Det er ikke fordi vi ikke har funnet noe som går raskere enn lyset, men fordi romtidens oppbygning medfører at for å akselerere noe opp til lysets hastighet kreves det uendelige mengder energi. Det er en konsekvens av at lyset går like fort for alle uansett hvordan du beveger deg i forhold til lyskilden, og det er eksperimentelt bekreftet. Jeg har prøvd å forklare hvordan dette henger sammen i en annen tråd.

Nei, for at det skal være liv slik vi kjenner det, må det være vann der. Men det er like mye en naturlig følge av at alt liv vi har observert har oppstått i vannrike omgivelser. Det kan godt hende det kan dannes liv i omgivelser hvor karbon er erstattet med silisium og vann erstattet med flytende metan, eller at det eksisterer liv i gassform i Jupiters atmosfære, men vi er tilnærmet helt sikre på at liv kan oppstå i omgivelser med karbon, vann og temperaturer lik de som var på Jorda for ca 3,7 milliarder år siden, og det er derfor mest naturlig å prioritere søket etter utenomjordisk liv på planeter med liknende omgivelser.

Det er jeg ikke enig i. En vesentlig del av vitenskapen er erkjennelsen av at man ikke innehar all kunnskap. Man er gjerne forsiktig med å vedta "absolutte sannheter", men jo flere eksperimenter som ikke klarer å vise en hypotese feil, desto større er sannsynligheten for at hypotesen er korrekt. Den spesielle relativitetsteorien er en hypotese som er forsøkt motbevist gjennom ganske mange år, og i stedet for å bli motbevist har den blitt stadig sterkere gjennom eksperimentelle observasjoner. Den er så godt bekreftet at det ikke foreløpig er noen grunn til å anta at den ikke stemmer.

Menneskeheten har vært klar over at jorden er rund i rundt 2500 år — Eratosthenes beregnet til og jordas omkrets for ca 2200 år siden med en bom på bare 700 km. At folk på Columbus' tid trodde at jorden var flat var bare en myte — alle visste at jorden var rund, men Columbus seilte ut for å bevise at jorden var mye mindre enn det man antok, og han tok grundig feil.

Vitenskapen er ikke så trangsynt og naiv som du fremstiller det som. Tvert i mot er vitenskapen svært ydmyk og basert i all hovedsak på at hypoteser kan være feil selv om det ikke ser slik ut. Vitenskap er som en verktøykasse som gjør at man kan strippe forutintatte meninger og subjektiv intuisjon fra observasjoner og tolke de på en mest mulig objektiv måte, og ikke arrogant og bedrevitende med en tro om at "vi vet alt som er å vite". Ta astronomien som eksempel — vitenskapen innrømmer åpenlyst at 94% av universet består av ting vi ikke aner hva er. Vitenskapen lever på og av det ukjente.

Okai, sån som jeg skjønner det så stopper det enten en planck-lengde før fjellet, eller så treffer det.

Og bilen kjører ikke, den flytter seg automagisk halveis til målet.

Vis ikke bilens start posisjon er på en lengde som kan deles ned til nøyaktig en planck lengde blir man nødt til å forflytte den under en plancklengde.

Vis bilen ender sist på 1.5 planck. så får man vel ett problem?
Siden vis det absolut siste før fjellet er 1 planck vil du bli nødt å flytte den enhalv planck, vist nestsiste stopp har endt på 1.5?

Det er ingenting som heter dobbelt så kaldt, da temperatur ikke har noen øvre grense. Dermed er spørsmålet ugyldig. Hvis spørsmålet hadde vært halvparten så varmt, ville jeg sagt -136,5 celsius. (273K/2).

Dersom du klarer å reise tilbake i tid og skaffer deg ein skatt (Aksjer, verdisaker, rente i banken osv) og så ordner det til at du ikkje får skatten før etter at du har reist tilbake i tid. Så ordner du at det kommer ein distraksjon som hindrer deg i å komme inn på ideen til å reise tilbake i tid (Altså du kommer ikkje til å reise i tid. Eks du gir ein mann som du veit kommer til å bu i nærheten til deg penger for å gjøre dette) Korleis kan du då ha reist tilbake i tid? Har du influert ein annen dimensjon og fjernet deg frå din orginale eller dyttet din inn i ein annen bane??? Eit paradoks som har plaget meg når eg ikkje har noko anna å tenka på :P