Er 22 år selv. Har hatt damer, blitt traumatisert, tungt deprimert, alkoholiker og vært arrestert av væpna politi. Vært innom NAV helvete i ca 2 år etter jeg kom ut av VGS. Sitter nå i en fin posisjon med nok penger oppspart til å kunne ta lån på min egen leilighet.
Var det enkelt? Nei, langt fra det. Jeg har gått gjennom plenty nok. Men fra en 22åring til en annen så finnes det ingenting bedre enn å ta sjansen. Du har
absolutt ingenting å tape. Og skulle du havne i kjelleren og tenke at eneste utveien er å dø, lev livet. Sett en dato og lev 100% frem til den datoen. Jeg gjorde det motsatte. Skulle egentlig ta selvmord 02.06.2016 men valgte det motsatte. Siden har veien vært lang og ganske drit. Men jeg sier til meg selv at jeg lever på overtid, negative konsekvenser finnes egentlig ikke lenger (la oss se bort ifra min alkoholiserte periode, da var det mye noia hehe).
Du og jeg har hele livet forran oss. Noen finner ikke ut hvem de er før de er 30, 40, 50 eller 80. Gi faen, livet er en gave du har fått. Som Shia Lebouf sa: Just do it. Don't let your dreams be dreams