Et grunnprinsipp vi har i Norge er at alle er født med like muligheter uansett hudfarge, etnisitet, ideologi, meninger eller tro. Det er denne verdien alt bygger på. Det er derfor vi skatter såpass mye som vi gjør i dag, rett og slett for å skape likhet blant folket, unngå klasseskiller og leve opp til denne filosofien. Det er det som gjør Norge til det beste vestlige landet å bo i. Det er en grunnverdi som har røtter langt tilbake, som er påvirket av revolusjoner som har pågått gjennom hele Europas og Amerikas historie.

Allikevel kan vi se at det slår sprekker. Vi kan se i dag at det er betydelig større forskjell mellom alder og levestandard på vestkanten enn det det er på østkanten. Det er klare sammenhenger mellom lønn og alkoholisme. Lever man på trygd er det også en mye større sannsynlighet for at man blir avhengig av tobakk.

Dette er fakta som verken er unikt for Norge eller er særlig hårreisende. Det har alltid vært sånn, og kanskje det beste eksempelet på dette er USA.

Men over til grunnverdien i samfunnet vårt. Vi er alle født med like muligheter. Kan man med hånden på hjertet si at man er født med like muligheter hvis mor og far tjener under gjennomsnitt? Eller at man kanskje ikke har noen foreldre? At man rett og slett blir født inn i et samfunn der levestandarden og lønna er generelt lavere enn andre steder i Norge. Kan man si at Karsten fra Sokna er født med samme mulighetene som Preben fra Nesøya?

Hva er løsningen på dette? Høyreorientert politikk? Tvilsomt. Venstreorientert politikk? Kanskje.
Jeg har selv fantasert lenge på en løsning, men ikke hatt sjansen til å lufte den blant intellektuelle og nytenkende.

Kan løsningen var 100% arveskatt?

Over tid vil dette, utifra min logikk, jevne ut klasseskillene. Preben fra Nesøya vil ikke ha mulighet til å arve funkishuset til sin rike far. Huset vil bli statens eie, som igjen kan selge det til andre som fortjener det. I stedet for at Preben satser på å overta huset og kanskje bedriften, må Preben faktisk skaffe seg en utdanning og en jobb for å få sjans til å få det tilbake. Med pengene vi får fra arveskatten kan vi for eksempel utvikle et enda mer solid utdanningssystem og et system som vil øke mulighetene til Karsten for å leve et rikere liv. Så i stedet for å hjelpe de som allerede er født med sølvskje i munnen, vil man ha mulighet for å hjelpe de som kanskje ikke er så heldige. Det vil være opp til enhver enkelt. Og det vil som sagt, over lengre tid, jevne ut klasseskillene vi har i Norge.

Noen vil kanskje kalle dette en ekstrem tankegang, og jeg er ikke sikker på det selv heller, men jeg er oppriktig interessert i å høre tankene deres på forumet. Vil forslaget kunne skape mindre klasseskiller? Vil det jevne ut og styrke prinsippet om at alle er født med like muligheter? Er det en dum tanke?

Det er ikke demokratisk støtte for 100% arveskatt (fordi det strider mot menneskelig natur og ønsket om å ta vare på sitt avkom), og demokrati er en viktigere grunnverdi enn like muligheter.

Det er en veldig ekstrem tankegang som jeg ikke støtter. Grunnen til det er at hvem er staten som bare kan komme og ta noen som er gitt til deg? Om huset var din fars, bygget av din far og holdt ved like av din far. Når han dør så ønsker han å gi det til sin familie, og det burde han han få lov til. Uten at det kommer noen og tar huset og gir det videre.

En annen ting med å gjøre alle like er at man holder de gode nede. Samfunnet vil miste de med en høyere utdanning. De vil enten flykte eller jobbe med en jobb som hvem som helst kunne ha hatt. Hvem gidder og gå lenge på skole når man kan drite i alt sammen og jobbe i butikk, og da få like bra betalt som en kirurg?

En annen ting er at de som da styrer landet og sitter på alt sammen former en slags elite. De er mennesker de og, så det å tro at de ikke kommer til å ta noe for seg selv, men heller dele alt ut er naivt.

Dette handler ikke kun om lånekassen. Det har med hvilken ballast du får med deg hjemmefra. Hvilke grunnverdier dine foreldre gir deg og evt. hvilke fundamentale kunnskaps-brister ungdommer tar med seg over i voksenlivet.

Også i Norge finnes det barn som vokser opp i så føkka miljø at det preger og hemmer barnets utvikling så mye at slike barn aldri vil nå særlig langt.

Det er en grunn til at lærere mener de kan se alt før barna kommer på ungdomskole hvem som blir trygdemottakere, kriminelle og velfungerende samfunnsborgere. Og de lærerne treffer overraskende ofte. Om vi ser bort fra fysiologiske årsaker som feks hjerneskade slik som adhd/add så vil oppvekstmiljø være en av de viktigste faktorene som påvirker barns muligheter.

De aller fleste av oss havner nok på en reel beskatning på langt over 50%.
Riktignok utgjør skjult skatt nesten halvparten da. Skjult skatt er alle rare og merkelige avgifter som staten stadig presser på oss.

Det er nok ingen enkel løsning på et så komplisert problem.

Bare ta en ting som nettverk, det å sosialiseres inn i de "riktige" miljøene.
Det er klart slikt vil gjøre det enklere for noen å lykkes enn for andre.

Noen vokser med golf og seiling og får dannelse og kunnskap langt utover det en kan forvente utifra alder. Andre vokser opp hos psykisk syke foreldre som er trygdemottakere og får et helt annet verdensbilde.

Vi har hatt et brukbart skolesystem i dette landet som har vært relativt flinke til å fange opp de som faller rakt igjennom faglig. Men idag er det så mye snakk om stigmatisering at vi faktisk nesten ikke benytter enkle og effektive virkemidler som spesialskoler, B-timer og personlig assistent. Dermed blir ikke de som kommer fra under-priviligerte hjem gitt nødvendig hjelp og det viktigste blir at de skal holdes i sitt vante klassemiljø selv om de da ikke klarer å ta inn læringen. At slike elever samtidig forstyrrer læringsprosessen for 29 andre elver er jo også negativt.

Nå må vi passe på at ikke likehetstanken ødelegger vårt skolesystem og faktisk skaper flere tapere.

Dette er virkelig ikke et stort problem i Norge. Sammenlignet med andre land med lik utvikling er vi svært gode på sosial mobilitet. Det er forøvrig lite spor av klasseskille her til lands. De egentlige forskjellene ligger nok i et akademisk klasseskille, hvilket er uunngåelig. Ikke alle kan være leger og sivilingeniører...

700 000 kan ganske enkelt tjenes i året ved en rekke mer eller mindre vanlige jobber, 10 000 000 kun ved et fåtall. Det er disse, 10 000 000 +, 0,1%, som representerer den virkelige, økonomiske overklassen. Lurer på hvordan den sosiale mobiliteten er her. Men det er uansett skillet i seg selv man burde vurdere å gjøre noe med, ikke hvorvidt klassene mingler eller ei.

Vi har aldri hatt rendyrket sosialisme eller kommunisme i norge - men vi har da både sosialisme og sosialister. Men jeg har aldri hørt makan til lite gjennomtenkt sludder som å ta 100% i arveavgift, selv ikke de rødeste menneskene jeg kjenner som er ultra kommunister tror at slikt kan gjennomføres i praksis uten enorme og alvorlige konsekvenser.

100% arveavgift. Da snakker vi totalitær styreform etter gode gamle Pol Pot metode og da trenger vi stasimetoder og angiveri. Noe slikt lar seg ikke gjennomføre i et demokrati.

Selv ikke i kommunistiske land er eiendomsretten helt forsvunnet.......

Det er ikke mulig å gjennomføre uten å fjerne demokratiet - og Norge har da svært mange sosialister og sosialistiske partier og politikere.
Selv om våre politikere aldri vil fjerne eiendomsretten så er politikken og ideologien sosialistisk.

Altså fremstår du fortsatt som begrepsforvirret.

Nå bør du kanskje redusere røykinga noe?
Du forbinder statlig sjørøveri og togplyndring med frihet? Også mener du at folk som er uenige forsøker å "presse" noe på deg?

Ærlig talt du fremstår for meg som en ultra radikal fundamentalist-kommunist og bør starte en egen klubb sammen med trådstarter bendik så kan dere sitte i et mørkt rom bak lukkede gardiner og pønske ut hvordan dere skal ramme og råke alle som ikke lever av trygd.

Det du har surret med har jo ingenting med sosialisme å gjøre - fullstendig frafall av privat eiendomsrett er jo en av grunnpilarene til totalitære fundamentalistiske kommunistiske styresett. Langt til venstre for sosialistene.

Jeg trur at den største faktoren her er oppveksten, familielivet og de sosiale aspektene. Uansett om familien har over gjennomsnittet mye penger, så kan en uheldig unge havne hos en ikke-fungerende famile, eller en familie som rett og slett ikke greier å være forelder. Så nei, vi er ikke født med like muligheter, da alle foreldre ikke har en manual de følger.

DumdiDum dette blir latterlig.
Klarer du ikke se at en slik beskatning ville rasert nasjonen innen svært kort tid?
Tror du virkelig majoriteten av oss ønsker at staten skal plyndre og rane til seg våre eiendeler den dagen vi trekker vårt aller siste?

Du sier du er mer komfortabel med at en bedrift eies av en kompetent eier heller en av en arving - men tror du noen ville orket å drive for seg selv når de vet at om døden banker på så tar staten alt? Dessuten så finnes det mange dyktige arvinger rundt om i landet som har økt selskapets inntjening og omsetning etter generasjonsskifte i bedriften. Så at arvinger ikke skal kunne drive godt er jo bare tull.

Hvem blir igjen i dette landet om en slik beskatning skulle blitt innført? Jo det skal jeg si det ville vært tapere og navklienter samt mennesker med lav eller ingen formue og de med lav eller ingen inntekt. Brorparten av andre mennesker vil rømt landet. Og hvor skulle uføretrygdede og syke mennesker da fått sine trygdepenger fra?