Sitat av
kjekkil
Det er mulig jeg har uttrykt meg noe feil og uklart ovenfor, det beklager jeg - er på en rimelig lang strekke uten søvn nå. Jeg mener såklart ikke at hypoteser ikke skal og ikke bør kritiseres, men jeg er uenig at dette er noe jeg som fremsetter hypotesen skal søke. Det er dette jeg mener med falsifiserbarhet, det er og det Popper mente man skulle gjøre. Du fremsetter en hypotese, og jo lenger den ikke blir falsifisert, jo bedre er den ifølge Popper. Dette betyr ikke at vi kan hevde at hypotesen er sann, bare at den ikke er falsk. Jeg vet det høres merkelig ut. Det er mulig jeg var noe sterk i ordbruken da jeg sa den var allment forkastet. Uansett, når det fremsettes en hypotese, så er vel normen at den skal utprøves. Det som er nevnt i den skal altså sjekkes om realiteten og mot dens konsistens og koherens med andre allerede etablerte hypoteser? Problemet jeg har med kritikk her er at man som forsker skal innta et objektivt synspunkt og la observasjonene fortelle deg hva som faktisk er og ikke er. Det er fult mulig å kritisere, ja, men det skjer først hvis observasjonene som er gjort ikke stemmer overens med hypotesen, og da skal den forkastes. Og hvis den forkastes, så er vel kritikk ute av bildet?
Du har to separate påstander. 1) Man bør ikke søke å kritisere hypoteser, og 2) hypoteser trenger/bør ikke være falsifiserbare. Og du snakker i mot deg selv på begge punktene.
Kritikk av en hypotese
er objektiv analyse av hypotesen. Man ser på de positive og de negative sidene ved den, men praktisk talt alltid er det de negative som har potensiale til å avsløre om hypotesen ikke stemmer. Og hvis hypotesen ikke stemmer kan vi forkaste den, slik at vi unngår å bruke unødvendig mye tid og fokus på noe som ikke stemmer overens med realitetene. Så når du sier at forskeren skal innta et objektivt synspunkt, så er det å oppfordre til kritikk.
Du sier at observasjonene skal fortelle oss om hypotesen er gal eller riktig, og for at det skal være mulig må hypotesen være falsifiserbar. Hvis den ikke er det vil det være umulig å foreta observasjoner som viser at hypotesen din ikke stemmer med virkeligheten – og målet vårt er selvsagt hele tiden å skape en teoretisk modell som stemmer med virkeligheten. Det man i praksis gjør er å formulere en hypotese om hva en naturlov er, utlede hva slags konsekvenser den da i så fall har, konstruere forsøk som kan gi resultater som enten støtter eller ikke støtter hypotesen, og utføre forsøkene. Stemmer ikke resultatene fra eksperimentet med hva hypotesen spår, så er hypotesen feil. Hypotesen vil da forkastes eller endres, man får en ny hypotese, og man utfører nye forsøk. Denne prosessen blir generelt vanskelig, og som regel umulig, å gjennomføre med ikke-falsifiserbare hypoteser som for eksempel "det finnes en gud".
Sitat av kjekkil
Som du nevner så er naturlover faste og bestemte, og vi kan aldri fullstendig verifisere de siden vi ikke har tilgang til alle hendelsene. Men induktive slutninger blir likevel benyttet i formuleringen av utfallene gitt gjennom "deduktiv-forskning". Jeg vil også si at hvis man har et stort antall "x følger y", men bare ett tilfelle av "x følger ikke y" at dette ikke nødvendigvis ekskluderer muligheten for at "x følger y" er den vanlige gang i naturen - det kan for alt man vet være et engangstilfelle av et unntak, og det trengs mer enn en enkelt slik observasjon. Det må kunne reproduseres for å undergrave prinsippet.
Som jeg sa vil en naturlov følge strukturen "x følger
alltid y", ikke "x har en tendens til å følge y". Man kan alltids ha probabilistiske naturlover, men de vil være konsekvente, og følger likevel den logiske strukturen "x følger alltid y". Når jeg sier at det krever én enkelt observasjon, så er det selvsagt med forbehold om at man er sikker på at resultatet er korrekt. Som Richard Feynman, en av tidenes skarpeste hoder og største vitenskapsmenn, sa i sitt foredrag "seeking new laws":
Sitat av Richard Feynman
In general we look for a new law by the following process. First we guess it. Then we compute the consequences of the guess to see what would be implied if this law that we guessed is right. Then we compare the result of the computation to nature, with experiment or experience, compare it directly with observation, to see if it works. If it disagrees with experiment it is wrong. In that simple statement is the key to science. It does not make any difference how beautiful your guess is. It does not make any difference how smart you are, who made the guess, or what his name is - if it disagrees with experiment it is wrong. That is all there is to it. It is true that one has to check a little to make sure that it is wrong, because whoever did the experiment may have reported incorrectly, or there may have been some feature in the experiment that was not noticed, some dirt or something; or the man who computed the consequences, even though it may have been the one who made the guesses, could have made some mistakes in the analysis. These are obvious remarks, so when I say if it disagrees with experiment it is wrong, I mean after the experiment has been checked, the calculations have been checked, and the thing has been rubbed back and forth a few times to make sure that the consequences are logical consequences from the guess, and that in fact it disagrees with a very carefully checked experiment.
Sist endret av Provo; 8. juni 2011 kl. 22:35.
Hvordan passer ukjønnet formering inn i bildet? Hva med tallet 2? Hva i alle dager har peniser og vaginaer med Big bang å gjøre? Dette blir enkelt og greit tåkeprat "med mine briller".
fra studiene av parapsykolgiske fenomener.
