Sitat av
RedGoldnGreen
@Stray Wanderer Syntes microdosing ser interessant ut men er selv også ute etter en mer permanent løsning så det du sier om gjentatte makrodoser høres lovende ut og er noe jeg har vurdert lenge. Kan du si litt mer om hvordan innsikter det ga deg hvis det ikke blir for personlig? Måtte du gjennom noen dårlige tripper for å få den nødvendige innsikten?
Det har gått 5-6 år siden jeg tok "kuren", mangfoldige nyere turer har lagt seg opp på det som har skjedd da, men skal forsøke å svare på dine spørsmål.
Turene har vært både krevende og ikke. Eneste ordentlige bad trip jeg opplevde den gangen (min første) skyldtes min manglende forståelse for set & setting, ble "fanget" på et sted med flere titalls ukjente mennesker på en høy dose. Lærte mye om hvordan jeg skal forholde meg til soppen ila. den turen, fikk se dens ublide side. Noe av det desidert skumleste jeg har vært gjennom fram til da, men bounced back og fortsatte med "kuren", noe jeg er stolt av. Generelt, da jeg tok sopp i trygge omgivelser, var det stortsett smooth sailing, til tider nervepirrende, alltid mystisk, og ofte svært koselig. Soppen er snillere mot nybegynnere enn den er mot de med en del erfaring, det ser ut til å være en tommelfingerregel. Idag behøver jeg total kontroll over omgivelsene for å foreta en høy-dose-opplevelse, noe jeg sjeldent har, så sterke psykedeliske økter har blitt en sjeldenhet. Sopp og DMT behandler meg ikke så vennlig lenger og jeg jobber mer med å etablere meg i den virkelige verden for tiden, for uansett hvor fascinerende og utenomjordiske budskap man får servert av psykedelika, så er det kjekt med en meningsfull jobb å gå til og den slags.
Ang. innsikter må jeg utforme hva som var årsakene til depresjonen min. Det var mangel på mening, sosial isolasjon som kan knyttes til mobbing på ungdomsskole (jeg er en sensitiv fyr, så det gikk hardt innpå meg), selvtillit og selvfølelse helt i bunnen, ingen fremtidsutsikter, dårlig forhold med foreldre, "åndelig" separasjon fra verden forøvrig (følte meg utilpass, håpløs, fremmed). Verden så veldig grått og uvennlig ut. Gikk til psykolog, fikk hastebehandling pga. fare for selvmord, gikk på SSRI/SNRI. Husker ikke hvordan jeg kom på å forsøke sopp, husker faktisk lite av motivasjonen bak å lære meg å plukke sopp. Husker at det var PVestlandia, Dodecha og Soppvandreren som hjalp meg med identifisering da, stort takk for det!
Jeg kan ikke liste opp innsiktene jeg fikk, for sopp er noe kryptisk, det har gått noen år, også har andre innsikter lagt seg opp på de opprinnelige, men man trenger ikke å skjønne absolutt alt for å dra nytte av det, soppen virker på en måte mest i det skjulte, man behøver bare å etablere et gjensidig forhold med den som bunner i respekt og tillit. Men jeg må nevne at det var de "spirituelle/religiøse" opplevelsene som ga meg mest - jeg møtte og erfarte Gud/høyere makter, ikke i form av en skjegget mann, men mer abstrakt og innviklet, men jeg hadde ingen tvil. Etter disse møtene, godt på vei inn i kuren, begynte verden å smile, jeg følte meg som en pioner, en åndelig Columbus, ting falt på plass, jeg forsto hvorfor jeg måtte gjennom all den smerten jeg opplevde. Jeg fikk mange nye perspektiver på alt fra naturen til menneskesamfunnet. Jeg ble mer åpen og våget å step into the world kan man si, dannet gode vennskap, ordnet forholdet med mine foreldre vha. god kommunikasjon. Jeg fikk erfare at ting kan endres med riktig mindset, for hele verden er i ditt hodet og den behandler deg slik som du selv behandler deg selv. Man behøver bare å komme ut av vante spor, og danne nye, sunnere baner.
Også må det jo sies at det faktumet at jeg klarte å dra meg selv opp av gjørma på egen hånd, på et svært utradisjonelt vis, det ga meg enorm mestringsfølelse og selvtillit. Jeg erfarte mer av det guddommelige direkte enn en hvilken som helst prest, jeg har tatt en dypdykk i egen psyke som en erfaren psykiater kun kan drømme om. Følte meg rett og slett badass, og selv om psykedelika er kjent for å bryte opp ego, bidro det til å skape et større ego hos meg der og da, noe som faktisk behøvdes, for depresjon fører til en slags underutvikling av ego.
Ja, også fikk jeg meg en utrolig interessant hobby og en fjerde dimensjon til livet. Det er som å oppdage at magi er ekte. Så for å oppsummere - sopp ga meg mening, farger i hverdagen, selvtillit, nye perspektiver, muligheter for å lage nye tankemønstre, bedre og mer meningsfylte forhold med andre mennesker, tillot meg å akseptere mine tidligere misfortunes og forstå at det ikke nødvendigvis var min feil, lærte meg å elske og respektere meg selv, fikk meg til å føle at jeg er en del av verden og naturen, ga meg håp om at ting alltids kan vendes om. Jeg er heller ikke redd for å dø en dag, men helst ikke i nærmeste fremtid da
Verden er faktisk mer utrolig og mystisk enn den ser ut som fra første glans.
Som du ser, har jeg dessverre ikke klart å kartlegge hvilke innsikter som førte til hva presist, men samtidig mener jeg at det ikke er nødvendig. Håper at du blir fornøyd med svaret. En ting er sikker - jeg har aldri angret på at jeg tok steget.