Jeg melder meg frivillig til å bli sendt inn i et sort hull, for så å utforsoke hva som skjer om man blir dratt inn i et sort hull!

vent...

Et nebbdyr?

En and med krokodillekropp og gjeller vil ikke falsifisere evolusjonsteorien, men vil medføre en interessant diskusjon om hvordan denne oppstod.

Pr. i dag er vel hovedargumentet til motstanderne av evolusjonsteorien at det fortsatt mangler en fullstendig utviklingsrekke fra aper til mennesker, selv om vi stadig nærmer oss. En falsifisering av evolusjonsteorien vil fremkomme ved at man finner en "høyerestående" dyreart som ikke kan linkes til en laverestående.

Apropos oppstå av "ingenting", det er verdt å merke seg at ingenting i denne sammenheng referer til masse. En av de store utfordringene innenfor forskning på BigBang teorien er å skape forhold der masse kan oppstå av energi. Vi vet at energi kan oppstå av masse, og relativitetsteorien åpner for det motsatte.
E=mc2 kan skrives om til m=E/c2, hvor masse er et resultat av energi.

Er det ikke akkurat dette evolusjon er? Tilfeldige mutasjoner. En and med krokodillekropp var litt i overkant, da, men det betyr ikke at evolusjonsteorien er feil.
Mer bevis og fakta betyr at det er vanskeligere å motbevise teorien. Forskere VIL at folk skal prøve å motbevise teoriene (fremst at de ikke kommer med gudslige påstander) slik at de ikke fortsetter å gå i feil retning. Per idag er de største teoriene så sterke at det er veldig vanskelig å motbevise de.

Jo, det vil bety at teorien slik den er i dag er feil, for ei naturleg følge av evolusjon er at livet har felles opphav, som kan delast rimeleg pent og pyntleg inn i ein treliknande struktur. Ender og krokodiller har felles opphav, men det var så langt tilbake at det ikkje var hverken and eller krokodille. Om eigenskaper vart overført på tvers så langt ute i treet vil det langt på veg vere å måtte forkaste evolsujonsteorien slik vi kjenner den i dag. Men ingen har funne nokon slike out-of-place-monster. Alle dyr vi finn passar pent og pyntleg inn på treet. Og det styrker meritta til evolusjonsteorien ganske godt.

Eit anna døme på noko som kunne falsifisert evolusjonsteorien ganske greit er ei kanin i prekambrium. Finn vi kaninfossil i prekambrium har vi tatt feil om evolusjon. Men vi har ikkje funne nokon fossil som er out-of-place...

Kort sagt er evolusjonsteorien rimelig enkel å falsifisere, men det er ingen som har vore i nærheten av det enda. Om det var ein allmektig skaper som opptrådte slik som bibelen seier burde vi ha ganske massive spor av det...

Enkelt og enkelt. Med alle de observasjonene som er tatt og fossiler som er funnet er det veldig liten sjanse at vi skal finne noe som falsifiserer teorien. Selvfølgelig om vi finner det så ville det ødelagt teorien.

Det blir jo litt dumt å tenke på hva som kan bli funnet, da det kun er fantasien som setter grenser på det. Vi burde heller basere oss på hva som blir funnet og jobbe derfra.

Det er jo også enkelt å vinne lotto, bare ha de riktige tallene, men hvor stor sjanse er det at du får alt riktig i lotto?

http://www.youtube.com/watch?v=t6t8m...&feature=feedu

her er en video om hvordan stjerner dannes

Gud sa la det bli lys, og big bang var lyset. Det er det jeg tror.

Før big bang var det mørkt og ingenting, akkurat som hva som også står i bibelen. Er ikke kristen, men ser på kristendommen som mest troverdig.

Troller ikke da. Folk mener jo at vitenskapen automatisk vinner over bibelen fordi big bang skjedde for såpass langt tilbake at det er "ulogisk" at mennesker ble skapt rett etter big bang. Noe som ikke trenger å være saken..i biblen står det at han skapte himmel og hav, deretter dyr. Det står riktignok at han skapte menneske på den 7. dagen? Husker ikke helt..men det kan godt være at en dag i realiteten var flere milliarder år for gud.

Så du anser det som mer sannsynlig at en Gud oppstod fra ingenting enn at universet gjorde det? Hvorfor?

På samme måte som vitenskapsmenn mener at gud ikke kan ha vært her fordi han kunne ikke bare komme ut av ingenting, vel, det kunne ikke disse atomene gjort heller, så.

Ja? Det kan jo høres like usannsynlig ut at universet bare oppstod ut av "Ingenting" på samme måte som gud bare oppstod ut av "Ingenting"?

Uh, nei. Det illustrerer kor dårleg opplyst du er. Vitenskapen argumenterer for sine påstander, i form av observasjoner som stemmer med en modell. Religion set derimot opp ein påstand, og argumenterer ikkje eingong for påstanden. Dei påstår bare noko - populært omtala som eit dogme: ei læresetning.

Viare så er ikkje vitenskap lik kunnskap. Vitenskap er ein metmode for å finne kunnskap. Og metoden går ut på å observere og forutsjå observasjoner, og finne modeller som passer med dei.
Problemet er bare at vi har rimelig solid mengde observasjoner som peiker i retning av at bibelen er mildt sagt full av hol. Viare så har jo ulike religioner mildt sagt ulike skapelsesberetninger, så kvifor skal bibelen, på bekostning av alle dei andre skapelsesberetningene, vere korrekt?

Så du mener begge scenarioene er like usannsynlige? Hvorfor holder du da med Gud-teorien? Fordi den appellerer mer til deg? Hvorfor i det hele tatt velge en side hvis begge delene virker urealistiske for deg? Hvorfor ikke bare være ærlig og si at måten universet oppstod er noe du ikke har noe eksakt svar på for øyeblikket?

Eg veit ikkje om du kunne valt eit meir uheldig eksempel enn Buddhismen, for det er vel den religionen som ligg nærast ateisme. Men forsåvidt irrelevant for å svare på det du skriv. Nei; du las åpenbart ikkje det eg skreiv. Eg stilte spørsmål ved korleis du kunne hevde det var meir truleg at du hadde rett enn at ein vilkårleg religion hadde rett. Det er forsåvidt ikkje veldig viktig det heller; det er meir eit retorisk poeng.

Det viktige er at religion kjem med dogmer. Vitenskapen argumenterer (som naturleg følje av at det er vitskap) for påstander.

Hvorfor må du absolutt tro da? Hvorfor går det ikke ann for deg og si "jeg vet ikke"? Jeg er ikke ute etter noen form for bevis her, men hvorfor du velger å tro på noe du selv anser som usannsynlig.

Artig diskusjonsteknikk.
Det er åpenbart at du ikkje veit kva vitskap er. Vitskap er metode. Det er ein metode for å undersøke observasjoner, på ein måte som har vist seg ekstremt velegna til å få fram fakta om observasjonen.
Alle modeller er nettopp det - modeller. Einstein skaut ned klassisk mekanikk i visse referanserammer, så slik sett tok Newton feil. Men like fullt bruker vi den mekanikken Newton utvikla i dagleglivet, fordi det er ei god nok tilnærming, som i praksis er korrekt for dei referanserammene vi har. Det same kan vi sei om Einstein sine modeller. Dei har bevist at dei er gode nok til praktisk bruk, og dei er grunnlaget for m.a. GPS. Så nei, Einstein tok ikkje feil. Det er mogeleg modellen ikkje er fullstendig, men den er ikkje gal heller.

Samanlikn det med eit kart. Eit kart i målestokk 1:100000 vil ikkje vise kvart enkelt hus i ein by, men kartet er ikkje feil av den grunn.
Uh, kan du forklare kvifor? Å slenge ut slike påstandar uten å begrunne dei er ikkje veldig informativt. Det er heller...dogmatisk?
Som eg skreiv over vil ikkje det at individuelle hus ikkje er vist på eit kart med målestokk 1:100000 sei at kartet er feil. Det vil maksimalt sei at kartet ikkje er tilstrekkeleg detaljert til å vise kvart enkelt hus.

Du anså at universet oppstod av ingenting og at Gud oppstod av ingenting som like usannsynlige? Mulig jeg synser litt her, men har aldri skjønt hvorfor enkelte mennesker ikke kan innrømme at de ikke har svaret på hvordan universet kom til. Er det fordi det er skremmende å ikke ha noe svar?

Lurer på universets størrelse jeg. Universet kan ikke være uendelig, samtidig som det ikke kan ende. Og om det ender, hva fins da etter enden? Uendelig er umulig, og en ende er umulig.
Er det jævligste man kan fundere på egentlig, for INGEN har svar.

Og om universet er så stort, så MÅ det jo være liv der ute som har kommet lenger enn oss, er smartere enn oss og har bedre teknologi!? Jeg hater å begynne å tenke på slike ting.

Det mest logiske svaret for det er at når man kommer til enden av universet så går man over til andre siden igjen. Det er som en uendelig sirkel.

Kan du vise til større revisjoner av naturvitenskaplege teorier siste århundret? Da snakker eg ikkje om utvidinger, slik som Einstein si utviding av klassisk mekanikk til relativistisk fysikk, men totale revisjoner? Evna til å revidere og endre på forklaringsmodeller er jo ei vesentleg styrke samanlikna med å ha dogmer som forblir uendra uavhengig av observasjoner; da må du jo komme med krumspring som at kvar dag er milliarder av år for gud...

Så der du ser svakheit ser alle som kjenner metoden bak naturvitenskapen ein styrke; styrken til å revidere og vurdere med kritisk blikk eigne meritter.

Kort sagt baserer du kritikken din på manglande forståelse, og det er rimelig uinteressant diskusjon, all den tid den kritikken du kjem med er motargumentert forlengs, baklengs, oppned og speilvendt. Les t.d. The God Delusion, The Blind Watchmaker, Climbing Mount Improbable, God: The Failed Hypothesis. How Science Shows That God Does Not Exist, eller ei av dei mange andre bøkene som tar for seg våset du kjem med.

Det er eit mildt sagt inkjeseiande svar. På kva måte er universet ein sirkel?

Answer solved:

http://www.freewebs.com/firstperfidian/PB-1-UNIVERSE%20SHAPE.bmp

Neitakk, du må nok komme opp med ei forklaring til den figuren din, for den kan nyttast til å illustrere at oljeutvinning er naturen sin måte å gjenopprette balanse på, eller at jorda er rund, eller at månen går i bane rundt jorda om eg måtte ønske det. Den er kort sagt meiningslaus utan forklarande tekst. Det er ein figur, utan forklaring på kva den viser, og utan forklaring for grunnlaget.

Ok, jeg skulle veldig gjerne lagt med en forklaring, men jeg leter febrilsk atm etter det jeg leste for en stund sida. Der står det at universet er formet slik at hvis man reiser til den ene sida kommer man ut på andre sida igjen.

Hvordan tok stjernene fyr er lettest. De tok fyr av mengder av støv og partikler som klumpet seg massivt og dermed ble partiklene og støvet så varmt og kompakt at det tok fyr, tyngden trekker stadig til seg partikler ned i folden i romtiden som tyngdekraften skaper. Dermed blir det stadig mer partikler og stadig varmere.. Helt til en stjerne er født.


Når det gjelder denne klumpen big bang, så kan det også ha vært uendelig mange klumper. Mulig at kraften mellom disse klumpene er det som skaper universer.

Altså støtter jeg den teorien om at det er uendelig mange universer og at tomrommet svart materie imellom disse er kraften som svarer til universer.

Sorte hull er ikke formet som en ball, det bare ser slik ut fra vår vinkel på jorden da hull som er rettet mot oss er det som er lettest å se.

Den rette beskrivelsen av sorte hull er en dyp trakt i rommet, det spesielle er at trakten bryter hull i romtiden. I praksis så forsvinner sannsyneligvis materien som hullet sluker et annet sted i universet eller i et annet univers.

Romtiden er det stoffet som rommet består av. Selvom du ikke kan se eller føle dette stoffet så finnes det der, og det er dette stoffet som tyngdekraften påvirker.

Feks ligger også jorden i en trakt, denne trakten er tyngdekraften, det er også denne trakten i romtiden som gjør at månen er fanget i bane rundt jorden, og at lettere kunstige satelitter før eller siden blir trukket ned mot jorden. Mindre ting blir fanget ned i denne trakten og dratt mot jorden og brenner opp.

Trakten er jo rund fra en vinkel, men sorte hullets materie er jo ikke lenger synlig. Vi kan jo ikke lenger se stjernen som, som regel lagde det sorte hullet...... Materien har blitt så tung at den har brutt hull i romtiden og finnes et annet sted.

Den har vel ikke brutt hull i romtiden, men krummet den så kraftig at unnslipningshastigheten er større enn c. I følge den generelle relativitetsteorien er romtiden krummet uendelig mye i sentrum av et sort hull, og man har en gravitasjonssingularitet (et punkt eller en ring med uendelig tetthet). Men fysikere flest føler seg sikre på at når man klarer å knytte sammen den generelle relativitetsteorien med kvantemekanikk til en slags kvantisert versjon av GR, så vil man få beskrivelser av sorte hull uten faktiske singulariteter. Det er fordi kvantemekanikk ikke tillater at en partikkel opptar mindre rom enn sin egen bølgelengde.

Både rom og tid er bøyd, men det er visstnok bøyingen av tiden som gir det desidert største bidraget til gravitasjonseffekten.

Jo sorte hull har kraft nok til å bryte hull i romtiden. Derfor ser du over at trakten forsvinner i en sirkel. Der er romtiden brutt. Det er også dette som menes med en Singularitet. Altså der romtiden slutter å eksistere fordi den er brutt. Hvor all materien som faller ut av romtiden havner vet man ikke fortsatt. Man antar at materien kommer ut et annet sted i universet. Det som er sikkert er at materie ikke blir til null. Det må forsvinne et eller annet sted, men nå er vi inne på Science fiction og noe som kan kollidere med relativitets teorien.

Jeg foreslår at du blar opp en troverdig kilde på dette, for det bryter i hvert fall med det jeg personlig har lest om sorte hull. Du ser ut til å ha misforstått og blandet sammen teorier.

Hva vil du egentlig si kjennetegner en "brutt romtid"? Den generelle relativitetsteorien viser at hvis et legeme blir komprimert til en radius under Schwarzschild-radiusen, så vil man få en total gravitasjonskollaps som resultat av at den innoverpekende tyngdekraften overgår de utoverpekende kreftene fra (hovedsakelig) degenerasjonstrykket. Teorien spår videre at man får en singularitet (som da insinuerer at teorien bryter sammen på dette nivået av nevnte grunner) i sentrum av det sorte hullet, og følgelig en uendelig krumming av romtiden, men sier så vidt jeg vet – og så vidt jeg kan se etter noen raske søk i bl.a. Wikipedia-artikkelen om sorte hull – ingenting om noe "brudd på romtiden".

Det er ikke slik at "singularitet" betyr "brudd på romtiden". En singularitet er i matematisk forstand et punkt hvor en analytisk funksjon er udefinert. I gravitasjonssammenheng mener man et punkt i romtiden med uendelig tetthet og krumning.

Angående det du sier om at "materien faller ut av romtiden", så roter du nok noe sammen med informasjonsparadokset som omhandler at informasjon ser ut til å forsvinne ettersom mange forskjellige tilstander kan utvikle seg til identiske sluttilstander.

Kjelde takk. Det du seier er stikk i strid med det wikipedia seier:
Eg tok ikkje heilt samanhengen, men det får no vere.
Du vart bedt om å komme med kjelder. Her kjem du med enda meir relativt oppsiktsvekkande påstander, i ein belærande tone, utan kjeldetilvisinger.
Og det er det vitterlig ingen som har krangla på.
Altså, du vart bedt om å komme med kjelder for å underbygge påstanden. Ikkje om å utbrodere påstanden med fleire ord.
Da husker du altså feil ifølge wikipedia.
Igjen kjem du med påstander lagt fram som om det er vi som er dei uopplyste. Kan du komme med kjelder for påstandane dine? Fleire gjentagelser utan kjeldetilvisinger blir sletta.

Du kommer med masse påstander (eller informasjon som du kaller det) som strider i mot mye av det jeg, provo og slashdot sier. Spesielt provo er person med meget gode kunskaper innen fysikk. Slashdot ber deg derfor komme med kilder på påstandene dine, og om du ikke klarer å gjøre dette vil innleggene bli slettet da de ikke akkurat bidrar til tråden. Tomme påstander betyr ingenting om du ikke har matematikken eller kildrene til å backe de opp.

Ingen nekter for at rom-tiden påvirker. Alt påvirker romtiden, både du og jeg påvirker den og. Selvfølgelig i betydelig mindre grad en ting med større masse som f.eks. jorda, sola eller et sort hull. Dette er alle klar over.

Men utover dette virker det som du har missforstått enkelte ting, og blander litt begreper, samtidig som du kommer med veldig store og bastante påstander. Kan du vennligst backe de opp med god dokumentasjon for ordentlige kilder?

Ok legger ut link da... flere kan også skaffes på engelsk og norsk.

Kvantefysiske teorier

http://www.numerologen.no/index.asp?...id=64&incid=29

HVA ER SORTE HULL?

Et ormehull er et slags sort hull med to innganger. Et sort hull er en stjerne med tre ganger så mye masse som solen eller mer. Når den bruker opp alt brennstoffet, trekker den seg sammen. Den enormt sterke tyngdekraften skrumper stjernen til et slags uendelig punkt. Sorte hull river i stykker romtiden og bryter alle fysikkens lover. Her finnes ingenting, verken tid eller rom. Det er et uendelig punkt med en uendelig masse.

Ingen har sett et sort hull, men fysikere tror de finnes. Her er tyngdekraftfeltet så sterk at den overgår lyshastigheten. Dette innebærer at ingenting, ikke engang elektromagnetisk stråling, kan unnslippe hullets tyngdekraft, derav ordet «sort».

– Vi har sett påvirkningen et sort hull har på stjerner og galakser rundt det sorte hullet. Vi kan for eksempel måle og se hvordan en stjerne beveger seg.

Vi kan finne ut hvor tung den er, og vi kan finne ut at den har ikke nok masse til å bevege seg så fort som den faktisk gjør, sier Ulrik. Dermed kan forskerne slutte seg til at det må være andre krefter som er aktuelle, og man kan regne ut at sorte hull kan påvirke galaksenes og stjernenes bevegelse.

Tilbake til fremtiden
Forestiller vi oss et sort hull på jorden, og forbinder det med et annet sort hull plassert i et romskip, så er det en forbindelse mellom disse.

Akselerer vi romskipet opp mot lyshastigheten, betyr det at tiden går saktere for dette sorte hullet og menneskene ombord i romskipet. Det skjer ikke på grunn av det sorte hullet, men fordi romskipet akselererer så raskt.
Når menneskene i romskipet kommer tilbake til jorden, har det kanskje gått 10.000 år for oss som sitter igjen på jorden.

For de som har reist ut i universet i lysets hastighet, har det bare gått seks måneder. Når de kommer tilbake til jorden, vil alt på jorden ha forandret seg. Alt kan ha blitt utslettet på grunn av global oppvarming, og menneskene de kjente vil være døde for mange tusen år siden. Da har de kommet til fremtiden.
Men siden de to sorte hullene fortsatt er forbundet, kan de teoretisk sett gå inn i det sorte hullet og komme tilbake til vår tid igjen.

Dette er nokså vanskelig for folk flest å begripe. Fysikere benekter ikke at det går an å reise i tid.

Se relaterte emner: http://

Enda en link på at sorte hull bryter istykker romtiden.

http://mediumforlag.no/article/2011/...radigmeskifte/

Litt søkt side fra medium. Men forskerne tror at ormehull finnes i sorte hull. Alle sorte hull behøver ikke ha det, men de tyngste som bryter hull i romtiden har dette.

Siden dere er så glad i Wiki så bruker jeg det selv.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ormehull

En link til fra et leksikon...

http://snl.no/ormehull

Bilder av sorte hull som er blitt ormehull.

http://www.google.no/search?q=Ormehu...w=1366&bih=612

Man VET ikke med sikkerhet at ormehull finnes, men ifølge Einsteins teorier og også dagens så finnes de. De bryter hull i romtiden og kommer ut et annet sted i universet eller i en annen dimensjon. Det vet vi ikke enda.

Men faen, da. Du må forstå at kildehenvisninger til "numerologen.no" og et tøvete forlag som spesialiserer seg i bøker om pseudovitenskap, ønsketenking og svindel ikke tas for god fisk i et forum som heter "Vitenskap og forskning".

Beklager. Jeg sitter med et ganske nytt Illustrert Vitenskap her, og der står det:
KVASARER: DEN STERKESTE ENERGIEN I ROMMET
Kvasarene er svært aktive galakser, der det supertunge svarte hullet i midten hvert år fortærer materie tilsvarende mellom 1000 og 2000 ganger solens masse. Samtidig er kvasarer noen av de mest lyssterke objektene man kjenner til. Energiutsendelsen fra den aktive kjernen er ofte over 100 ganger større enn fra resten av galaksen den ligger i, og jetstrålene som sendes ut fra det svarte hullet er større enn selve galaksen. Seyfertgalaksene som observeres på kortere avstander er med stor sannsynlighet en mindre aktiv form for kvasar. Levetiden for en kvasar er trolig mellom 100 millioner og en millard år. Deretter slukkes den aktive delen med den lyssterke kjernen og etterlater den normale galaksen, som etterpå lyser mye svakere.

Jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg forstår ikke helt at du kan påstå at den kommer fra et svart hull.