Tidlig i tjueårene opplevde jeg en hendelse der jeg ble tatt for bruk av marijuana, noe som resulterte i en bot og en markering på rullebladet. Selv om denne hendelsen ikke var katastrofal, er det likevel en del av fortiden min som jeg har lært av.

Når det kommer til temaet diskriminering i Norge, lurer jeg på om det er en tendens til å stigmatisere individer på grunn av tidligere feiltrinn? Eller er det en mer tilgivende holdning i samfunnet, hvor man aksepterer at folk kan endre seg og vokse fra sine tidligere feil?

Vil tro at det kun er svært spesielle mennesker som vil bruke noe slikt mot deg senere i livet. Dog vil jo rullebladet i seg selv medføre enkelte begrensninger. Utover det tenker jeg folk flest bryr seg ikke. Og skulle noe bry seg kan du fint bare velge de bort. En annen ting er jo at ingen trenger være 100% åpen om all sin fortid til enhver. For vi har alle en fortid. Selv prester og politikere, pamper og politi.

Folk er forskjellige, noen ser deg kun som feilen du har gjort, andre ser forbi det. Har plenty erfaring med begge deler.

I Norge er det heldigvis bare du som vet hvilke lovbrudd du har begått med mindre du frivillig deler den utfyllende vandelsattesten din med andre.
Teoretisk sett kan man være notorisk kriminell her til lands uten sosiale konsekvenser.

Hvis du opplever stigma knyttet til at du har blitt tatt for bruk av marijuana så er det antageligvis du som har åpnet den døren selv.
I fremtiden bør du ta ett bevisst valg om hvem du deler slik informasjon med.
Du kan fint snakke om boten du fikk når du satt livet til alle folka rundt deg i fare ved å suse av gårde i hundre og helvete i 60-sonen, men for guds skyld ikke si noe om at du bruker andre ting enn alkohol i ditt eget hjem, uten å plage andre.

Se på «Florida man» fenomenet, der havner hver eneste lille fillesak i avisa sammen med identiteten på gjerningspersonen. Den offentlig gapestokken der er jo langt verre enn en liten bot eller noen uker i spjeldet.
Konsekvensene der kan være at man ikke får jobb på dagligvaren grunnet ett lovbrudd for 10 år siden, da kan man begynne å snakke om stigma.

Selv folk som bruker andre rusmidler enn det du gjør driver jo med stigma. Jeg antar at du ikke sidestiller deg med noen som bruker heroin for eksempel? Kanskje du til og med klarer å plassere alle som bruker det i den samme boksen? Man blir fort dobbeltmoralsk om man åpner øynene sine litt.

Jeg forstår at flere har fått nys om situasjonene, og jeg er ikke den beste til å holde ting hemmelig. Nå har jeg inntrykk av at nordmenn generelt er ganske tilgivende og tror på å gi en ny sjanse.

Jeg skal inn i en offentlig stilling med PR-ansvar, og dette har gjort meg litt skeptisk.