gleder meg så jævlig nå.

Har faktisk begynt å kladde smått på en bok. Men fy faen så mye det er å skrive.
Vis hele sitatet...
Er jævlig godt å få skrevet ting. Sikkert et dumt spørsmål med tanke på din fortid, men har du jabba med noen profesjonelle? Jeg tenker ikke nødvendigvis psykolog, men miljøterapeut? Min miljøterapeut som jeg nettopp starta med, er helt knall. Får si hva faen man vil, og diskutere hva faen man vil, slik at huet er helt tomt, og man (jeg iallefall) er dritglad når jeg går ut. Får det gjennom kommunen (bare snakk med NAV).
Sitat av Dwayne Vis innlegg
Tenkt noe på å begynne på noe meds fast? sub + benzo of choice kunne sikkert vært gull i din situasjon. lykke til videre peace
Vis hele sitatet...
Benzo!? Er du klin hakkanes galen???

Tar ikke benzoer utenom særlige omstendigheter, eksempelvis gjennom planlagte abstinenser, lange reiser eller overstimulering. Hadde jeg brukt benzoer fast hadde jeg aldri vært der jeg er i dag, det er ihvertfall sikkert.

Når det gjelder sub så er det som ZionRoad nevner noe som ikke er aktuelt for meg. Å gå på sub er fortsatt å være påvirket av opiater 24/7, og det er i de fleste tilfellene et evigvarende prosjekt. Jeg skal bli nøktern. Jeg skal fungere optimalt.

Dette er jo mer enn grunner nok i seg selv, og de berører kun problemstillinger knyttet til substansen i seg selv. Må huske at det å innrulleres i LAR-ordningen innebærer å definere seg selv som narkoman i helsevesenet. Det finnes ikke en notis i hverken helsevesen, legejournal, politirapporter eller andre myndighetsorganer som antyder at jeg så mye som røyker hasj.

Så det er dobbelt opp uaktuelt. Jeg ville heller vært smackis et år til enn å kaste inn håndkleet på den måten. Jeg har kjempet - og tapt - hver jævla dag så og si, i snart 1000 dager. Ikke faen om jeg gir opp nå.

Sitat av ZionRoad Vis innlegg
PS: Tøffetom, gledelig å høre at du skriver og bruker det som en hobby, eller kanskje noe mer? Dine innlegg her på forumet viser at du har visse evner til å uttale deg skriftlig osv. Dessuten kan det jo være terapeutisk!
Vis hele sitatet...
Jeg har for å være ærlig bare tatt meg et par økter med skrivingen. Det er mest terapeutisk, og det er faktisk forferdelig mye å skrive om. Det blir neppe aktuelt å gjøre noe mer ut av det, da det forutsetter veldig mye arbeid.. Skulle jeg fått tid til å gjøre et slikt arbeid nå som jeg skal ta master så måtte jeg hatt assistanse, noe som igjen måtte forutsatt at det faktisk var noe det var vits i å bruke tid på. For å vite at det er vits å bruke tid på må jeg presentere et gjennomført nok utgangspunkt, så det hele blir catch-22.

Når jeg skriver "for meg selv" så er det rett og slett så jævlig drøyt og usminket at ingen kunne lest det. Forstår ikke at jeg har fått meg til å gjøre alle de tingene jeg kommer på, er jo helt forbanna absurd. Med mindre et mirakel skjer slik at noen finner på å lønne meg for skrivingen har jeg rett og slett ikke tid.

Sitat av Instinktinnsikt
Er jævlig godt å få skrevet ting. Sikkert et dumt spørsmål med tanke på din fortid, men har du jabba med noen profesjonelle? Jeg tenker ikke nødvendigvis psykolog, men miljøterapeut? Min miljøterapeut som jeg nettopp starta med, er helt knall. Får si hva faen man vil, og diskutere hva faen man vil, slik at huet er helt tomt, og man (jeg iallefall) er dritglad når jeg går ut. Får det gjennom kommunen (bare snakk med NAV).
Vis hele sitatet...
Ja det har jeg, jeg har brukt flere titalls tusen på psykolog. Akkurat som du beskriver det; tømmer hodet helt. Første timen snakket jeg fra første til siste minutt uten avbrudd, føltes som om jeg hadde tatt av meg full pakning med både samband og telt.




Det jeg gikk inn her for å skrive var at jeg i slutten av denne uken drar til utlandet. Da er det slutt.

Har vært helt overbevist om det samme ved flere tilsvarende anledninger, har skrevet like bastant og bombesikkert at "nå måtte det ta slutt uansett" osv osv. Hadde jeg lest det selv hadde jeg tenkt at dette var "nok en idiot som bare lurer seg selv. " Men faktum er at jeg for hver gang jeg har vært sikker, har kommet litt nærmere mål. Siden bruken toppet seg skikkelig etter 1 år har den aldri eskalert helt tilbake. Jeg har gjort meg nye erfaringer, jeg har vokst og jeg har modnet. Det viktigste er dog ikke arbeidet med de endogene faktorene, det viktigste er hvordan jeg påvirker de eksogene faktorene, i mangel på en mer treffende formulering. All viljestyrke, ambisjon og selvinnsikt kan ikke få meg rusfri uten at de tingene som betyr noe for meg er i så god orden som mulig. Dette handler om ting som familie, økonomi, omgangskrets, trening og andre hverdagsligheter. Mens rusen går i (stadig mindre) bølger har x-faktorene som induserer rusen gått stabilt nedover, steg for steg. Det er når summen av disse blir små nok at de personlige egenskapene har mulighet til å vokse seg sterke nok til å overvinne avhengigheten.

Det er ikke det at jeg går i sirkler, det var bare mye lengre å gå enn jeg trodde. (Dessuten, hvordan skulle jeg noensinne kommet i mål om jeg ga opp fordi jeg tok feil?)

Nettopp dette er grunnen til at jeg er så veldig sterk motstander av NA, og forsåvidt samfunnet og helsevesenet sin tilnærming til narkomani som en "sykdom" en er "maktesløs" ovenfor. Tilnærmingen min er ikke engang luftet som alternativ metode til sykeliggjøring og illusjonen om at man kan hvile og medisinere seg ut av det. Kun gjennom mestring og å ta kontroll over livet sitt og x-faktorene sine har jeg noen tro på at man kan klare det.

...:Og når jeg nå blir rusfri fra og med neste uke av, og det uten hjelp fra det apparatet samfunnet bruker milliarder av kroner på å hjelpe folk til å oppnå nettopp de tå bli rusfri, da kan jeg endelig slå i bordet med noen konkrete resultater
Sist endret av Tøffetom; 6. juli 2015 kl. 03:15.
elevatormusician
sorrY's Avatar
Hør Hør! Stå på, og lykke til med masteren mann!
Jeg beundrer pågangsmotet ditt! Jeg tror absolutt at din beste mulighet er å fortsette som du gjør. Du virker som en reflektert person som klarer å akseptere virkeligheten og justere tilnærmingen basert på det du lærer om deg selv underveis. Jo større utfordinger du overvinner jo større blir mestringsfølelsen og selvtilliten, som igjen vil gjøre deg bedre rustet til neste utfordring igjen.

Bare husk å stålsette deg til nyktertilværelsen, når kampen om å bli rusfri er vunnet så starter den kalde krigen om å holde seg rusfri, det er ingen dans på roser det heller. Men etter å ha lest gjennom tråden så har jeg absolutt troa på at du kommer til å klare det, om det blir før eller senere er ikke så viktig som å komme i mål i det hele tatt. Slow and steady wins the race.
▼ ... over en uke senere ... ▼
31. timen våken, 40+ timer siden siste dose. Har inntatt et gram amfetamin og sprengt alle benzo-grenser med 6mg rivotril. Mobil er forsvunnet etter avtale. Nå skal jeg røyke litt DMT for å stålfeste motivasjonen. Tanken er at med total utmattelse, abstinenser og søvndeprivering så får jeg slumret meg gjennom 15-20 timer til når jeg først kapitulerer.

På den tredje dagen står jeg opp fra de døde. Akkurat som Jesus. Frelseren.

Hadde meg en prat med entitetene og avla noen løfter, så nå blir dette en telle-rusfrie-dager-tråd.

31 timer ble til 40 når jeg sovnet. Hentet frem cannabis, som jeg har holdt meg unna de siste 2 mnd. Uten angsten og uten å ha røykt for 4 timer siden så var det faktisk jævlig deilig, uten at det er aktuelt overhodet å re-engasjere noen røykekarrière.

Fikk tilbake mobilen min nå i sted, men sekundet jeg tok den ut av flymodus ble det en suppe med drit som tikket inn samtidig som at den alltid sikre vinneren når det kommer til å indusere relapse: "Spleise?" Du tar avstand fra et helt miljø, men det er alltid en og annen som tror seg ekskludert fra min ekskludering. Forsåvidt riktig for et par av dem. Uansett måtte jeg gi fra meg telefonen igjen og slutte å friste meg selv. Nå er det nok.

Du har alltid en drakamp i hodet, ofte er ditt eneste praktiske argument økonomi. Med en så ubetydelig melding som "spleise" blir plutselig argumentet til å la være halvert

Altså. Hvert par-avsnitt jeg skriver er et påfølgende innlegg, eller, ihvertfall en selvstendig del. Men det bør være selvforklarende. Hvis du ikke er smart nok til at det er det, så driter jeg i din mening uansett.

Det er akkurat det som er så jævlig deilig med å føle seg av heroin. Jeg koser meg på en måte jeg ikke husket at jeg kunne. Nesten litt rart. Det er når jeg skulle vært emosjonelt amputert og stein som en kråke at jeg blir mer forsiktig og bekymrer meg over ting som, "hvordan får jeg den neste uken til å gå rundt?". Jeg har fått den neste uken til å "gå rundt" i nærmere 3 år som smackis, faen på tide å slutte med den tvilingen. Og skjønner ikke dette med at folk skal føle seg "Hero", eller "Helt" (for dere idioter). Har aldri følt meg konge på heroin. Du føler deg helt ok, og det gjør du uansett hvordan du har det.

Nå derimot. Nå føler jeg meg fuckings hero.

HAHA, godsangen, tidløs! https://www.youtube.com/watch?v=WGwlZIucdlM
Sist endret av Tøffetom; 20. juli 2015 kl. 04:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Lykke til videre Tøffetom! Stay strong!
Sitat av Susa Vis innlegg
Lykke til videre Tøffetom! Stay strong!
Vis hele sitatet...
Tusen takk for det
lykke til, dette blir spennende
Ja går fint nå og. Enda jeg faen ikke får sove. Men får alkohol på døren, kommer til å bli en hissig regning. Og nesebrusen i tillegg....Eneste idioten som klarer å gå i minus på budsjettet av å slutte med heroin.

ca 50 timer siden siste.

Nei nå nærmer det seg vel 3 døgn. Sprit, kokain og en sigar til frokost. Føler meg faktisk ganske bra allerede. Tuuttut
Sist endret av Tøffetom; 21. juli 2015 kl. 09:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Heia deg! Synes du er utrolig sterk (og tøff, obv) som orker å fortsette denne kampen. Likte det du sa om at du ikke går i ring, men det var bare lengre enn du trodde. Helt sant at for hver gang man prøver, øker sjansen for å lykkes. Så reflektert og oppegående og STA som du er, klarer du det sikkert! Lykke til videre!
Hadde en liten sprekk i går. Men går fint, fortsetter der jeg slapp.

Dette er egentlig den vanskeligste fasen, mener jeg. De første døgnene er jeg etterhvert godt kjent med; lidelse og tålmodighet. Alt som skal til er å eksistere og ikke fikse mer. Nå derimot er jeg ikke lenger invalid og sengeliggende, det best beskrivende ordet for denne tilstanden er vel "uggen". Ikke i stand til å trene, hverken mat eller sosialisering frister, og det hjernedøde tidsfordrivet man har kastet vekk dagene som smackis på er totalt uinteressant.

Tenk deg at du plutselig ikke skulle spise mat. Hver dag er lagt opp rundt måltidene våre, plutselig er det ingen lunsjpause på jobben, ingen familiemiddag, ingen snacks innimellom. Blir ikke et godt eksempel fordi det er annerledes på så mange plan, men jeg klarer virkelig ikke å sette skikkelig ord på det jeg mener.

Er vel rett og slett å lære seg å leve hverdagslivet fra bunn av. Morgenen er det beste eksempelet, sekundet jeg åpner øynene er tanken "hvor er smacken!?". Magen vrenger seg, hodet føles tungt og ubehagelig, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Er det abstinensene alene, eller var det rett og slett slik morgener føltes før i tida? Det er jo ikke gøy å stå opp, eller?

Samtidig er det for hver dag som går lettere å rettferdiggjøre for seg selv et lite blås. Jeg vet jo at jeg kan røyke litt nå uten å falle tilbake, så lenge jeg ikke røyker i morgen eller overmorgen. Men enda jeg gjør det så vet jeg at jeg fortsatt kan røyke i morgen, så lenge jeg tar meg en god pause etter det. Plutselig er det daglig bruk igjen.

Nei full pupp videre nå. Utrolig glad for at jeg skal flytte om ikke så altfor lenge, denne avhengigheten er så mye, mye mer enn bare den lille uken med sykdom.
Føler meg som en gammal bensinbil som holder på å gå tom for bensin like før en bakketopp. Motoren hoster og harker mens bilen bykser seg fremover, hver meter litt seigere enn den forrige. Heldigvis venter en evig nedoverbakke på andre siden. Lurer på hvordan det føles å trille nedover. Lurer sykt på hvordan det er å være nøktern. Lurer enda mer på hvordan jeg blir. Tenk om jeg bare blir en grå mus.
Evig nedoverbakke er jo optimistisk!

Jeg tenker at det kan ta litt tid å finne seg selv etter å ha slutta. Jeg tror jeg brukte et par år på å få alle brikkene på plass etter at jeg var ferdig med en 10-15 år lang fest (uten noe heroin å snakke om riktignok). Og underveis følte jeg meg til tider ganske grå, deprimert, ensom og usikker.. Jeg jobbet og studerte hele tiden så helt svart var det ikke, men det tok et par år før jeg følte meg skikkelig komfortabel i mitt eget skinn og hadde akseptert den nye utgaven av meg selv.

Håper du tar det hele veien og får til alt du vil. Også synes jeg du skal ta kontakt med NA fordi det er ganske kult å treffe noen som kjenner igjen alle de tankene du sliter med.
elevatormusician
sorrY's Avatar
Håper det fortsatt er bensin på bilen, Tøffetom! Hadde vært veldig spennende å høre om hvilken nedoverbakke som venter, og som skal hjelpe deg til å slutte! Men som jeg forstår deg, så er det kanskje ikke noe vi andre har noe med Uansett, Lykke Til videre! Heia Heia!
Sitat av Susa Vis innlegg
Evig nedoverbakke er jo optimistisk!

Jeg tenker at det kan ta litt tid å finne seg selv etter å ha slutta. Jeg tror jeg brukte et par år på å få alle brikkene på plass etter at jeg var ferdig med en 10-15 år lang fest (uten noe heroin å snakke om riktignok). Og underveis følte jeg meg til tider ganske grå, deprimert, ensom og usikker.. Jeg jobbet og studerte hele tiden så helt svart var det ikke, men det tok et par år før jeg følte meg skikkelig komfortabel i mitt eget skinn og hadde akseptert den nye utgaven av meg selv.

Håper du tar det hele veien og får til alt du vil. Også synes jeg du skal ta kontakt med NA fordi det er ganske kult å treffe noen som kjenner igjen alle de tankene du sliter med.
Vis hele sitatet...
Ja når jeg kommer meg vekk fra dette stedet og dette livet så tror jeg faktisk at toppen er nådd. Noen humper i veien må en selvsagt regne med.

NA høres faktisk helt perfekt ut nå. Men hvordan er det med A'en, egentlig? Er det noe "han der så jeg på klubben i går!!"? Det kommer til å bli jævlig viktig for meg at skjelettet til tøffetom forblir i skapet.

Og hvordan er det med kollektive relapser? Skal ikke ha tilgjengelighet, er vel ikke sånn at man kan ringe kompisen i NA og hooke smack "bare en gang"?

Sitat av sorrY Vis innlegg
Håper det fortsatt er bensin på bilen, Tøffetom! Hadde vært veldig spennende å høre om hvilken nedoverbakke som venter, og som skal hjelpe deg til å slutte! Men som jeg forstår deg, så er det kanskje ikke noe vi andre har noe med Uansett, Lykke Til videre! Heia Heia!
Vis hele sitatet...
Jeg skal flytte for å ta master. Det skal forøvrig ikke hjelpe meg å slutte, det skal hindre meg fra å begynne igjen. Når jeg forlater dette hølet gjør jeg det nøktern.

Takk, forresten
Sist endret av Tøffetom; 28. juli 2015 kl. 03:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Håper ting ordner seg. Har ikke vært på NA, men på en rehab i Oslo var det av og til folk med dop.. Har også lest på ulike forum at NA, metadonklinikker o.l er et bra sted å finne kontakter. Såvidt jeg husker er det ingen krav om å være rusfri for å dra på NA, bare et ønske om å bli det. Så med litt uflaks kan du nok møte på en kar som spør "Spleise?" :P

Har selv vært heroinfri med hjelp av sub i 1 uke nå, men går bare på 2mg nå. Det føles faktisk jævlig bra, og tenker å være på 0 innen en måned. Vet hva du syns om sub, men en så liten dose gjør virkelig ingen skade da det er null stress å trappe ned så lenge du ikke går på det for lenge, og etter min erfaring er det mindre sjanse for sprekk om man får en gradvis overgang til en nykter tilstand. Om du skulle gjort det ville jeg anbefalt en 2 ukers nedtrappingsplan, hvor du begynner med 4 eller 2mg og hopper av når du er nådd 0.5mg. Du trenger seff ikke involvere helsevesenet inn i dette, da det er ikke mange 8mg piller du trenger.

Kanskje vi skal ha førstemann til å være opiatfri i en måned, hehe. Hva er nykter-rekorden din forresten? 4 uker her.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Skriver mer ved neste anledning. Jeg har flyttet og vært uten heroin siden søndag. Har tatt litt sub, noe jeg tror var lurt, slik bloody foreslår over. Har de siste dagene ikke tenkt en tanke på heroin, ei heller annen rus. Har kommet inn i normale rutiner og fått en smakebit på livet. De fysiske abstinensene som gjenstår bekymrer meg lite, hadde jeg ikke fått disse dagene til å oppleve det å være "rusfri" hadde de skremt meg langt mer. Jeg ler og smiler, hadde helt glemt hvordan det kunne føles å være menneske.
elevatormusician
sorrY's Avatar
Bræ!!

Keep it up
Stå på bror. Ikke la subutex blir en slags krykke for deg. Kom deg av driten innen en uke heller to.

Selv sitter her, 7 om morgningen før jeg må gjøre noe klokka 14 etterpå. Heiv i meg en sixpack, noen drinker, ca 10 rivotril og apodorm, og alikevel får jeg ikke sove. Fy faen. Hva jeg skulle gitt for et skudd til å sende meg i søvne nå. Helvette.
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Stå på bror. Ikke la subutex blir en slags krykke for deg. Kom deg av driten innen en uke heller to.

Selv sitter her, 7 om morgningen før jeg må gjøre noe klokka 14 etterpå. Heiv i meg en sixpack, noen drinker, ca 10 rivotril og apodorm, og alikevel får jeg ikke sove. Fy faen. Hva jeg skulle gitt for et skudd til å sende meg i søvne nå. Helvette.
Vis hele sitatet...
Gikk av for 50 timer siden. Fant ut at det ikke er smack i byen, eller fylket for den saks skyld, i følge en svært tilfreds politimester. Kjøre meg en runde i byn - og jaggu, ikke en jævla narkis ute på vift.
Fokus på studiene nå, Tøffetom. Ikke flere runder i byen, selv om den er vakker!
Sitat av Susa Vis innlegg
Fokus på studiene nå, Tøffetom. Ikke flere runder i byen, selv om den er vakker!
Vis hele sitatet...
Blir ikke fler runder i byen. Holder meg ensom og alene foreløpig. Jævlig bra studier jeg har fått lurt meg inn på, jobbmuligheter i studiene og hele pakken. Jævlig glad for at jeg ikke klarte å pisse det vekk et svakt øyeblikk i går.

...holdt faktisk på å kjøre på na møte i går.. Med den intensjon å lure noen lokale med på en sprekk. (Er en jævlig person, no need to point out )

..holder meg unna det og i tiden frem. Høyere makt/maktesløs vil aldri funke for meg anyways.

Myk landing fra suben. Var på så lave doser at jeg "knapt" har abstinenser. Insomnia, kaldsvette, diaré, 0 apetitt, generell dehydrering, frekventere frysninger, hodepine, nedkjølt, rastløs ("lopper i blodet"), emosjonell, kvalm, asosial osv. Men ingenting mer ekstremt enn at tvangspreget aktivitet/sosialisering går greit. Prøvde å arrangere med jet-pak levering, siste fly var heldigvis gått innen svakheten tok overhånd

Sett altfor mange filmer, men det er forsåvidt et positivt tegn. Fått spist litt, ingenting i retur. Snakk om plankekjøring
Sist endret av Tøffetom; 8. august 2015 kl. 03:14. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Stolt av deg tom!!!! Alle kan skli ut av å til... Det skjer den beste...

Men det virker som om du egentli har veldig god kontroll på dette selv, og må få gjort det på din måte.

Men å dra på AN møte for og få noen til å sprekke, det er faktisk noe du burde tenke over, ikke bra... Virkelig ikke bra å faktisk sette egen rus forann det å kansje knekke /ødelegge et menneske som prøver å komme på riktig spor, men det er vell sånnet ballegrep minus får på deg..

Uansett tillykke med tiden frammover og hold meg oppdatert om mulig.
elevatormusician
sorrY's Avatar
Følger deg med fingra krysset, og god tro på at du fikser dette mann! Håper attituden, og fandenivoldskheten er noe du praktiserer utenfor forumet også, for da er du en fyr som ikke gir seg før målet er nådd.

Stå på videre!
Sitat av infamous x Vis innlegg
Stolt av deg tom!!!! Alle kan skli ut av å til... Det skjer den beste...

Men det virker som om du egentli har veldig god kontroll på dette selv, og må få gjort det på din måte.

Men å dra på AN møte for og få noen til å sprekke, det er faktisk noe du burde tenke over, ikke bra... Virkelig ikke bra å faktisk sette egen rus forann det å kansje knekke /ødelegge et menneske som prøver å komme på riktig spor, men det er vell sånnet ballegrep minus får på deg..

Uansett tillykke med tiden frammover og hold meg oppdatert om mulig.
Vis hele sitatet...
Er man med på leken får man tåle steken. Så lenge personen er over 18 så kommer det jævlig langt ned på listen over ting som gjør meg til et dårlig menneske

Forøvrig en veldig interessant og tidløs problemstilling det der, som gang på gang har vært aktuell i min omgangskrets: Hvilket ansvar har voksne mennesker ovenfor andre voksne mennesker når det kommer til å tilby, mase på, foreslå, eksponere eller for den saks skyld bare spørre om en vet om droger? Er det situasjonsbetinget? Personbetinget? Absolutt?

Kognitiv dissonans har for lengst gjort meg fast bestemt på at voksne mennesker innehar det hele og fulle ansvaret for hva de putter i seg, avhengig eller ikke. Men uansett. At det ville fått meg et skritt nærmere helvete er det selvsagt ingen tvil om.

Tenkt på det har jeg uansett (selvsagt fra et egoistisk fremfor etisk/empatisk ståsted), og NA kan potensielt sett bidra med å få ut noen tanker i positiv retning, slik at de neste ukene går litt lettere og sånn. I negativ retning kan det ødelegge hele jævla livet mitt ved at jeg hooker opp med en eller annen stakkar som har roen her.

Problemet mitt er at jeg er jævlig bestemt og jævlig avhengig. Når jeg først har et svakt øyeblikk og taper kampen i hodet, da er det som om en sikring ryker. Det finnes faen ingen måte å få stanset meg på, eller overtalt meg til å endre mening, når jeg først i bare et millisek bestemmer meg for at "nå tar jeg faen litt smack." For å illustrere hvor ille det er kan jeg tilstå mine synder i helgen:
Lørdag hadde jeg et slikt øyeblikk, og nok en gang ble jet-pak saumfart etter muligheter, avtale ble laget og heroin ble anskaffet på andre siden av landet. Når jeg ringer viser det seg faen at hverken jet-pak, bring eller noen andre har mulighet til å fikse meg på dagen der jeg er. Men sikringen var allerede gått, så jeg - uten engang å spise frokost - hiver meg i bilen og legger ut på tilsvarende Bergen-Oslo. Godt utpå kvelden er jeg fremme i samme gamle dritthølet jeg kom fra, 5 minutter etter er jeg stein og god. Endte med å måtte fly tilbake. Så nå sitter jeg her, etter å ha reist 11 timer, dumpet bilen i hølet og brent av 3000 på fly og bensin,-. For å bare smake litt på den deilige røyken.

Endte med at jeg kjøpte for 500, røykte meg noen trekk, og byttet vekk for 350 etter å ha innsett at det var nok smack for denne gang. I dag har vel teknisk sett første dag der jeg ikke har et spor av opiater i kroppen, iom at subutex har en latterlig lang halveringstid. Og jeg føler meg faktisk helt fin. En ting som er fint med smack er at det ikke er slik at man ryker tilbake til start hver gang man røyker litt, og særlig siden jeg ikke tok noe mye så føler jeg egentlig at jeg fortsetter der jeg slapp. (Det er selvfølgelig noe av det som gjør det så jævlig enkelt å rettferdiggjøre starten på en relapse og.)
Sist endret av Tøffetom; 10. august 2015 kl. 22:41.
Vel, enten det er for å ruse deg eller bli nykter er du i alle fall motivert :P
Jeg setter stor pris på din ærlighet Tom. Når en har fått den tanken i hodet om at en skal ha tak i sitt rusmiddel, da er all fornuft borte. En fokuserer fullt og helt på den oppgaven, gjør hva som helst, og klarer fint å rettferdiggjøre det for seg selv. Har du økonomi til å gjenta stuntet mange ganger? All respekt til deg for at du ikke tok noe med deg tilbake til studiestedet. Lykke til videre, bruk alle de gode egenskapene du har b.l.a din fandenivolskhet og din selvinnsikt. Du har i alle fall noe å fylle dagene med, det kan holde tankene på avstand.
Klem fra Betty
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
Vel, enten det er for å ruse deg eller bli nykter er du i alle fall motivert :P
Vis hele sitatet...
Hahahahah, den der skal jeg ha med meg!

Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Jeg setter stor pris på din ærlighet Tom. Når en har fått den tanken i hodet om at en skal ha tak i sitt rusmiddel, da er all fornuft borte. En fokuserer fullt og helt på den oppgaven, gjør hva som helst, og klarer fint å rettferdiggjøre det for seg selv. Har du økonomi til å gjenta stuntet mange ganger? All respekt til deg for at du ikke tok noe med deg tilbake til studiestedet. Lykke til videre, bruk alle de gode egenskapene du har b.l.a din fandenivolskhet og din selvinnsikt. Du har i alle fall noe å fylle dagene med, det kan holde tankene på avstand.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Ja nå har jeg faen meg møtt en jævla bra dame og. Jævla heldig timing.

Økonomi har jeg ingen kontroll på, men:
1) Jeg hadde opprinnelig budsjett på 15-20k i smack pr mnd. Blir en sånn tur i uken det Men selvsagt taper jeg jo inntekt på å være her, og enda mer selvsagt er det at det der ikke er noe jeg kommer til å gjøre igjen.
2) Jeg kommer til å tjene så bra når jeg er ferdig her at det ikke spiller noen rolle uansett. Begynner det å knipe har jeg en god BSU som venter på å bli sløst vekk. Its all pitty money

UPDATE

Har nå vært uten heroin i 5 dager. Drar en tur ut av landet de neste dagene, et sted der det ikke er mulig (selv for meg) å få ordnet noe. Kommer tilbake hit til studier, så neste potensielt sett mulige relapse blir 2 dager 2 uker fra nå. 2 uker bakover i tid har jeg en liten en sist lørdag og 8mg subutex helgen før det.

....Det vanskeligste er som kjent å ikke begynne igjen, men det blir ikke et problem. Ja, jeg kommer til å ta heroin innimellom, men nei, det utgjør ikke en risiko lenger. Jeg kommer aldri til å bli avhengig igjen.

Nå er det ikke lenger snakk om å slutte. Jeg har sluttet. Takk for hjelpen, alle sammen!

Og fy faen så lykkelig og levende jeg er. Føler meg for første gang som et "helt" menneske, merker hvordan jeg snakker til folk og hvilken respons jeg får på min nærmest sprudlende fremtoning.. Og jeg har enda flere uker foran meg der hver dag kommer til å føles litt bedre, mens de siste krampetrekningene til de fysiske aspektene ved avhengigheten avtar helt. Snakker her om kapasitet (hvor lange dager jeg klarer f.eks), avføring (renneræv enda, tar immodium ved behov) og litt hardt for å sovne (mest fordi det å høre på musikk f.eks er så deilig at jeg blir holdt våkne av det). Psykisk er det veldig mye tanker og følelser, og enda det kan være vonde minner jeg bare har steinet vekk så er det bare deilig å grine litt

...Og hvor lang tid jeg bruker på å komme. Pikken er så følsom at jeg stiller i fjortiss-klassen, når jeg setter på noe porno og runker opplever jeg av og til å komme før pikken har blitt hard engang. hehe

...Har vært litt på flaska, det kommer vel tydelig frem av mine cocky, usammenhengende oppgulp midt på natten.

Neste slutt:

Har snust og røykt i 12 år uten pause. Tenkte det kunne bli et artig prosjekt å få en sammenligning nå som heroinkutt er så friskt i minne.
Sist endret av Tøffetom; 13. august 2015 kl. 17:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Kjør løpet ut denne gangen!! Og ja, det er helt sykt hvor mye bedre musikk blir når man er clean! Fikk nesten tårer av en trist låt første gangen jeg slutta. Da hadde jeg brukt i 1 år uten opphold. Men det er nettopp dette man kaller the "pink cloud". Lykken av at abstinensene er borte, at man kan føle igjen. Etter noen uker vil livets middelmådighet bli åpenbart igjen... Og det er da man må holde seg i skinnet.
En av mine beste venner sluttet med heroin uten hjelp av LAR.
Han hadde vært misbruker siden 15 års alderen og til han var over 40.
Først speed, deretter heroin de siste ca.15 årene.

Jeg kjenner igjen det Tøffetom sier.
Min venn reiste 30 mil i svært høy hastighet, for šå ordne seg en smell.

Han sa at for han var selve abstinensen "en tur i parken", den hadde han vært igjennom veldig mange ganger og hadde lært seg å trappe ned i forkant.
Han hadde også igjennom sitt liv som rusmisbruker, vært velkommen hjemme til oppforing, så han var svært erfaren med abstinenssykdom.

Hans problem var å holde seg nykter!
Det kom folk på døra som trengte hans hjelp med kontakter og transport og var villig til å spandere.
Så han reiste bort og var borte i 13 uker, på et pensjonat/helseheim hvor han ble godt tatt vare på.

Vel hjemme igjen kom den såkalte "hyppen", den var av et helt annet kaliber enn abstinensen.
Den representerte en personlighetsforandring han ikke likte og rullgardinen gikk så godt ned at han som er ærligheten selv var villig til å skade andre for å stagge suget.

Løsningen for han var et akupunkturprosjekt i regi av utekontakten i Oslo.
Hver gang hyppen kom for alvor, gikk han dit og fikk nåler i øret, og hyppen forsvant.

Han hadde kjempet i flere år før han lyktes, og det tok fem år før han skjønte at han ikke hadde noe felles med andre H-avhengige og 10 før de grusomme angstanfallene ga seg.
Vi snakker om angstanfall så sterke at han besvimte og gikk i sjokk.

Det hadde vært fint om dere, i tråder hvor folk spør om bruksmetoder og om milde abstinenser, forklarer med teskje at det ikke er kvalme, svetting og dårlig mage som avgjør om du er hektet på heroin, men lysten du får på det.

Lysten du får overgår alle dine drifter, som sult, tørst og sexlyst.

Lykke til alle sammen!
sikkert litt dumt å spør om men hvor faen får du råd til 15-20k i mnd til smack ? born rich, eller bare veldig flink til å flytte på ting ?

vil også si gratulerer med slutten og ditt ståpå mot å dedikasjon samme hva det måtte være vil få deg langt, one way or another.. gratulerer igjen!
Sist endret av infamous x; 15. august 2015 kl. 04:10. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av infamous x Vis innlegg
sikkert litt dumt å spør om men hvor faen får du råd til 15-20k i mnd til smack ? born rich, eller bare veldig flink til å flytte på ting ?

vil også si gratulerer med slutten og ditt ståpå mot å dedikasjon samme hva det måtte være vil få deg langt, one way or another.. gratulerer igjen!
Vis hele sitatet...
Det har gått seg til. Som den fantastiske kunden jeg var kunne jeg gå på kreditt i lengre tid om det knep litt, så gjøre opp igjen i høytidene

Tenkte jeg skulle kommentere det oppskrytte "suget" alle smackiser snakker om. Det er faktisk ikke sånn at man går rundt helt besatt av tanken på dop. Faktisk savner jeg det overraskende lite. Alt ligger vel i settingen, med en gang jeg drar til Bergen så røyker jeg nok smack. Men jeg har ikke engang lekt med tanken på å sende opp de siste dagene.

Glemte helt: tusen takk
Sist endret av Tøffetom; 18. august 2015 kl. 18:12. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
elevatormusician
sorrY's Avatar
Hvordan går det mann?
Det er en sykt sterk tråd du har skrivd her, har selv vært grisehekta på speed (1-3g om dagen i noen år) og har slutta med det (har sprekt 6ganger på 4år)

Men det som hjalp meg, var å fløtte ut i bushen der jeg levde i stein aldern. Hogde ved, fiska, jakta, bygde div "camp'r" rundt i området som jeg tusla til hver dag for å se at de var like fine osv.

Etter ett år i bushen så begynte jeg på skole langt faen oppi nord, skaffa meg en utdannelse, men idag så vet "alle" om meg og fortiden min så jeg klarer ikke skaffe meg jobb.

Men etter alle de årene med rus, så hadde jeg mista "all glede i livet bortsett fra rus" men etter en heftig kveld med MYYYE dmt så fikk jeg spydd opp endel indre demoner og etter det så har jeg fått sykt mye glede i livet igjen
Sitat av sorrY Vis innlegg
Hvordan går det mann?
Vis hele sitatet...
All good =) Sliter litt med insomnia og kan finne meg selv sittende å skjelve etter å ha drukket en kanne espresso på rappen - bare i et desperat forsøk på å endre bevisstheten min.

Tror det nesten handler mer om frykt for å være nøktern enn sug etter rus. Frykt er kanskje ikke rett ord; men det er litt som om jeg ikke helt har klart å vende meg til tanken om at det går an å ha det bra uten at et eller annet stoff hjelper til..

Begynt å trene igjen, apetitten er på plass, noenlunde fast avføring.

Vasket tilogmed leiligheten for første gang. Så definitivt på bedringens vei.

Sitat av gotta_love_dmt Vis innlegg
Det er en sykt sterk tråd du har skrivd her, har selv vært grisehekta på speed (1-3g om dagen i noen år) og har slutta med det (har sprekt 6ganger på 4år)

Men det som hjalp meg, var å fløtte ut i bushen der jeg levde i stein aldern. Hogde ved, fiska, jakta, bygde div "camp'r" rundt i området som jeg tusla til hver dag for å se at de var like fine osv.

Etter ett år i bushen så begynte jeg på skole langt faen oppi nord, skaffa meg en utdannelse, men idag så vet "alle" om meg og fortiden min så jeg klarer ikke skaffe meg jobb.

Men etter alle de årene med rus, så hadde jeg mista "all glede i livet bortsett fra rus" men etter en heftig kveld med MYYYE dmt så fikk jeg spydd opp endel indre demoner og etter det så har jeg fått sykt mye glede i livet igjen
Vis hele sitatet...
Takk for det.

Når alt kommer til alt så er det nok distansering fra miljøet og hverdagen den eneste gode måten å komme seg over kneiken dersom en først har klart å gå helt på trynet.

Synd du har blitt "kjendis", det må da være mulig å bare endre aktuelle arbeidsgivere? "ALLE" kan vel ikke vite om din fortid?

Har røykt masse DMT siste halvåret, har virkelig hjulpet meg, det og.
Sist endret av Tøffetom; 28. august 2015 kl. 03:22. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Har begynt å smake på livet merker jeg. Studiene var ganske overveldende i starten siden masteren jeg tar egentlig forutsetter kompetanse jeg ikke har.(ikke formell dog, har ikke jukset. Bare neglisjert "forventes at..." delen.) samtidig har jeg vært bekymret, nervøs - egentlig litt redd for å være ærlig. Det å flytte til et fremmed sted for å gjøre noe fremmed på en fremmed måte er jo smålig stressende fra før, med abstinensene og alt som følger med har det egentlig ikke vært så kjekt.

Denne uken har det derimot vært litt fri, og jeg har både sett film, fått meg noen nye venner, fucket opp med en dame og ordnet opp igjen. Har vært lei meg og har blitt glad. Føler mennesker begynner å bli spennende i seg selv igjen. Samtidig er jeg voldsomt selvbevist, det er egentlig litt slitsomt. Er jeg helt rar? Ser folk på meg fordi jeg ter meg som en idiot? Vet liksom ikke hvem jeg er lenger..
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Har begynt å smake på livet merker jeg. Studiene var ganske overveldende i starten siden masteren jeg tar egentlig forutsetter kompetanse jeg ikke har.(ikke formell dog, har ikke jukset. Bare neglisjert "forventes at..." delen.) samtidig har jeg vært bekymret, nervøs - egentlig litt redd for å være ærlig. Det å flytte til et fremmed sted for å gjøre noe fremmed på en fremmed måte er jo smålig stressende fra før, med abstinensene og alt som følger med har det egentlig ikke vært så kjekt.

Denne uken har det derimot vært litt fri, og jeg har både sett film, fått meg noen nye venner, fucket opp med en dame og ordnet opp igjen. Har vært lei meg og har blitt glad. Føler mennesker begynner å bli spennende i seg selv igjen. Samtidig er jeg voldsomt selvbevist, det er egentlig litt slitsomt. Er jeg helt rar? Ser folk på meg fordi jeg ter meg som en idiot? Vet liksom ikke hvem jeg er lenger..
Vis hele sitatet...
Så flink du er TøffeT! Jeg er skikkelig imponert over deg! Hold ut, la tiden gjøre greia si, og vær hyggelig mot deg selv imens. Dette blir bra.
Sist endret av Susa; 29. august 2015 kl. 09:29.
Jeg har også fulgt tråden din. At du nå faktisk holder på med en master(!) er et så forbanna stort trappetrinn at jeg bøyer meg fullstendig i støvet.

Mine tanker uten at jeg kjenner deg:

Det høres ut som at du sliter litt med å anerkjenne deg de målene du oppnår og progresjonen/fremgangen du har hatt. Har du noen venner eller familie som gir deg positiv feedback på det du nå driver med? Motivasjon kan til en viss grad påvirkes og dyrkes fra ytre.

Har du selv reflektert over de gangene du har hatt sprekk, hvilke faktorer og setting som var på plass, slik at du er klar over triggerfaktorer? Og ikke minst: har du reflektert over de gangene suget har kommet og du har klart å stå over? Hvilke faktorer/tanker/følelser var tilstede da?
Sist endret av reklame; 29. august 2015 kl. 10:26.
Sitat av Susa Vis innlegg
Så flink du er TøffeT! Jeg er skikkelig imponert over deg! Hold ut, la tiden gjøre greia si, og vær hyggelig mot deg selv imens. Dette blir bra.
Vis hele sitatet...
Skal være så hyggelig mot meg selv som jeg fortjener.

Tusen takk for støtte, betyr mye for meg =)

Sitat av reklame Vis innlegg
Jeg har også fulgt tråden din. At du nå faktisk holder på med en master(!) er et så forbanna stort trappetrinn at jeg bøyer meg fullstendig i støvet.

Mine tanker uten at jeg kjenner deg:

Det høres ut som at du sliter litt med å anerkjenne deg de målene du oppnår og progresjonen/fremgangen du har hatt. Har du noen venner eller familie som gir deg positiv feedback på det du nå driver med? Motivasjon kan til en viss grad påvirkes og dyrkes fra ytre.

Har du selv reflektert over de gangene du har hatt sprekk, hvilke faktorer og setting som var på plass, slik at du er klar over triggerfaktorer? Og ikke minst: har du reflektert over de gangene suget har kommet og du har klart å stå over? Hvilke faktorer/tanker/følelser var tilstede da?
Vis hele sitatet...
Først og fremst; Tusen takk for altfor gode ord.

Vel, jeg har jo ikke akkurat gjort det sånn som jeg skulle, jeg har brukt latterlig lang tid og jeg har failet så mange ganger at jeg for lengst har sluttet å telle.

Det er ingen som vet hva jeg driver med.. De som vet det er på kjøret selv, fra deres side er det stort sett sjalusi og forsøk på å "dra meg ned" igjen. Hadde et familiemedlem eller to involvert før, men jeg orket ikke lenger å utsette dem for mine nederlag. Så det er ikke samtaleemne lenger, tror de tror jeg ble clean for en god stund siden - i det minste har de overtalt seg selv til å tro det.

Når jeg har relapset så har det vel handlet mest om hvordan jeg har detoxet på. Jeg drar vekk, enten på hyttetur eller ferie, og stort sett kommer jeg hjem før engang de verste dagene er overstått. Når du ligger i fosterstilling i 3 døgn og går gjennom det helvete beskrevet tidligere i tråden, da er du faktisk sjanseløs når du er hjemme igjen. Du må ha det lille hittet, bare føle deg fin, få i deg litt føde etc... Selvfølgelig blir det ikke bare med det lille hittet.

Etter detox har jeg stadig klart å begrense eskaleringen, jeg har alltid blitt litt mindre dårlig, så sakte men sikkert har jeg nærmet meg det punktet der jeg faktisk var i stand til å reise avgårde og overleve de siste abstinensene under oppstarten av det nye livet mitt.

Det å bruke heroin har blitt en så integrert del av personligheten og hverdagen min at jeg rett og slett ikke tror jeg er sterk nok til å noensinne kunne ha sluttet dersom jeg bodde i det samme stedet, omgitt av de samme menneskene. Å kutte ned fra masse til bittelitt er en sak, men å kutte fra bittelitt til ingenting - det er faen meg en helt annen verden.

Triggerfaktorer = Alt.
Skal jeg sitte hjemme å spille playstation? Skal jeg på jobb? Studier? Familiebesøk? Trening? Frokost? Heroin er overordnet alt. Eneste som faktisk kunne overgå heroin var sex. Visste jeg at jeg skulle ha digg sex, gjerne med noe amfetamin (og enda gjerne med noe GHB, høhø), da klarte jeg å la være å røyke særlig heroin av ren og skjær vilje. Utover dette så var det ingenting som fristet mer til noen tid enn å bli stein.
Sist endret av Tøffetom; 29. august 2015 kl. 15:16. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
m0b
m0b's Avatar
DonorAdministrator
Fra det du skriver, så har folk sagt dette før. Steike ta det er en faenivoldsk vilje i deg! Igjennom årenes løp på dette bruket har jeg sett en del tråder og brukere, men det er få eller ingen jeg kombinerer med "stayer evne" som deg. Stå på, Tom!
Sitat av |d13m0b Vis innlegg
Fra det du skriver, så har folk sagt dette før. Steike ta det er en faenivoldsk vilje i deg! Igjennom årenes løp på dette bruket har jeg sett en del tråder og brukere, men det er få eller ingen jeg kombinerer med "stayer evne" som deg. Stå på, Tom!
Vis hele sitatet...
Tusen takk! Jævlig kult å høre, det betyr mer enn du tror.
▼ ... noen uker senere ... ▼
What up dawg, savner å se denne tråden på førsteside på rusmiddelforumet. Fått snust deg frem eller blitt tilsendt noe dop dit du bor nå?
Du MÅ skrive enn bok om dette Tom! Jeg har ingen erfaring med heroin men måten du skriver på får meg til å føle med deg. Utrolig bra! Og jeg skulle faen meg ønske jeg hadde 1/10 av viljestyrken du har, du er boss!! Keep it up!

PS: jeg har en stefar som har gitt ut 9 bøker. Jeg skal høre med ham hva som er best måte å komme i kontakt med et forlag på. Jeg hadde uten tvil forhåndsbestilt boka. Sender deg PM straks jeg får litt info om forlag osv!

Ellers, fortsett som du gjør! Du kommer til å klare dette sakte men sikkert, og den dagen du virkelig har klart det kan du si at du har klart etter å ha holdt på i 1 000 dager. DET er noe som er verdt å skryte av, det!
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av bloodshotEyes Vis innlegg
What up dawg, savner å se denne tråden på førsteside på rusmiddelforumet. Fått snust deg frem eller blitt tilsendt noe dop dit du bor nå?
Vis hele sitatet...
Hehehe, ingen hookup her oppe - takk gud! Står til med deg?

Sitat av itstherubberduc Vis innlegg
Du MÅ skrive enn bok om dette Tom! Jeg har ingen erfaring med heroin men måten du skriver på får meg til å føle med deg. Utrolig bra! Og jeg skulle faen meg ønske jeg hadde 1/10 av viljestyrken du har, du er boss!! Keep it up!

PS: jeg har en stefar som har gitt ut 9 bøker. Jeg skal høre med ham hva som er best måte å komme i kontakt med et forlag på. Jeg hadde uten tvil forhåndsbestilt boka. Sender deg PM straks jeg får litt info om forlag osv!

Ellers, fortsett som du gjør! Du kommer til å klare dette sakte men sikkert, og den dagen du virkelig har klart det kan du si at du har klart etter å ha holdt på i 1 000 dager. DET er noe som er verdt å skryte av, det!
Vis hele sitatet...
Wow, tusen, tusen takk for disse gode ordene! Send gjerne PM ja, hadde vært artig med et lite prosjekt. Dog jeg er til oppetter ørene i skolearbeid om dagene.

Må forøvrig komme med en tilståelse siden jeg ikke takler å få skryt urettmessig: Jeg hadde en liten relapse.

Det hele begynte med at jeg var i Bergen og gikk på en liten smell.. Dette er 3 uker siden. Kranglet med noen jeg føler meg skikkelig ræv av å krangle med, så det endte med at bare noen dager etter å ha kommet tilbake hit så kjørte jeg ned igjen for en langhelg.. Og en gang til. Jeg har hatt så gnagende dårlig samvittighet for det at jeg heldigvis har stått på noe jævlig sånn ellers, en slags psykologisk mekanisme for å ikke gå helt i kjelleren av egen udugelighet.

Nå er jeg blitt clean igjen, så det er ingen skade skjedd. Men jeg er løs i magen, dagene er tunge, nettene er lange og det er kjølig overalt.

Heldigvis har det skjedd noe helt fantastisk: Jeg har begynt på et forskningsprosjekt av helt andre dimensjoner enn hva jeg hadde drømt om å holde på med før jeg er tilbake i arbeidslivet. Bacheloroppgaven blir som en liten hjemmelekse på barneskolen i forhold, dette er ordentlig teknologi med ordentlig verdi - det er meg bekjent ingen masterstudenter i Norge som kan vise til nettopp denne kompetansen om 2 år. Endelig har jeg noe som ikke er begrenset til et pensum. Endelig er det meg og bare meg som setter begrensningene for hvor bra ting skal bli.

Jeg er millionær før fylte 30 - bare jeg holder meg til helvete unna alt det jævla søppelet.

Det er vanskelig å beskrive det, men jeg føler jeg har funnet meg selv nå.

Det å reise hit og komme meg vekk var fantastisk i seg selv, men samtidig så var jeg veldig dårlig, et helt nytt sted og på mange måter helt alene (du klarer ikke stikke ut å fikse nye venner under abstinensene. Det er heller ikke noen form for tvungen sosialisering for masterstudenter slik som eksempelvis fadderuken for bachelorstudenter.) Samtidig var jeg den eneste innenfor min linje som stilte uten solid relevant kompetanse innenfor denne fagdisiplinen. I min tid som smackis har jeg gamet vekk uendelig mange uker om ikke måneder av livet mitt, helt tilfreds med å runne "Dark Souls 2" for 3. gang på rad. Plutselig var ikke gaming spennende, filmer kjedet meg og selv den siste sesongen av game of thrones - som jeg egentlig elsker - klarte å holde meg sittende gjennom en episode. Musikk var kjekt, så mest av alt så lå jeg i sengen, gjerne med en flaske sprit i hånden og ørepropper i øret. Den lengste treningspausen i mitt liv - nesten 3 uker - var et faktum.

Når du har skrudd av alle følelsene dine i flere år så er det på mange måter helt fantastisk å få dem på. Det å kjenne kåthet, høre musikk og glede seg til å treffe en dame er eksempler på gode følelser. Det å plutselig få minnene og deres assosierte følelser, fra årevis med det de fleste ville sett på som et uutholdelig liv... Plutselig velter et samsurium av følelser over deg når du ikke har trengt å forholde deg til noen av dem på mange år. Det er kjipt.

All isolasjonen gjorde at jeg følte sosialangsten fra barndommen snike seg innpå igjen, og det å gå på skolen var plutselig blitt en prøvelse - noe jeg nærmest gruet meg til.. Tinder ga meg nå sporadisk kontakt med nye damer, men i den emosjonelle tilstanden jeg var så gikk det kort tid før jeg ble forbanna, såret, eller for den saks skyld bare oppførte meg for unormalt til å være aktuell for noen å satse på.

Så kom altså relapsen, og like etter løsnet ting sånn ellers. Har faktisk begynt å klare meg vel så bra som mange av de andre faglig, trener hardere enn på mange år, føler meg bedre enn folk flest og har nå denne muligheten.
Sist endret av Tøffetom; 30. september 2015 kl. 02:27. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Leste akkurat hele tråden. Sterkt. Er enig med de som sier at du kan skrive. Som leser får jeg medfølelse og lever meg inn i livet ditt, selv om jeg sikkert hadde synes du var en dust hvis jeg møtte deg. Det er fint å lese hvordan du vokser og jobber med drakampen. Og å leve med insikt/kognitiv dissonans. Håper du fortsetter å vokse!

Hvordan føler du DMT har vært til nytte?
Sitat av Knopp Vis innlegg
Leste akkurat hele tråden. Sterkt. Er enig med de som sier at du kan skrive. Som leser får jeg medfølelse og lever meg inn i livet ditt, selv om jeg sikkert hadde synes du var en dust hvis jeg møtte deg. Det er fint å lese hvordan du vokser og jobber med drakampen. Og å leve med insikt/kognitiv dissonans. Håper du fortsetter å vokse!

Hvordan føler du DMT har vært til nytte?
Vis hele sitatet...

Du ville likt meg veldig godt om du er rett person under rett omstendigheter. Vurderer vi det derimot fra et statistisk standpunkt så er nok "dust" en svært så barnevennlig underdrivelse ;p

Uansett vil jeg takke for gode ord. Aner egentlig ikke hvordan det ser ut bakover i tråden selv, jeg takler ikke å lese et jævla ord. Når skjelettet til tøffetom henger og dingler bakerst i skapet, da skal jeg gå gjennom den..

Hadde vært artig å skrive bok ahddet det bare ikke vært for at det må skrives så jævla mye før en vet om det engang er aktuelt...

DMT har vært til relativt stor, dog etter min mening akutt nytte. Har trippet ordentlig sikkert 30-50 ganger dette året, og enda jeg har følt meg stålsatt og motivert når jeg kommer ned så er ikke det den effekten jeg fascineres mest av med DMT. (Har begynt å vaske leiligheten mens jeg enda trippet, bare fordi jeg var så bestemt for at nå skulle jeg skjerpe meg).

Det jeg synes er mest verdi i DMT for er ikke denne påståtte evnen til å "fikse" den som tripper, det tror jeg placebo er hovedfaktor i. Det jeg derimot sitter igjen med er veldig, veldig klare bilder på hvordan jeg opplevde min faktiske tilværelse på den tiden. KOmmer aldri til å glemme følelsen av å ligge hele trippen med kun en tanke på repeat: "livet mitt er forferdelig, livet mitt er forferdelig" mens jeg ba om at visualsene skulle slutte... Eller når jeg ikke klarte å slutte å tenke på hvordan hele dagen, hele livet mitt handlet om streker og inhaleringer.. Er etter å ha fått sånne klare inntrykk at du sitter igjen med så beinhard motivasjon, men som sagt, jeg er usikker på vrigheten. Uansett er jeg utelukkende positiv til det, og jeg tror at det kan hjelpe veldig mange. Bare ikke så mye som mange tror.
Note to self: Slutt å tro at speed fikser noe som helst!

Har kastet vekk 3 dager nå på å ikke sove særlig, til tross for å ha sittet 97% av tiden klistret til skjermen. Og så må jeg selvfølgelig ha noe smack for å få roet nervene og det kroppslige ubehaget. Har sovet nå og får gå igang med 4 dagers arbeid for i dag.. Blir lang natt, faen, må nesten ha noe speed om jeg skal greie dette.... (<-sarkasme)

Forøvrig helt utrolig hvor stresset jeg er nå etter å ha mistet noen dager.. Når jeg tok bacheloren min mistet jeg MÅNEDER før jeg begynte å få panikk.

Kommer til å bli så jævlig skuffet hvis jeg ender opp med like middelmådige resultater nå som da...
Sist endret av Tøffetom; 4. oktober 2015 kl. 16:10.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Nå er det på tide å prøve seg på litt substans her. Mye babling i vei om alt mulig av minimal betydning.

Det er gått litt over 10 uker siden jeg "flyttet vekk og ble ferdig med alt"... Selvfølgelig var det ikke så fort gjort. "Tøffetom relapset som vanlig, det er bare et spørsmål om tid før han faller helt utpå igjen".. Begge deler er like fjernt fra sannheten.

Så hva har egentlig skjedd på disse ti ukene? Hvor er jeg nå relativt til da? Om det i det hele tatt går rett vei, hvor langt er det igjen? Hvem har jeg egentlig vært, hvem er jeg, og hvem vil jeg bli? Dette høres kanskje ut som pretensiøst piss fra en selvhøytidelig dimling, men det får så være. Søvnløse netter og maktesløse dager har resultert i utallige timer med total inaktivitet - sannsynligvis har jeg ligget mer i sengen og sett i taket enn jeg har sovet denne tiden. Og det er jo bare å se for seg; du får reinstallert følelsesregisteret, alene et fremmed sted, du føler deg svak og du er usikker på om du egentlig duger til noen ting.. Alt som har skjedd de siste årene har du husket hele veien, men da som upersonlige hendelsesforløp - historier nærmest. En etter en finner de veien til bevisstheten din, og når først et minne har begynt å manifestere seg er det ingenting du kan gjøre for å slå det av. Du har sett historien mange ganger før, sannsynligvis fortalt andre om den og - uten så mye som å fortrekke en mine. Men nå kommer hele pakken for første gang; du ser all lidelsen til de involverte, ondskapen og egoismen som forårsaket den.. og du ser hvor du selv sviktet som menneske...

Det er bare en måte jeg klarer å fungere noenlunde på i en slik situasjon, og det er ved å overbevise meg selv om at jeg ikke er den personen jeg minnes.. Kun gjennom handling kan noe slikt bevises, og selv da har en ikke kommet lenger enn at det er mulig å føle lykke gjennom andre positive impulser... Når jeg etter noen uker ble betatt sånn som vi mennesker blir, da innså jeg at jeg ikke hadde hatt sånne følelser av attraksjon på mange, mange år.. Men romanse innenfor disse premissene er helt meningsløst. Når det å utrette positive ting i handling blir en forutsetning for å kunne føle lykke, og lykken avhenger av at en annen person vil satse på deg.... Vel, hva skjer da når du går på en liten smell, ikke fikk til det du hadde satt deg som mål eller for den saks skyld bare overveldes av selvforakt?

En veldig klok frøken fikk meg til slutt til å innse at dette ikke var noe jeg var klar for, enda. Jeg gikk på en liten smell igjen, men nå noen uker etter så er jeg genuint lykkelig igjen. Jeg innså for noen dager siden at jeg følte meg
lykkelig, nøktern og alene. Selvfølgelig bare for noen timer, det sørger jeg selvsagt for. Det er veldig rart, hjernen min jobber hele tiden med å skulle estimere resterende tid før "lykken" glir over i nedtur. Jeg klarer ikke å slappe av når jeg har det bra, klarer ikke å tro på at det kan vare mer enn noen timer.. Og da gjør det ikke det heller.

Men det er vel med det som med alt annet. Bare fortsette å prøve.

En ting er ihvertfall sikkert, og det er at å slutte med dop i seg selv ikke er mer enn en liten forutsetning for å komme i gang med den virkelige jobben. Folk har liksom en illusjon om at det å være narkis er så forferdelig vanskelig, at det er så synd på oss og sånn.. Men det er faen meg mye vanskeligere å bare leve et fullverdig liv.

DISCLAIMER: freak er et av de stedene jeg fordriver tid jeg uansett ikke er opplagt/motivert/nøktern nok til å gjøre selv grunnleggende oppgaver.

Problemet er at det er da jeg snakker mye med damer og.. Så de tror jo jeg er gal hvis ikke jeg passer på. Klarer fint å være normal når jeg må, blitt for gammal til å kaste vekk tid, så dette må ta slutt med en eneste gang. Moder lan bare slette våset
Sist endret av Tøffetom; 19. oktober 2015 kl. 20:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
elevatormusician
sorrY's Avatar
Hvordan går det mann?