Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 9081
Skrev et dikt i dag, er ikke noe jeg gjør til vanlig, men følte at det var rett å gjøre det nå. Er tanker og ting jeg har sittet inne med i mange år, og er ikke noe jeg vil vise til folk som kjenner meg. Føler likevel på en trang til å dele det med noen. Derfor velger jeg å legge det ut her. Har en fealing på at det er her det er minst sjanse for å bli sett ned på og dømt.


En 2 år gammel jente,
så uskyldig og søt
Danser på gulvet med krøllete hår
Ikke en bekymring, bare smil
Demonene kommer,
de opp til henne når
Ingen her i denne verden,
trygt alene går

En 2 år gammel jente
Bak lukkede gardiner og låste dører
Blir hun behandlet som en kvinne
Av den mannen som hun trygghet i skulle finne

Gang på gang, hun hylte og skrek
"vær nå snill mot pappa, det er bare en lek"

En 4 år gammel jente
Danser på gulvet med krøllete hår
Hadde lært å smile, lært å le.
Hadde lært at det var det verden måtte se.

En 4 år gammel jente
Fikk møte sin stefar for førte gang
Tenkte faen, enda en mann

Han var annerledes, men ikke grei
Han snakket tregt og luktet stramt,
Men den lille jenten var blitt vant til så mangt

En 10 år gammel jente
Passet på sine brødre små
Lukket dører så de ikke skulle høre
Far slå mor, uten foretrekke en mine, uten å nøle

På dagtid hun sang, danset og lo
For ingen i verden måtte tro
At noe var galt, at noe ikke stemte
Selv om det å bli sett
Egentlig var alt hun trengte

En 15 år ganmel jente
Hadde lært at man må være tøff i denne verden
Jobbe, stebe, gå etter det man ville.
Ikke minst måtte man alltid være den snille
6 ere på skolen, i nesten alle fag
Men om natten ble hun jaget, av det verste slag

Flyttet vekk, måtte klare seg alene.
Uten penger, hun mat på butikken måtte stjele.
Ja i verdens rikeste land, tenk at det går ann.
Ingen visste, ingen så. For hun var jo så flink til å stå på!
Fortsatt perfekte karakterer, selvstendig og god.
Hun fortsatte å danse, på gulvet mens hun lo.

En 17 år gammel jente
Smiler og ler
Men bak smilene er det ingen ser
Demonene som har festet seg, hjertet som har blitt kaldt. Jeg er ikke verdt noe, var det hun var blitt fortalt.

Hun finner seg en kjærste. En eldre gutt.
"klart jeg bryr meg om deg, du er det vitkgiste som finnes"
Hun trengte så sårt, å føle at noen bryr seg
Ja, hun trengte virkelig å høre disse ord,
Selv om denne noen, satt sprøyter i armen,
Han sa, dette takler vi sammen
Men smertene gror,
For kjærligheten døyvet ikke demonene,
som inni henne bor

Hun ser overdoser, og stoff
Men selv rører hun ingenting,
Hun har nok demoner, slipper ikke rusen inn
Får politi på døren, ser gønnere og narkohus
"vær så snill, stopp. Gi nå faen i rus"
"ja klar det sa han" og forsvant inn i en ny sus.

Hun får nye venner, nye bekjente.
Hun lever i to verdner
Den overfladiske, og den lite kjente
Hun ser demoner i andre
Hun ser mennesker dø
Hun ser rusen og dens helvete
Hun prøver å ikke bli sprø

Hun løy til alle, har hun alltid gjort
For henne er det normalt.
virkeligheten må bli gjemt bort
Ingen kan vite,
at hun er svak, at hun nå er på flukt
At hun alltid har tapt, i kampen om å ikke bli brukt

Hun klarte ikke mere, måtte komme seg vekk
Hjertet er kaldt, sjelen er svart.
Hun går nå på universitetet, og smiler og ler
Men demonene inne henne,
Venter fortsatt på mer

En 24 år gammel kvinne
Fyller år i dag.
Demonene er der, de visker til henne
Du slipper ikke unna oss, vi vil alltid deg finne.
Hun tenner et lys, alene i mørket
Og sier høyt:
"Aldri igjen, denne kampen skal jeg faen meg vinne."
Hører vel egentlig mer hjemme her?

Er det meningen at man skal annta at dette er selvbiografisk og diskutere innholdet eller er du ute etter en diktanalyse?

Hvis a); Veldig tragisk historie. Håper du kommer deg over kneika og videre i livet.
Flott at du har prioritert utdanning og videre suksess. Beste "hevnen" er vel å gjøre det bra selv?

Hvis b); En del dårlige "nødrim" og kronglete formuleringer. Ingen linjestruktur og jevnt over dårlig flyt.
Mulig jenta i diktet hadde gode karakterer men jeg stiller meg tvilsom til at fortelleren hadde det, mtp overnevnte problemer og ellers mye dårlig norsk.
Sitat av Neptunia Vis innlegg
Hører vel egentlig mer hjemme her?

Er det meningen at man skal annta at dette er selvbiografisk og diskutere innholdet eller er du ute etter en diktanalyse?

Hvis a); Veldig tragisk historie. Håper du kommer deg over kneika og videre i livet.
Flott at du har prioritert utdanning og videre suksess. Beste "hevnen" er vel å gjøre det bra selv?

Hvis b); En del dårlige "nødrim" og kronglete formuleringer. Ingen linjestruktur og jevnt over dårlig flyt.
Mulig jenta i diktet hadde gode karakterer men jeg stiller meg tvilsom til at fortelleren hadde det, mtp overnevnte problemer og ellers mye dårlig norsk.
Vis hele sitatet...
Hvorfor skulle det ikke passet i denne seksjonen?

Det eneste TS er ute etter, er et sted å dele sine følelser i et form av et dikt. Og da et sted hvor man ikke nødvendigvis trenger å bli dømt ut ifra hva man skriver. Sist jeg sjekka så er da dikt for all del sett på som litteratur.

Å skrive dikt og ønske å dele det trenger da ikke være fordi man har trang til å skryte av det man selv skriver. Det er jo en måte å uttrykke seg på som ikke trenger være mer enn akkurat det.
Sitat av Sopphuet Vis innlegg
Hvorfor skulle det ikke passet i denne seksjonen?

Det eneste TS er ute etter, er et sted å dele sine følelser i et form av et dikt. Og da et sted hvor man ikke nødvendigvis trenger å bli dømt ut ifra hva man skriver. Sist jeg sjekka så er da dikt for all del sett på som litteratur.

Å skrive dikt og ønske å dele det trenger da ikke være fordi man har trang til å skryte av det man selv skriver. Det er jo en måte å uttrykke seg på som ikke trenger være mer enn akkurat det.
Vis hele sitatet...
Du tar "skryteplassen" for bokstavelig.
Forumet er der for å vise frem ting du har lagd.

Som sagt, når TS plasserer noe slikt i et generelt litteratur-forum blir jeg usikker på hva hensikten er.
Hadde hun plassert det i "se hva jeg har lagd"-seksjonen hadde det vært mer tydelig.
Nykter rusavhengige
PapaMarathon's Avatar
Trist historie. Hentyder til mye uten å gå direkte inn.

Selve diktet hadde det nok ikke blitt Nobels pris for, men jeg likte at det antakelig vis er veldig forløsende for deg å skrive om


Var veldig forløsende for meg å skrive om mine ting.

Er du interesserte i dikt hadde jeg tatt et fag i litteratur og jobbet med mataforer og rim.
Du kan sikkert klare å lage. Mange fin dikt om dette på. En "enklere måte"

Du nevner så mye og tenker at desverre er dette en vanlig historie så du kunne sikkert klart å. Fortelle samme historie med mange flere ord og menød fine metaforer.
Er ikke noe dikt ekspert selv så skal ikke si mer enn det.


Det at noen klarer seg etter en sånn oppvekst viser hvor sterke vi som mennekser er..


Det at personen i historien ikke begynnte med rus betyr ikke at hun ikke dysfunksjonelle. Hva er demonene henne? På. Hvilken måte er hun dysfunksjonelle.. Savner. Å. Høre. Om hennes ting og ikke "kun" det hun er utsatt for. Da høres hun fortsatt ut som et offer på en måte.

Å. Få høre styrkene og svakhetene hennes hadde kanskje inspirert meg enda. Mer.



Lykke til til jenta med utdanning og et nyt liv.
Sitat av Neptunia Vis innlegg
Du tar "skryteplassen" for bokstavelig.
Forumet er der for å vise frem ting du har lagd.

Som sagt, når TS plasserer noe slikt i et generelt litteratur-forum blir jeg usikker på hva hensikten er.
Hadde hun plassert det i "se hva jeg har lagd"-seksjonen hadde det vært mer tydelig.
Vis hele sitatet...
Sant nok.

Tenkte det i bunn og grunn ikke hadde så mye å si. Men, her kan jo jeg ta totalt feil. Tenker det er moderatorenes oppgave å utøve de reglene som er satt. Så det blir vel flyttet på om det er totalt feil.
Sist endret av Sopphuet; 4. februar 2019 kl. 12:20.
Jeg reagerte også på flyten og strukturen i diktet, den burde virkelig jobbes med. Det er også skrivefeil i diktet, som får meg til å tro at du ikke har gjennomlest det skikkelig. Til neste gang burde du virkelig gå over diktet 40 ganger og se etter skrivefeil før du publiserer.

Ellers er historien bra, men det blir nesten mer som en novelle enn et dikt når du bruker lange setninger istedenfor symboler eller metaforer. Korter du diktet ned, ordner en bedre struktur og finner gode metaforer å bruke så kunne dette blitt kjempekult.
Takk for kommentarer.
Når det kommer til hvor man burde postet diktet så visste jeg ikke hvor det var best å poste det. Om det er feilplassert så får moderatorene slette det.
Diktet ble også skrevet i natt, og jeg vet at det er noen skrivefeil, som at det heter jenta og ikke jenten. Men siden det er et personlig dikt, så valgte jeg å skrive det slik jeg snakker siden det er et personlig dikt. Diktet ble også postet "in the heat og the moment." Meningen med det er heller ikke at det skal være perfekt, men heller følelsesladet og skjørt. Jeg ville vise at selv om man går gjennom mye, og blir takket ned, igjen og igjen, er det mulig å reise seg, og at det kun er seg selv som kan gjøre dette. Jeg har likevel planer om å jobbe videre med det for å forbedre det.
Dette er da med andre ord et første utkast av diktet. Det er mye forbedringspotensiale og jeg vil anbefale deg å ta til deg tipsene her og eksperimentere litt med språket ditt, kanskje også lese deg litt opp på dikting og forskjellige virkemidler du kan bruke for å gjøre diktet bedre.
Nå går jeg ut ifra at du er ute etter å skrive et lyrisk bra dikt, og ikke kun er ute etter å fortelle historien din i dikt-form uten å egentlig bry deg så mye om produksjonen, selv om å fortelle historien din åpenbart er viktig her.
Jeg forstår hvordan det å skrive slik du snakker, selv om det ikke er skriveteknisk korrekt kan fremheve det kunstneriske ved diktet. Men jeg kan egentlig ikke noe utover dikt enn diktanalysene jeg drev med på videregående. Jeg synes at det var ganske kult det du skrev. Den beste læringen er ved å gjøre og få tilbakemeldinger, samt å lese og lære om diktskrivning. Du finner utrolig mye nyttig informasjon online. Forøvrig så anbefaler jeg deg å være kildekritisk, de kildene som blir benyttet som læringsplattformer av skoler kan du regne med at holder relativt grei kvalitet.
Skriver dikt selv og dette er definitivt ikke et dumt utgangspunkt. Du har mye å formidle! Som andre her har sagt er flyten noe kaotisk, så her kan du gjerne eksperimentere mer. Les gjerne diktet høyt for deg selv. Det er egne form for dikt som er fri for regler (free verse poetry f.eks), men utifra rim-bruken og måten du skriver på generelt tror jeg ikke det var akkurat slik stil du prøvde på.

Som et lite tips kan det være en fordel å bruke ordboken flittig (dette finnes både på nett eller som mobil-app hvis du ikke vil ha en fysisk ordbok å bla opp i). Slik kan du finne synonymer for ord som kanskje passer bedre og utvide ordbruken din generelt. Å lese andre dikt og generell litteratur er også en god ide.

Er mye du kan eksperimentere med for å finne fram til din egen stemme. Kanskje forsøke å skrive litt på engelsk i tillegg eller skrive en haiku. Det diktet du skrev nå er veldig basert i en bokstavelig forteller-stil, så å prøve deg på å bruke en mer metaforisk og abstrakt måte å formidle budskapet i teksten på på ville vært en flott måte å utvikle skrivingen din.