Noe av det aller verste som kan skje med ett menneske
er når man blir overvåket av andre 24 timer i døgnet.
Ned til minste detalj. Alt blir notert, ingen ting er
for unødvendig å rapportere om, ingen ting er privat.

Informasjonen kan ikke brukes til noe for det er uaktuelt
å innrømme at overvåkningen finner sted.
Den rettferdiggjøres gjennom en nesten pervers stillings beskrivelse
ingen lengre husker innholdet i. Hva formålet var.

Av og til kommer det likevel små drypp, små smarte stikk,
mest for å godte seg over at personen ikke er smart nok
til å skjønne hva det snakkes om.

Det er vel fordi teksten ikke inneholder noe spørsmål.
Er det noen som blogger lengre?

kanskje
hva er det?

+ at
det føles sånn noe ganger.
Og jeg tror også jeg har lest noen poster her med omtrent like
paranoid innhold.

Eller så har jeg bare sett for mye valgsendinger

Jeg vil også råde deg til å oppsøke hjelp, helst rusakutt om du har muligheter til det.

Det er et fellesskap med mennesker som mener de blir overvåket, for noe de har gjort, noe de skal gjøre eller for moro skyld. De ser "tegn" overalt på at de blir overvåket som:

Å se de samme personene flere ganger daglig, og at de fort ser vekk når man legger merke til de.

De ser "referanser" til ting de har gjort, gjerne på nett, i aviser, hører noe på radio eller lignende.

Man hører lyder som "blir spilt av" for å plage personen, eller få personen til å tvile på virkeligheten.

Man opplever at ting har blitt flyttet rundt hjemme hos seg selv for å plage personen.

Personene som driver med overvåkningen skal prøve å få deg til å legge merke til dagligdagse ting hele tiden, som f.eks at alle personene har på seg en skjorte med grønnfarge "når de er på jobb", eller at alle bærer rundt på samme ting som f.eks en gaffel "når de er på jobb".

at de "leser tankene" dine, for så å bruke deg mot deg på noen måte.

noen mener de har fått chipper implantert i kroppen som brukes til å fjernstyre kroppen, tanker og humør.


Mange av de i "targeted individuals" felleskapet mener de er i en stor konspirasjon eller program ifra myndighetene, folk som hater deg eller spioner ifra andre land som er der kun for å overvåke en person og rapportere hver minste bevegele eller ting som skjer i livet deres.

Men i realiteten så er dette en vrangforestilling etter mange år hvor de har slitt med store psykiske problemer, og dette er noe hjernen dems har funnet på for å håndtere den konstante paranoiaen som har fulgt de hele livet eller utviklet etterhvert.
Når man føler at noen følger med på deg hele tiden så går dette kraftig utover hvordan man oppfatter virkeligheten og andre personer, og man leter gjerne etter tegn hele tiden for å bekrefte at man ikke blir gal. De har gjerne manglet et felleskap der de kan føle seg hjemme og er ensomme, og når man begynner å la tankene ta overhånd så blir det veldig enkelt å hoppe rett inn i denne vrangforestillingen og bli enda dårligere til sinns. Det er vanlig at de opplever at "overvåkningen øker" etter at de har tilbragt litt tid i dette felleskapet, men egentlig så er det bare at symptomene blir værre. Noen av de forskjellige forumene opererer som en kult, det er ingen som har godt av å tilbringe noen tid i et ekkokammer som dette.


En tidligere kompis av meg som har paranoid schizofreni falt rett i denne fella, og han ble etterhvert så dårlig at han måtte bli tvangsinnlagt pga han ble overbevist om at flere i vennegjengen hadde blitt med på gang stalkinga. Det er liksom ikke så veldig kult å bli oppringt kl 4 om natta å bli beskyldt for å ligge i skogkanten med kikkert for å spionere på han, når jeg egentlig lå hjemme og sov i min egen seng.




Man kan oppleve sånne ting i en psykose ja. Jeg oppfattet en brun krakk som en hund en gang når jeg var innlagt pga psykose liksom.

Er det her litt helgetrolling?

Tatt deg en feit joint og noen pils og ørlittegran lsd?

Ironisk at de som evt. skulle lidd av paranoid psykose sannsynligvis ville antatt at den her tråden var rettet mot dem.

Paranoid psykose:
_{Paranoid psykose er en tilstand som medfører en uriktig oppfatning av virkeligheten. Symptomer kan være mistenksomhet, mistillit, at man tolker handlinger fiendtlig eller foraktfullt, og er følsom for krenkelser.}

Paranoid psykose er kjennetegnet ved vrangforestillinger.

• Følelsesladede og personlige forestillinger som strider mot det omgivelsene betrakter som riktig
• Vanskelig å korrigere ved hjelp av fornuft eller logikk
• Vrangforestillingen(e) kan være langvarige og kan være det eneste, eller det mest fremtredende, kliniske kjennetegnet ved paranoid psykose.
• Kan ikke klassifiseres som schizofreni, stemningslidelse eller som en akutt paranoid psykose (sistnevnte har en varighet under tre måneder)
• De fleste som utvikler slike psykoser har virket 'friske' frem til sykdomsdebut.

Det jeg tar fra disse punktene er at du kan virke tilsynelatende frisk og stabil mentalt ellers, og disse vrangforestillingene kan være det eneste fremtredende symptomet ved lidelsen. Akutte episoder varer under tre måneder og er vanskelige å korrigere.

Videre har jeg inntrykk av at disse ofte kan korrigeres ved hjelp av å finne en ''nøkkelopplevelse'' som er den opplevelsen som en kan peke på som triggeren for denne typen psykoser. Det kan være opplevelser som har aspekter av krenkelse, isolasjon eller det kan være i forbindelse med svekkelse av syn og hørsel.

Ønsker å understreke at følgende sitat leste jeg på SNL og ønsker å inkludere det fordi det var noe som jeg ikke var klar over og som jeg syntes var verdt å merke seg.
Det gir vel på mange måter mening, men i og med at jeg ikke har direkte kontakt med de som nettopp er ankommet Norge så er det selvfølgelig ikke noe jeg er gjort meg selv bevisst på. Glad du postet denne tråden, da lærte jeg noe nytt om det.

ca 15 år siden jeg har røyka.
20 år siden jeg gjorde det fast
Ingen pils
Aldri lsd eller sopp
Heller ingen troll, verken i ukedagene eller som "helgetroll"

Har hatt det sånn siden i varierende grad så lenge jeg kan huske.

Da synes jeg du bør kontakte noen i nettverke ditt, om du alltid har hatt det slik så regner jeg med du har personer rundt deg som forstår, forhåpentligvis da, lege eller psykiatri eller slikt.
Bare jeg tenker på hvordan jeg følte det under noia peridoene mine så føles det ut som det skjer nå.
Føler med deg. Å du trenger hjelp, det er ikke alt vi klarer på egen hånd desverre.

Ja det gjør det. I psykose er man klar over at det man føler og sier høres sprøtt ut for andre, men man har en sterk følelse av at det man opplever er høyst reellt og at andre "ikke skjønner", eller eventuelt er med på spillet mot deg. Hvis du har hatt det sånn i varierende grad så lenge du kan huske har du sannsynligvis en paranoid-schizofren lidelse.

Hvis du sjekker ut NRK serien "Ikke spør om det - schizofreni" er jeg sikker på at du vil kjenne deg igjen. Triggerwarning: Selvom programmet er lagt opp trivelig kan det være ubehagelig å se når man har det sånn selv. Hvis du merker du får angst av det så skru av og nytt til noe du syns er koselig. Mange kan være paranoide i korte perioder uten at det er schizofreni lidelse, men når man har det sånn i mange år klassifiseres det som schizofreni. Schizofreni utvikler seg sakte og man merker ofte ikke på seg selv at noe er galt før i 20-årene. Man kan få utløst schizofreni av rusbruk og diagnosen er ikke noe å være redd for.

Det er tortur å leve i den tilstanden med frykt og tankekjør eller bare den følelsen av å bli overvåket. Jeg håper du oppsøker lege og ber om å bli utredet hos psykolog sånn at du kan få medisiner og hjelp!

Ingen har interesse av å overvåke deg på den måten. Akuratt deg! Det koster uendelig mye penger og tid og det skjer ikke med mindre man er Osama bin laden. Tenk til og med advarsler myndighetene hadde fått på Breivik og Manshausen var ikke nok til å igangsette overvåkning.
Er man schizofren kan man føle at myndighetene, falske venner, illuminati eller "mafian" er ute etter en, men det er ikke reelt uansett hvor rasjonelt en syk hjerne klarer å gjøre det. I tilfeller hvor man skylder kriminelle millioner kan det skje at man blir forfulgt men ikke til enhver tid, de står ikke utenfor i gata di å venter på deg dag etter dag bare for å kjøre et psykologisk spill mot deg. Hadde de vært ute etter deg hadde de gjort seg til kjenne og klar beskjed om hvorfor! Og ingen kommuniserer i koder til hverandre om overvåkningen mot deg for å mindfucke deg og se om du klarer å tolke kommunikasjonen dems. Andre grupper som "illuminati" eller lignende mystiske nettverk har heller ingen interesse av deg om de i det hele tatt finnes, selvom du kanskje er blandt de som føler du har noe spesielt ved deg og kunnskap de vil hysje ned. Du er bare en random i befolkningen, en som trenger hjelp for å få hjernen din i balanse så du kan nyte livet uten denne tidvis torturerende paranoiaen og de begrensningene for livet skepsisen til omverdenen skaper for deg.

Må si meg sterkt uenig i utsagnet ditt om at man er klar over at det man føler å opplever å uttryker under en psykose høres sprøtt ut/faar fetchted ut for andre. Vil også si at Shcizofreni å Psykoser kan være verdener fra hverandre.
Var selv 100% overbevist om at det jeg opplevde å tok til meg var ekte, å alt var så sant at jeg kunne jo ikke røpe at jeg visste, at de visste osv osv.. grummser opp feelings dette hos meg selv atm.
I en psykotisk tilstand så er du ikke i stand til å se noe som helst annet en det den psykotiske tilstandend viser seg, utarter seg for akkurat deg.
Når jeg gikk i byen så var jeg 100% overbevist om at alle jeg passerte snudde seg å viska å tiska seg mellom, gjerne peking også, alle var med på det, bare ikke meg, " alle kjenner apa, men apa kjenner ingen".

Vill legge til:
Tror jeg det jeg beskriver er sant?
Svaret er nei.
Det er mer tvangspreget kanskje. At jeg ikke kan gi slipp på tanken, følelsen.
Og det er denne bevisstheten rundt det jeg ikke helt får til å rime med psykose.
En av symptomene ved psykose er ofte at personen selv ikke skjønner det. Er det ikke?

Hva fikk deg til å skjønne at du hadde gått rundt vilt psykotisk, i en tre-ukers periode?

fordi den 3ukers perioden startet med en rusutløst psykose som jeg ikke så selv før jeg klarte å få ting på avstand som ga meg perspektiv, PTSD ødela mye for meg i mange år etterpå, er mere til historien men føler ikke for å grave mere i det ikveld.
Det er aldri normalt å gå langs gata å føle å "ser" at alle snur seg å peker å hvisker å tisker som sagt. Så jævla intresant er man bare ikke, ikke heter jeg Justin eller Bæver til etternavn

Har blitt ganske god til å spille skuespill i hvert fall. Det er jo noe.

Har det mest av livet klart å ha jobb i tillegg.
Er også genuint interessert i mye så jeg har blitt kjent med veldig mange
folk oppigjennom.

Men det er vanskelig å bygge relasjoner og å holde på folk og miljøer, når mann alltid
har styggen på ryggen (takk til OnklP)

+10 Tarm

Med beste intensjoner :
Søk hjelp/Seek help, søk prohjelp å ikke Freak.no!
Jeg unner ikke min værste fiende det du vandrer igjennom.

Okei min egen erfaring med flertallige psykoser er at etter å ha prøvd å forklare tingene for venner og familie og de ikke fatter eller "ser" de samme farene og sammentreffene som jeg oppfatter så ble jeg først og fremst helt sykt frustrert, men begynte å skjønne at alt hørtes far fetched ut for de som ikke visste eller ble utsatt for den samme sammensvergelsen som meg. Det jeg trodde var høyst reellt for meg men jeg skjønte at det var vanskelig for andre å forstå at kunne være så riktig som jeg trodde siden de ikke var i mine sko som "visste". Vet ikke om du misforstod meg for opplevelsen var like ekte og intens selvom andre ikke trodde på det jeg sa, jeg tenkte at de som fulgte etter meg måtte være ordentlig proffe og jeg jævlig smart som gjennomskua dem når ingen andre skjønte det xD Jeg har i senere tid bodd med en psykotisk person også, og kjente igjen den samme frustrasjonen hos han når jeg prøvde å si at det ikke kunne stemme og han pleide å brøle at han ikke var gal selvom det hørtes helt galemathias ut den konspirasjonen mot han som han fortalte om. Han var overbevist men skjønte på et nivå at ikke vi andre var det fordi vi ikke hadde vært gjennom det samme og kjente de samme folka som han (som han skyldte tvilen vår på, og jeg skyldte andres tvil på når jeg stod i samme sko). Det kan være det var anderledes for deg, psykoser kan jo være forskjellig selvom de som regel har mange likhetstrekk.

Jeg hadde det likedan som deg i min første langvarige psykose med den psykosen du beskriver, og det var den pekinga, hviskinga og å bli omtalt i koder, at alle rundt var med på det.. som var begynnelsen på sånn roomien min psykose også var. Vi måtte få han tvangsinnlagt til slutt for det ble bare mer og mer ekstremt. Det er en helt jævlig state å være i

Jeg tror det kommer litt an på. Når jeg ble kjørt til akutten en gang sa de at så lenge jeg skjønte at det kunne være psykose så var det ikke psykose. Men da hadde jeg hatt et ti-talls antall psykoser fra før som jeg hadde kommet ut av og begynte å kjenne igjen mønsteret. Jeg har fått fortalt av en god kompis som fikk schizofreni diagnose etter noen år i konstant ekstrem psykose og som lærte seg å akseptere at han var syk at schizofreni går i perioder med noen mer psykotiske perioder og andre uten psykose men med paranoia og mistenkelighet, som er en del av et psykosemønster men kan være tilstede uten å være i psykose.
Psykosesymptomer kan man få hvis man er bipolar, tungt deprimert eller har traumelidelse også så det må ikke være schizofreni alltid.

Her står det mer om psykose, tankebanene og vrangforestillinger, og her står det om psykose og overvåkning.

Kanskje det kan hjelpe deg til å forstå mer. Ingen her kan diagnostisere deg så du bør snakke med en psykolog uansett! Kjipt å ha det sånn og det går åpenbart ut over livet ditt i stor grad når du har mistet venner pga dette...

Har prøvd mye oppigjennom.
Ble tilslutt nå i godt voksen alder heldigvis henvist til en spesialist.
Han brukte 8 (intense) timer på diagnostisere meg med ADHD, Borderline personlighetsforstyrrelse
og litt annet grums. For ADHD delen så var konklusjonen at dette nå var blitt så inngrodd at det ville være
vanskelig å gjøre noe med. I tillegg har jeg jo tatt "medisinen" min selv halve livet, så å begynne med ritalin
nå er ikke så aktuelt.

Beste rådet jeg kan gi til folk som er yngre en meg er å ikke ta ting fastleger eller andre små konger
sier for absolutte sannheter.
Krev å få snakke med flere en en og absolutt en spesialist. Det kan utgjøre ett hav av forskjell.

Vill også legge til. Han stilte ikke den diagnose ut ifra noe av det jeg har nevnt her nå.
Dette kommer i tillegg.

Jeg skjønner hva du mener, men når mann har brukt opp over halve livet på å være syk
så er ikke motivasjonen på topp for å bruke resten til å grave i møkka.

Og at du får rare vibber "alt fra førsteinnlegget"
bør du bare ta som et sunnhetstegn.
For jeg også ser hvor rart det er.

Nei, det er jo ikke så lystbetont. Er vel ikke sikkert du trenger å grave så mye heller, bare ikke la det gå over styr. Snakk med noen i allefall, så du kan få en reality check når det trengs.

Det er rart å tro man blir overvåket, selvsagt, men det er en rar post å skrive uansett. Rart å skrive det sånn, uten noe formål eller spørsmål. Som om det er meningen at vi skal være inni det samme som du er inni og forstå poenget. Ta vare på deg selv, da.

Kan det ha noe med at det føles så ekte for Ts at han da formulerer innleget på den måten at han tror vi er innforstått i hva som foregår? Ta vare på deg selv TS ,håper du finner roen og får det bedre snart!

Oi oi så merkelig at du postet dette nå, snakk om timing. Dobbeltgjenger?
Ble skrevet ut fra behandling for en uke siden angående det du skriver.

Skjønner hvordan du har det, det ødelegger livskvaliteten ekstremt mye. Jeg ble satt på antipsykotika og det hjelper utrolig bra, men jeg tenker fortsatt "kanskje er det sånn, kanskje kan noen lese tankene mine å bruke infoen i mot meg".

Ble faktisk litt noia av posten din, tenker at det er et hint til meg om at "bi overvåker deg tom på freak".

Skaff deg hjelp man, det kan bli bedre! <3

Jeg ble utredet og fikk schizoaffektiv lidelse. Det tok 3 måneder med utredning. Sånn er livet.