Så det er rettferdig at jeg som skattebetaler skal betale for dine feiltrinn pluss finansiere et NAV som skal kontrollere at alle mødre som har fraskrevet seg retten til penger fra barnefaren faktisk ikke har kontakt med han? Hvor mye tror du det kommer til å koste og hvor mange ekstra stillinger i politiet skal jobbe med å overvåke at folk ikke har kontakt med hverandre?

Du ignorerer fullstendig problemstillingen her. Det er ingen som sier at kvinner skal tvinges til abort. Problemstillingen er at det valget kvinnen fatter kan potensielt påvirke mannen i 18 fremover, uten at han skal ha ett ord med i spillet.

Å påstå at en kvinne blir tvunget til å ta abort av økonomiske årsaker fordi barnebidraget ikke kommer inn er tullball. Velferdsnorge ville håndtert dette og en kvinne og barnet hennes vil klart seg uten barnebidraget. Som sagt tidligere ville de aldri levd ett liv i luksus. Man kan til og med risikere at kvinnen må finne seg en jobb når barnet kan gå i barnehage (GISP!), men dette er da vitterlig en situasjon kvinnen vel vitende setter seg frivillig i, dersom hun velger å fullbyrde graviditeten.

Og det at hun skal ta abort er ikke en konsekvens av hennes egne handlinger? Forøvrig er det ikke nødvendigvis noen psykiske virkninger, det er veldig individuelt.

Hvorfor skal velferdsnorge finansiere barn i det hele tatt? Hvorfor kan ikke de som vil ha barn, betale for det selv?

Og at barn har det så forferdelig om de vokser opp under trange kår er bullshit. Kjenner flere som har vokst opp i leide blokkleiligheter, og har blitt folk av de og. Ikke hadde de det spesielt traumatisk heller har jeg inntrykk av.

Jeg regner med du forstod poenget.

Det du sier, blir jo det samme som noen menn føler. Hvorfor skal jeg betale fordi gummien røk.

Velferdsnorge bidrar allerede med penger til alenemødra/familier. Man har ting som omsorgspenger, delvis barnehage dekning og barnetrygd. Hva satsene er på osv aner jeg ikke, men de eksisterer. Selv om tilværelsen vil være tøffere uten barnebidraget er den absolutt overkommelig. Kafè-tilværelsen må kanskje byttes ut med en noe mer slitsom hverdag, men det er også en situasjon jeg mener man burde tenke over før man tar valget om å bli forelder.. som faktisk er ett ekstremt stort skritt, uten at mange innser det.

Sjansene for at det blir psykiske konsekvenser av en tvungen abort er forholdsvis mye større enn for en frivillig en.

Nei, det blir ikke det samme. Det er ditt ansvar at gummien ryker. Jeg kan på ingen måte impliseres i at du velger å ikke bruke gummi. Altså ikke det samme i det hele tatt.


Nei, jeg ignorerer på ingen måte den delen av problemstillingen. Jeg simpelthenn påper at mannens belastning av å måtte betale barnebidrag er langt mindre enn belastningen av å bli tvunget til abort.

Det er klart det blir en belastning om ikke mannen må stille opp økonomisk. Det koster veldig mye penger å oppdra barn og dersom mannen ikke stiller opp vil det forringe livene til både kvinnen og barnet. Alternativet som en del stiller her at samfunnet skal betale mannens del er også håpløs. Du må selv ta ansvar for dine egne handlinger og resultatet av disse. Vi kan ikke skyve alle dårlige vurderinger videre på samfunnet.

Skaden hadde allerede vært gjort for min del (emosjonelt sett) hvis noen hadde bestemt at de skulle ha en unge som er halvt min selvom jeg ikke ville, jeg hadde nok blitt relativt ustabil psykisk en periode, men jeg hadde nok endt opp med å forsørge kidden uansett (ikke bare med barnebidrag).

Tror mange av dere ikke har satt dere godt nok inn i settingen, økonomi og barnebidrag hadde nok vært det jeg hadde tenkt minst på i en sånn situasjon. Hadde dere virkelig hatt samvittighet til å gitt faen i ungen deres?

Det mest rettferdige er jo at med mindre begge parter er enige så blir det abort. Men man kan jo ikke tvinge dama til å ta abort, så selvom det er mest rettferdig så er det ikke aktuelt.

men for å være helt ærlig så syntes jeg det blir feil å kreve at mannen skal betale hvis han ikke vil ha noe med ungen og dama å gjøre. Det er jo dama som bestemmer helt selv hva hun vil gjøre, det blir feil at hun kan bestemme skjebnen til mannen. Ungen er like mye hennes som hans, den eneste forskjellen er at hun er bæreren, det blir feil at hun dermed kan kreve dette av han.

Og de som kommer med argumenter som "han sin skyld at han ikke brukte kondom" osv. er ikke holdbart da ingen av partene i denne sammenheng hadde sex med formål for å få et barn (med mindre dama ljuger), det er i ettertid dama først bestemmer seg for å beholde barnet, hun sier ikke før de starte å knulle uten prevensjon at hvis hun blir gravid så skal jeg beholde barnet.

Så bloodshoteyes har rett den loven er idiotisk og urettferdig.

Jeg blir sjokkert over hvor egoistiske folk kan være. Mens dere tenker på at det er fryktelig og ta abort og 1 million er mye penger tenker jeg på barnet.

De som syter over at de får det så vondt etter en abort kan dra ræva si ut av boksen de lever i og tenke litt på ungen som blir til.

Det er trossalt et nytt menneske som kommer til, som kan få like mye psykiske skader(om ikke mer) som moren og faren.

Da jeg var unge(0-8 år) var jeg og søskenene mine omtrent uten far. Han sov til vi har dratt på barnehage/skole og dro på jobb når vi kom hjem, og han var ferdig på jobb når vi hadde sovnet. jeg merket det ikke serlig da men i 7-8. klasse begynte jeg og fårstå at jeg ikke kjente faren min. jeg vet at faren min er glad i meg(og mine søsken) og det er jeg glad for. Hvordan føler en unge seg når h*n får vite at h*n ikke var planlagt og faren ikke vil ha h*n?

Hvis det er så fryktelig og ta abort kan jeg gladelig betale 1mill for at dama skal ta abort så ungen får slippe og vokse opp uten far.

Når man er voksen takler man psykiske problemer mye bedre enn når man gikk på barneskolen. En 3-4. klassing med psykiske problemer klarer kansje ikke og følge med på skolen og det blir derfor vanskelig på u.skolen. så blir det vanskeligere og vanskeligere med tiden.

Det siste jeg skal si i denne saken:
Hvis to voksne mennesker blir enige om å ha ett barn er det bare flott. Hvis to voksne mennesker har ett uhell og kvinnen blir gravid for så å forlange å beholde barnet; så er det faktisk ikke noe EN person burde kunne bestemme. Jeg er imot tvungen abort og synes at det er greit hvis kvinnen gjerne vil ha ett barn, men det er faktisk hennes avgjørelse å beholde barnet, mannen har ikke noe han skulle ha sagt, men da bør hun heller ikke kunne tvinge ham til å betale for hennes valg. Det er hennes kropp, helt riktig, men det er mannens liv og lommebok.

Til de som måtte mene at det er så "grusomt" å måtte ta abort så er det bare tullball. Hvis en kvinne absolutt vil ha barnet er det nok litt leit, og hun kan faktisk få velge å beholde det, for egen regning. Likestilling fungerer slik; "Lik lønn, men mannen skal betale på restaurant." med andre ord; Det fungerer bare når kvinner vinner på det. Hvis jeg bestemmer meg for å adoptere ett barn, så skal ikke samboeren min måtte være med å betale på det barnet for alltid. Det var MITT valg.

Hvis noen igjen vil skrike; Men det er jo en slik belastning å ta abort så sier jeg bare; Det er ett LITE kirurgisk inngrep som blir gjort med kikkhull så vidt jeg husker. Det farligste med hele greia er narkosen, som heller ikke egentlig er farlig. Når det kommer til psykisk lidelse så tror jeg faktisk det er mindretallet som får det, og hvis man blir deprimert kommer man fort over det. Du har ikke MISTET ett barn, du har fjernet en klump med celler som kunne ødelegge livet ditt og økonomien din i 18 år fremover. Med sjanse for å høres jævlig kynisk ut; Man savner ikke en kreftklump. (Dvs; Ett barn kan være like ille som kreft hvis man ikke ønsker det, og jeg tror ikke det er så kult å vokse opp som barn hvis du aldri var planlagt.) Jeg er VELDIG for at folk skal få barn, jeg vil selv ha barn en gang i tiden, når jeg har etablert meg, har hus, betalt av mye av gjelden min og er i ett forhold jeg akter å bli i for alltid.

Hadde en "one night stand" utviklet seg til noe slikt hadde det faktisk ødelagt livet mitt og økonomien min. Tror også det hadde gjort meg depressiv.

mtp det jeg skrev i min forrige post så syntes jeg ikke at det skal være noen lov som krever at mannen skal betale hvis han ikke vil ha ungen.
dvs at jeg ikke vil endre den men heller avskaffe den.

Så hvem skal betale for ungen da?

Den eneste personen som ønsket barnet, er ikke det rettferdig?

Nå er jeg ikke helt med her, du spurte hvem som skulle forsørge barnet økonomisk ikke sant?

Abort koster ingenting, så man blir ikke straffet økonomisk for det?

Forklar litt grundigere forsto ikke hva du mente egentlig.

Hva man som mann måtte mene om hvordvidt abort er problematisk eller ei, er revnende likegyldig, ettersom det er fullstendig opp til den kvinnen det gjelder. Hun står helt fritt til å velge hva hun vil gjøre med sin egen kropp, uansett om motivasjonen er religiøs, ideologisk, medisinskt eller noe annet.

Dette er en usymmetrisk situasjon fordi en kvinnes måte velge bort et barn medfører et fysiologisk inngrep, mens en manns måte er å si "jeg vil ikke ha barnet". Derfor er det meningsløst å snakke om rettferdighet i mulighet til å si ifra seg et barn, når det er vår biologiske konstruksjon som gjør det "urettferdig". Derimot har begge parter lik mulighet til å la være å ha sex med hverandre. Dermed unngår man både økonomiske problemer og uønskede graviditeter.

Er man livredd for å bli økonomisk ansvarlig for et barn man ikke ønsket seg finnes det plenty med sikre måter å unngå det på:

1. Unngå ONS og ha kun sex med kvinner du har diskutert problemstillingen med
2. Steriliser deg
3. Avstå fra vaginalt samleie
4. Avstå fra sex med kvinner
5. Avstå fra sex

Att loverket krever att begge foreldre er med å bidrar når et barn først er blitt satt verden, handler om att barnets behov veier tyngre enn foreldres rett til å fraskrive seg ansvar for egne handlinger...

Nå har jeg ikke noen tall og slikt på akkurat hvordan vedkommenes økonomi osv kommer til å se ut, men staten har jo ordninger for de med barn. Men du har rett såklart blir man straffet økonomisk og karrieremessig også blant annet. Det er jo faktorer som moren må vurdere, men hun hadde jo i utgangspunket ikke planlagt å få barn så det er rettferdig sånn sett.

Nei, det er ikke rettferdig og det er i praksis tvang, noe du skrev du var imot. Skal plutselig staten ha ordninger så er det jo ikke moren lenger som må ta ansvaret, så du får bestemme deg for hvilket forslag du støtter. Det ene er nemlig et ekstremt angrep på kvinner og barns rettigheter og det andre er latterlig dyrt og umulig å kontrollere.

Er det ikke rettferdig at hun tar konsekvensene av sine valg? Det blir ikke tvang selvom det ene valget er mer gunstig økonomisk?

Det jeg mente med at staten har ordninger og slikt for aleneforeldre var at det letter litt på trykket ved at de betaler mindre skatt blant annet(liten kunnskap akkurat her men).

Vet ikke om du misforsto posten min eller om jeg var utydelig, men har bare kommet med et forslag og det er å avskaffe.(du sier at jeg må bestemme meg for hvilket forslag jeg skal støtte)

Unge jenter som ikke er klar for og bli mor, som holder på med utdannelse. det er netopp derfor det finnes abort, for at unge jenter som ikke klarer og ta seg av et barn skal få slippe og ødelegge livet sitt og barnet sitt liv.

Det enkleste er å ta avstand fra alt som heter sex.. det er utrooolig enkelt om man bare går inn for det! *kremt*

Ja, det er vel ingen som tror at en uønsket graviditet er noe jenter tar lett på?
Det er jo helt hårreisende at en del i denne tråden mener det er er riktig å straffe unge jenter for livet og samtidig argumentere med at det er så dyrt for mannen, om hun velger å ikke ta abort.

Nei, det er ikke tvang.

Dette er et eksempel på tvang: "Du har å vise deg ved abortklinikken og få ungen abortert, ellers tvinger vi deg til det". Dette er ikke premisset vi diskuterer.

Så et eksempel på som ikke er tvang: "Du kan fint velge å få den ungen, men da må du ta konsekvensene". Dette er premisset vi diskuterer.

Forskjellen er åpenbar: I det første får du intet valg, i det andre får du nettopp det. Det du kaller tvang er å holde kvinnen ansvarlig for egne valg.

I vårt premiss, så er det slik at mannen, til tross for at han i utgangspunktet var uansvarlig, holdes ansvarlig for kvinnens uansvarlighet når valget om abort kommer opp.

Man kan argumentere for at det er uheldig for barnet at faren ikke betaler bidrag. Men her er greia: uansett om faren betaler bidrag eller ikke, vokser ungen opp i relativ fattigdom(vi antar at moren ikke kommer til å tjene stort), for ikke å snakke om at ungen kun har en forelder. Man bør med andre ord oppmuntre(siden man ikke vil tvinge kvinnen) til å minske de uønskede morskapene. Dette er i barnets, morens(om enn hun ikke er klar over det), farens, så vell som samfunnets interesse.

En ting man også bør huske på her, jeg har sett prat i begge rettninger om egoisme, er at dette er en sak som kun gjelder moren og faren, barnet eksisterer ikke enda. Man har et foster ja, men det er ikke noe menneske. Det er kun kvinnen som har all makt her (igjen påminner jeg om at premisset er at graviditeten er et faktum, så glem dongen), og dermed alt ansvar.

Dagens ordning kan også tenkes å insentivere til å øke sannsynligheten for at en kvinne kan gjøre irrasjonelle valg, å få en unge man ikke er klar for er åpenbart et irrasjonelt valg. Jeg foreslår Kanadas løsning, den bør minske antallet uønskede unger en anelse og dermed til barns beste generelt, om muligens ikke til enkelte individuelle barn.

Kan du forklare hvorfor det er tvang?


Man er forøvrig ikke doomed selvom faren ikke hadde betalt barnebidrag, det er ikke slik at moren ikke klarer seg uten bidraget.
Vet du forresten hvor mye bidraget er?

Hvis vi sier at begge foreldrene er i tidlig 20 årene, studerer og muligens har en deltids jobb på siden, hvor mye tror du det er realistisk å få i bidrag fra faren? Ikke nok til å være en avgjørende faktor for morens økonomi. Så jeg syntes at det blir litt feil det du sier her Det jeg mener er muligens ikke best for samfunnet (det beste hadde vel vært hvis de hadde tatt abort og heller skaffet seg et stabilt liv før man får seg unger) men det er rettferdig.

hm vet ikke hva du mener her as kødder du eller syntes det begynner å bli litt useriøst her nå

tvangsekteskap er ikke rettferdig

det er rettferdig at kvinnen står uten faren hvis hun velger å beholde barnet selvom han ikke deler samme ønske. (hvis de premissene jeg har nevnt er inkludert)

takk for en saklig diskusjon

Det er ikke rettferdig att en mann kan fraskrive seg ansvaret uten konsekvenser, mens en kvinne ikke kan fraskrive seg ansvaret uten konsekvensen at hun må gjennomføre en abort.

Vi har allerede etablert att man ikke skal tvinge (herunder: ikke true, ikke presse) kvinner til å ta abort. Dette gjelder uansett begrunnelse, hvis man begynner å sortere i folks motivasjon for å nekte medisinske inngrep i egen kropp er man langt ute i fascismens tankegods.

Dersom resultatet blir et barn du som mann er opphav til, får du ta ansvaret å betale for å forsørge det. De som mener at dette er urimelig kan fint unngå problemstillingen ved å ikke utsette seg for risikoen å gjøre ei jente gravid.

Da tror jeg vi sier stopp i denne omgang.